Gå til innhold

Jeg synes ikke det er rettferdig at jeg skal være med å betale maten til min samboers barn!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Dette er et godt eksempel på en av de mange grunnene til å holde seg langt unna aleneforeldre!

Ikke snakk om at jeg har noen lyst til å bli "straffet" økonomisk bare fordi en partner har vært dum nok til å få barn med feil person tidligere.

Skjønner også litt bedre at ungjenter nå i dag tror at det er helt greit å ligge rundt og få unger med forskjellige menn, fordi de kan jo bare finne seg en ny kjæreste og kreve at han skal stille opp og åpne lommeboka for en annen manns barn. Tragisk...

Anonym poster: 42e29cce9cd50c61db496c2c62f68c57

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Kjære TS

Flytt ut og gå over fra å være samboer til bare å være kjærest. Da slipper du å dele med noen. Du kan ha ditt eget kjøeskap med din egen mat.

Kanskje blir det ensomt men du slipper å bruke penger på andre enn deg selv.

Går man inn i et forhold der det er barn fra før må man regne med å bruke både sin tid, sine penger og sitt engasjement på andres barn- men det er faktisk endel av det å komme ny inn i en familie. De fleste som elsker kjæresten sin synes dette er såpass givende at det faktisk er verdt det.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et godt eksempel på en av de mange grunnene til å holde seg langt unna aleneforeldre!

Ikke snakk om at jeg har noen lyst til å bli "straffet" økonomisk bare fordi en partner har vært dum nok til å få barn med feil person tidligere.

Skjønner også litt bedre at ungjenter nå i dag tror at det er helt greit å ligge rundt og få unger med forskjellige menn, fordi de kan jo bare finne seg en ny kjæreste og kreve at han skal stille opp og åpne lommeboka for en annen manns barn. Tragisk...

Anonym poster: 42e29cce9cd50c61db496c2c62f68c57

Vet du... en dag kan det være du som står der som aleneforldre. Han/hun du valgte å få barn med (eller du kanskje ikke hadde planlagt det engang) viser seg å være utro etter noter og slett ikke det mennesket du trodde hun/han varTenk deg at du da i den situasjonen treffer et menneske du blir glad i og vil leve sammen med. La oss for guds skyld håpe at det mennesket har andre holdninger enn det du git uttrykk for her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her taes det jo opp enda en interessant vinkling som jeg lurer på om TS har tenkt på:

TS sin samboer får jo faktisk mer en 2000,- mindre hver eneste måned, KUN fordi hun bor sammen med TS.

Siden staten mener hun IKKE er alene om å forsørge barna sine når hun har en samboer, så mister hun altså både den ekstra barnetrygden hun hadde før hun flyttet sammen med TS, og hun mister fordelen av å skatte i skatteklasse 2, også fordi staten mener at som samboer så har hun støtte fra samboer til utgiftene.

Hun tjener mindre en TS, hun mister mer en 2000,- i måneden på å bo sammen med TS, det vil jo faktisk tilsi at det for samboeren til TS er ett rent tapsprosjekt å bo sammen med ham siden han da ikke vil være med på å dekke opp dette tapet hun utsettes for ved samboerskapet.

  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her taes det jo opp enda en interessant vinkling som jeg lurer på om TS har tenkt på:

TS sin samboer får jo faktisk mer en 2000,- mindre hver eneste måned, KUN fordi hun bor sammen med TS.

Siden staten mener hun IKKE er alene om å forsørge barna sine når hun har en samboer, så mister hun altså både den ekstra barnetrygden hun hadde før hun flyttet sammen med TS, og hun mister fordelen av å skatte i skatteklasse 2, også fordi staten mener at som samboer så har hun støtte fra samboer til utgiftene.

Hun tjener mindre en TS, hun mister mer en 2000,- i måneden på å bo sammen med TS, det vil jo faktisk tilsi at det for samboeren til TS er ett rent tapsprosjekt å bo sammen med ham siden han da ikke vil være med på å dekke opp dette tapet hun utsettes for ved samboerskapet.

Nice one! :blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du... en dag kan det være du som står der som aleneforldre. Han/hun du valgte å få barn med (eller du kanskje ikke hadde planlagt det engang) viser seg å være utro etter noter og slett ikke det mennesket du trodde hun/han varTenk deg at du da i den situasjonen treffer et menneske du blir glad i og vil leve sammen med. La oss for guds skyld håpe at det mennesket har andre holdninger enn det du git uttrykk for her..

Om min mann (ja, jeg er gift) skulle vise seg å f.eks. være utro etter at vi har fått barn sammen, og jeg etterhvert hadde funnet meg en ny mann å bo sammen med, hadde jeg likevel ikke krevd at den nye kjæresten skulle betale noe som helst for mitt/mine barn. Det er isåfall mitt og barnefars ansvar å sørge for mat, klær osv.

Anonym poster: 42e29cce9cd50c61db496c2c62f68c57

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Skjønner også litt bedre at ungjenter nå i dag tror at det er helt greit å ligge rundt og få unger med forskjellige menn, fordi de kan jo bare finne seg en ny kjæreste og kreve at han skal stille opp og åpne lommeboka for en annen manns barn. Tragisk...

Jaja, det var jo verre før, da var det forventet at mannen skulle forsørge hele familien. At TS driver å sutrer fordi han må betale for noen barn er jo et resultat av moderne likestilling mer enn noe annet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ts vil ganske enkelt være en leieboer uten plikter rettigheter, fremfor en likestilt voksen.

Leieboer? Hvorfor tar du det for gitt at det er HAN som leier hos henne og ikke omvendt? For alt vi vet så kan hun ha flyttet inn i hans hus.

Syns samboeren til ts burde bli voksen og ta det økonomiske ansvaret for sine egne unger.

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om min mann (ja, jeg er gift) skulle vise seg å f.eks. være utro etter at vi har fått barn sammen, og jeg etterhvert hadde funnet meg en ny mann å bo sammen med, hadde jeg likevel ikke krevd at den nye kjæresten skulle betale noe som helst for mitt/mine barn. Det er isåfall mitt og barnefars ansvar å sørge for mat, klær osv.

Anonym poster: 42e29cce9cd50c61db496c2c62f68c57

Det er her du misoppfatter. Ingen her har snakket om å KREVE. Det er vel heller hvilken innstilling man ønsker at en ny partner skal ha til ens barn. Jeg er også gift og jeg om min mann har hver våre barn, alle med ulikt samvær/ikke samvær. Men det har aldri vært snakk om hvordan matpengene skal fordeles... eller hvem som betaler for ny shorts til min eller din

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her taes det jo opp enda en interessant vinkling som jeg lurer på om TS har tenkt på:

TS sin samboer får jo faktisk mer en 2000,- mindre hver eneste måned, KUN fordi hun bor sammen med TS.

Siden staten mener hun IKKE er alene om å forsørge barna sine når hun har en samboer, så mister hun altså både den ekstra barnetrygden hun hadde før hun flyttet sammen med TS, og hun mister fordelen av å skatte i skatteklasse 2, også fordi staten mener at som samboer så har hun støtte fra samboer til utgiftene.

Hun tjener mindre en TS, hun mister mer en 2000,- i måneden på å bo sammen med TS, det vil jo faktisk tilsi at det for samboeren til TS er ett rent tapsprosjekt å bo sammen med ham siden han da ikke vil være med på å dekke opp dette tapet hun utsettes for ved samboerskapet.

Ok, så da er det helt rettferdig at ts skal ta den økonomiske støyten?

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg synes er vesentlig her er om samboerskapet deres har bidratt med høyere utgifter for henne. Må hun betale mer på bolig enn før? Må hun betale på den digre bensinsugende suven din? Fikk hun høyere reiseutgifter fordi hun måtte flytte lengre unna? Osv. Har hun økt sine utgifter for å kunne dele livet med deg, så burde du ikke svare med å være gjerrig. Har hun derimot fått det romsligere av å flytte inn med deg, så burde hun ikke kreve at du bidrar mer til maten. Men jeg hadde virkelig ikke lagt meg ned og blånektet. Det startet kanskje med penger, men jeg kan nesten garantere deg at det nå handler om mer. Nemlig om du egentlig ser på dem som familie, om du er glad i dem eller om du egentlig ser dem som en byrde.

Synes dette var noen interessante tanker. Du påpeker en helhet som også har betydning.

Anonym poster: 7dac1e7c91b652e0fb13d18cd1604710

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter her. Hun mister muligens støtt fordi hun nå har samboer, men til gjengjeld har hun nå en mye med trykk på mye finere plass å bo, en barnesikker bil , guttene har eget rom osv. Jeg skjønne meg ikke på enkelte her. Er det virkelig rimelig at jeg skal være med å betale mat , ferier, aktiviteter og andre ting til guttene. Jeg gjentar igjen at hun har selv valgt å få to gutter med en mann som ikke ønsker å bidra mer enn han må. Dette må hun ta ansvar for selv.

De som har hatt to gutter i den alderen i huset vet at det ikke dreier seg om en tusenlapp ekstra i måneden! Hva jeg bruker pengene på er irrelevant, selvfølgelig må jeg bare tilføye!

Jeg har tidligere nevnt at jeg har e greit forhold til guttene. Jeg ønsker ikke å bli noen ny far,men jeg gjør så godt jeg kan i forhold til oppfølging. Leksehjelp er det ofe jeg som må gjøre fordi jeg er teoretisk bedre enn moren på mange fag. Regner med jeg får kommentarer på denne, men slik er det. Jeg kjører og henter guttene (også nevnt før) , lager aldri bråk i hjemmet, er aldri ue med kammerater og tar en øl og nyter heller ikke alkohol hjemme. At noen får seg til å si at jeg er egoistisk, er for meg uforståelig.

Jeg får rett og slett følelsen av at jeg blir utnyttet her.

Ja, jeg burde tenkt på dete før, men jeg trodde ikke jeg ble bedt om å forsørge hennes to gutter da jeg flyttet inn. Det tok jeg som en selvfølge at hun kom til å betale for sammen med aktivitetene til guttene. Merker sterk misnøye fra hennes side nå som jeg har sagt klart ifra at det ikke kommer på tale. Urimelig synes jeg !

Anonym poster: d024e9d02fdac2c17a9b0041ae1b031d

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Trådstarter her. Hun mister muligens støtt fordi hun nå har samboer, men til gjengjeld har hun nå en mye med trykk på mye finere plass å bo, en barnesikker bil , guttene har eget rom osv. Jeg skjønne meg ikke på enkelte her. Er det virkelig rimelig at jeg skal være med å betale mat , ferier, aktiviteter og andre ting til guttene. Jeg gjentar igjen at hun har selv valgt å få to gutter med en mann som ikke ønsker å bidra mer enn han må. Dette må hun ta ansvar for selv.

De som har hatt to gutter i den alderen i huset vet at det ikke dreier seg om en tusenlapp ekstra i måneden! Hva jeg bruker pengene på er irrelevant, selvfølgelig må jeg bare tilføye!

Jeg har tidligere nevnt at jeg har e greit forhold til guttene. Jeg ønsker ikke å bli noen ny far,men jeg gjør så godt jeg kan i forhold til oppfølging. Leksehjelp er det ofe jeg som må gjøre fordi jeg er teoretisk bedre enn moren på mange fag. Regner med jeg får kommentarer på denne, men slik er det. Jeg kjører og henter guttene (også nevnt før) , lager aldri bråk i hjemmet, er aldri ue med kammerater og tar en øl og nyter heller ikke alkohol hjemme. At noen får seg til å si at jeg er egoistisk, er for meg uforståelig.

Jeg får rett og slett følelsen av at jeg blir utnyttet her.

Ja, jeg burde tenkt på dete før, men jeg trodde ikke jeg ble bedt om å forsørge hennes to gutter da jeg flyttet inn. Det tok jeg som en selvfølge at hun kom til å betale for sammen med aktivitetene til guttene. Merker sterk misnøye fra hennes side nå som jeg har sagt klart ifra at det ikke kommer på tale. Urimelig synes jeg !

Anonym poster: d024e9d02fdac2c17a9b0041ae1b031d

Gud hjelpe meg! Mener du virkelig at om dere skal på ferie sammen som familie, så skal hun betale 3/4 av regninga???

Fyflate, så heldige både mannen min og jeg er som har de holdningene vi har. Man er da en familie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er her du misoppfatter. Ingen her har snakket om å KREVE. Det er vel heller hvilken innstilling man ønsker at en ny partner skal ha til ens barn. Jeg er også gift og jeg om min mann har hver våre barn, alle med ulikt samvær/ikke samvær. Men det har aldri vært snakk om hvordan matpengene skal fordeles... eller hvem som betaler for ny shorts til min eller din

Inntrykket mitt, via flere av innleggene her inne, er at mange damer krever at mannen skal bidra økonomisk til deres barn.

Så er du og din mann også gift, i motsetning til TS.

Det er da vel mer naturlig å ha felles økonomi når man er gift, enn når man selv ikke har barn, men bor sammen med en person med barn fra tidligere forhold?

Anonym poster: 42e29cce9cd50c61db496c2c62f68c57

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så da er det helt rettferdig at ts skal ta den økonomiske støyten?

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

Det ville for min del vært helt rettferdig at ts og hans samboer DELTE på det.

TS; du sier hun bor bedre nå, samtidig så snakker du om at du flyttet inn... har dere skaffet dere noe nytt sammen? I tilfelle, vil dette si at hun også har fått høyere utgifter på bo pga at dere sammen trengte større leilighet en hva hun hadde før hun flyttet sammen med deg?

Og du har fremdeles ikke svart på hva du tenker om framtiden. Vil du at det skal være hun og hennes barn, også deg på siden? Og dersom du ønsker det, hvordan vil du hun skal gjøre ting når hennes barn flytter ut? Ser du da for deg delt økonomi? Eller skal dere regne på hvem som spiser mest, dele utgifter etter prinsipp da også?

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Her taes det jo opp enda en interessant vinkling som jeg lurer på om TS har tenkt på:

TS sin samboer får jo faktisk mer en 2000,- mindre hver eneste måned, KUN fordi hun bor sammen med TS.

Siden staten mener hun IKKE er alene om å forsørge barna sine når hun har en samboer, så mister hun altså både den ekstra barnetrygden hun hadde før hun flyttet sammen med TS, og hun mister fordelen av å skatte i skatteklasse 2, også fordi staten mener at som samboer så har hun støtte fra samboer til utgiftene.

Hun tjener mindre en TS, hun mister mer en 2000,- i måneden på å bo sammen med TS, det vil jo faktisk tilsi at det for samboeren til TS er ett rent tapsprosjekt å bo sammen med ham siden han da ikke vil være med på å dekke opp dette tapet hun utsettes for ved samboerskapet.

Jeg har erfart nettopp det. At det ble et stort tapsprosjekt for meg. Det å bli samboer. Det hjelper ikke med større plass og finere bil dersom kronene ikke rekker. Jeg tjente ikke all verden, kom til et større hus. Delte alle utgiftene. Han fikk halvert en del av sine utgifter. Jeg fikk det ikke. Strøm ble f.eks. det samme for meg siden huset var dobbelt så stort som det jeg flyttet fra. Jeg flyttet til ham. Til et hus jeg overhode ikke hadde valgt.

Tidligere var det sånn at du mistet barnetrygden for et barn ekstra. Jeg vet at det nå er et forslag (vedtatt?) at man også skal miste skatteklasse 2 som samboer med en som ikke er barnets mor/far.

Anonym poster: 7dac1e7c91b652e0fb13d18cd1604710

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inntrykket mitt, via flere av innleggene her inne, er at mange damer krever at mannen skal bidra økonomisk til deres barn.

Så er du og din mann også gift, i motsetning til TS.

Det er da vel mer naturlig å ha felles økonomi når man er gift, enn når man selv ikke har barn, men bor sammen med en person med barn fra tidligere forhold?

Anonym poster: 42e29cce9cd50c61db496c2c62f68c57

Det kan hende at det er mer selvsagt når man er gift. Men vi har alltid hatt det slik, fra den dagen vi flyttet sammen. Når vi i voksen alder finner en ny partner så er det veldig vanlig at man kommer med "en pakke". Slik jeg ser det er det her TS og samboer ikke har kommunisert godt nok. Når man da velger parter "med pakke", så er velger man HELE pakka og blir til sammen en familie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fy faen så ufattelig egoistisk å GJERRIG du er! Når du velger å være i sammen med henne så må du ta hele henne! Også hennes barn som er en del av henne! Dere er en familie nå! Disse barna kan neppe føle at du bryr deg særlig om dem, å er sikkert årsaken til at ditt forhold til disse barna aldri kommer til å være noe mer en ''helt greit''.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

. Merker sterk misnøye fra hennes side nå som jeg har sagt klart ifra at det ikke kommer på tale. Urimelig synes jeg !

Anonym poster: d024e9d02fdac2c17a9b0041ae1b031d

Ok, så du skrev her i utg.pkt. ikke for å få belyst saken av utenforstående fra flere sider, men for å søke bekreftelse på ditt syn. Det synes jeg nok er litt unødvendig, det har kommet frem mange argumenter som er verdt å ta med i betraktningen.

Jeg er uenig med deg i mye av det du skriver, men jeg et for lite til å bastant kunne si at du tar feil. Det jeg biter meg merke i, er at du er i en konfliktfylt "meg mot henne" tankegang som medfører et ønske om at hun skal ha feil og deretter innrette seg etter dine preferanser. Det er et dårlig valg for et langvarig forhold. Dere er i dette sammen, og du er ikke et bedre menneske over å bevise at du har rett og hun har feil. Når en av dere går i konflikt blir ingen av dere bedre mennesker av å ha rett, dere har begge tapt dersom dere ikke klarer å forenes som et lag om en løsning.

Jeg synes ikke at hun er misfornøyd nå er urimelig. Dere hadde forskjellige oppfatninger om noe, begge unngikk å adressere det saklig og med kjærlighet, og nå er det blitt et problem. Det er klart det oppstår misnøye, og dette dreier seg nok vel så mye om hvordan dere føler respekt og forståelse fra den andre parten som det gjør om kroner og øre. Hun er misfornøyd fordi hun føler seg og sitt syn oversett. Og kanskje hun ønsker deg i en rolle for sine barn som hun nå tviler på om du vil ha? Når slike problemer oppstår har dere begge feilet, og sjansen til å gjøre det godt igjen kan dere begge gripe.

Konflikter kan du ha med dine fiender og uvenner. For din kjære og deg er det ingen konkurranse om å ha rett eller galt, eller om å vinne kamper mothverandre. Dere vinner sammen, og dere taper sammen når forholdet settes til side for egne interesser. En egoistisk holdning til diskusjoner dere imellom må legges til side, det er ikke plass for individuell stolthet og stahet i et forhold. Ta deg en joggetur, spasertur, eller en øl på puben, tenk igjennom en nøytral formidling av dine viktigste poeng, lytt og forstå din kjæres viktige poeng, og søk sammen å forene deres uenighet. Dette gjelder din viktigste støttespiller i livet, ikke en motstander du skal vinne over.

Anonym poster: 7523926216468b6aef2f90e9eab70dbb

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...