"Vi er gravid"

[Gjest Marmot]

EH jo. Det er HUN som er gravd. Det er HUN som ikke får lov å spise og drikke det hun vil. Det er HUN som er kvalm. Dety er HUN som har bekkenløsning. Mannen har det superlett i forhold.

Er ikke du både barnløs og singel?

[Citrus]

Jeg er ikke selvoppfordrende i det hele tatt. Det er ikke alltid stakkars mannen, i det hele tatt. Men det er ikke aldri stakkars mannen heller. Vi har bare et godt forhold, som går begge veier. Deler forresten permisjonstiden 50/50, men du ser vel noe selvoppfordrende i det også.

Så mange antagelser om meg du kommer med bare fordi jeg syntes at graviditeten også er slitsom for mannen.

[Gjest BettyBoop]

Jeg er ikke selvoppfordrende i det hele tatt. Det er ikke alltid stakkars mannen, i det hele tatt. Men det er ikke aldri stakkars mannen heller. Vi har bare et godt forhold, som går begge veier. Deler forresten permisjonstiden 50/50, men du ser vel noe selvoppfordrende i det også.

Så mange antagelser om meg du kommer med bare fordi jeg syntes at graviditeten også er slitsom for mannen.

det provoserer meg at du ikke syns at mannen er like mye med på graviditeten som du bare fordi han pulte deg.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke selvoppfordrende i det hele tatt. Det er ikke alltid stakkars mannen, i det hele tatt. Men det er ikke aldri stakkars mannen heller. Vi har bare et godt forhold, som går begge veier. Deler forresten permisjonstiden 50/50, men du ser vel noe selvoppfordrende i det også.

Så mange antagelser om meg du kommer med bare fordi jeg syntes at graviditeten også er slitsom for mannen.

Hun er bitter og singel, og bare ute etter å krangle. Så la det ligge...

Jeg synes du har et fornuftig syn på dette. Man kan bare ikke sette seg ned og tenke at "i og med at jeg er gravid er det bare meg det er synd på". Det betyr ikke at man inntar en offerrolle... Verden er ikke svart/hvitt.

Anonym poster: cd6ba51e7f960f5ce358a49c04afc6f7

[Citrus]

det provoserer meg at du ikke syns at mannen er like mye med på graviditeten som du bare fordi han pulte deg.

Og det konkluderer bare med hvor absurd syn du har på dette med å få barn.

[Citrus]

Hun er bitter og singel, og bare ute etter å krangle. Så la det ligge...

Anonym poster: cd6ba51e7f960f5ce358a49c04afc6f7

Jeg vet, for all del, men har ikke akkurat noe bedre å gjøre her jeg ligger

[Gjest Gjest]

Dama er gravid, men begge venter barn.

[Gjest BettyBoop]

Hun er bitter og singel, og bare ute etter å krangle. Så la det ligge...

Jeg synes du har et fornuftig syn på dette. Man kan bare ikke sette seg ned og tenke at "i og med at jeg er gravid er det bare meg det er synd på". Det betyr ikke at man inntar en offerrolle... Verden er ikke svart/hvitt.

Anonym poster: cd6ba51e7f960f5ce358a49c04afc6f7

Dra til helvete. jeg er singel ikke bitter. Jeg er iallefall ikke gravid og feit Endret 19. oktober 2012 av BettyBoop

[AnonymBruker]

Dra til helvete. jeg er singel ikke bitter. Jeg er iallefall ikke gravid og feit

Jeg er gravid, mannen min kommer aldri til å bli gravid i sitt liv. Han VELGER å være en aktiv rolle i min graviditet, jeg har ikke noe valg. Han kommer aldri til å være like gravid som meg.

Anonym poster: 1685bbdc9c50fd526a5fae83e5b817cb

[AnonymBruker]

Dra til helvete. jeg er singel ikke bitter. Jeg er iallefall ikke gravid og feit

Hehe, gravid og feit er i hvertfall noe man VET er forbigående.... singel og bitter kan bli der for alltid....

Anonym poster: c7a3c027ed67a1d81d9328c53ab9fac1

[SmallTalk]

EH jo. Det er HUN som er gravd. Det er HUN som ikke får lov å spise og drikke det hun vil. Det er HUN som er kvalm. Dety er HUN som har bekkenløsning. Mannen har det superlett i forhold.

Nei, det er faktisk ikke sikkert. Hos oss var det jeg som hadde det lett. Jeg lå på sofaen uten en eneste fysisk plage (om man ser borti fra den siste uka hvor jeg hadde leversmerter), imens samboeren var det som måtte gjøre alt.

[Gjest BettyBoop]

Nei, det er faktisk ikke sikkert. Hos oss var det jeg som hadde det lett. Jeg lå på sofaen uten en eneste fysisk plage (om man ser borti fra den siste uka hvor jeg hadde leversmerter), imens samboeren var det som måtte gjøre alt.

hvis du hadde det så jævla lett hvorfor måtte han gjøre alt da? man er jo ikke syk om man er i fin form under svangerskapet da kan man faktisk gjøre noe

[Bachata]

Nei, det er faktisk ikke sikkert. Hos oss var det jeg som hadde det lett. Jeg lå på sofaen uten en eneste fysisk plage (om man ser borti fra den siste uka hvor jeg hadde leversmerter), imens samboeren var det som måtte gjøre alt.

Hvorfor måtte samboern gjøre alt mens du lå på sofaen hvis du ikke hadde noen fysiske plager?

[Gjest Maria_Marihøne]

hvis du hadde det så jævla lett hvorfor måtte han gjøre alt da? man er jo ikke syk om man er i fin form under svangerskapet da kan man faktisk gjøre noe

Hvorfor måtte samboern gjøre alt mens du lå på sofaen hvis du ikke hadde noen fysiske plager?

Hun skal få svare for seg selv, men så vidt jeg husker fra andre tråder her, så hadde hun vel ikke lov til å bevege seg på grunn av risiko for tidlig fødsel.

[Gjest BettyBoop]

Hun skal få svare for seg selv, men så vidt jeg husker fra andre tråder her, så hadde hun vel ikke lov til å bevege seg på grunn av risiko for tidlig fødsel.

da hadde hun det jo ikke lett. da har man jo fare for blodpropp og whatnot, pluss at det kan ikke være lett å måte ligge der og ikke kunne gjøre noe? Jeg hadde blitt gal

[Bachata]

Hun skal få svare for seg selv, men så vidt jeg husker fra andre tråder her, så hadde hun vel ikke lov til å bevege seg på grunn av risiko for tidlig fødsel.

Ah.

Vel, er jo ikke helt uten fysiske problemer da.

[SmallTalk]

hvis du hadde det så jævla lett hvorfor måtte han gjøre alt da? man er jo ikke syk om man er i fin form under svangerskapet da kan man faktisk gjøre noe

Pga livmorhalssvikt og dermed fare for prematur fødsel. Dette gir ikke noen fysiske plager, og jeg var egentlig i knall-form, så problemet mitt var jo bare det at jeg hadde forbud mot å gjøre noe annet enn å gå på do, dusje og å smøre meg mat når samboeren var på jobb.

Hvorfor måtte samboern gjøre alt mens du lå på sofaen hvis du ikke hadde noen fysiske plager?

Se over.

Hun skal få svare for seg selv, men så vidt jeg husker fra andre tråder her, så hadde hun vel ikke lov til å bevege seg på grunn av risiko for tidlig fødsel.

Stemmer.

da hadde hun det jo ikke lett. da har man jo fare for blodpropp og whatnot, pluss at det kan ikke være lett å måte ligge der og ikke kunne gjøre noe? Jeg hadde blitt gal

Rent fysisk så hadde jeg et veldig enkelt svangerskap (om man ser bort ifra de vanlige plagene som kvalme og tretthet de 12 første ukene og leversmerter den siste uka jeg var gravid), og jeg hadde ikke antydning til f.eks bekkenløsning osv. Og til tross for at jeg hadde "senge/sofa-arrest" i 12 uker, så var ikke svangerskapet mitt det jeg vil kalle krevende.

Skal jeg være ærlig så har jeg aldri vært så lite stresset og så avslappet som jeg var de ukene jeg lå stille. Det var ingenting jeg kunne gjøre med situasjonen annet enn å ligge stille, og da slitet man seg ihvertfall ikke ut.

Fare for blodpropp er det alltids uansett i et svangerskap, og de 14 dagene jeg lå på sykehuset så fikk jeg blodfortynnende for å forebygge blodpropp. Etter dette så ble risikoen for blodpropp ansett for å være såpass lav at jeg slapp blodfortynnende hjemme.

Og nei, det er ikke lett å ligge stille i 12 uker, men hvis alternativet er at man kanskje får en veldig prematur unge, så tar man seg sammen og gjør det beste ut av situasjonen.

[Gjest BettyBoop]

Pga livmorhalssvikt og dermed fare for prematur fødsel. Dette gir ikke noen fysiske plager, og jeg var egentlig i knall-form, så problemet mitt var jo bare det at jeg hadde forbud mot å gjøre noe annet enn å gå på do, dusje og å smøre meg mat når samboeren var på jobb.

Se over.

Stemmer.

Rent fysisk så hadde jeg et veldig enkelt svangerskap (om man ser bort ifra de vanlige plagene som kvalme og tretthet de 12 første ukene og leversmerter den siste uka jeg var gravid), og jeg hadde ikke antydning til f.eks bekkenløsning osv. Og til tross for at jeg hadde "senge/sofa-arrest" i 12 uker, så var ikke svangerskapet mitt det jeg vil kalle krevende.

Skal jeg være ærlig så har jeg aldri vært så lite stresset og så avslappet som jeg var de ukene jeg lå stille. Det var ingenting jeg kunne gjøre med situasjonen annet enn å ligge stille, og da slitet man seg ihvertfall ikke ut.

Fare for blodpropp er det alltids uansett i et svangerskap, og de 14 dagene jeg lå på sykehuset så fikk jeg blodfortynnende for å forebygge blodpropp. Etter dette så ble risikoen for blodpropp ansett for å være såpass lav at jeg slapp blodfortynnende hjemme.

Og nei, det er ikke lett å ligge stille i 12 uker, men hvis alternativet er at man kanskje får en veldig prematur unge, så tar man seg sammen og gjør det beste ut av situasjonen.

ja men det er jo likevel ikke så synd på han da. Hvor fælt er det å gjøre husarbeid liksom? I de fleste parforhold så gjør jo dama alt hjemme likevel.

[SmallTalk]

ja men det er jo likevel ikke så synd på han da. Hvor fælt er det å gjøre husarbeid liksom? I de fleste parforhold så gjør jo dama alt hjemme likevel.

Hvis du tenker etter litt så tror jeg at du ser at det dreier seg om litt mer enn bare det å ta seg av husarbeidet i en sånn situasjon, og det er vel det de andre i denne tråden også prøver å få frem. Det å være på tåhev 24 timer i døgnet i flere uker tar på, og det å aldri vite hvordan morgendagen vil bli, er slitsomt i lengden, og for samboeren så var dette langt mer slitsomt enn det var for meg.

[Gjest BettyBoop]

Hvis du tenker etter litt så tror jeg at du ser at det dreier seg om litt mer enn bare det å ta seg av husarbeidet i en sånn situasjon, og det er vel det de andre i denne tråden også prøver å få frem. Det å være på tåhev 24 timer i døgnet i flere uker tar på, og det å aldri vite hvordan morgendagen vil bli, er slitsomt i lengden, og for samboeren så var dette langt mer slitsomt enn det var for meg.

javel. men det er forskjell på psykisk slitsomt og fysisk slitsomt