KNUST STEMOR, ORKER IKKE MER...

[AnonymBruker]

Nå er grensa straks nådd, og det verker i hjertet å tenke på at jeg skal gå, og at det ikke er meg og min kjære mer, men jeg klarer ikke stemorsrollen lenger. Ikke pga barnet, som er helt fantastisk og ikke har gjort noe galt her i verden, men fordi min rolle er ikke avklart, og jeg tråkker ut av den hele tiden i følge folk.

Det er forventet at jeg vasker og lager mat til barnet, vasker klær, rommet til barnet, rydder leker og er husmor.

Det er ikke akseptert at jeg irettsetter barnet dersom det gjør noe galt, feks drar katten i halen eller tråkker på den. ( Lite barn ) Da blander far seg inn og forteller meg at jeg ikke har noe autoritet over barnet og ikke burde sette reglene her i huset, for barnet har alt en mor og far.

Noen dager senere sitter barnet og spiser sjokolade som det har funnet i en av skapene. Jeg tar det fra barnet og sier at "nå kan du nok ikke få mer, uff, hvor fant du dette da?" og satte det vekk. Barnet begynner å gråte og far kommer inn og sier "har du kjeftet på *****, jeg har jo sagt det er min oppgave å oppdra."

Javel, jeg har gitt faen deretter, men holdt et øye med det likevel. En dag satt barn og far og malte på ark på stuebordet, far fikk tlf og gikk ut en tur. Barnet malte over stuebordet istede for arkene. Far kommer inn og "herregud, hvorfor hindret du ikke ***** i å male på bordet, fulgte du ikke me???"

Nei, akkurat DA fulgte jeg ikke med, trodde far hadde kontroll.

Barnet har bursdag, det er bestemt at dagen skal feires hjemme hos oss. Jeg står opp tidlig og lager kaker, pynter muffins, setter opp bord og stoler, henger ballonger og alt. Jeg er akkurat ferdig med å pynte meg i det far kommer til meg og sier "mor til **** vil ikke ha deg her, de kommer ikke hvis du skal være her.. og jeg har jo invitert hele familien min og alt, så du.. kan du dra hjem, eller noe?"

Ikke en jævla takk for alt jeg har stelt i stand, jeg tok på meg en jakke og tvang tårene tilbake og dro derfra. Om kvelden, da jeg kom hjem, var det helt herpa over alt. Barna hadde rotet, sølt, griset over alt, og det lå igjen en enorm oppvaskstabel i vasken.

Så er han sur på meg fordi jeg ikke vil hjelpe til å rydde.

Sånn er det med alt føler jeg.

Jeg kan kose med barnet og være en lekekamerat, men ikke en voksen som deler ansvar i hjemmet. Jeg kan lage middag til barnet, men ikke be det spise opp.

Orker ikke mer..

Anonym poster: 541c6583ed8eeb4824fc5647355ae746

[AnonymBruker]

Vi bor forresten sammen, vi har barnet 50/50 deling..

Anonym poster: 541c6583ed8eeb4824fc5647355ae746

[TheHairyToothfairy]

du er med andre ord ikke stemor, du er hushjelp. jeg forstår godt at du er frustrert. jeg håper du skjønner selv at dette kan du ikke finne deg i.

det er totalt forkastelig om det er slik din mann vil ha det.

[Rosavina]

Å, føler med deg her...

Ta vare på deg selv, dette skal du ikke trenge leve med...

[Brunhilde]

Steike! AT det er mulig og AT du finner deg i det!

[Gjest Magdalene]

Hushjelp, uten lønn? "Nei takk!" hadde jeg sagt til den jobben der.

[AnonymBruker]

Når dere svarer slik dere gjør, blir jeg litt sånn.. hva skal jeg si, jeg lurer på "er det virkelig så ille, og hva i alle dager har jeg drevet med????", om dere skjønner?

Vet ikke hva jeg har trodd, jeg har bare prøvd å passe inn, tror jeg glemte meg selv helt på veien hit..

Anonym poster: 541c6583ed8eeb4824fc5647355ae746

[Noorgie]

Her vises det liten respekt for deg. Skjønner godt at du er frustrert. Hvis det hadde vært meg og partneren ikke hadde endret seg så hadde jeg tatt det til etterettning ogsagt at da passer vi ikke sammen og adjø. Derimot hvis dere ikke har snakket om dette som to voksne likeverdige partnere, vel da er det på tide å gjøre dette.

[AnonymBruker]

Vi har snakket om det, men han bare sier "barnet har en mor og en far, du trenger ikke blablablabla". Jeg har dog sagt at jeg ikke vil gjøre så mye arbeid alene i huset lenger, jeg har også en jobb jeg drar til om dagene, og det blir mye om jeg skal jobbe nesten fullt hjemme også.......

Anonym poster: 541c6583ed8eeb4824fc5647355ae746

[sauen87]

Det hadde jeg aldri funnet meg i. Du skal ordne klart til bursdagsselskap, forlate huset når besøket er, og så komme hjem igjen til oppvasken? Nå må far bestemme seg. Enten er du en del av familien, ellers er du ikke det. Og når han sier at du ikke skal kjefte/blande deg kan han ikke klage når du lar vær. Hadde tatt en skikkelig oppvask med han her altså!

[AnonymBruker]

SETT JÆVELEN PÅ PLASS OG VIS HAN AT HAN IKKE BARE KAN DRIVE OG SLAVE DEG RUNDT OG GJØRE SOM HAN VIL!!

MUULIG...

Anonym poster: 6c5b2db9466155ca0c6979d44469ce1f

[AnonymBruker]

kom deg vekk! han fyren der er ikke til å samle på.

Anonym poster: 53454c55cb3358f86ac6bd04f5388b0c

[AnonymBruker]

*noe å samle på* skulle det stå

Anonym poster: 53454c55cb3358f86ac6bd04f5388b0c

[Gjest Nyx]

Her har hjertet ditt egentlig blitt rivd ut å trampet på litt for mange ganger syntes jeg.

Det er ikke greit TS!! Du er ikke noen vaskehjelp/ryddehjelp. Stemorsrollen er veldig ofte vanskelig, men den skal ikke være på denne måten. MAKAN til gubbe du har der...

Ikke godta det. DU fortjener bedre

[Lucid]

For guds skyld, kom deg vekk! Det der er ikke sunt for noen! Enten så er du stemor, ellers så er du ikke, det finnes faktisk ikke en mellomting der.

[Gjest Doh]

Helt enig med alle her; du fortjener ikke å bli behandlet på den måten. At samboeren din ikke ser at han behandler deg urettferdig er jo helt utrolig. Jeg hadde ikke orket å bli.

[bambyb82]

Jeg tror nesten jeg hadde blitt skikkelig irritert dersom min datters stemor ikke hadde hatt noe å si i huset når datter er hos far. Og her hjemme forventer jeg at min samboer stiller opp og følger opp. Nå er riktignok både meg og exen i seriøse forhold med nye barn... Og det hadde vert et virkelig merkelig signal og gi barna at ikke den en bor med skulle hatt noe å si Det er lite nok oppragelse i skolen i dag, om ikke ungene skal lære at de ikke trenger respektere den voksne mamma elletr pappa bor med heller!

Det å hive deg ut fra barneselskapet var jo helt tåpelig! Tenk på hvilke signaler dette sender barnet?! Nei.. Seriøst altså.. Finn deg en ny mann!!!

Hadde gitt klar beskjed om hva du føler og mener, og vis gjerne tråden til han og med det samme! Skjerpe seg dumme mann visst han leser dette...!!!!

[Gjest Lille-pus]

Her kommer et godt ment råd fra en som har sett noe tilsvarende en gang før;

Du forteller at du jobber. Flott, for det betyr at du har egen inntekt

Jeg vil anbefale at du straks begynner å se deg om etter et eget sted å bo, - helt ok å leie i første omgang for da går det gjerne raskere å finne noe (litt avhengig av hvor i landet du holder til).

Når du har et eget sted å bo så ville jeg tatt en rolig, men uhyre bestemt snakk med barnets far:

Fortalt ham rolig og klart at dette går ikke. Her må det gjøres store endringer i innstilling om det skal være det minste sjanse for håp.

Han skal få en gitt tid til å tenke på hva han vil, og å legge rammene for det han vil. I mellomtiden kommer du til å bo et annet sted.

Det er en viss mulighet for at han har uhyggelig dårlig samvittighet overfor barnet. Det kan være mange grunner til det, - men han tar det ut på deg, og det er ikke greit.

Opp med hodet, begynn å undersøke boligmarkedet og sett en tidsfrist for deg selv

Endret 23. august 2012 av Lille-pus

[Gjest Cayetana]

Dette er absolutt ikke greit! Ta deg en alvorsprat med

mannen, sett ned foten. Det DITT hjem også, dvs at i ditt hjem har du også regler. Jeg hadde aldri funnet med i å reise bort fra mitt eget hjem pga av barneselskap! Jeg har selv stebarn, pappan til barnet har hovedansvaret for oppdragelsen, men det vil ikke si at jeg ikke deltar i oppdragelsen! Barnet hører like mye på

meg som sin far. Skulle bare mangle. Snakk med og be han skjerpe seg, eller flytt ut!!!!

[Gjest Cayetana]

Dette er absolutt ikke greit! Ta deg en alvorsprat med

mannen, sett ned foten. Det DITT hjem også, dvs at i ditt hjem har du også regler. Jeg hadde aldri funnet med i å reise bort fra mitt eget hjem pga av barneselskap! Jeg har selv stebarn, pappan til barnet har hovedansvaret for oppdragelsen, men det vil ikke si at jeg ikke deltar i oppdragelsen! Barnet hører like mye på

meg som sin far. Skulle bare mangle. Snakk med og be han skjerpe seg, eller flytt ut!!!!