Jeg synes ikke det er rettferdig at jeg skal være med å betale maten til min samboers barn!

[Gjest Chin]

Når jeg tenker meg om, så tror jeg problemet ligger i det at TS ikke liker stebarnas far.

Og derfor tenker han at det bare er kjærestens skyld at hun har fått ungene med denne exmannen, og da har hun værsågod å rydde opp i eget "rot" :gjeiper:

Syns folk begynner å spekulere litt vel mye i hva slags motiv han har uten at han har gitt inntrykk av at det er grunnen.

[Gjest Starlit]

Syns folk begynner å spekulere litt vel mye i hva slags motiv han har uten at han har gitt inntrykk av at det er grunnen.

Han har jo selv skrevet at han ikke liker at hun har disse guttene med exmannen

Og at "hun selv har valgt denne mannen til å bli far til disse barna"...

[slask]

Almisser?

TS er hennes samboer, den mannen som liksom skal være det tryggeste og nu unner han ikke barna hennes mat en gang.

Liker du å fremstå så fjollete?

Jeg synes ikke det virker som TS er så detalj-idiot som du prøver å fremstille det som.

Det virker som han bidrar bra, men synes 50/50-deling av matbudsjettet er feil. Det er ikke noe problem (i teorien) å skjevdele husholdningspenger. F.eks. 2000 fra TS og 4000 fra moren (som jo får penger fra faren for å dekke sønnene).

[Gjest Gjest]

Hei TS, her fikk du mange forskjellige svar!! Har en annen tråd her selv hvor jeg blir kalt det ene og det andre, uten at det er tilfelle. For en ting er sikkert, vi kjenner deg ikke personlig, jeg trenger angripe deg og si umiddelbart at du er gjerrig, visste at damen hadde barn, spill på lag osv . Jeg skjønner følelsen av at det føles urettferdig og ikke riktig . Jeg har vært i samme situasjon som deg, vært sammen med en med 2 barn og det var jeg som kjøpte mat. Du verden hvor mye penger der gikk med!! Vi bodde riktignok ikke sammen . Dere har sikkert snakket om det, men dere må snakke sammen mer om det til hun kan få en forståelse av følelsen din her. Bli enige om beløp for mat som du mener er realistisk mht hvor mye du spiser for / guttene hennes spiser for ...

Dette er touchy saker som man fort blir fornærmet over.

Jeg vet hvor mye penger det går på mat, jeg har 2 barn selv. De er mer her enn hos exen, vi skal ha 50/50 men han slipper billig unna fordi han nesten ikke har de og jeg før barna våre. Dette syns jeg er urettferdig men det er jo mine barn og far her er sløv, gjerrig og tiltaksløs ( han kjenner jeg personlig så jeg kan si det ang han.

Er du glad i henne prøv å komme til felles forståelse. ( jeg har ikke lest alle innleggene så vet ikke alt TS har svart ) prøv å komme med eksempler til henne hvor det er i utgangspunktet helt skjevt at hun skal bidra med noe.

Jeg syns forøvrig det er fint at du kjører og henter litt og viser interesse slik.

Lykke til, håper dere finner ut av det :-)

[Gjest Chin]

Han har jo selv skrevet at han ikke liker at hun har disse guttene med exmannen

Og at "hun selv har valgt denne mannen til å bli far til disse barna"...

Men det betyr da ikke at han misliker ungene av den grunn.

[xinnia]

Trådstarter her.

Kjenner jeg blir mektig irritert over enkelte kommentarer her.

For det første; jeg flyttet inn til henne og barna og solgte min leilighet, dertetter solgte hun sin, og vi kjøpte bolig sammen. Nå fikk jeg mye mere for min gamle leilighe enn hun for sin, så jeg har naturligvis en større eieandel i felles bolig. Med større bolig ble det også mere utgifer på meg, strøm, ved, møbler og mer vedlikehold. Mer i bensinpenger pga større avstand til jobben. Slike fellesutgifter betaler jeg mer på enn henne, så ikke vri det til at dette ikke også medfører større kostnader for meg.

Nå har guttene egne rom, noe moren ikke hadde råd til før. Jeg har sørget for en trygg og sikker bil egnet for barn, langt ifra hva jeg ønsket meg, så ikke kall meg egoistisk.

Min samboer bør ta ansvar for de andre økonomiske pliktene det fører med seg å få barn. Hun har selv et ansvar da hun som voksenperson valgte å få barn med guttenes far. Dette er e valg jeg aldri kommer til å forstå. Guttenes far er en latterlig person jeg har null respekt for. Lever i i leilighetent il sin nye kone som han har fått barn med. Har knap råd til å forsørge dette barnet, langt mindre guttene han har fra før. Jeg kjenner jeg blir flau på vegne av min samboer de gangene han er hos oss. Han har null forståelse for andre enn seg selv, tyr lett til vold når han blir provosert og har dårlig impulskontroll (Mine holdninger til faren til guttene viser jeg selvsag ikke ovenfor dem. De kan tross alt ikke noe råd for at de har den faren de har)Denne mannen har hun valgt som far til sine barn, og nå mener hun at i tilegg til alt det andre jeg gjør, så skal jeg også betale mat og ferier til guttene. Det er så lie rikig som det går an å bli. Hvor selvutslettende skal en mann være egentlig før en kvinne blir fornøyd? Jeg synes jeg har ofret og gjort mye her, men likevel er det ikke nok. Dette sliter på forholdet , og jeg trives ikke lengre. Hvilke muligheter ser dere kvinner for dere ? Skal jeg bare foreslå særbo fram til guttene flytter ut?

Anonym poster: d024e9d02fdac2c17a9b0041ae1b031d

At dere ikke har blitt enige om dette før dere flyttet sammen er jo bare teit... vil så absolutt anbefale særbo..slik du legger ting frem.

[Gjest alille]

Unnskyld meg TS, men hvor uansvarlig går det an å bli??? Å faktisk KJØPE bolig sammen uten å diskutert slike detaljer er jo fullstendig idiotisk (og det gjelder dama di også). Jeg blir helt oppgitt over hvor lett enkelte mennesker ser på økonomi og samboerskap. Det er viktig å ikke være naiv når man er forelska, og er det barn inni bildet er det enda viktigere å diskutere slike økonomiske detaljer til det kjedsommelige før man inngår en så stor forpliktelse som det er å kjøpe bolig sammen.

Men men, gjort er gjort.

Det finnes ikke noe fasitsvar på hva som er rett og galt. Hvert enkelt par må finne ut hva som er rett for dem. Når dere er så uenige, og det er helt uaktuelt for deg å betale for hennes barn på matfronten må enten hun gi seg, eller dere får gå til rådgiving og så slå opp om dere ikke blir enige. Så enkelt! Men dere må hvertfall diskutere det skikkelig - dere må ta den kjedelige praten dere burde tatt før dere kjøpte hus.

(Edit: Så nå at du foreslår særbo, og det er selvsagt også en mulig løsning, men det er jo en stor sannsynlighet for at dama ikke godkjenner den?)

Personlig ville jeg ikke ønsket et slikt samboerskap. Hadde min kjæreste/delvis samboer hatt barn fra før av, og jeg hadde vært i jobb (er student nå, men når jeg kommer i jobb vil jeg tjene bedre enn han) så ville jeg faktisk ønsket å delt alle utgiftene til husholdningen/familien likt (evt. at den med best råd betalte en større andel). Hadde jeg valgt en mann med barn fra før av, hadde jeg tatt alle konsekvensene av det, også de økonomiske. Personlig hadde jeg hatt større problemer med de følelsesmessige konsekvensene av å gå inn et slikt forhold, så derfor har jeg holdt meg unna menn med barn.

Men slik tenker ikke du, og det er ikke noe mer riktig/galt - problemet oppstår når dere begge har totalt forskjellig syn på hvordan man skal bidra i en familie (for det er det dere er - dere er en familie, alle fire). Jeg synes det blir utrolig trangsynt av noen brukere å hevde at du har rett, eller at hun har rett, og at enten du eller hun er en idiot/snylter/egoistisk ett eller annet.

Det finnes ingen fasit!

Endret 1. desember 2012 av alille

[Gjest Kattugla]

Jeg skjønner at du synes det er urimelig at din samboer forventer at du skal stille på lik linje som hun selv med å brødfø barna hennes og jeg synes faktisk ikke det er TS som fortjener pepper i denne tråden, hvorfor skal han synes det er greit å ta på seg disse utgiftene når ikke engang foreldrene selv synes det? Disse guttene har tross alt 2 sprellevende foreldre og det er DE som skal forsørge barna, de kan ikke bare kreve at andre gjør det og ellers bli sure!

Samtidig så er det et faktum at verden er urettferdig og av og til må man bare bite i det sure eplet og se på helheten, dvs du må finne ut av hvor mye verdt din samboer og forholdet er for deg og handle ut i fra det. Hvis du skal stå på prinsippet, vil det garantert gå ut over forholdet, men det vil det sannsynligvis også gjøre hvis du føyer deg etter hennes krav. Det er ingen som liker å føle seg utnyttet. Hvis jeg var i dine sko (og ønsket å fortsette i forholdet!) ville jeg nok inngått et kompromiss og tatt 1/3 av matutgiftene når gutta er hos dere.

[Bachata]

Ja, hun ønsker å snylte på mannen som allerede har investert massivt i barn som ikke en gang er hans, og han ønsker bare å leve et liv hvor man tar ansvar for egenpåførte utgifter. Hvordan skal familierådgivning hjelpe på dette?

Vi vet altfor lite om hvorfor TS har valgt ekstra utgifter til at vi aner noe om dette er DE som har forskjellig syn på samliv eller om det er hun som snylter, så spar deg.

Hvem valgte at de skulle kjøpe en større bolig? Han? Hun? DE? Ble han presset til det?

Hvem valgte at han skulle kjøpe en barnesikker bil (til to tenåringer...) Han? Hun? DE?

Hvem valgte ett hus de ikke hadde råd til å gå inn i 50/50?

Hvem valgte at de skulle dele matutgifter til husholdningen? Bare ble det slik?

Hvem valgte at det var ok at hun skulle miste skatteklassen sin og ekstra barnetrygd pga at de flyttet sammen? Og synes begge det var ett tap hun skulle ta alene?

Snakket de sammen om alle disse tingene før de gjorde dem? Eller har de begge bare latt det skli uten å tenke særlig over ting?

Har de skrevet samboeravtale, som sikrer dem begge, eller er dette noe de heller ikke har snakket om?

De BØR jo tenke langsiktig siden de har kjøpt bolig sammen, noe de har valgt sammen får en jo regne med, og da bør de jo også tenke på seg som en familie. Jeg har sagt at ejg er enig i at han ikke skal betale 50/50 for alle utgifter med barna, det ejg foreslo var profesjonell hjelp, og det er du imot fordi du bare vil avfeie hele greia med at "hun snylter"?

Vel Genesis, kanskje TS er glad i dama? Kanskje det ligger mer der en bare å kaste henne? Det kan være derfor han spør om råd, tror du ikke? Og da er vel kanskje konstruktive råd som å få HJELP bedre en "hun snylter"...

[Gjest Gjest]

Trådstarter her.

Kjenner jeg blir mektig irritert over enkelte kommentarer her.

For det første; jeg flyttet inn til henne og barna og solgte min leilighet, dertetter solgte hun sin, og vi kjøpte bolig sammen. Nå fikk jeg mye mere for min gamle leilighe enn hun for sin, så jeg har naturligvis en større eieandel i felles bolig. Med større bolig ble det også mere utgifer på meg, strøm, ved, møbler og mer vedlikehold. Mer i bensinpenger pga større avstand til jobben. Slike fellesutgifter betaler jeg mer på enn henne, så ikke vri det til at dette ikke også medfører større kostnader for meg.

Nå har guttene egne rom, noe moren ikke hadde råd til før. Jeg har sørget for en trygg og sikker bil egnet for barn, langt ifra hva jeg ønsket meg, så ikke kall meg egoistisk.

Min samboer bør ta ansvar for de andre økonomiske pliktene det fører med seg å få barn. Hun har selv et ansvar da hun som voksenperson valgte å få barn med guttenes far. Dette er e valg jeg aldri kommer til å forstå. Guttenes far er en latterlig person jeg har null respekt for. Lever i i leilighetent il sin nye kone som han har fått barn med. Har knap råd til å forsørge dette barnet, langt mindre guttene han har fra før. Jeg kjenner jeg blir flau på vegne av min samboer de gangene han er hos oss. Han har null forståelse for andre enn seg selv, tyr lett til vold når han blir provosert og har dårlig impulskontroll (Mine holdninger til faren til guttene viser jeg selvsag ikke ovenfor dem. De kan tross alt ikke noe råd for at de har den faren de har)Denne mannen har hun valgt som far til sine barn, og nå mener hun at i tilegg til alt det andre jeg gjør, så skal jeg også betale mat og ferier til guttene. Det er så lie rikig som det går an å bli. Hvor selvutslettende skal en mann være egentlig før en kvinne blir fornøyd? Jeg synes jeg har ofret og gjort mye her, men likevel er det ikke nok. Dette sliter på forholdet , og jeg trives ikke lengre. Hvilke muligheter ser dere kvinner for dere ? Skal jeg bare foreslå særbo fram til guttene flytter ut?

Anonym poster: d024e9d02fdac2c17a9b0041ae1b031d

Hei Ts. Ut fra det her skriver burde du gjøre slutt på samlivet med denne damen

[AnonymBruker]

Det virker ikke som enkelte her leser verken andre sine eller ts sine innlegg. Stikker dere bare fingrene i ørene og skriker: Bla bla bla, ts skal betale masse penger uansett hva noen sier!!!

Ts, du har bidratt mer enn nok og syns du skal stå på ditt.

Anonym poster: a524632d02dc9c82f8ebc1bd05f35559

[Gjest Blue Jeans]

Men er dere ikke en familie? Nå er ikke jeg "der" enda, og det vil nok være noen år til før det hadde blitt aktuellt for meg å flytte sammen med noen, men om jeg hadde gjort det og vedkommende hadde barn, så ville det vært en selvfølge for meg å fortsatt betale 50% av inntekten til mat. Men nå skal det også sies at jeg aldri kommer til å flytte sammen med noen. Jeg er rett og slett ikke et familie-venner-sosial person, så for alt jeg vet så hadde jeg irritert meg over akkurat det samme som deg.

Men det jeg synes er riktig, er fortsatt å dele på inntekten når det kommer til mat. Klær osv skal så klart hun betale for de.

Men jeg må bare si det, den tråden her ble populær:P

[AnonymBruker]

Trådstarter her igjen.

Har rett og slett blitt sjokkert over hvor trangsynte enkele damer her er. Er det vanlig praksis at en ny kjæreste skal være med å betale mat, restaurantbesøk og ferier ? i Tilegg får en ingen kreditt for at en faktisk selger leilighet, bidrar mer enn henne til felles utgifter, kjører barna og hjelper til med leksehjelp. To gutter i den alderen koster enormt mye, det er som jeg har gjentatt før snakk om langt mere enn en tusenlapp. Dette er en selvfølge sier mange her, dere er en familie! Men når det er uenighet om noe, da får en slengt i trynet, det er ikke dine gutter. Hvor er familifølelsen da? Mange ganger har vi hatt diskusjoner rundt guttene, og da sier hun oft, "jeg må snakke med faren" Han er en latterlig person (selverklært tøffing som har lett til å ta til nevene) Men det er en annen sak. Han har ikke noe med dette å gjøre. Det er ikke pga ham at jeg ikke vil betale mat. Det er synet enkelte kvinner og tildels menn har også om at en ny kjæreste skal utslette seg selv og bruke massevis av penger på barn som ikke er deres. Jeg ble rett og slet kvalm over enkete personer her. Ingen rettferdighetsfølelse i det hele tatt. Jeg har forresten tatt alvorspraten med min kjære i dag. Betaler ikke hun for sine gutters mat og fritidsaktiviteter kommer jeg til å flytte ut. Dette skjønte hun jeg mente , og har lovet forbedring. Blir det ikke det, så går jeg. Jeg er snill og grei,men en plass går grensen!

Anonym poster: d024e9d02fdac2c17a9b0041ae1b031d

[Mariahamm]

Jeg tror at noe ganger burde ikke diskusjonen være om hva som er hundre prosent "rett", ifølge prinsipper, men hva som vil gjøremål begge to lykkelige. Dersom du tror det gjør deg og henne lykkeligere at du betaler et par tusen mindre i måneden, greit nok. Jeg syns det virker mer som du er litt... smålig. I ett forhold skal man gi og ta, og alt blir ikke alltid hundre prosent rettferdig. Hvorfor gjøre en så big deal ut av det dersom du ikke har dårlig råd? Vil det gjøre deg/dere lykkeligere? Virker ikke som du kanskje er så altfor begeistret for hele forholdet utfra innleggene dine. Dersom alt hadde vært bra regner jeg med at dette ikke hadde hatt noe å si!

[xinnia]

Trådstarter her igjen.

Har rett og slett blitt sjokkert over hvor trangsynte enkele damer her er. Er det vanlig praksis at en ny kjæreste skal være med å betale mat, restaurantbesøk og ferier ? i Tilegg får en ingen kreditt for at en faktisk selger leilighet, bidrar mer enn henne til felles utgifter, kjører barna og hjelper til med leksehjelp. To gutter i den alderen koster enormt mye, det er som jeg har gjentatt før snakk om langt mere enn en tusenlapp. Dette er en selvfølge sier mange her, dere er en familie! Men når det er uenighet om noe, da får en slengt i trynet, det er ikke dine gutter. Hvor er familifølelsen da? Mange ganger har vi hatt diskusjoner rundt guttene, og da sier hun oft, "jeg må snakke med faren" Han er en latterlig person (selverklært tøffing som har lett til å ta til nevene) Men det er en annen sak. Han har ikke noe med dette å gjøre. Det er ikke pga ham at jeg ikke vil betale mat. Det er synet enkelte kvinner og tildels menn har også om at en ny kjæreste skal utslette seg selv og bruke massevis av penger på barn som ikke er deres. Jeg ble rett og slet kvalm over enkete personer her. Ingen rettferdighetsfølelse i det hele tatt. Jeg har forresten tatt alvorspraten med min kjære i dag. Betaler ikke hun for sine gutters mat og fritidsaktiviteter kommer jeg til å flytte ut. Dette skjønte hun jeg mente , og har lovet forbedring. Blir det ikke det, så går jeg. Jeg er snill og grei,men en plass går grensen!

Anonym poster: d024e9d02fdac2c17a9b0041ae1b031d

For meg er det forskjell på kjærste og samboer!

Forventer ikke at kjærsten skal gjøre noe som helst.... men når man velger å flytte sammen, og dele bo, da stiller ting seg veldig mye anderledes..

Og det var vel ingen bombe for deg at hun hadde guttene?

Det virker på en måte nå, at du straffer henne fordi hun valget å få de guttene med denne karen..

Hadde du kommet med en slik trussel til meg, hadde jeg hjulpet deg å pakke bagen:-)

[AnonymBruker]

Trådstarter her igjen.

Har rett og slett blitt sjokkert over hvor trangsynte enkele damer her er. Er det vanlig praksis at en ny kjæreste skal være med å betale mat, restaurantbesøk og ferier ? i Tilegg får en ingen kreditt for at en faktisk selger leilighet, bidrar mer enn henne til felles utgifter, kjører barna og hjelper til med leksehjelp. To gutter i den alderen koster enormt mye, det er som jeg har gjentatt før snakk om langt mere enn en tusenlapp. Dette er en selvfølge sier mange her, dere er en familie! Men når det er uenighet om noe, da får en slengt i trynet, det er ikke dine gutter. Hvor er familifølelsen da? Mange ganger har vi hatt diskusjoner rundt guttene, og da sier hun oft, "jeg må snakke med faren" Han er en latterlig person (selverklært tøffing som har lett til å ta til nevene) Men det er en annen sak. Han har ikke noe med dette å gjøre. Det er ikke pga ham at jeg ikke vil betale mat. Det er synet enkelte kvinner og tildels menn har også om at en ny kjæreste skal utslette seg selv og bruke massevis av penger på barn som ikke er deres. Jeg ble rett og slet kvalm over enkete personer her. Ingen rettferdighetsfølelse i det hele tatt. Jeg har forresten tatt alvorspraten med min kjære i dag. Betaler ikke hun for sine gutters mat og fritidsaktiviteter kommer jeg til å flytte ut. Dette skjønte hun jeg mente , og har lovet forbedring. Blir det ikke det, så går jeg. Jeg er snill og grei,men en plass går grensen!

Anonym poster: d024e9d02fdac2c17a9b0041ae1b031d

Flytt ut! Du fortjener henne ikke. Dere er ikke en familie. Du er en sånn mann som bare skal leve på siden av familielivet, og velge hva han skal delta i! Vent, du er ikke en mann. Du er en gutt, en umoden en, også. Du fortjener henne ikke!

Anonym poster: ec7704bf6a90df2fb2babb0f32b5a8a2

[AnonymBruker]

Flytt ut! Du fortjener henne ikke. Dere er ikke en familie. Du er en sånn mann som bare skal leve på siden av familielivet, og velge hva han skal delta i! Vent, du er ikke en mann. Du er en gutt, en umoden en, også. Du fortjener henne ikke!

Hvordan kan du egentlig komme frem til noe sånt? Hun fortjener ikke han! mener du vel At han skal betale for mat og alt det der hører jo ikke sammen. Ungene HAR jo to foreldre som skal forsørge de.

Anonym poster: ea51c06aa7b405d7e2168a413545b798

[Genesis]

For meg er det forskjell på kjærste og samboer!

Forventer ikke at kjærsten skal gjøre noe som helst.... men når man velger å flytte sammen, og dele bo, da stiller ting seg veldig mye anderledes..

Og det var vel ingen bombe for deg at hun hadde guttene?

Det virker på en måte nå, at du straffer henne fordi hun valget å få de guttene med denne karen..

Hadde du kommet med en slik trussel til meg, hadde jeg hjulpet deg å pakke bagen:-)

Så en forutsetning for å leve i samboerskap med deg er at cash flowen opprettholdes, ellers er det bye bye? Hørtes hyggelig ut!

[Gjest Stå på krava]

Denne diskusjonen er for meg svært merkelig! Jeg skjønner virkelig ikke at dere går så hardt ut mot ts. Jeg er overbevist om at dere selv ikke er i en situasjon der dere lever med andres barn. Jeg støtter ts,150%!!!!! Stå på,ts!!! Ikke bry deg om de nagative damene her inne. Hadde du vært en stemor så hadde du fått mye mer støtte!

Lykke til videre og ikke gi deg!

Hilsen fra stemor som heller ikke har et økonomisk ansvar overfor stebarn. De har allerede en mamma og en pappa som skal bidra.

[AnonymBruker]

Jeg mener det er et klassisk problem. Barna er hennes og bare hennes, han skal holde seg utenfor dersom det er konflikter. Men når det kommer til utgiftene, da skal han anse alle som en familie (les: man deler alt)Mange menn som bare svelger kamelen for husfredens skyld. Godt sagt Steinar40, det er verdt litt penger. Likevel kan jeg godt skjønne at dette er en stor og ulmende konflikt som er der bestandig og til slutt blir det uutholdelig.Jeg mener at dere må komme til enighet, pronto, ellers gjør du som du varsler, nemlig flytte.

Anonym poster: 62ae5f084b6c558d68dfd9d15c91c949