"Vi er gravid"

[AnonymBruker]

Jeg syns det er idiotisk når folk sier "Vi er gravide". Kvinner er gravide, et par får barn eller blir foreldre. Jeg lurer på hva dere mener at gravidtet snur hele livet opp ned? Ok, jeg har aldri vært plaget med kvalme, men ellers er det faktisk ikke så mye som er annerledes. Når ungen er født, DA snakker vi forandring.

For deg, ikke alle andre.

Anonym poster: ea7298df876889ecd31590e173331d12

[Gjest Marmot]

Jeg var sengeliggende fra jeg var seks uker på vei, hele livet mitt bare forsvant. Jeg orket ikke ha besøk, orket ikke være sosial, orket ikke gå ut osv.

[Gjest Eurodice]

Jeg var sengeliggende fra jeg var seks uker på vei, hele livet mitt bare forsvant. Jeg orket ikke ha besøk, orket ikke være sosial, orket ikke gå ut osv.

Hva var det som skjedde med deg? Fikk du sykdommer som følge av graviditeten?

[Gjest BettyBoop]

Er det forventet at alle menn skal si "vi er gravid" når fruen er blitt det?

Er det en dealbreaker om man føler det er litt pussig og helst kvier seg for en slik formulering?

Jeg skjønner jo poenget med det, markere at begge er sammen om det osv osv. Men føles litt rart likevel synes jeg. Burde jeg bite sammen tenna og late som det er greit?

om jeg var gravid og gubben sa Vi er gravide så hadde jeg blitt sur. En mann skal ikke få ta på seg kred for å ha gått gravid når de slipper så billig unna

[Gjest Marmot]

Arabella: Først fikk jeg ekstrem svangerskapskvalme, det kom i uke 6. Jeg kastet opp hver eneste dag, og det gikk aldri over i løpet av svangerskapet. 10 dager etter fødsel veide jeg 20 kg mindre enn jeg gjorde da jeg var 11 uker på vei (eneste gangen i mitt liv jeg har vært glad for å være overvektig) Så fikk jeg bekkenløsning i uke 8, som innen uke 20 var blitt så ille at den fikk betegnelsen invalidiserende. Jeg måtte ha hjelp til alt, kunne ikke gå på do alene engang. Etterhvert fikk jeg også alvorlig anemi, det begynte også ca halveis. Dermed besvimte jeg støtt og stadig. Jeg var inn og ut av sykehus, fikk blod i den ene armen og væske i den andre armen. Sønnen min ble tatt med keisersnitt i overgangen uke 36/37 (ingen var helt enige om hvor langt jeg var på vei) fordi de ville kontrollere blodtapet og fordi de var redde for at kroppen min var så utkjørt at det ville bli vanskelig å sette igang en fødsel.

Edit: stavefeil

Endret 17. oktober 2012 av Marmot

[Gjest Eurodice]

Arabella: Først fikk jeg ekstrem svangerskapskvalme, det kom i uke 6. Jeg kastet opp hver eneste dag, og det gikk aldri over i løpet av svangerskapet. 10 dager etter fødsel veide jeg 20 kg mindre enn jeg gjorde da jeg var 11 uker på vei (eneste gangen i mitt liv jeg har vært glad for å være overvektig) Så fikk jeg bekkenløsning i uke 8, som innen uke 20 var blitt så ille at den fikk betegnelsen invalidiserende. Jeg måtte ha hjelp til alt, kunne ikke gå på do alene engang. Etterhvert fikk jeg også alvorlig anemi, det begynte også ca halveis. Dermed besvimte jeg støtt og stadig. Jeg var inn og ut av sykehus, fikk blod i den ene armen og væske i den andre armen. Sønnen min ble tatt med keisersnitt i overgangen uke 36/37 (ingen var helt enige om hvor langt jeg var på vei) fordi de ville kontrollere blodtapet og fordi de var redde for at kroppen min var så utkjørt at det ville bli vanskelig å sette igang en fødsel.

Edit: stavefeil

Stakkars deg, du har jammen vært maks uheldig. Jeg forstår godt om du ikke vil ta sjansen på å bli gravid igjen. Men du skal vite at dette du opplevde, slett ikke er vanlig. Gikk det bra med barnet, og hvordan har du det nå?

[kaprifolen]

Mannen min har sagt "vi er gravide" en gang, da som svar på spørsmål om han ville ha vin. Han svarte "nei takk, vi er gravide" i en spøkefull tone, og la til at han kjørte siden formen min ikke var helt stabil...

Ellers går det i "vi skal ha unge", "vi venter barn", "jeg skal bli pappa", "vi har termin" osv fra mannen min.

Han kan si hva han vil for min del, så lenge det er hyggelig ment...

[kaprifolen]

om jeg var gravid og gubben sa Vi er gravide så hadde jeg blitt sur. En mann skal ikke få ta på seg kred for å ha gått gravid når de slipper så billig unna

Som drittlei høygravid må jeg få ta mannen i forsvar her!

Med hyperemesis, bekkenløsning, isjias og whatnot, har ikke jeg vært en veldig likverdig livspartner for min mann de siste 9 månedene. Han har vært på jobb, jobbet overtid (for å bl.a veie opp bonusen jeg taper på å være sykemeldt), tatt seg av alt som har med hunden å gjøre, støvsugd, bært alt som veier mer enn 3-4 kg og skal mer enn 5 meter, vært med på (eller gjort alene) all handling, laget middager, stablet ved, klippet gress, vasket bil, tatt klesvask, holdt humøret mitt opp, you name it.

I tillegg til å stelle med meg, alt fra å holde håret da jeg spydde, hente vann og tømme spybøtte midt på natten, til å hjelpe meg på med sokker og sko, shave leggene eller massere meg.

Så jeg synes definitivt at mannen min hadde hatt rett til å si "VI har hatt et slitsomt svangerskap", om han ønsket det.

[Gjest Maria_Marihøne]

Som drittlei høygravid må jeg få ta mannen i forsvar her!

Med hyperemesis, bekkenløsning, isjias og whatnot, har ikke jeg vært en veldig likverdig livspartner for min mann de siste 9 månedene. Han har vært på jobb, jobbet overtid (for å bl.a veie opp bonusen jeg taper på å være sykemeldt), tatt seg av alt som har med hunden å gjøre, støvsugd, bært alt som veier mer enn 3-4 kg og skal mer enn 5 meter, vært med på (eller gjort alene) all handling, laget middager, stablet ved, klippet gress, vasket bil, tatt klesvask, holdt humøret mitt opp, you name it.

I tillegg til å stelle med meg, alt fra å holde håret da jeg spydde, hente vann og tømme spybøtte midt på natten, til å hjelpe meg på med sokker og sko, shave leggene eller massere meg.

Så jeg synes definitivt at mannen min hadde hatt rett til å si "VI har hatt et slitsomt svangerskap", om han ønsket det.

For en fantastisk mann du har!

Min er ikke så verst han heller altså, selv om jeg ikke har hatt det så ille som du

[Athene]

Så jeg synes definitivt at mannen min hadde hatt rett til å si "VI har hatt et slitsomt svangerskap", om han ønsket det.

Flott innlegg!

Fikk assosiasjoner til den gangen jeg hadde omgangssyke i en uke, og flere ganger verken rakk bøtte eller toalett... Mannen vasket klær, gulv, seng og puttet hele meg i dusjen et par ganger. Strøk meg over håret, og forsøkte å få i meg litt cola. Da moren hans ringte og spurte hvordan vi hadde det, svarte han "vi har omgangssyke" (han var helt frisk).

Så for å være et par, og ikke individer. Hvis mennene føler for å klage/skryte over at "vi er gravide", så er det bare positivt.

[bubblefun]

Folk henger seg opp i mye rart.

[Redbull]

Mannen min sa "kari er gravid" Vi var ikke gravide, jeg var

[kaprifolen]

For en fantastisk mann du har!

Min er ikke så verst han heller altså, selv om jeg ikke har hatt det så ille som du

Takk, han er rimelig fantastisk, ja!

Flott innlegg!

Fikk assosiasjoner til den gangen jeg hadde omgangssyke i en uke, og flere ganger verken rakk bøtte eller toalett... Mannen vasket klær, gulv, seng og puttet hele meg i dusjen et par ganger. Strøk meg over håret, og forsøkte å få i meg litt cola. Da moren hans ringte og spurte hvordan vi hadde det, svarte han "vi har omgangssyke" (han var helt frisk).

Så for å være et par, og ikke individer. Hvis mennene føler for å klage/skryte over at "vi er gravide", så er det bare positivt.

Ikke sant! Er ikke bare-bare å være den som holder hjemmet sammen bortimot alene, når man er vant til å være to!

[Gjest BettyBoop]

Flott innlegg!

Fikk assosiasjoner til den gangen jeg hadde omgangssyke i en uke, og flere ganger verken rakk bøtte eller toalett... Mannen vasket klær, gulv, seng og puttet hele meg i dusjen et par ganger. Strøk meg over håret, og forsøkte å få i meg litt cola. Da moren hans ringte og spurte hvordan vi hadde det, svarte han "vi har omgangssyke" (han var helt frisk).

Så for å være et par, og ikke individer. Hvis mennene føler for å klage/skryte over at "vi er gravide", så er det bare positivt.

jaha hvor mange ganger må ikke du gjøre det til vanlig. Det er en selvfølge at man skal hjelpe hverandre når en er syk.

[Gjest Maria_Marihøne]

jaha hvor mange ganger må ikke du gjøre det til vanlig. Det er en selvfølge at man skal hjelpe hverandre når en er syk.

For mange er det en selvfølge. Men du trenger ikke lete lenger enn på forumet her, så skjønner du at det slettes ikke er alle som tenker sånn.

Og så syns jeg det er viktig å ikke ta det for gitt, men sette pris på at man får hjelp og støtte.

[Gjest BettyBoop]

For mange er det en selvfølge. Men du trenger ikke lete lenger enn på forumet her, så skjønner du at det slettes ikke er alle som tenker sånn.

Og så syns jeg det er viktig å ikke ta det for gitt, men sette pris på at man får hjelp og støtte.

jojo men de som ikke ser det som en selvfølge er ikke noe å ha. Ja klart man skal sette pris på å få hjelp å støtte, men det er ikke det samme som at man skal godta at mannen syter over et tøft svangerskap som ikke engang han må gå igjennom, for da klager han jo over å "måtte" gi dama hjelp og støtte da. Elsker man noen så skal man jo ikke syns at det er kjipt. Endret 18. oktober 2012 av BettyBoop

[Redbull]

jojo men de som ikke ser det som en selvfølge er ikke noe å ha.

haha, tidenes argument

[Gjest Maria_Marihøne]

jojo men de som ikke ser det som en selvfølge er ikke noe å ha. Ja klart man skal sette pris på å få hjelp å støtte, men det er ikke det samme som at man skal godta at mannen syter over et tøft svangerskap som ikke engang han må gå igjennom, for da klager han jo over å "måtte" gi dama hjelp og støtte da. Elsker man noen så skal man jo ikke syns at det er kjipt.

Å syte trenger han nødvendigvis ikke å gjøre. Men jeg syns han skal få lov til å uttrykke at det har vært en slitsom tid. For selv om det er jeg som sitter med de fysiske plagene, så sitter han igjen med alt det andre. Altså det jeg ikke klarer å gjøre fordi jeg er gravid. Selv om det rent biologisk er kun jeg som er gravid, så er dette noe vi har gått gjennom sammen.

[AnonymBruker]

Er det forventet at alle menn skal si "vi er gravid" når fruen er blitt det?

Er det en dealbreaker om man føler det er litt pussig og helst kvier seg for en slik formulering?

Jeg skjønner jo poenget med det, markere at begge er sammen om det osv osv. Men føles litt rart likevel synes jeg. Burde jeg bite sammen tenna og late som det er greit?

Og hva med "vi har termin"????

Anonym poster: 060debafa7d4a3e2d34e056b71856a6f

[Gjest BettyBoop]

Å syte trenger han nødvendigvis ikke å gjøre. Men jeg syns han skal få lov til å uttrykke at det har vært en slitsom tid. For selv om det er jeg som sitter med de fysiske plagene, så sitter han igjen med alt det andre. Altså det jeg ikke klarer å gjøre fordi jeg er gravid. Selv om det rent biologisk er kun jeg som er gravid, så er dette noe vi har gått gjennom sammen.

jojo men det er jo ikke halvparten så slitsomt for han som det er for henne.