Venniner? Eller bare bullshit?

[Steinar40]

Ingen forhold går som en dans på røde roser, men det betyr ikke at alle forhold opplever utroskap for det

Løsningen er å finne seg en dame med samme verdier og holdninger som deg selv. Så tar du noen timer hos psykolog for å fjerne den paranoia'en du har i hodet ditt vedrørende damer og utroskap. Da vil du i tillegg til å finne en dame med de samme verdiene og holdningene som deg, også kunne stole på henne og slappe av i forholdet.

Vi andre har faktisk ikke de problemene med tillitt som du har, så det kan være en ide å heller jobbe med deg selv og dine tanker, enn å prøve å overtale hele verden om at dine tanker er realistiske. For det er de nemlig ikke

Folk er forskjellige, derfor må du velge mennesker som er bra å være sammen med og ikke omvendt. Det er også et valg du har og tar.

Lykke til!

hehe Ja, du får det til å høres enkelt ut i teorien. Og jeg antar at det er derfor du er lykkelig gift selv

Problemet er imidlertid altså at man aldri vet noe om hvordan folk er før det er for sent.

Folk viser seg nemlig alltid med beste foten fram i starten. Så lenge de må dette. Og når de føler seg sikre så kommer det helt andre sider fram.

I beste fall er det et rent sjansespill. Spørsmålet er da bare om man ønsker å spille eller ikke.

Endret 28. oktober 2012 av Steinar40

[Nettinettet]

hehe Ja, du får det til å høres enkelt ut i teorien. Og jeg antar at det er derfor du er lykkelig gift selv

Det er derfor jeg er lykkelig - punktum. Jeg trenger ikke å være lykkelig gift for å være lykkelig lenger. Jeg trenger ikke å ha en mann for å føle meg vel eller for å få dekket de behovene jeg har. Jeg dekker mine egne behov og føler meg kjempe bra som singel.

Innimellom savner jeg det å ha en kjæreste som jeg har det bra med, men så lenge jeg gjør det jeg kan for å ha det bra med meg selv og utvide nettverket mitt for å bli kjent med nye menn så er det greit Før så jobbet jeg med mål om at noen skal treffe noen, nå jobber jeg med mål om at de skal få det bedre med seg selv og livet sitt, og for mange kommer kjærligheten automatisk når det målet er nådd.

Man har en helt annen utstråling når man har det bra med seg selv, som noen nevnte her tidligere.

[Nettinettet]

Problemet er imidlertid altså at man aldri vet noe om hvordan folk er før det er for sent.

Folk viser seg nemlig alltid med beste foten fram i starten. Så lenge de må dette. Og når de føler seg sikre så kommer det helt andre sider fram.

I beste fall er det et rent sjansespill. Spørsmålet er da bare om man ønsker å spille eller ikke.

Nettopp. Tar man sjansen eller tar man kke sjansen..

Men nå har vi hoppet helt vekk fra tema her..

[Andreas8]

Det er derfor jeg er lykkelig - punktum. Jeg trenger ikke å være lykkelig gift for å være lykkelig lenger. Jeg trenger ikke å ha en mann for å føle meg vel eller for å få dekket de behovene jeg har. Jeg dekker mine egne behov og føler meg kjempe bra som singel.

Innimellom savner jeg det å ha en kjæreste som jeg har det bra med, men så lenge jeg gjør det jeg kan for å ha det bra med meg selv og utvide nettverket mitt for å bli kjent med nye menn så er det greit Før så jobbet jeg med mål om at noen skal treffe noen, nå jobber jeg med mål om at de skal få det bedre med seg selv og livet sitt, og for mange kommer kjærligheten automatisk når det målet er nådd.

Man har en helt annen utstråling når man har det bra med seg selv, som noen nevnte her tidligere.

Det der har jeg erfart selv også. Når man jakter og søker kjærligheten over alt og her og der og lurer på om hun er den rette, eller er det kanskje henne, eller henne? Så finner man den ikke. Jo mer man leter og søker etter den, jo bedre gjemmer den seg.

Det er først når man gir den opp og begynner å leve sitt eget liv i ro og mak at den plutselig kommer og slår en i hodet. Eller hjertet.

Det er jeg ikke den eneste som har opplevd. Jeg har venner som har opplevd det samme.

Det er ikke det at man gir opp kjærligheten som gjør at man finner den, tror jeg, det er det at man begynner å leve sitt eget liv og ikke stresse med partnere og "hvor er den rette, er det den rette". Man slapper av og får en helt annen holdning.

[Steinar40]

Det er derfor jeg er lykkelig - punktum. Jeg trenger ikke å være lykkelig gift for å være lykkelig lenger. Jeg trenger ikke å ha en mann for å føle meg vel eller for å få dekket de behovene jeg har. Jeg dekker mine egne behov og føler meg kjempe bra som singel.

Innimellom savner jeg det å ha en kjæreste som jeg har det bra med, men så lenge jeg gjør det jeg kan for å ha det bra med meg selv og utvide nettverket mitt for å bli kjent med nye menn så er det greit Før så jobbet jeg med mål om at noen skal treffe noen, nå jobber jeg med mål om at de skal få det bedre med seg selv og livet sitt, og for mange kommer kjærligheten automatisk når det målet er nådd.

Man har en helt annen utstråling når man har det bra med seg selv, som noen nevnte her tidligere.

Dette med utstråling er helt riktig. Når man ikke føler seg bra så har man absolutt ingen positiv utstråling. Det kan jeg skrive under på.

Forsåvidt er det helt normalt også.

[Nettinettet]

Det er ikke det at man gir opp kjærligheten som gjør at man finner den, tror jeg, det er det at man begynner å leve sitt eget liv og ikke stresse med partnere og "hvor er den rette, er det den rette". Man slapper av og får en helt annen holdning.

Ja, også kan det bli veldig mange muligheter plutselig, og da klarer man ikke velge, fordi man er redd for å velge feil. Når man har det bra alene, tar man det som det kommer og når man treffer noen man liker føler man ikke at man må ta et valg men kan finne ut av ting over tid. Man har ikke noe å tape på det liksom

[AnonymBruker]

Det du (og flere med deg) sikkert ikke skjønner; det er at dette er et helt uaktuelt scenario.

Et par er ikke sammen med en mer eller mindre fremmed person som er singel.

Det naturlige for par er å være i sammen med andre par.

Dette er noe av det dustet jeg har hørt. Selvfølgelig kan man være sammen med venner som er single. Tenk hvis du ikke holder kontakten med de single vennene dine og du selv blir singel, da har du plutselig ingen venner.

Herregud, nå ble jeg veldig oppgitt og litt sint over kommentarene dine!!

Anonym poster: b461bdb9da9ef2b84165c0ab4d886286

[Steinar40]

Dette er noe av det dustet jeg har hørt. Selvfølgelig kan man være sammen med venner som er single. Tenk hvis du ikke holder kontakten med de single vennene dine og du selv blir singel, da har du plutselig ingen venner.

Herregud, nå ble jeg veldig oppgitt og litt sint over kommentarene dine!!

Anonym poster: b461bdb9da9ef2b84165c0ab4d886286

Jeg sa ingenting om at du som kvinne kan holde kontakten med dine venninner. Det vil selvfølgelig være dumt å ikke gjøre det.

Men det er ikke like naturlig at du og din mann er i sammen med en av dine single venninner. Du og henne, ja. Men ikke du og din mann. Som regel vil ikke dette være av større interesse for noen av partene.

Og det å ha kontakt med venner av det motsatte kjønn blir fort mye mer komplisert.

[pressplay]

Selvfølgelig er det greit å bli kjent med nye mennesker også når man er i ett parforhold, og selvfølgelig er det greit at disse nye menneskene ikke nødvendigvis må ha en partner. Det å utvide nettverket sitt med nye mennesker er kjempe sunt for å utvikle seg som menneske og for å kanksje bedre sin egen livskvalitet.

Nettverksbygging er en av de mest nyttige handlingene man kan gjøre i 2012 :D Det betyr ikke at man har intertesse av disse personene på en seksuell måte.

Når det kommer til TS så får hun heller fortelle hvorfor hun hadde interesse av å bli kjent med denne mannen på nettet og hva slags motiv som lå bak det.

Jeg tror knapt mine øyne blå (brune). Å vri dette til å handle om nettverksbygging er kanskje den mest fantastiske rasjonaliseringen jeg har hørt.

[pressplay]

Hvis en dame hadde insistert på å treffe en mann som hun hadde truffet på nett (hvordan forresten? Nettdating, kvinneguiden etc?) så hadde varsellampene blinket hos meg. Slikt hører ingen sted hjemme når man er i et forhold. Det har med respekt for partneren. Dette gjelder selvfølgelig omvendt også.

Jeg har ingen problem med at kjæresten har kompiser så lenge dette er kompiser hun hadde før vi ble kjent eller har blitt kjent med via vennekrets eller jobb i etterkant. Det er naturlig at vennekrets endres og utvides. Men jeg hadde ikke satt pris på at hun plutselig ville møte dem på tomannshånd, selv om det bare er uskyldig sosialisering. Slikt fører til stress i et parforhold samtidig som det kan forhindre at man ønsker å jobbe videre med et forhold som er nede i en bølgedal fordi man søker trøst hos venner av det motsatte kjønn.

Jeg har selv opplevd dette 2 ganger fra 2 exer. Dette var ikke nye bekjentskaper, men personer de ikke hadde hatt kontakt med på en stund. Plutselig ville de treffe dem og treffene ble oftere og oftere. Needless to say forstår dere sikkert hvordan det gikk. Derfor irriterer det meg nå jeg hører slike rasjonaliseringer i fra Nettinettet og andre fordi jeg hørte de samme rasjonaliseringene fra disse to damene. For meg virker det som at noen kvinner (og sikkert noen menn) ikke føler at de gjør noe galt så lenge de kan rasjonalisere og bagatellisere det som skjer.

[Nettinettet]

Jeg tror knapt mine øyne blå (brune). Å vri dette til å handle om nettverksbygging er kanskje den mest fantastiske rasjonaliseringen jeg har hørt.

Jeg vrir da ikke dette til å handle om nettverksbygging, men nettverksbygging er en del av hverdagen for mange. Skal man kreve at partneren ikke har en jobb hvor man for å lykkes må opprette nye bekjentskaper?

Det er har forøvrig ingenting med det å registrere seg på nettdatingsider å gjøre, eller å ønske venner som man ikke kjenner/ er knyttet til i jobbsammenheng via Facebook.

Jeg sier at det å ha venner av det motsatte kjønn mens man er i et forhold er helt greit, det TS holder på med får hun forklare selv.

[Nettinettet]

Jeg har selv opplevd dette 2 ganger fra 2 exer. Dette var ikke nye bekjentskaper, men personer de ikke hadde hatt kontakt med på en stund. Plutselig ville de treffe dem og treffene ble oftere og oftere. Needless to say forstår dere sikkert hvordan det gikk. Derfor irriterer det meg nå jeg hører slike rasjonaliseringer i fra Nettinettet og andre fordi jeg hørte de samme rasjonaliseringene fra disse to damene. For meg virker det som at noen kvinner (og sikkert noen menn) ikke føler at de gjør noe galt så lenge de kan rasjonalisere og bagatellisere det som skjer.

Vel du og jeg er helt på samme linje og mener akkuratt det samme, så du har null grunn til å se på meningen min som rasjonalisering eller bli irritert over den.

[pressplay]

Nå var jeg skikkelig på glid her.

L'aime og Nettinettet; har dere opplevd utroskap? Jeg har full forståelse for poengene deres og dere har jo på sett og vis rett, men jeg opplever dere som fryktelig naive til menneskets natur. Det Steinar skriver om at utroskap handler om muligheter er veldig sant. Det handler om å leke med ilden. Til slutt blir man brent.

Hvis dere leste mitt forrige innlegg så kan man kanskje få oppfattelsen av at jeg er veldig kontrollerende. Sannheten er den stikk motsatte. Jeg har aldri nektet noen av kjærestene mine å gjøre noe som helst, når som helst. Ville de stikke på byn med venninner, ta en kaffe med kollega, gå tur med en kompis, hva som helst egentlig så har det vært helt greit. Like vel så har damer vært utro og utnyttet denne åpenheten. Nekter man dem dette så er de sikkert utro allikevel. Damned if you do, damned if you don't.

[Gjest Nikee]

Selvfølgelig.

Hvis folk syns det er smart og fornuftig å oppfordre sin partner til å være utro så er det helt i orden for meg.

Innlegget er redigert som et ledd i rydding.

Yvonne (mod)

Er det å oppfordre sin partner til å være utro fordi man har mannlige venner? Nå har jeg sannelig hørt det også!

[pressplay]

Jo fordi man selv alltid har et valg og kan velge det som er best for en selv, også når man er i ett forhold. Man skal ta hensyn til partneren og man skal ha forståelse for partnerens ønsker, men man har alltid ett ansvar om å ta vare på egen helse og egne følelser. Hvis partneren ikke er intressert i å gjøre forholdet mer spennende når det er blitt kjedelig så kan man finne seg en ny partner som er intressert i å holde spenningen og følelsene ved like.

Nå quoter jeg deg mye, men det er bare fordi du er så aktiv i denne tråden. Jeg ser poengene dine, men...

Når man er i et forhold er man forpliktet til å ta hensyn til kjærestens følelser. Klart man er ansvarlig for å ta vare på seg selv, men synes mange drar dette for langt. Det handler om meg, meg, meg og ikke oss.

Hvis kjæresten er destruktiv og ødelegger forholdet, kom deg ut. Men i mange forhold er ikke det tilfellet. Ofte handler det om at man blir mer forelsket i en annen enn i kjæresten og bryter ut. Nå er det en gang slik at forelskelse ofte er mer berusende enn kjærlighet og alt som er nytt er spennende og mange lar seg forføre av den følelsen i stedet for å jobbe med sitt eksisterende forhold. Det er slik samfunnet har blitt i Norge anno 2012. Meg, meg og så til slutt meg.

Men når man velger seg en partner i 2012 så er man som regel ganske bevisst på hva slags verdier og holdninger man ønsker at partneren skal ha før man velger partneren, så da blir ikke slike ting noe problem.

Så enkelt er det ikke. Det er en grunn til at skillsmissestatistikken er all-time high i Norge og man skifter partner oftere enn før.

[Nettinettet]

L'aime og Nettinettet; har dere opplevd utroskap? Jeg har full forståelse for poengene deres og dere har jo på sett og vis rett, men jeg opplever dere som fryktelig naive til menneskets natur. Det Steinar skriver om at utroskap handler om muligheter er veldig sant. Det handler om å leke med ilden. Til slutt blir man brent.

Jeg har ikke opplevd utroskap i form av seksuell kontakt mellom min partner og en annen kvinne, men jeg har opplevd utroskap (slik jeg kjente det på kroppen) i form av at han oppsøkte andre kvinner mens vi var sammen, flørtet openlyst med andre og tok også kontakt med andre med hentydninger til seksuell kontakt.

Jeg mener at man ikke skal ha behov for oppmerksomhet fra det motsatte kjønn når man er i ett forhold og at man derfor ikke skal oppsøke mennesker for å få den oppmerksomheten heller. Men jeg har ingenting i mot at min partner får oppmerksomhet av det motsatte kjønn så lenge han viser tydelig at han har en kjæreste som han er fornøyd og stolt av.

Jeg fikk mye oppmerksomhet når jeg var sammen med eksen min, mens han oppsøkte oppmerksomhet, og det er to forskjellige ting. Jeg ble sjalu fordi han hadde behovet, og dermed fjernet han tryggheten min om at jeg var bra nok for han. Dette var første gang jeg ble sjalu og jeg har hatt kjærester som har hatt masse gode veninner og som har fått masse oppmerksomhet fra andre kvinner tidligere uten at jeg kjente det en plass. Det handler om den tryggheten man har i forholdet ikke hvem man er sammen med eller snakker med.

Endret 29. oktober 2012 av Nettinettet

[pressplay]

Jeg vrir da ikke dette til å handle om nettverksbygging, men nettverksbygging er en del av hverdagen for mange. Skal man kreve at partneren ikke har en jobb hvor man for å lykkes må opprette nye bekjentskaper?

Nei, så klart ikke? Men er det snakk om nettverksbygging i denne tråden? Nei.

[Steinar40]

Er det å oppfordre sin partner til å være utro fordi man har mannlige venner? Nå har jeg sannelig hørt det også!

Det er rimelig tydelig at mange folk ønsker å ha mulige kandidater gående i nærheten på gress til en regnfull dag, ja.

Og som 'pressplay' skriver over her så kan da dette "... forhindre at man ønsker å jobbe videre med et forhold som er nede i en bølgedal fordi man søker trøst hos venner av det motsatte kjønn."

Noe som absolutt ikke er sunt for forholdet selvfølgelig.

[Nettinettet]

Nei, så klart ikke? Men er det snakk om nettverksbygging i denne tråden? Nei.

Det vet vi ikke fordi TS har aldri fortalt oss hvorfor/hvor/hvordan hun fikk kontakt med denne mannen.

[pressplay]

Jeg fikk mye oppmerksomhet når jeg var sammen med eksen min, mens han oppsøkte oppmerksomhet, og det er to forskjellige ting. Jeg ble sjalu fordi han hadde behovet, og dermed fjernet han tryggheten min om at jeg var bra nok for han. Dette var første gang jeg ble sjalu og jeg har hatt kjærester som har hatt masse gode veninner og som har fått masse oppmerksomhet fra andre kvinner tidligere uten at jeg kjente det en plass. Det handler om den tryggheten man har i forholdet ikke hvem man er sammen med eller snakker med.

Det er akkurat det jeg og Steinar snakker om. Tryggheten din forsvant fordi han oppsøkte oppmerksomheten. Det er nettopp det som kan skje om en partner plutselig får nye bekjente av det motsatte kjønn som denne vil treffe på tomannshånd. Hvis man avstår fra den type sosialisering, noe som ikke burde være et stort offer, investerer man i forholdet sitt.