Gjest Snoken- Skrevet 23. august 2012 #41 Skrevet 23. august 2012 Merker jeg blir provosert av å lese TS sitt innlegg. 2
Lovealii Skrevet 23. august 2012 #42 Skrevet 23. august 2012 Ikke for å være spydig, men samboeren din høres ikke helt riktig ut i hodet! 4
lovedrug Skrevet 23. august 2012 #43 Skrevet 23. august 2012 Ble sint av innlegget ditt ts ,stakkars deg:( 1
kaprifolen Skrevet 24. august 2012 #44 Skrevet 24. august 2012 Dette er noe av de verste jeg har lest fra en slik setting, TS! Hva sa barnet da du forsvant? Og hvordan tenker fr at barnet noensinne skal respektere deg når han overkjører deg åpenlyst hele tiden? Hva sier hans familie? De kjenner vel sønnen sin godt nok til å skjønne at han ikke har fikset bursdag alene? Er det ingen som savner deg? Beklager TS, du har gitt ditt hjerte og selvrespekten til en som valgte å kompostere det... 1
Gjest Gjest Skrevet 24. august 2012 #45 Skrevet 24. august 2012 Tja...., her ser det ut til at du ikkje er tatt helt alvorlig som fremtidig partner. jeg tror kanskje også at din partner og hans forhold til mor ikke er heeelt avklart, ellers hade han gitt mer rom for deg. Vanligvis er det aller lettest å bli stemor til en smårolling, fordi de er åpne og ikke FOR formet/knyttet til mor og far.men når du ikke får lov å ha noen innvirkning på barnet, og bare skal vere huhjelp, så vil ikke barnet skjønne at du faktisk er fars partner. Jeg har vert stemor selv, i ulike settinger, og dette lover som sagt ikke godt. Finn deg ditt eget krypinn, og velg når du vil vere kjæreste med mannen. Ta ikke på deg rolle som stemor , bare som kjæreste, og se hva som skjer. Men ver veldig obs på hvordan far og exen egentlig har det sammen. Er det lenge siden de slo opp?
AnonymBruker Skrevet 24. august 2012 #46 Skrevet 24. august 2012 Her er det mye som er galt, som andre har påpekt. For det første har du vært alt for etergivende alt for lenge, ser det ut til..For det andre er han alt for respektløs og krevende. DU må lære deg å stille krav og ikke bare være snill. Det er vanskelig for man vil det beste, men for ditt eget beste MÅ du det.. Synes du har vært alt for oppofrende og han behandler deg som dritt. Hadde det vært meg hadde jeg eksplodert som ei kruttønne og latt ham høre det for lengst. Hos oss er det alltid 50/50.. Det du må gjøre er jo å ta en seriøs prat med ham. Behersket og rolig fortelle ham at du ikke finner deg i å bli behandlet sånn mer, og at om dere skal fortsette å leve sammen så må du også få lov til å sette grenser for barnet i ditt eget hjem. Det er da helt tullete at du ikke skal kunne irettesette et lite barn som enda ikke kan regler om du er til stede og det gjør noe galt! Barn trenger regler, og tydelige voksne! Tosken du bor med burde være enormt glad for at du i det hele tatt bryr deg!! Og da ungen malte på bordet burde din første kommentar være; "du har jo gitt meg beskjed om at jeg ikke får irettesette barnet". Blir jo feil samme hva du gjør, høres det ut som. dere trenger en lang samtale, og han må FORSTÅ alt du sier. Du må behandles med respekt og som en likeverdig voksenperson i hjemmet. Høres kanskje ut som barnets mor ikke akspeterer forholdet deres, og det kan jo være at hun har sagt noe om at hun ikke ønsker oppdragelse fra stemor..? Og mannen din skal huske en ting; det er til barnets beste at det ikke opplever nok et samlivsbrudd i ung alder, barn trenger stabilitet og forutsigbarhet. Om dette fortsetter så kan du ikke bli boende, og det må du la ham få vite, begge deler. HAN må skjerpe seg, det er til barnets og alles beste,, Lykke til.. Anonym poster: f36afdcaefc373ee2cc66baeac1b9360 3
estrella Skrevet 24. august 2012 #47 Skrevet 24. august 2012 Jeg regner med jeg kommer til å si noe som ikke alltid faller i smak; men hvorfor gidder du å satse på det forholdet? Han er jo helt idiot. Hvis han ikke kan skjerpe seg hadde jeg forlatt han. 4
ViljaH Skrevet 25. august 2012 #48 Skrevet 25. august 2012 Mannen er en tufs. Han skal egentlig støtte deg i stemor-rollen, ikke utnytte deg. Du får gjøre alt arbeidet, men ikke være et fullverdig familiemedlem i eget hjem. Greit nok at foreldrene velger hvordan barnet skal oppdras, men du må være del av å implementere oppdragelsen. Og hvis et barn drar katten i halen i ditt hjem, har du lov å si fra UANSETT hvem sin unge det er! Gjest, nabo, stebarn 3
AnonymBruker Skrevet 25. august 2012 #49 Skrevet 25. august 2012 Hvordan går det med deg TS? :-)<br /><br /> Anonym poster: c399058b6ff1234fa014c16a6d9eadda
Ulrikke Skrevet 25. august 2012 #50 Skrevet 25. august 2012 Jeg er stemor til tre og har vært det i straks 10 år. Den eldste fyller snart 17, den yngste snart 12. Sammen har vi ei på snart 7. Fra vi flyttet sammen, har vi bestemt i dette huset på lik linje. Det er ikke lov til å tegne på veggen, man rydder tallerkner fra rommet og ned på kjøkkenet, man bidrar om man blir bedt om det. Sånne ting har vi helt jevnt ansvar for. Store ting, som ikke går på det daglige, men på skole, PPT osv, det tar de to foreldrene seg av. Jeg uttaler meg hvis jeg blir spurt, og diskuterer i "det skjulte" med sambo, men jeg tar ikke de store avgjørelsene eller konfliktene. Sånne ting tar foreldrene seg av. Denne løsningen har absolutt alle vært komfortable med i 10 år. Barnas mor er takknemlig for at jeg tar ansvar, det samme er min sambo (dvs, nå ser han det vel som en selvfølge). Det hadde aldri gått uten det mandatet fra dem to! Du kan ikke leve sånn! Om du ikke får sagt det på bedre måte, så vis ham denne tråden! Om det ikke endrer seg drastisk, så MÅ du avbryte forholdet, også for barnets skyld. Barnet skal slippe å se at en h*n er glad i så til de grader mister seg selv oppi alt! Ønsker deg all mulig lykke til! Og du? Dette er faktisk akkurat så ille som du lurer på om det er - og enda et hakk eller to verre! 2
freddy krueger Skrevet 25. august 2012 #51 Skrevet 25. august 2012 Han tar deg for gitt. Pakk sammen sakene dine og dra, så skal han få se hva han har mistet.
AnonymBruker Skrevet 25. august 2012 #52 Skrevet 25. august 2012 Dere vil ikke tro det som har skjedd. Jeg begynte og han snakket sammen i går kveld og jeg stilte noen krav. Ingen kjeftet, ingen diskuterte, vi bare snakket sammen slik jeg har fått råd i denne tråden som jeg til slutt våknet av. Han ar utnyttet meg som hjemmehjelp og husholderske, han ville ikke imøtekomme noen av mine krav som var at jeg ble likestilt i forholdet. I STEDE BA HAN MEG FLYTTE UT! Har aldri vært så sint i hele mitt liv, og jeg fortalte ham hva jeg synes om han, at han er en utnyttende feig dritt og jævel. Jeg flytter i helga, drar hjem til foreldrene mine. Skal sørge for at hele familien hans og våre venner får vite hvordan ting har vært. Anonym poster: 541c6583ed8eeb4824fc5647355ae746 33
Gjest kinkylita Skrevet 25. august 2012 #53 Skrevet 25. august 2012 Så mye betød du tydeligvis for han! For en dust!!!! Håper det går bra med deg ts, og at du i fremtiden finner deg en mann som vet å sette pris på deg 2
AnonymBruker Skrevet 25. august 2012 #54 Skrevet 25. august 2012 Nei, det går ikke bra, kanskje det går bedre senere. takk for alt dere kom med. Anonym poster: 541c6583ed8eeb4824fc5647355ae746
Gjest Violetta Skrevet 25. august 2012 #56 Skrevet 25. august 2012 Dere vil ikke tro det som har skjedd. Jeg begynte og han snakket sammen i går kveld og jeg stilte noen krav. Ingen kjeftet, ingen diskuterte, vi bare snakket sammen slik jeg har fått råd i denne tråden som jeg til slutt våknet av. Han ar utnyttet meg som hjemmehjelp og husholderske, han ville ikke imøtekomme noen av mine krav som var at jeg ble likestilt i forholdet. I STEDE BA HAN MEG FLYTTE UT! Har aldri vært så sint i hele mitt liv, og jeg fortalte ham hva jeg synes om han, at han er en utnyttende feig dritt og jævel. Jeg flytter i helga, drar hjem til foreldrene mine. Skal sørge for at hele familien hans og våre venner får vite hvordan ting har vært. Anonym poster: 541c6583ed8eeb4824fc5647355ae746 Da får han i hvert fall se hvor mye du har gjort for ham. Lykke til videre! 4
ViljaH Skrevet 25. august 2012 #57 Skrevet 25. august 2012 Det gjør vondt akkurat nå, men det vil gå over. Og så har du lært noe viktig om hvordan du vil ha det, som du har nytte av i fremtiden. Det er bedre med mye vondt kort tid og bra etterpå, enn litt vondt og litt ulykkelig over lang tid. Bra for deg! 1
AnonymBruker Skrevet 25. august 2012 #59 Skrevet 25. august 2012 Fy faen for en kuk av en fyr du har funnet deg!! Makan!! Kom deg bort og se deg aldri tilbake.<br /><br /> Anonym poster: d5637b7ecb9868773709f007273b8807 2
Gjest gjest17 Skrevet 25. august 2012 #60 Skrevet 25. august 2012 Dere vil ikke tro det som har skjedd. Jeg begynte og han snakket sammen i går kveld og jeg stilte noen krav. Ingen kjeftet, ingen diskuterte, vi bare snakket sammen slik jeg har fått råd i denne tråden som jeg til slutt våknet av. Han ar utnyttet meg som hjemmehjelp og husholderske, han ville ikke imøtekomme noen av mine krav som var at jeg ble likestilt i forholdet. I STEDE BA HAN MEG FLYTTE UT! Har aldri vært så sint i hele mitt liv, og jeg fortalte ham hva jeg synes om han, at han er en utnyttende feig dritt og jævel. Jeg flytter i helga, drar hjem til foreldrene mine. Skal sørge for at hele familien hans og våre venner får vite hvordan ting har vært. Anonym poster: 541c6583ed8eeb4824fc5647355ae746 Fy søren for en drittmann! Jeg har ikke ord. 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå