KNUST STEMOR, ORKER IKKE MER...

[kaprifolen]

Gratulerer, TS! Å ta initiativet til brudd er vel det nærmeste den fyren kommer å bidra med noe godt til livet ditt!

[Gjest Gjest]

så..vis dere får barn sammen skal du og det barnet heller ikke delta i selskap eller?.. nei si opp din stilling som hushjelp og finn deg en mann som setter pris på det du gjør.

[Sirah]

I alle dager for en fyr! Jeg signerer kaprifolen: Gratulerer, TS! Å ta initiativet til brudd er vel det nærmeste den fyren kommer å bidra med noe godt til livet ditt!

Stor klem til deg TS!

[Smula]

Senere vil du se på dette bruddet som noe av det beste som har skjedd deg.

Det er vondt å føle seg brukt, men du vil få det bedre. Det er helt sikkert, og du vil finne en mann som verdsetter deg.

Stor klem 😊

[AnonymBruker]

Kom plutselig over denne tråden igjen. Hvordan går det med det i dag,ts? Håper virkelig du har det bra og at du ikke lar deg utnytte lenger.

Anonym poster: c47e4ea98c668d04afc86be4160b8446

[AnonymBruker]

Litt lenge siden denne tråden ble starta, men det skjærer i hjertet mitt når jeg tenker på deg TS! Hvordan går det?

Anonym poster: 2af1cf855a6f21d14117b5bc5c98ef43

[Chiyo]

Så trist at de ikke setter pris på deg. Du virker som super-stepmom! Dette må du ikke finne deg i. Jeg ble spesielt trist da jeg leste at etter du hadde stelt i stand bursdag, så ringte mor og sa helt i siste liten, at hun ikke ville ha deg der. Unnskyld meg, men for en tøffel mannen din er! Han skal jo sette ned foten, og si at hun ikke får lov til å ødelegge barnets bursdag bare fordi hun ikke takler at han har en annen kvinne.

Edit: Leste nettop datoen på start innlegget. Ops.

Endret 23. februar 2013 av Chiyo

[AnonymBruker]

Mange overrilte svar er.

Jeg mener at det hele kommer an på flere ting som ikke akkurat er skarpt fra TS:

Hvor lenge siden bruddet med barnets mor?

Hvor gammelt er barnet?

Hvor egne hadde hun bodd med barnets far?

Hun skriver at barnet er svært lite, det kan tyde på at ekteskapsbruddet er ganske ferskt og at hun ikke har bodd så vedig lenge sammen med denne mannen. Det kan faktisk forklare litt av mannens oppførsel.

Anonym poster: 6267d4256f4fda6e5e94724935112005

[AnonymBruker]

Håper det går bra med deg, TS

Anonym poster: 59b1586dfb8225f994f7eb7cb18ad3d7

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon (jeg er mann). Det er for det første en svært vanskelig situasjon, objektivt sett - og krever veldig mye av de voksne. Og problemet her høres ut å ligge hos de voksne og at dere hverken har en god dialog eller en god forståelse av hvordan dere skal gjennomføre dette. Dersom dere ikke får dette til så bør dere oppsøke familieterapi så snart som mulig, for den som vil lide mest under dette er ikke du men barnet.

Nå er grensa straks nådd, og det verker i hjertet å tenke på at jeg skal gå, og at det ikke er meg og min kjære mer, men jeg klarer ikke stemorsrollen lenger. Ikke pga barnet, som er helt fantastisk og ikke har gjort noe galt her i verden, men fordi min rolle er ikke avklart, og jeg tråkker ut av den hele tiden i følge folk.

Det er forventet at jeg vasker og lager mat til barnet, vasker klær, rommet til barnet, rydder leker og er husmor.

Det er ikke akseptert at jeg irettsetter barnet dersom det gjør noe galt, feks drar katten i halen eller tråkker på den. ( Lite barn ) Da blander far seg inn og forteller meg at jeg ikke har noe autoritet over barnet og ikke burde sette reglene her i huset, for barnet har alt en mor og far.

Noen dager senere sitter barnet og spiser sjokolade som det har funnet i en av skapene. Jeg tar det fra barnet og sier at "nå kan du nok ikke få mer, uff, hvor fant du dette da?" og satte det vekk. Barnet begynner å gråte og far kommer inn og sier "har du kjeftet på *****, jeg har jo sagt det er min oppgave å oppdra."

Javel, jeg har gitt faen deretter, men holdt et øye med det likevel. En dag satt barn og far og malte på ark på stuebordet, far fikk tlf og gikk ut en tur. Barnet malte over stuebordet istede for arkene. Far kommer inn og "herregud, hvorfor hindret du ikke ***** i å male på bordet, fulgte du ikke me???"

Nei, akkurat DA fulgte jeg ikke med, trodde far hadde kontroll.

Barnet har bursdag, det er bestemt at dagen skal feires hjemme hos oss. Jeg står opp tidlig og lager kaker, pynter muffins, setter opp bord og stoler, henger ballonger og alt. Jeg er akkurat ferdig med å pynte meg i det far kommer til meg og sier "mor til **** vil ikke ha deg her, de kommer ikke hvis du skal være her.. og jeg har jo invitert hele familien min og alt, så du.. kan du dra hjem, eller noe?"

Ikke en jævla takk for alt jeg har stelt i stand, jeg tok på meg en jakke og tvang tårene tilbake og dro derfra. Om kvelden, da jeg kom hjem, var det helt herpa over alt. Barna hadde rotet, sølt, griset over alt, og det lå igjen en enorm oppvaskstabel i vasken.

Så er han sur på meg fordi jeg ikke vil hjelpe til å rydde.

Sånn er det med alt føler jeg.

Jeg kan kose med barnet og være en lekekamerat, men ikke en voksen som deler ansvar i hjemmet. Jeg kan lage middag til barnet, men ikke be det spise opp.

Orker ikke mer..

Anonym poster: 541c6583ed8eeb4824fc5647355ae746

Anonym poster: 1e4704ce3488b7050cae324f71dbe8e6

[leirbål]

Dere som svarer i denne tråden, TS har fortalt at hun tok det opp med mannen, som gav henne beskjed om å flytte ut.

Anonym Bruker tok tråden frem igjen for å kanskje høre hvordan det går med kvinnen.

[Gjest BettyBoop]

Dere som svarer i denne tråden, TS har fortalt at hun tok det opp med mannen, som gav henne beskjed om å flytte ut.

Anonym Bruker tok tråden frem igjen for å kanskje høre hvordan det går med kvinnen.

sukk leste gjennom hovedinnlegget en gang til. Fikk vondt i magen. Håper det går bra med ts og at hun har funnet en fyr som setter pris på henne, framfor det rasshølet av en eks som hun hadde.