KNUST STEMOR, ORKER IKKE MER...

[AnonymBruker]

Fy faen for en kuk av en fyr du har funnet deg!! Makan!! Kom deg bort og se deg aldri tilbake.<br /><br /> Anonym poster: d5637b7ecb9868773709f007273b8807

Beklager, litt for tidlig ute der ja. Bra det ble slutt!!<br /><br /> Anonym poster: d5637b7ecb9868773709f007273b8807

[Sulosi]

Nei, det går ikke bra, kanskje det går bedre senere.

takk for alt dere kom med.

Anonym poster: 541c6583ed8eeb4824fc5647355ae746

Det går nok bedre etter hvert. Alltid tungt i starten, samme hvor dustete de kan være.

[Gjest ThaiChi]

Nå er grensa straks nådd, og det verker i hjertet å tenke på at jeg skal gå, og at det ikke er meg og min kjære mer, men jeg klarer ikke stemorsrollen lenger. Ikke pga barnet, som er helt fantastisk og ikke har gjort noe galt her i verden, men fordi min rolle er ikke avklart, og jeg tråkker ut av den hele tiden i følge folk.

Det er forventet at jeg vasker og lager mat til barnet, vasker klær, rommet til barnet, rydder leker og er husmor.

Det er ikke akseptert at jeg irettsetter barnet dersom det gjør noe galt, feks drar katten i halen eller tråkker på den. ( Lite barn ) Da blander far seg inn og forteller meg at jeg ikke har noe autoritet over barnet og ikke burde sette reglene her i huset, for barnet har alt en mor og far.

Noen dager senere sitter barnet og spiser sjokolade som det har funnet i en av skapene. Jeg tar det fra barnet og sier at "nå kan du nok ikke få mer, uff, hvor fant du dette da?" og satte det vekk. Barnet begynner å gråte og far kommer inn og sier "har du kjeftet på *****, jeg har jo sagt det er min oppgave å oppdra."

Javel, jeg har gitt faen deretter, men holdt et øye med det likevel. En dag satt barn og far og malte på ark på stuebordet, far fikk tlf og gikk ut en tur. Barnet malte over stuebordet istede for arkene. Far kommer inn og "herregud, hvorfor hindret du ikke ***** i å male på bordet, fulgte du ikke me???"

Nei, akkurat DA fulgte jeg ikke med, trodde far hadde kontroll.

Barnet har bursdag, det er bestemt at dagen skal feires hjemme hos oss. Jeg står opp tidlig og lager kaker, pynter muffins, setter opp bord og stoler, henger ballonger og alt. Jeg er akkurat ferdig med å pynte meg i det far kommer til meg og sier "mor til **** vil ikke ha deg her, de kommer ikke hvis du skal være her.. og jeg har jo invitert hele familien min og alt, så du.. kan du dra hjem, eller noe?"

Ikke en jævla takk for alt jeg har stelt i stand, jeg tok på meg en jakke og tvang tårene tilbake og dro derfra. Om kvelden, da jeg kom hjem, var det helt herpa over alt. Barna hadde rotet, sølt, griset over alt, og det lå igjen en enorm oppvaskstabel i vasken.

Så er han sur på meg fordi jeg ikke vil hjelpe til å rydde.

Sånn er det med alt føler jeg.

Jeg kan kose med barnet og være en lekekamerat, men ikke en voksen som deler ansvar i hjemmet. Jeg kan lage middag til barnet, men ikke be det spise opp.

Orker ikke mer..

Anonym poster: 541c6583ed8eeb4824fc5647355ae746

For en sleip mann! Pakk ditt og dra, han fortjener ikke deg.

[xMaria]

Ikke kast bort tiden på han, finn en som heller vil respektere deg! Og en som fortjener deg!

[AnonymBruker]

Du har det tungt nå, men med tid og stunder kommer du til å komme deg ovenpå igjen, du fortjener så mye bedre enn en mann som utnytter deg og bryter deg ned.

Du er sterk!

Anonym poster: 2debc6677319ece98b9a06c147beaf3d

[Jade]

Heldig jente som fikk ha deg som stemor. Synd at de andre ikke kunne sette pris på hva de hadde!

[AnonymBruker]

Til det beste for hele situasjonen og ikke minst for deg på lang sikt at dette skjedde nå, og at du slapp å holde ut med dette over tid,.. En utnyttende jævel-- Det som kan skje er at han kommer til å innse hvor veldig godt han har hatt det med deg og at han vil komme snikende tilbake med tiden. Da gjelder det å ha is i magen og ikke lengte etter oppmerksomheten og det å bli sett, som han åpenbart ikke har gitt deg nå.. For det finnes så ufattelig mye snille og og gode menn der ute som vil behandle deg med godhet og respekt.

Ga han deg noen svar på hvorfor han ikke vil godta dine krav? Fikk du noe svar på hva han tenker og føler? Innså han at det er til barnets beste at han ikke havarerer dette forholdet (selv om det nok er for sent nå)? Hva faen sa tosken, egentlig?? mannen må jo være både uempatisk, respektløs, egosentrisk og dum.. Veldig synd for barnet hans.. kan være han vil se seg fort rundt etter en ny husholderske, og de forholdene varer jo ikke så lenge, dessverre..

Ønsker deg all mulig lykke og at du finner en som setter pris på deg og alt du er og gjør..! Og; hold deg sterk!!!!

Anonym poster: f36afdcaefc373ee2cc66baeac1b9360

[Gjest BettyBoop]

Nå er grensa straks nådd, og det verker i hjertet å tenke på at jeg skal gå, og at det ikke er meg og min kjære mer, men jeg klarer ikke stemorsrollen lenger. Ikke pga barnet, som er helt fantastisk og ikke har gjort noe galt her i verden, men fordi min rolle er ikke avklart, og jeg tråkker ut av den hele tiden i følge folk.

Det er forventet at jeg vasker og lager mat til barnet, vasker klær, rommet til barnet, rydder leker og er husmor.

Det er ikke akseptert at jeg irettsetter barnet dersom det gjør noe galt, feks drar katten i halen eller tråkker på den. ( Lite barn ) Da blander far seg inn og forteller meg at jeg ikke har noe autoritet over barnet og ikke burde sette reglene her i huset, for barnet har alt en mor og far.

Noen dager senere sitter barnet og spiser sjokolade som det har funnet i en av skapene. Jeg tar det fra barnet og sier at "nå kan du nok ikke få mer, uff, hvor fant du dette da?" og satte det vekk. Barnet begynner å gråte og far kommer inn og sier "har du kjeftet på *****, jeg har jo sagt det er min oppgave å oppdra."

Javel, jeg har gitt faen deretter, men holdt et øye med det likevel. En dag satt barn og far og malte på ark på stuebordet, far fikk tlf og gikk ut en tur. Barnet malte over stuebordet istede for arkene. Far kommer inn og "herregud, hvorfor hindret du ikke ***** i å male på bordet, fulgte du ikke me???"

Nei, akkurat DA fulgte jeg ikke med, trodde far hadde kontroll.

Barnet har bursdag, det er bestemt at dagen skal feires hjemme hos oss. Jeg står opp tidlig og lager kaker, pynter muffins, setter opp bord og stoler, henger ballonger og alt. Jeg er akkurat ferdig med å pynte meg i det far kommer til meg og sier "mor til **** vil ikke ha deg her, de kommer ikke hvis du skal være her.. og jeg har jo invitert hele familien min og alt, så du.. kan du dra hjem, eller noe?"

Ikke en jævla takk for alt jeg har stelt i stand, jeg tok på meg en jakke og tvang tårene tilbake og dro derfra. Om kvelden, da jeg kom hjem, var det helt herpa over alt. Barna hadde rotet, sølt, griset over alt, og det lå igjen en enorm oppvaskstabel i vasken.

Så er han sur på meg fordi jeg ikke vil hjelpe til å rydde.

Sånn er det med alt føler jeg.

Jeg kan kose med barnet og være en lekekamerat, men ikke en voksen som deler ansvar i hjemmet. Jeg kan lage middag til barnet, men ikke be det spise opp.

Orker ikke mer..

Anonym poster: 541c6583ed8eeb4824fc5647355ae746

herregud. Jeg kjente jeg ble sint inni meg når jeg leste dette. han typen virker som en drittsekk. Good riddance. Trist at du ikke får være en del av ungens liv lenger da. Virker jo som du er veldig glad i ungen

[Gjest Gjest]

Kom deg ut av det forholdet. hvis han behandler deg så respektløs så fortjener han ikke en som tar vare på huset og steller i stand alt sammen for han. Ingen, ikke han, har noen rett å be deg forlate ditt hjem til fordel for noe! hvis det var så viktig for moren til barnet at du ikke var der så kunne hun pinnade goldt barneselskapet selv og heller sagt det.

Når man bor sammen med barn, uansett hvem sine barn det er, så er det regler. Her er det jo faren som oppføre seg som barnet.

[plix]

Finnes det ord for hvor provosert man blir så man nesten mister pusten av sinne?? Håper at det ordner seg for deg TS, og at flyttingen går bra uten for mye ekstra bry for din del.

Skulle ønske det var du som rakk å si at du flyttet ut før han "kastet deg på dør". Stakkar unge! Håper han lærer av sine STORE feil, bare et av dine eksempler i startinnlegget er jo nok til å provosere.

Lykke til, ta vare på deg selv.

[La Guapa]

Du har vært en sterk og selvstendig kvinne når du til slutt hadde valget mellom å satse på en familiesituasjon som hadde utslettet deg eller sjansen til å få en normal familiesituasjon der alle er like mye verdt!

En stor klem til deg! Du har vært tøff!

Og når alt kom til alt ser du hvor mye du var verdt for ham!

Enda godt du ikke hadde rukket å stifte familie med ham for å finne ut hva slags mann han var!

[Kittykat]

Han ber deg om å flytte ut når du vil snakke om hvordan tingene er? Ja, da oppdaget du hvor lite du egentlig betydde for han. Han er en feiging som ikke gidder og ta ansvar for enkelte ting når det kommer til stykket.

Når man bestemmer seg for å flytte sammen, så bestemmer begge parter like mye i hjemmet uansett om det er barn med eller ikke. Du må få lov til å si til barnet at det er forbudt og tegne på stuebordet f eks. Du skulle sagt til han at han sa at du ikke fikk lov til irettesette barnet hans og dermed så regnet du med at han hadde kontrollen. Og at han ikke kan komme og kjefte på deg når skaden har skjedd...

Det er bra du kommer deg vekk fra han og forhåpentligvis så finner du en mann som behandler deg med respekt og ser på deg som en likeverdig part i et forhold. Han var ute etter en hushjelp, ikke en likestilt partner.

Håper du får det bedre etter en tid

[AnonymBruker]

Nå er grensa straks nådd, og det verker i hjertet å tenke på at jeg skal gå, og at det ikke er meg og min kjære mer, men jeg klarer ikke stemorsrollen lenger. Ikke pga barnet, som er helt fantastisk og ikke har gjort noe galt her i verden, men fordi min rolle er ikke avklart, og jeg tråkker ut av den hele tiden i følge folk.

Det er forventet at jeg vasker og lager mat til barnet, vasker klær, rommet til barnet, rydder leker og er husmor.

Det er ikke akseptert at jeg irettsetter barnet dersom det gjør noe galt, feks drar katten i halen eller tråkker på den. ( Lite barn ) Da blander far seg inn og forteller meg at jeg ikke har noe autoritet over barnet og ikke burde sette reglene her i huset, for barnet har alt en mor og far.

Noen dager senere sitter barnet og spiser sjokolade som det har funnet i en av skapene. Jeg tar det fra barnet og sier at "nå kan du nok ikke få mer, uff, hvor fant du dette da?" og satte det vekk. Barnet begynner å gråte og far kommer inn og sier "har du kjeftet på *****, jeg har jo sagt det er min oppgave å oppdra."

Javel, jeg har gitt faen deretter, men holdt et øye med det likevel. En dag satt barn og far og malte på ark på stuebordet, far fikk tlf og gikk ut en tur. Barnet malte over stuebordet istede for arkene. Far kommer inn og "herregud, hvorfor hindret du ikke ***** i å male på bordet, fulgte du ikke me???"

Nei, akkurat DA fulgte jeg ikke med, trodde far hadde kontroll.

Barnet har bursdag, det er bestemt at dagen skal feires hjemme hos oss. Jeg står opp tidlig og lager kaker, pynter muffins, setter opp bord og stoler, henger ballonger og alt. Jeg er akkurat ferdig med å pynte meg i det far kommer til meg og sier "mor til **** vil ikke ha deg her, de kommer ikke hvis du skal være her.. og jeg har jo invitert hele familien min og alt, så du.. kan du dra hjem, eller noe?"

Ikke en jævla takk for alt jeg har stelt i stand, jeg tok på meg en jakke og tvang tårene tilbake og dro derfra. Om kvelden, da jeg kom hjem, var det helt herpa over alt. Barna hadde rotet, sølt, griset over alt, og det lå igjen en enorm oppvaskstabel i vasken.

Så er han sur på meg fordi jeg ikke vil hjelpe til å rydde.

Sånn er det med alt føler jeg.

Jeg kan kose med barnet og være en lekekamerat, men ikke en voksen som deler ansvar i hjemmet. Jeg kan lage middag til barnet, men ikke be det spise opp.

Orker ikke mer..

Anonym poster: 541c6583ed8eeb4824fc5647355ae746

Du blir spurt om du kan dra hjem eller noe......har du egen leilighet?

Dette har gått langt. Og vet du hvorfor? Du har tillatt at det skal bli sånn.

Om han s x skal i deres hjem, og de ikke il komme om du er der....javel...drit å dra. Jeg hadde netet å fjerne meg fra mitt eget hjem.

Mor kan lage selskap selv, og hun kan invitere hvem hun vil. At du gidder.

Anonym poster: 58f38d3cec9ed419c95386b79cae64b7

[Gjest Tammie]

Jeg hiver meg på det resten har sagt her. Hvordan skal årene fremover bli? Han behandler deg dårlig og burde kreve at du får ta del i barnets oppdragelse dersom dere skal ha en fremtid sammen. Get out of there!

[Dragonfly84]

Håper det går bedre med deg snart, TS. Bra du kom deg vekk fra ham, og når du har kommet over ham vil du se at det var for det beste, selv om det er vondt nå. Ingen skal behøve å bli utnyttet på den måten du ble! Men det er fælt at du mister barnet når du blir kvitt mannen

[super-s]

Han høres ut som en idiot! Kom deg ut av det forholdet der!

[AnonymBruker]

Er det ikke slik veldig mange på KG mener en stemor skal være?

Syns det er veldig rart at du lot deg jage ut av ditt eget hjem.

Har du gjort det slutt?

Anonym poster: c3cac06342c2fee2cdb36b249d1d1cda

[Gjest Gjest]

Dere vil ikke tro det som har skjedd.

Jeg begynte og han snakket sammen i går kveld og jeg stilte noen krav. Ingen kjeftet, ingen diskuterte, vi bare snakket sammen slik jeg har fått råd i denne tråden som jeg til slutt våknet av.

Han ar utnyttet meg som hjemmehjelp og husholderske, han ville ikke imøtekomme noen av mine krav som var at jeg ble likestilt i forholdet.

I STEDE BA HAN MEG FLYTTE UT! Har aldri vært så sint i hele mitt liv, og jeg fortalte ham hva jeg synes om han, at han er en utnyttende feig dritt og jævel.

Jeg flytter i helga, drar hjem til foreldrene mine. Skal sørge for at hele familien hans og våre venner får vite hvordan ting har vært.

Anonym poster: 541c6583ed8eeb4824fc5647355ae746

Kjempebra!!!!

Nå må du satse på deg selv, tenke og leve slik at du blir glad igjen. Ok, du må jo få lov til å være sint og skuffet og skrike litt og snakke med familie og venner og slikt, men ikke la bitterheten flytte inn permanent. Vær aktiv,kom deg ut, gå turer, begynn på nye aktiviteter, vær sammen med snille mennesker og vær selv den snille dama som smiler og åpen og inkluderende. Jeg er sikker på at hvis du kommer deg videre nå, vil du etterhvert møte en ordentlig mann som oppfører seg normalt slik du selv gjør. dvs en som behandler deg kjærlig og inkluderende.

Jeg ble så glad på dine vegne da jeg leste at du har kommet deg ut av det destruktive forholdet!

[Sulosi]

Er det ikke slik veldig mange på KG mener en stemor skal være?

Syns det er veldig rart at du lot deg jage ut av ditt eget hjem.

Har du gjort det slutt?

Anonym poster: c3cac06342c2fee2cdb36b249d1d1cda

Hun tok det opp med han og da gjorde han det slutt.

[TheHairyToothfairy]

Dere vil ikke tro det som har skjedd.

Jeg begynte og han snakket sammen i går kveld og jeg stilte noen krav. Ingen kjeftet, ingen diskuterte, vi bare snakket sammen slik jeg har fått råd i denne tråden som jeg til slutt våknet av.

Han ar utnyttet meg som hjemmehjelp og husholderske, han ville ikke imøtekomme noen av mine krav som var at jeg ble likestilt i forholdet.

I STEDE BA HAN MEG FLYTTE UT! Har aldri vært så sint i hele mitt liv, og jeg fortalte ham hva jeg synes om han, at han er en utnyttende feig dritt og jævel.

Jeg flytter i helga, drar hjem til foreldrene mine. Skal sørge for at hele familien hans og våre venner får vite hvordan ting har vært.

Anonym poster: 541c6583ed8eeb4824fc5647355ae746

vet du, jeg har faktisk ingen problemer med å tro på deg når du forteller om det, jeg er bare veldig glad på dine vegne for at du kom deg ut av det hele. og jeg er veldig lei meg for at du måtte oppleve et slikt svik.

men du har absolutt gjort det rette. beste ønsker videre fra meg.