Venninne "tar avstand" fra meg - fordi jeg har prøvd weed

[Gjest]

Og det er maaange som blir klin gæren av "vanlig" alkohol. Weed blir de aller fleste rolige av, og alkohol blir de fleste mer bråkete av.

Jepp. Det er en grunn til at mange blir bråkete, aggressive og høylytte når de drikker. Aldri har jeg opplevd det med en som har røyka litt.

[Thalassos]

Nei, det var henvisning til det jeg henviste til i det forrige innlegget hvor man kan legge alle midler under ett(spesielt om de man levde med brukte mye forskjellig).

Men at hasj og diverse stoffer ikke påvirker kraftig, det er helt feil.

Det har jeg personlig erfaring med, og folk jeg kjenner som jobber i psykiatrien sier at endel av pasientene som kommer inn med med tunge psykoser ikke har inntatt annet enn hasj.

Det kommer helt an på hva man er disponert for i utgangspunktet, og det vet man sjeldent før det er for sent enten for en selv eller familiemedlemmer.

Så er det også slik at noen har sterkere anlegg for avhengighet enn andre(regner man med) - og det handler ikke om idioti.

RIKTIG! Flere av pasientene til et familiemedlem av meg har "prøvd" hasj noen ganger, og det har gitt utslag i sterke psykoser. Ja, det er sikkert underliggende, men det kunne vært unngått om de ikke hadde eksprimentert.

[Vulpes]

En voldelig person trenger ikke å skade en annen person. Det er mulig å ha en voldelig oppførsel uten at det skal gå utover andre - men ikke alle setter pris på en slik oppførsel og vil ikke ha en sånn person i livet - på samme måte som en person ikke vil ha en som bruker narkotiske stoffer i livet. En må selv kunne bestemme hvem en vil ha i livet uten å bli møtt med fordommer og krasse svar. Det spiller ingen rolle om en som røyker cannabis skader noen eller ikke, men en som holder på med slike ting er så annerledes enn f.eks meg at jeg aldri kunne vært venn med en slik person. H*n står for mye jeg står i mot, og en slik person er jeg ikke interessert i å ha i livet mitt.

Anonym poster: bc2db81a34f89c885b6e43bc8c3ddb5b

Da mener du at man oppfører seg på en truende måte da, eller at man er psykisk voldelig? Det er jo også å skade andre, bare ikke fysisk. Hvis en person er veldig utagerende og brå i oppførselen påvirker det folk rundt ham/henne. Mens det at en person røyker i ny og ne når man ikke er sammen med vedkommende merker man jo ingenting til. Altså kan det fortsatt ikke sammenliknes på noen som helst måte med en som røyker marijuana.

Som sagt i forrige innlegg, så klart kan man selv velge hvem man vil være sammen med. Jeg bare påpeker det jeg ser på som litt svake argumenter i denne diskusjonen. Kan ikke se at jeg har vært krass eller at jeg har fordommer..?

Jeg forstår det moralske, at man kan slite med å være venn med noen som gjør eller mener noe man er veldig i mot. Jeg hadde ikke klart å være venn med en som mente at det var greit å slå barn, selv om det ikke hadde gått utover meg på noen måte.

Meeen, jeg tror du har litt fordommer mot hvordan de som røyker marijuana er. Jeg kjenner flere som røyker. En del av dem som røyker en del/mye passer nok litt inn i stereotypen ja, men for all del, de er utrolig ålreite mennesker. Men, flere av dem som røyker bare nå og da, eller at de har prøvd et par ganger før og kan gjerne prøve litt i fremtiden og, er totalt «normale» folk. Ingen hadde noen gang gått ut ifra at de røyket med mindre de ble fortalt det.

Så, folk som bruker marijuana kommer i alle forpakninger og typer. Det er ikke som med tyngre stoffer. Greit å forstå dette, for det er lett å danne seg bilder i hodet som ikke stemmer overens med virkeligheten.

Nei, det kan du si.

Samtidig er det slik at en mulighet er som jeg henviste til tidligere; tanken på det kan være for mye å forholde seg til.

En person som er vokst opp i ekstreme tilfeller vil ofte ha vanskelig for å vite med sikkerhet at dette ikke eskalerer - erfaringen til vedkommende tilsier jo at de før har mistet alt til rusmisbruk, enten i form av liv eller trygghet.

Vonde følelser og manglende trygghet over mange år vil trumfe ut rasjonaliteten(som jo er at noen som røyker noen ganger i året ikke vil prøve heroin og bli avhengige).

Det blir for slitsomt å stole på at noen du er glad i ikke skal havne i det som alle andre i fortiden din har havnet i ved samme handlinger - og man kutter de ut for å ikke miste enda flere.

Eller, fordi man ønsker å leve et godt liv på egne premisser - helt fri fra det enorme mørke skyen som før har ligget over en. Det er vel forståelig?

Så er det aspekt nr.2, som er at det kan føles respektløst at noen nær en kan benytte stoffer som førte til denne brorens død(eller andre tilsvarende opplevelser) - og her kommer gjerne prinsippdiskusjonen inn.

Men igjen: TS bruker jo ingenting, hun har prøvd et par ganger for lenge siden slik jeg forstår det.

Om noen da nekter å slutte med bruk, så kan det oppleves som om rusen er mer verdt enn vennskapet og deg, og da er man tilbake på fortidens opplevelser om at rusmisbruk alltid kom først(som nå gjentar seg i vennskap).

Det er ikke noe å forstå, det handler ikke om rasjonalitet - men om traumatiske opplevelser over tid som rett og slett bare gjør at man ikke orker forholde seg til det.

Noen får det til, andre gjør ikke. Og det kan føles ganske provoserende og/eller leit for endel å høre at man "bare kan se bort fra det" når det er noe som har ødelagt hele livet deres.

Om man er så traumatisert at bare tanken på at en man kjenner røyker er ødeleggende for vennskapet så forstår jeg det. Da er det jo, som du sier, ikke rasjonelt betinget.

Aspekt nummer to både forstår jeg og forstår jeg ikke på en og samme tid. Jeg kan på én måte forstå hvordan en som er kraftig traumatisert kan tenke på den måten, men samtidig mener jeg at det er helt feil. Tenk på alle de som har fått familier ødelagt eller til og med mistet noen de var glad i pga. alkoholisme. Det er vel likevel ingen som hadde ment at det var respektløst at andre rundt dem drakk alkohol, så lenge man tok hensyn og viste normal folkeskikk rundt denne personen. Ingen hadde ment at et ultimatum hvor man måtte velge mellom vennskapet og alkoholen var rettferdig.

Nå sier jeg ikke at du mente at dette er en riktig måte å tenke på altså Som sagt forstår jeg det på sett og vis om det handler om traumer og følelser. Men jeg synes fremdeles at det er en smule tåpelig.

[Gjest norah]

Om man er så traumatisert at bare tanken på at en man kjenner røyker er ødeleggende for vennskapet så forstår jeg det. Da er det jo, som du sier, ikke rasjonelt betinget.

Aspekt nummer to både forstår jeg og forstår jeg ikke på en og samme tid. Jeg kan på én måte forstå hvordan en som er kraftig traumatisert kan tenke på den måten, men samtidig mener jeg at det er helt feil. Tenk på alle de som har fått familier ødelagt eller til og med mistet noen de var glad i pga. alkoholisme. Det er vel likevel ingen som hadde ment at det var respektløst at andre rundt dem drakk alkohol, så lenge man tok hensyn og viste normal folkeskikk rundt denne personen. Ingen hadde ment at et ultimatum hvor man måtte velge mellom vennskapet og alkoholen var rettferdig.

Nå sier jeg ikke at du mente at dette er en riktig måte å tenke på altså Som sagt forstår jeg det på sett og vis om det handler om traumer og følelser. Men jeg synes fremdeles at det er en smule tåpelig.

Det er nok ikke riktig, det er endel som også har samme forhold til alkohol. Mange mennesker som har hatt alkoholiserte foreldre orker hverken lukten av det eller endret oppførsel.

Jeg skjønner godt at det virker "tåpelig"(er ikke et ord jeg ville brukt, men ok) å ha et så sort-hvitt forhold til rusmidler generelt(og spesielt når man drar alle midler over en kam).

Men la oss si at det var du som enten hadde opplevd foreldre eller søsken få overdose nr. X / omsorgssvikt over mange år/ følelsen av at du ikke betyr noe i hele verden for noen / mobbing eller utfrysing på grunnlag av hva foreldre/søsken driver med / rett og slett ikke ha noe som engang likner på en normal oppvekst - så, blir du voksen og får plutselig anledning til å ha et normalt liv.

Da opplever du at fortiden innhenter deg emosjonelt og eksempelvis gjennom angst og lavt selvbilde(ganske vanlig effekt av å vokse opp i svært ustabile omgivelser) - og et vennskap gir deg masse usikre og vonde følelser pga bruk av rusmidler; hadde du fortsatt tenkt at "det er tåpelig - jeg skal holde ut alt jeg har kjempet for å få slippe"?

Jeg tror ikke det.

Du hadde kanskje skjønt rasjonelt at det ikke hadde sammenheng, men faktisk så har det en viss sammenheng.

Det blir litt som å forvente at noen som er blitt systematisk mishandlet skal se filmer med voldsinnslag og si at de er "tåpelige" når de vil skru av, bare fordi du vet at scenen snart er over og at det bare er fiksjon/ikke er samme type vold.

Poenget er at det fremkaller vonde følelser som er der av en god grunn.

[Gjest norah]

Jepp. Det er en grunn til at mange blir bråkete, aggressive og høylytte når de drikker. Aldri har jeg opplevd det med en som har røyka litt.

Nei, men de blir dumme som brød og jævlig sløve på en ufattelig usjarmerende måte.

Ikke at jeg digger drita fulle folk heller - men altså.

[Gjest]

Nei, men de blir dumme som brød og jævlig sløve på en ufattelig usjarmerende måte.

Ikke at jeg digger drita fulle folk heller - men altså.

Ved å røyke en gang i blant? Nei. I så fall er det ikke pga rusen, men fordi man er et brød fra før av.

[Gjest meh]

Nei, men de blir dumme som brød og jævlig sløve på en ufattelig usjarmerende måte.

Ut i fra alle jeg vet om som røyker eller har røyket cannabis regelmessig så er det ingen som har fått en eneste av bivirkningene du snakker om, og det er en del.

[waco]

Jeg vet om en person som bruker cannabis fordi han er tidligere en heroinist. Han forteller meg at han forbruker cannabis for og holde herointrangen i sjakk.

Det er jo ikke en person jeg ønsker og menge med, alle med rusproblemer er potensielle destruktive etter min mening, men om jeg ser ham på gata så går jeg ikke omveier eller unngår og hilse på ham.

Jeg forstår dere som unngår og hilse på og ser heller en annen vei om det er en tidligere klassekamerat eller en annen tilfeldig bekjent som har rusproblemer, - ja jeg må innrømme at jeg forstår tankegangen.

Hvem er det bortsett fra rusmisbrukere som orker og henge med rusmisbrukere egentlig? Jeg gjør ikke det, kan godt være på hils, men aldri i verden om jeg ville bodd sammen med en rusmisbruker. Men fra og ikke ønske og ha rusmisbrukere i sin omgangkrets til og rett og slett hate rusmisbrukere åpenlyst, nei det forstår jeg ikke helt.

[AnonymBruker]

Det virker virkelig som folk her ikke har fått med seg en svært viktig ting innen bruk av cannabis, og det er at det er det ENESTE rusmiddelet du ikke kan overdosere på. INGEN har dødd av å røyke, og ingen kommer til å gjøre det.

Anonym poster: 47f80d11cdd4a2d6eafa4dbe0806ec38

Ikke helt riktig, det er heller ingen tilfeller av overdosering med døden til følge av LSD.

Ja, jeg respekter folk som ikke bruker/prøver ulovlige rusmidler. Selvsagt gjør jeg det! Men det å kutte venninnen sin ut for å ta en blås i ny og ne/prøvd det? Det skjønner jeg virkelig ikke. Weed kan ikke sammenlignes med hverken heroin/LSD/amfetamin, osv, heller. Så der datt jeg ut.

Marijuana bør vel strengt talt kunne sammenlignes med LSD, da begge er psykedeliske hallucinogen, selv om LSD er ansett som mindre skadelig (man kan heller ikke bli avhengig av LSD, i motsetning til cannabinoider).

Anonym poster: 1bec3b35469bab0547478248613015ef

[Mermaid Blues]

Nei, men de blir dumme som brød og jævlig sløve på en ufattelig usjarmerende måte.

Ikke at jeg digger drita fulle folk heller - men altså.

Denne generaliseringen synes jeg var ufin (jeg skjønner riktignok provokasjonsnivået i denne tråden) og jeg må bare skyte inn at mine erfaringer er noe helt annet. Flere av mine nærmeste venner røyker marijuana, og de er blant de mest oppegående og opplagte menneskene jeg kjenner. Lynende intelligente er de også, til tross for flere års bruk. Forøvrig er de fleste av dem avholds ifht alkohol.

Noe de derimot er opptatt av (og et vanlig argument for legalisering med kontrollert distribusjon) er at ungdom under 20 år bør holde seg unna, da hjernen ikke er fullt utviklet ennå, og bruk av cannabis kan ha en negativ effekt på utviklingen.

[Gjest norah]

Jeg vet om en person som bruker cannabis fordi han er tidligere en heroinist. Han forteller meg at han forbruker cannabis for og holde herointrangen i sjakk.

Det er jo ikke en person jeg ønsker og menge med, alle med rusproblemer er potensielle destruktive etter min mening, men om jeg ser ham på gata så går jeg ikke omveier eller unngår og hilse på ham.

Jeg forstår dere som unngår og hilse på og ser heller en annen vei om det er en tidligere klassekamerat eller en annen tilfeldig bekjent som har rusproblemer, - ja jeg må innrømme at jeg forstår tankegangen.

Hvem er det bortsett fra rusmisbrukere som orker og henge med rusmisbrukere egentlig? Jeg gjør ikke det, kan godt være på hils, men aldri i verden om jeg ville bodd sammen med en rusmisbruker. Men fra og ikke ønske og ha rusmisbrukere i sin omgangkrets til og rett og slett hate rusmisbrukere åpenlyst, nei det forstår jeg ikke helt.

Men Waco; har noen her sagt det?

Alle er vel enige om at det ikke er OK?

Jeg unngår ikke å hilse på eller snakke med hverken rusmisbrukere, tidligere rusmisbrukere eller mennesker generelt.

Jeg tror du har misforstått poenget i tråden her, er jo ingen som er uenige med deg i den betraktningen.

[Gjest HunterLady]

Selvsagt er det mulig å se at noen har traumatiske erfaringer, men noen ganger er man nødt til å skille. Kutte ut en venninne for å ha prøvd cannabis henger ikke helt på greip.

Weed gir deg en rus i et par timer, i motsetning til amfetamin som kan vare i flere dager. Folk kan få "noia", ikke vite hvor de er, man kan bli ekstremt deprimert, ekstremt glad; det kan rett og slett ikke sammenlignes, og nå brukte jeg bare ett som eksempel.

Det verste weed kan gjøre med deg er at du spyr om du røyker for mye, eller i kombinasjon med alkohol som ei anbefales.

Poenget er at weed er helt greit så lenge du har respekt for det. Å røyke en gang i blant ser jeg ikke noe problem med. Blir det hver dag derimot, er jeg like mye i mot det som deg.

Men det mener jeg også om alkohol. En som drikker hver dag; det er heller ikke bra.

Takk for mye informasjon som er "basics myter" angående stoffene du omtaler.

"Weed" (som for øvrig høres helt teit ut når nordmenn sier "weed"!) er et stoff som gir deg en rus i noen timer ja. Men det verste som kan skjer er ikke at du kaster opp. Det verste som kan skje er at du blir psykotisk eller får andre psykiske lidelser. Dette er et faktum for en god del hasjrøykere, altså at hjernen din blir påvirket av stoffene du røyker.

Folk kan få noia av hasj også. Og de kan miste stedssans av hasj. Av amfetamin mista jeg aldri stedssans, og selv om det er sentralstimulerende og virker på en helt annen måte enn hasj, så betyr det aldri at hasj er harmløst.

Dersom jeg ble tvingt idag til å enten røyke en joint eller ta en stripe amfetamin, så hadde jeg nok valgt hasjen pga kortere beruselse og mindre nedtur i kort fremtid, men på sikt kan man også få nedturer av hasj.

[Gjest meh]

Noe de derimot er opptatt av (og et vanlig argument for legalisering med kontrollert distribusjon) er at ungdom under 20 år bør holde seg unna, da hjernen ikke er fullt utviklet ennå, og bruk av cannabis kan ha en negativ effekt på utviklingen.

Det er sant, men dette gjelder forsåvidt det meste av rusmidler, inkludert lovlige som nikotin og alkohol.

[Gjest Gjest]

Takk for mye informasjon som er "basics myter" angående stoffene du omtaler.

"Weed" (som for øvrig høres helt teit ut når nordmenn sier "weed"!) er et stoff som gir deg en rus i noen timer ja. Men det verste som kan skjer er ikke at du kaster opp. Det verste som kan skje er at du blir psykotisk eller får andre psykiske lidelser. Dette er et faktum for en god del hasjrøykere, altså at hjernen din blir påvirket av stoffene du røyker.

Folk kan få noia av hasj også. Og de kan miste stedssans av hasj. Av amfetamin mista jeg aldri stedssans, og selv om det er sentralstimulerende og virker på en helt annen måte enn hasj, så betyr det aldri at hasj er harmløst.

Dersom jeg ble tvingt idag til å enten røyke en joint eller ta en stripe amfetamin, så hadde jeg nok valgt hasjen pga kortere beruselse og mindre nedtur i kort fremtid, men på sikt kan man også få nedturer av hasj.

Stemmer, men det gjelder også alkohol. Noen tåler det ene, og andre tåler det andre. Det er et sjansespill en tar uansett.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ei venninne som røyket hasj. Altså hu og typen røyket vel i helger og sånn. Jeg har NULLTOLERANSE, men jeg kunne ikke gjøre noe med hvordan hu hadde valgt å leve sitt liv.

Jeg kuttet ikke kontakten med hu, hu var ei god venninne, men jeg ba hu respektere meg og mine valg og ikke røyke når jeg var i nærheten og dette respekterte hu. Så enkelt var det. Jeg ble ikke innblandet i det på noen måte og jeg prøvde ikke styre hvordan hu levde sitt liv<br /><br /> Anonym poster: 31d26ee44866585e13c79ade10d73be3

[Vulpes]

Det er nok ikke riktig, det er endel som også har samme forhold til alkohol. Mange mennesker som har hatt alkoholiserte foreldre orker hverken lukten av det eller endret oppførsel.

Jeg skjønner godt at det virker "tåpelig"(er ikke et ord jeg ville brukt, men ok) å ha et så sort-hvitt forhold til rusmidler generelt(og spesielt når man drar alle midler over en kam).

Men la oss si at det var du som enten hadde opplevd foreldre eller søsken få overdose nr. X / omsorgssvikt over mange år/ følelsen av at du ikke betyr noe i hele verden for noen / mobbing eller utfrysing på grunnlag av hva foreldre/søsken driver med / rett og slett ikke ha noe som engang likner på en normal oppvekst - så, blir du voksen og får plutselig anledning til å ha et normalt liv.

Da opplever du at fortiden innhenter deg emosjonelt og eksempelvis gjennom angst og lavt selvbilde(ganske vanlig effekt av å vokse opp i svært ustabile omgivelser) - og et vennskap gir deg masse usikre og vonde følelser pga bruk av rusmidler; hadde du fortsatt tenkt at "det er tåpelig - jeg skal holde ut alt jeg har kjempet for å få slippe"?

Jeg tror ikke det.

Du hadde kanskje skjønt rasjonelt at det ikke hadde sammenheng, men faktisk så har det en viss sammenheng.

Det blir litt som å forvente at noen som er blitt systematisk mishandlet skal se filmer med voldsinnslag og si at de er "tåpelige" når de vil skru av, bare fordi du vet at scenen snart er over og at det bare er fiksjon/ikke er samme type vold.

Poenget er at det fremkaller vonde følelser som er der av en god grunn.

Det at noen mennesker ikke vil være sammen med folk mens de drikker stemmer, men om en person hadde opplevd at en venn brøt kontakten fordi denne personen drakk alkohol i normale mengder når han/hun ikke var sammen med denne vennen, så hadde nok ingen fortalt denne personen at de forstår denne vennen godt og ville gjort det samme selv.

Så hvorfor er det greit å reagere så kraftig mot noen som røyker hasj fordi man har mistet familiemedlemmer til andre narkotiske stoffer, mens det blir sett på som rart å kutte ut folk som drikker fordi man har vonde minner med alkohol?

Det er jo noe å tenke litt på i det minste...

(Og det du skrev er jo en helt annen situasjon. Man kan ikke sammenlikne det å ikke takle å være sammen med folk mens de drikker alkohol med det å ikke takle å være venn med en som røyker en sjelden gang når man ikke er sammen med dem.)

Hvis jeg hadde vært så irrasjonell at jeg kuttet ut en venn fordi han eller hun røyket i små mengder når jeg ikke var til stede, eller fordi han eller hun hadde prøvd å røyke noen ganger i fortiden, så håper jeg inderlig at jeg hadde selv sett hvor tåpelig det var, og unnskyldt meg overfor vedkommende. Håper jeg hadde prøvd å forklare at det ikke var deres skyld men derimot min, og at jeg skulle prøve å jobbe med meg selv. Da er det jo en ærlig sak.

Jeg forstår det om man kutter ut folk som driver med tyngre stoffer, uansett om dette skjules godt. For holder man på med sånt er man virkelig på kjøret og på vei nedover, og det kan påvirke andre rundt på en særdeles negativ måte. Men i mitt hode kan det bare ikke sammenliknes med å kutte ut noen som røyker i veldig moderate mengder, det er en helt annen verden.

Og før noen tror det, så er ikke det fordi jeg mener at marijuana er fantastisk og at jeg er en av dem som blindt skal forsvare røyking i alle situasjoner. Slettes ikke. Jeg er faktisk litt ambivalent til røyking selv, og jeg mener at om man skal røyke så skal det gjøres sjeldent og kun i hyggelige sammenhenger. Men samtidig sidestiller jeg på mange måter røyking med alkoholbruk. Dermed blir situasjoner som den TS har havnet i helt fjerne i mine øyne (pun intended).

Eksempelet ditt med en som har blitt mishandlet i oppveksten er egentlig ikke sammenliknbart. Når man ser en film blir man direkte konfrontert med det man ser på skjermen, og det er klart at det kan fremkalle veldig vonde minner. Det er da ikke på noen som helst måte det samme som å vite om hva en man kjenner gjør når man ikke er sammen med dem, når dette de gjør ikke skader noen. Hadde man røyket foran en som hadde vonde minner med hasj kunne det derimot sammenliknes. Men sånt gjør man da ikke, det er stygt gjort!

[Vulpes]

Jeg hadde ei venninne som røyket hasj. Altså hu og typen røyket vel i helger og sånn. Jeg har NULLTOLERANSE, men jeg kunne ikke gjøre noe med hvordan hu hadde valgt å leve sitt liv.

Jeg kuttet ikke kontakten med hu, hu var ei god venninne, men jeg ba hu respektere meg og mine valg og ikke røyke når jeg var i nærheten og dette respekterte hu. Så enkelt var det. Jeg ble ikke innblandet i det på noen måte og jeg prøvde ikke styre hvordan hu levde sitt liv

Anonym poster: 31d26ee44866585e13c79ade10d73be3

Dette synes jeg er et fint kompromiss. Du forteller at du ikke liker det og ikke vil ha noe med det å gjøre, noe som er ditt valg og må respekteres, og venninnen røyker dermed aldri i nærheten av deg eller snakker om røykingen. Realt og ærlig fra begge sider.

[AnonymBruker]

Folk skulle bare visst hvor mange "normale" i dette landet som røyker jevnlig. Stigmaen gjør selvfølgelig at de fleste ikke prater høyt om det, men ingen skal innbille seg at de ikke kjenner noen som røyker. Jeg forventer av meg selv og mine venner at vi skal være tolerante overfor folks valg av rusmiddel, det er bare staten som ikke har forstått det sinnsyke i å bestemme at folk bare får lov til å ruse seg på ett bestemt vis.

Anonym poster: 5e329d25200a884a837303df975dd7f8

[AnonymBruker]

RIKTIG! Flere av pasientene til et familiemedlem av meg har "prøvd" hasj noen ganger, og det har gitt utslag i sterke psykoser. Ja, det er sikkert underliggende, men det kunne vært unngått om de ikke hadde eksprimentert.

Det gjelder i aller høyeste grad alkohol også!

Anonym poster: 5e329d25200a884a837303df975dd7f8

[yes2yes]

Jeg forstår henne jeg og, og ville nok reagert omtrent liknandes om noen i min krets tok ordet for noe jeg ikke aksepterer å ha noe med. Dog, jeg har heller erfart at venner tilbyr sin hjelp til den de mener trenger det, og lar valget stå til den det gjelder. Velger sistnevnte å holde på sitt og fortsette i samme spor, så har vedkommende sin rett til å velge levesett, men samtidig er det på sin plass at førstnevnte kan kutte kontakten tvert om ho eller han ønsker.

Å kutte kontakten sånn helt uten videre synes jeg blir i meste laget med unntak av få tilfeller, men nå kjenner jeg ikke menneskene det er snakk om her, og for alt jeg vet kan det være helt riktig for dere begge at kontakten brytes umiddelbart.