KNUST STEMOR, ORKER IKKE MER...

[Vendelins]

Åh kjære vene.

Din mann har tydeligvis ikke helt skjønt dette med å ha barn.

Som foreldre, enten det er foreldre, steforeldre, fosterforeldre eller andre foresatte så er samarbeid det aller viktigste. Man må samarbeide og lære barna at man står sammen, at man spiller på samme lag.

[Gjest Madde]

Dette var ufattelig trist å lese, noe sånt hadde jeg aldri funnet meg i! Er stemor selv, og vet at det kan være krevende.. Og dette med regler og å sette grenser er et vanskelig tema, men dersom man bor sammen så har man tatt steget vidre fra kjærester til å bli en liten familie syns da jeg. Hadde nok stilt et ultimatum her, du er ikke hushjelpen hans, enten deler dere ansvaret eller så får far ta hele ansvaret selv.. Både matlaging, vasking rydding, handling og alt som er! Dette er ikke akseptabelt! Kan ikke se at du gjør noe som helst galt, og dersom han ikke kan sette pris på deg og inkludere deg i alle aspekter av livet sitt burde du si takk og adjø!

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke hvordan du kan godta å bli behandlet slik? Du høres jo ut til å være en snill og normal dame. Du må finne deg et eget sted å bo, og en ny mann! Livet går videre, og for deg kan det bare bli bedre!!! Lykke til

[Gjest pelikanen]

Nå er grensa straks nådd, og det verker i hjertet å tenke på at jeg skal gå, og at det ikke er meg og min kjære mer, men jeg klarer ikke stemorsrollen lenger. Ikke pga barnet, som er helt fantastisk og ikke har gjort noe galt her i verden, men fordi min rolle er ikke avklart, og jeg tråkker ut av den hele tiden i følge folk.

Det er forventet at jeg vasker og lager mat til barnet, vasker klær, rommet til barnet, rydder leker og er husmor.

Det er ikke akseptert at jeg irettsetter barnet dersom det gjør noe galt, feks drar katten i halen eller tråkker på den. ( Lite barn ) Da blander far seg inn og forteller meg at jeg ikke har noe autoritet over barnet og ikke burde sette reglene her i huset, for barnet har alt en mor og far.

Noen dager senere sitter barnet og spiser sjokolade som det har funnet i en av skapene. Jeg tar det fra barnet og sier at "nå kan du nok ikke få mer, uff, hvor fant du dette da?" og satte det vekk. Barnet begynner å gråte og far kommer inn og sier "har du kjeftet på *****, jeg har jo sagt det er min oppgave å oppdra."

Javel, jeg har gitt faen deretter, men holdt et øye med det likevel. En dag satt barn og far og malte på ark på stuebordet, far fikk tlf og gikk ut en tur. Barnet malte over stuebordet istede for arkene. Far kommer inn og "herregud, hvorfor hindret du ikke ***** i å male på bordet, fulgte du ikke me???"

Nei, akkurat DA fulgte jeg ikke med, trodde far hadde kontroll.

Barnet har bursdag, det er bestemt at dagen skal feires hjemme hos oss. Jeg står opp tidlig og lager kaker, pynter muffins, setter opp bord og stoler, henger ballonger og alt. Jeg er akkurat ferdig med å pynte meg i det far kommer til meg og sier "mor til **** vil ikke ha deg her, de kommer ikke hvis du skal være her.. og jeg har jo invitert hele familien min og alt, så du.. kan du dra hjem, eller noe?"

Ikke en jævla takk for alt jeg har stelt i stand, jeg tok på meg en jakke og tvang tårene tilbake og dro derfra. Om kvelden, da jeg kom hjem, var det helt herpa over alt. Barna hadde rotet, sølt, griset over alt, og det lå igjen en enorm oppvaskstabel i vasken.

Så er han sur på meg fordi jeg ikke vil hjelpe til å rydde.

Sånn er det med alt føler jeg.

Jeg kan kose med barnet og være en lekekamerat, men ikke en voksen som deler ansvar i hjemmet. Jeg kan lage middag til barnet, men ikke be det spise opp.

Orker ikke mer..

Anonym poster: 541c6583ed8eeb4824fc5647355ae746

Du er altså ikke akseptert av øvrig familie? Hvordan gjør dere det i høytider ellers?a

[la Flaca]

Når dere svarer slik dere gjør, blir jeg litt sånn.. hva skal jeg si, jeg lurer på "er det virkelig så ille, og hva i alle dager har jeg drevet med????", om dere skjønner?

Vet ikke hva jeg har trodd, jeg har bare prøvd å passe inn, tror jeg glemte meg selv helt på veien hit..

Anonym poster: 541c6583ed8eeb4824fc5647355ae746

Du, det er dessverre akkurat så ille. Tror det er noe av det verste jeg har hørt fra ei stemor.

Du trenger en klem, og styrke til å stikke av!

[Gjest Mkb]

Du, det er dessverre akkurat så ille. Tror det er noe av det verste jeg har hørt fra ei stemor.

Du trenger en klem, og styrke til å stikke av!

Enig her, er jo alltid veldig vanskelig når man elsker noen! Men her må du se at de er på tide å sette DEG først! Lykke til:)

[Gjest gjest17]

Helt uakseptabel ordning dere har! Ikke finn deg i det. Er vel dessverre alltid vanskelig rolle man får som "stemor" som du også godt illustrerer i åpningsinnlegget ditt. Men dette her synes jeg ikke du skal finne deg i!

Endret 23. august 2012 av delirious

[Gjest Wolfmoon]

Jeg har faktisk ikke ord!

[La Guapa]

Kjære deg.

Du har gått i den berømte "stemor-fella"

Dette krever god kommunikasjon med barnefaren om du skal holde ut fremover. Det virker ikke som om han har noen samvittighet ovenfor deg og at han synes det er helt greit å bruke deg som dør matte.

Allikevel har jeg ett råd til deg på veien:

TENK DEG NØYE OM før du involverer deg med en mann som har slike holdninger som din mann har!

Tro meg jeg snakker av erfaring! Jeg er veldig usikker på om jeg hadde orket å gå igjennom stemor livet hvis jeg hadde kunnet velge på nytt. Det har vært mange vonde dager på veien. Datteren til min mann er myndig om ett år. Jeg har vært i livet hennes som stemor siden hun var knappe 3 år.

[Sulosi]

Om min eks hadde funnet seg en dame og behandlet henne på den måten så skulle jeg gitt han inn så ørene flagret. Greitt nok at det kan være vanskelig å finne en balansegang mellom ekser og oppdragese osv men måten du blir behandlet på er helt hinsides all fornuft. Jeg tror ikke det vil nytte å snakke med han heller, han har et bilde av hvordan ting skal være som er så skjevt at jeg tror ikke han klarer å se eller endre på det bare ved å bli snakket til. Han må erfare at det ikke virker, så lenge du blir så virker det. Flytter du ut erfarer han at det ikke virker.

[AnonymBruker]

Du skulle tatt med deg kakene, muffinsene, ballongene og alt annet du hadde stelt i stand da du dro, den drittsekken fortjener ikke å få æren for alt du har gjort.

Anonym poster: 2debc6677319ece98b9a06c147beaf3d

[iev]

Er det virkelig mulig og oppføre seg slik?! :-O nei uff, jeg føler med deg TS! Han kan da virkelig ikke forvente at du skal være husmor og legge alt på gullfat for barn og far. Og som stemor så syntes jeg du har rett til å være med på barneoppdragelsen.

Hvis jeg hadde vært i dine sko, så hadde det vært enten eller. Hvis ikke jeg hadde fått vært med på endel av barneoppdragelsen, hadde jeg heller ikke giddet å gjort husarbeid, Annet enn å vasket opp, ryddet opp osv for meg selv. (som sikkert i lengden kunne vært et problem)

[79kreps]

Du skulle tatt med deg kakene, muffinsene, ballongene og alt annet du hadde stelt i stand da du dro, den drittsekken fortjener ikke å få æren for alt du har gjort.

Anonym poster: 2debc6677319ece98b9a06c147beaf3d

Straff barnet, kjempe godt forslag!

Ellers enig med alle andre her, kan ikke ha det slik.

[AnonymBruker]

Straff barnet, kjempe godt forslag!

Ellers enig med alle andre her, kan ikke ha det slik.

Hva er alternativene da, og er alternativene bedre?

Hvis TS hadde trukket på skuldrene og sagt "ok, hvis jeg ikke er velkommen her tar jeg med med kakene mine og går" så ville kanskje mannen tatt til vettet og innsett hvor mye arbeid TS faktisk legger i familien. Det kunne ha blitt et vendepunkt.

Hvis mannen fortsatt ikke hadde tatt til vettet og fortsatt insisterte på å jage henne kunne han da ha tatt turen til bakeriet og kjøpt kake der.

Anonym poster: 2debc6677319ece98b9a06c147beaf3d

[79kreps]

Alternativet er å ta det opp med typen på en måte som ikke ødelegger bursdagen til barnet.

Det er mange måter å sette hardt mot hardt på, og det er virkelig ikke nødvendig å gjøre det på en slik måte at det går utover barnet.

Der er uansett ingen fremtid i dette forholdet så lenge far ikke er interessert i at TS skal ta del i barnets liv. Hvordan skal de noen gang kunne fungere som en familie da?

[AnonymBruker]

Alternativet er å ta det opp med typen på en måte som ikke ødelegger bursdagen til barnet.

Det er mange måter å sette hardt mot hardt på, og det er virkelig ikke nødvendig å gjøre det på en slik måte at det går utover barnet.

Der er uansett ingen fremtid i dette forholdet så lenge far ikke er interessert i at TS skal ta del i barnets liv. Hvordan skal de noen gang kunne fungere som en familie da?

Som jeg allerede har påpekt, så går det ikke ut over barnet om ikke faren vil det skal gjøre det.

Han kan ta med ungen og si "Nå drar vi til bakeriet du og jeg, så kan du velge deg ei kake".

Hvis faren ikke gjør det er det HAN som ødelegger feiringen, ikke TS.

Anonym poster: 2debc6677319ece98b9a06c147beaf3d

[annemette]

Så trist å høre at dere har det sånn!

Enten må din samboer forstå at du ikke bare kan stille opp når det gjelder praktiske ting som kakebaking. husvasking og middagslaging, eller så synes jeg du skal vurdere å flytte fra han.

Du er kjæresten hans, ikke hushjelpa. Punktum.

[Gjest janne89]

Her er det noe virkelig galt! Jeg er stemor til ei på 3,5. Ja jeg rydder og steller i stand hjemme men jeg får da lov til og disiplinere også. Min samboer er jo bare overlykkelig for det at jeg vil være med og oppdra barnet. Moren til barnet er jo også glad for det. Er jo sånn det skal være! Jeg hadde sakt klart ifra at her trenger vi noen forandringer ellers går du! Forklar han det sånn som du forklarer det her! Hvis han virkelig ikke tar alvåret så bryr han seg ikke nok om deg!

[Gjest annemor30]

Syns først du var veldig snill mot barnet med å ta halen mellom bena og reise fra bursdagen,samtidig så lurer jeg litt på hva barnet sa.. Barnet spurte vel hvor du ble av? på bursdagen og alting...

Jeg har ingen erfaring ved å være stemor,men her bor en stefar og han er oppdrager på lik linje med meg,ellers så hadde det ikke gått rundt her ihvertfall. Dette har vi forklart ungene,at stefar bestemmer like mye i huset og over dere som mamma gjør,og vi er begge klar over at han ikke er pappan deres,slik at de også forstod at vi husket det. Nå er det ikke samvær med far lengre,men når det var det var også far klar over at stefar også ble ansatt i jobben som oppdrager;)

Jeg håper også at du finner deg en MANN og leve sammen med og ikke en... unnskyld meg: SAU!

[AnonymBruker]

Jeg håper også at du finner deg en MANN og leve sammen med og ikke en... unnskyld meg: SAU!

Nå er du urettferdig, sauer er ganske ålreite de, selv om de er dumme. De er nyttige også, gir god ull og god mat. Han TS sliter med er ikke det spor nyttig.

http://sau.no/

Anonym poster: 2debc6677319ece98b9a06c147beaf3d