Å bli far mot sin vilje (ny vinkling)

[AnonymBruker]

Akkurat ja. Sandkasse mentalitet. "UÆÆÆÆÆ!..Du har en gul spade derfor vil jeg og ha det...VRÆÆÆÆÆL!"

Anonym poster: 95cac08e89190e8a0d01bbe80b6d36b1

Eller fordi det betyr at det ikke finnes noen gode argumenter som ikke bryter med likestilling for å ikke gi oss det? Trives utenfor kjøkkenet forresten? Var det barnehagementalitet at dere skulle ut derifra også?

Anonym poster: 042c2e333d06051839b0170791edf84a

[AnonymBruker]

Akkurat ja. Sandkasse mentalitet. "UÆÆÆÆÆ!..Du har en gul spade derfor vil jeg og ha det...VRÆÆÆÆÆL!"

Anonym poster: 95cac08e89190e8a0d01bbe80b6d36b1

Kjære vene, her tar argumentene seg stadig opp ser jeg.

Anonym poster: 1156807117ee5631d6f3029d6a3e7312

[AnonymBruker]

Det kan visst ikke sies ofte nok.

Men det er retorikk som spiller elendig på lag med de psykologiske mekanismene i oss. Det er som å fortelle barn at "gjør som jeg sier", og når det svarer "hvorfor det?" så sier man "fordi". Gjør det så ikke som man sier, så ytrer man kanskje at barnet er "håpløs" eller lignende. Voksne folk gjør det samme, de er bare ikke like direkte.

Man bør aldri fortelle folk hva de skal gjøre. Man bør informere om konsekvenser slik at de kan komme til disse valgene selv. Men er man uenige om hva som er "fornuftig", så må denne debatten tas først. Prøver man å pushe egne meninger på andre som ikke har forutsetninger for å forstå dem så ender man bare med å skyve de lenger unna.

Ofte tar vi også feil. Men det blir vi mer og mer uvillige til å innse med alderen.

Anonym poster: 1156807117ee5631d6f3029d6a3e7312

[Gjest "gjest"]

Men det er retorikk som spiller elendig på lag med de psykologiske mekanismene i oss. Det er som å fortelle barn at "gjør som jeg sier", og når det svarer "hvorfor det?" så sier man "fordi". Gjør det så ikke som man sier, så ytrer man kanskje at barnet er "håpløs" eller lignende. Voksne folk gjør det samme, de er bare ikke like direkte.

Man bør aldri fortelle folk hva de skal gjøre. Man bør informere om konsekvenser slik at de kan komme til disse valgene selv. Men er man uenige om hva som er "fornuftig", så må denne debatten tas først. Prøver man å pushe egne meninger på andre som ikke har forutsetninger for å forstå dem så ender man bare med å skyve de lenger unna.

Ofte tar vi også feil. Men det blir vi mer og mer uvillige til å innse med alderen.

Anonym poster: 1156807117ee5631d6f3029d6a3e7312

Ler og ler, menn vet allerede konsekvensene.

[AnonymBruker]

Ler og ler, menn vet allerede konsekvensene.

Ja, du skaper mye god stemning med de holdningene der. Snart har du vel drept denne tråden og...

Anonym poster: 1156807117ee5631d6f3029d6a3e7312

[Gjest Gjest]

Dette er en ansvarfraskrivelse tråd, om man vet med seg selv at man ikke vil ha et barn, så må jo kondomen i allefall være på plass anytime anywhere om sex er i tankene med en annen kvinne, herregud, det er enda bedre grunn til å ha kondomet klart da om man vet at man overhodet ikke vil ha et barn JESUS

[Gjest BettyBoop]

Ja, men med et forbud mot abort, blir det like vannskelig for kvinnen å fraskrive seg ansvaret som det for men. Du må ikke tro at jeg ønsker å ha noen fordeler som mann. Jeg ønsker at det skal være så likt som overhode mulig. Blir abort forbudt, så vil det bli like viktig for kvinnen å lukke skrevet, som der er for en mann og bruke kondom. Begge ville ha blitt utsatt for de samme konskvensene og ingen kunne angre seg.

Likestilling, ja takk.

Det blir jo ikke likestilling dersom abort blir forbudt i og med at det likevel blir mora som må ta på seg det meste av jobben når det kommer til å ta seg av barna.

[Gjest BettyBoop]

Synes egentlig mennene i denne tråden har argumentert godt jeg. Så vidt jeg har kunne se har INGEN av dem argumentert for at kondomer er en uting, alikevel er det dette omtrent samtlige kvinner har repetert til det kjedsommelige. Kan vi ikke diskutere prinsippene? - spør menenne, "nei, tre på kondom, håp at den holder og hold forøvrig kjeft" sier kvinnene (iallefall noen her).

Det jeg har lagt merke til er at ikke en eneste gang har ordet familie blitt brukt i denne tråden, eller i de andre med samme tema. Temaet blir veldig fort meg, meg og mere meg - min kropp, mine rettigheter, min frihet, min mitt og ditt. Hva skjedde med vårt? Hva skjedde med vi? Hva skjedde med oss?

Jeg er en fyr som har et utrolig stort ønske om å bli far, kanskje det tilogmed er det fremste. Men som har opplevd noen svik, og hørt om så mye dritt at jeg har blitt veldig forsiktig med kvinner.

Spørsmålet er jo ikke om jeg vil ha barn, men om jeg finner ei jeg vil ha det med. Ei som jeg ser for meg en fremtid med. Som jeg kan oppdra barn med, dele fritid og tanker med, ei som beriker meg som jeg beriker henne.

Bare slik vil jeg ha barn, tenker jeg. Alt annet blir feil. Jeg ønsker mitt barn alt det beste i verden, og to foreldre som faktisk tok seg bryet med å finne ut om de passet sammen synes jeg faktisk det har krav på. Men jeg er livredd at ting skal skjære seg, for dere har jo i realiteten all makt. Møter jeg feil jente så kan hun ødelegge hele denne drømmen fullstendig, og det er en av grunnene til at jeg nesten aldri har hatt sex. Nå begynner årene å komme også, og har opplevd å bli dumpet ved et par anledninger pga. manglende erfaring...

Det jeg da synes er litt vondt, er å lese tråder som dette. Her skrikes det "jammen, meg da?" annenhver gang, og når barnet blir trukket frem er det som regel for å fremme sine egne synspunkter. Jeg forstår kvinner veldig godt jeg, og jeg forstår mennene. Men temaet, som egentlig er et veldig vanskelig og spennende et, drukner jo helt.

Det dere må forstå er at verden ikke fremstår lik for kvinner og menn. Kvinner omgås stort sett kvinner, og hører stort sett kvinners versjon av problemene. Hos menn er det motsatt. Vi har også ulik biologi, og samfunnet forventer forskjellige ting av oss. Ergo forbereder vi oss på forskjellige ting. Særlig utslag gjør dette kanskje på f.eks. graviditeten, som dere kvinner har brukt omtrent hele livet på å gjøre dere tanker om, men som menn kanskje knapt har tenkt på. Kanskje er det derfor vi ikke helt forstår dette med å binde seg til fosteret, og på å se forskjellen mellom å avbryte et svangerskap tidlig og å ikke bli unnfanget i det hele tatt. Rent rasjonelt er det iallefall vanskelig å se forskjellen.

Men her er det viktig at dere kvinner er tydelige, og ikke bare kommer med hånlige bemerkninger men konstruktivt forklarer hvorfor dere tenker som dere gjør. "Sånn er det bare" er ikke et godt argument, og det vil ikke gjøre oss menn det grann mer opplyst, så da er vi like langt.

Forøvrig håper jeg alle her får leve lykkelig alle sine dager. =)

Anonym poster: 1156807117ee5631d6f3029d6a3e7312

Kanskje de ikke har nevnt noe negativt om kondomer i DENNE tråden men det er en tråd til med samme tema hvor kondom kritiseres noe veldig.

[Gjest BettyBoop]

Hallo, det er vel ikke meningen og bli sint på meg? Jeg er deltar i debatten for debattens skyld, jeg er ikke involvert slik dere kanskje er?

Hva kommer det av at dersom jeg sier at man skal være to om og gjennomføre en abort så blir det tolket som null medbestemmelsesrett? En kvinne som ønsker og ta en abort kan vel snakke sammen med mannen/far til barnet?

Hvorfor ikke liksom? Deltok ikke kvinnen i samleiet? Vet ikke kvinner at samleier kan føre til barn? Hvorfor forstår ikke kvinner at selvsagt føler en mann også at han skal delta i avgjørelser? Og i hvertfall innenfor ekteskapet?

Det er jo enkelt som at "Dersom hun ikke vil ha barn, så må han bruke kondom/prevensjon "- for og bruke dine egne ord.

Bør ikke kvinner som ikke vil bli gravide la være og ha befruktede samleier?

Du snakker som om abort er en så himla enkel avgjørelse å ta. Det er ikke det. Og flere her har dessuten sagt at det å ta ansvar for prevansjon gjelder begge kjønn, men dette velger du glatt å overse. BÅDE menn og kvinner må ta konsekvensene som kan oppstå etter sex. Du glemmer forresten å tenke på at abort også er en konsekvens. Det er et inngrep. og den medisinske aborten er smertefull. Det er ikke smertefullt og det innebærer ingen risiko å bare si nei til å bli far for så å stikke. Blir ikke det samme som abort i det hele tatt.

Og ang kondombruk. Ja kvinnen har og ansvar for å ha med seg kondom men det er ikke hun som kan ha den på.

Endret 31. juli 2012 av BettyBoop

[Sulosi]

Jeg har tenkt litt på denne manne-aborten som ble nevnt litt tidligere. At mannen skal kunne fraskrive seg barnet innen 12 uker og jeg lurer på hvordan dette skulle fungere i praksis. Hvordan skal mannen da gå frem? Fylle ut et skjema, via rettsak, nemd? Hvem skal avgjøre om aborten innvilges da? Leger, psykologer, jurister eller kanskje bare en kontorfullmektig... Hva skal være gyldig grunn for å få innvilget aborten, det kan jo bli ord mot ord her. Og en annen ting er om slik abort hadde finnes så vil det jo ofte være mange som allikevel vet hvem som er biologisk far til barnet uansett, hva gjør man med det?

Og det siste jeg lurer på er om vi kvinner og kan foreta en slik abort? Altså abortere bort faren dersom han viser seg å være "uegnet" i våre øyne.

[Gjest Wireless]

Jeg har tenkt litt på denne manne-aborten som ble nevnt litt tidligere. At mannen skal kunne fraskrive seg barnet innen 12 uker og jeg lurer på hvordan dette skulle fungere i praksis. Hvordan skal mannen da gå frem? Fylle ut et skjema, via rettsak, nemd? Hvem skal avgjøre om aborten innvilges da? Leger, psykologer, jurister eller kanskje bare en kontorfullmektig... Hva skal være gyldig grunn for å få innvilget aborten, det kan jo bli ord mot ord her. Og en annen ting er om slik abort hadde finnes så vil det jo ofte være mange som allikevel vet hvem som er biologisk far til barnet uansett, hva gjør man med det?

Og det siste jeg lurer på er om vi kvinner og kan foreta en slik abort? Altså abortere bort faren dersom han viser seg å være "uegnet" i våre øyne.

Nå ville ikke jeg på noen måte kalle dette for abort, det er kun et forslag som jeg mener kommer nærmest til abort. Det er som du ser, flere individer som har reflektert litt over hvordan man kan styrke menns rettssikkerhet og gi menn like muligheter til å angre seg i ettertid, som det kvinnen har. Å kalle dette for abort kan du bare glemme. Det kan godt hende at noen i denne tråden ønsker en mer direkte påvirkning på kvinnens rett til abort eller å føde, men dette må de svare for selv.

Det kan foregå på alle de måtene som du nevner, men det er så klart måter man kan gjøre ting på, som er bedre enn andre. Jeg opplever det som særdeles vanskelig å komme fram til det mest rasjonelle systemet, når det er så få som ønsker å diskutere dette. Derfor synes jeg det er trist at debatten stopper opp rundt skyld og ansvar. Jeg har allerede tatt mitt valg og som jeg har sagt tidligere i debatten, så spiller det ingen rolle hvordan man snur og vrir på dette. Fra sexakten begynner til befrukting oppstår, så er man enten nøyaktig like ansvarsløs eller nøyaktig like ansvarsfull.

Så kommer vi til dilemmaet. En kvinne kan, uavhengig av om hun er ansvarlig eller uansvarlig velge å ta abort. Om kvinnen da har sterke moralsk kvaler med å gjennomføre en abort, så kan hun adoptere bort barnet.

De kritteriene som kvinner må fylle for å få innvilget abort er:

a) det er fare for kvinnens fysiske eller psykiske helse

b) kvinnen har en vanskelig livssituasjon

c) det er stor fare for sykdom hos barnet

d) graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest

e) mor har psykisk sykdom eller psykisk utviklingshemming

Det holder med at kvinnen fyller kun en av disse kriteriene.

d kan utelukkes her, men de andre kan godt brukes rundt dette med fraskrivelse av forsørgerannsvaret og barnebidraget for menn. Før 12 svangerskapsuke så kan kvinnen ta avgjørelsen selv, men etter 12 svangerskapsuke så kan aborten invilges av en nemd. Hvis denne nemden er kompetent nok med å forstå om kvinnen oppfyller en av disse kriteriene eller ikke, så er de også kompetente nok med å utrede menn også. Jeg er fristet til å si at en mann skal kunne bestemme dette selv, nøyaktig slik kvinnen kan gjøre, men tenker alikavell at menn som ønsker dette må utredes av en nemd, uavhengig av hvor i svangerskapet kvinnen befinner seg. Altså fra dag 1 til uke 12 og gjerne tidligere, slik at kvinnen har tid til å reflekter over hva dette kan medføre for det kommende barnet. En abortnemnd har to leger og klagenemnda har tre. Man kan gjerne bytte ut en lege med en psykolog eller sosionom. Tar mannen det vidre opp til klagenemda, så kan det både være en lege, psykolog og en sosionom. Det siste der var bare et forslag, tatt fra luften.

Jeg vet ikke helt om jeg ønsker å svare på det siste der, men prinsippet er det samme. Hvis du klarer å komme fram til at mannen er uegnet, så får du legge dette fram til nemnda innen uke 12. Altså før du eventuelt velger å ta abort.

En slik omveltning av reglene må i første omgang kun gjelde kommende gennerasjoner og ikke de som allerede befinner seg i dagens ordning. Man kan jo argumentere at vi(staten) tar rengningen, men det ville ha vært best om dagens ordning kan dø sakte men sikkert ut. Skulle en slik forandring ramme alle, så ville nok fattigdommen ta seg kraftig opp. Norge er kanskje et rikt land, men vi er rik på grunn av de tingene vi oppnår etter pengene er brukt og ikke på grunn av de pengene vi sitter igjenn med.

[Silfen]

Det må være kjipt å være så liten og redd at man ønsker å ødelegge liv fordi man ikke vil ta ansvar.

[Gjest _Blomsten_]

Det må være kjipt å være så liten og redd at man ønsker å ødelegge liv fordi man ikke vil ta ansvar.

Helt klart!

[Gjest Wireless]

Det blir jo ikke likestilling dersom abort blir forbudt i og med at det likevel blir mora som må ta på seg det meste av jobben når det kommer til å ta seg av barna.

Jeg går ut i fra at du er noen tiår eldre enn meg, men jeg ble født og oppvokst i et sammfun der mann og kvinne er likestilte. Både mannen og kvinnen skal i dag være i arbeid og samfunnet har lagt alt tilrette for at barna skal gå i barnehage. Det er uansett riktig det du sier at kvinner ender som oftest opp med å ta ansvaret for barnet, men i dag så er det heller det at menn blir ofte ekskludert. Det flommer over av ordninger mellom mor og barn, men svært få ordninger mellom far og barn. http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/277785

Dessuten så er jeg i mot et forbud mot abort. Det var bare det at jeg kan bruke nøyaktig de samme argumenten mot abort, som det folk her inne gjør mot mennes mulighet til å fraskrive seg forsørgeransvaret og barnebidrag.

Vi menn må bare finne i oss at kvinner bestemmer, fordi det er de som blir gravide. Dette argumentet kommer hovedsaklig av at man ikke kan tukkle med naturen og derfor må vi menn bare akseptere dette. Da kan jeg vidre si at provosert abort er ikke naturlig.

Hvis det å fraskrive seg forsørgeransvaret og barnebidrag er å stikke i fra ansvaret, så er det å ta abort å stikke i fra ansvaret også.

Vi prøver å få fram noe av de lidelsene som kan oppstå ved at man blir tvunget inn i farskap og vi blir møtt av argumentet om at vi kunne bare ha brukt kondom. På nøyaktig samme måte kunne jeg ha rettferdiggjort de lidelsene som et forbud mot abort ville ha foresaket, ved å si at kvinner kunne bare knepet igjenn skrevet, noe som jeg mener er både kaldt og kyniskt.

o.s.v

Så hvis dissse argumentene som presenteres i dennne tråden, har noe for seg, så kunne vi like gjerne forby abort.

Beklager, dette ble skrevet veldig raskt. Må rekke bussen.

[Gjest Wireless]

Det må være kjipt å være så liten og redd at man ønsker å ødelegge liv fordi man ikke vil ta ansvar.

Helt enig.

Vi alle har en verdi, både menn, kvinner og barn.

[Silfen]

Tydeligvis ikke.

[Gjest _Blomsten_]

Jeg er lei av bitre menn, jeg er lei av såkalte kvinnehatere, jeg er lei av at alle tråder blir gjort om til kjønnsdebatter, jeg er lei av menn som ikke vil ta ansvar for egen puling og resultatet av den, jeg er lei av menn som gjør seg selv til offer, jeg er lei av gnåling om urettferdighet, jeg er rett og slett LEI AV BITRE MENN PÅ KG!

Puh... godt å få det ut

[Raven Emerald]

Det er da likestilling i dette? Med unntak av ett punkt...

1. Menn har like stor rett til å bruke prevensjon, som kvinner. De har like stor rett til å nekte å ha ubeskyttet sex.

2. Menn har like stor rett til å ta abort om de blir gravide, som kvinner har om de blir gravide.

3. Men, det er ikke like store forventninger til at fedre skal ta seg av barnet utover det økonomiske, som det er av barnets mødre. Det økonomiske er forsåvidt også i en gråsone. Man forventer jo forsåvidt at begge foreldre skal bidra økonomisk, men kvinnen må ta seg av mesteparten. I de fleste tilfellene har far langt færre utgifter rettet mot barnet, enn mor.

Så full likestilling er det ikke, menn slipper fortsatt å ha noe med barnet sitt å gjøre, utover det økonomiske. Og selv der er det mulig for dere å snike dere unna. Ikke fullt så enkelt for mødre, gitt. Kanskje man skulle laget en lov der far, istedetfor å slippe unna, ved å "betale seg ut", er nødt til å ha et minimumssamvær med barnet? Dagbøter om han ikke stiller.

Nei, dagens lovverk er i stor grad likestillende. Dere har de samme mulighetene som mødre, dere bare nekter å se det. Ikke kan dere adoptere bort barnet uten at den andre (dersom kjent) forelderen er enig. Ikke kan dere kreve at andre skal få utført medisinske inngrep på sin kropp fordi det er det mest beleilige for dere. Dere kan velge bort deres ansvar for egen prevensjon, og overlate alt til en annen person, uten mulighet for å kunne forsikre dere om at den andre 1, bruker sin prevensjon rett eller 2, bruker den prevensjonen hun sier.

Blir smått irritert av ansvarsfraskrivelsen. Ikke vil dere ta ansvar for egen prevensjon, og ikke vil dere ta ansvar for barnet som muligens kommer i kjølvannet... Det var noe til menn, gitt..!

[Gjest _Blomsten_]

Er også lei av menn som forventer at man skal bruke p-piller bare fordi man er i forhold. Eksen min begynte å mase om at jeg skulle begynne på piller selv om at jeg hadde sagt klart i fra om at jeg ikke ønsket det pga bivirkninger. Nei, egoistiske menn er jeg ferdig med for godt!

[AnonymBruker]

Har ikke lest gjennom hele tråden, men menn er ikke så vanskeligstilte i denne saken som det kan virke.

Jeg og min daværende kjæreste ble gravide - begge godt voksne. Jeg ble kort fortalt at jeg kom til å bli alenemor hvis jeg bar fram barnet, i min daværende situasjon ville det ha blitt ganske håpløst, så jeg følte ikke at jeg hadde noe annet valg enn abort. I utgangspunktet trodde jeg at dette var noe vi ville takle sammen, og at et evt. barn var velkomment, siden han også lystig hadde sex uten kondom. Men sånn var det altså ikke. Dumme meg, som ikke avklarte dette på forhånd.

Kom ikke her og si at dette var mitt valg alene, selv om det var jeg som måtte legges i narkose og slite med ubehaget og det psykiske i etterkant.

Det virker som om dere menn her inne tror at en abort er som en tur i parken. Det er det ikke.

Anonym poster: 02dfefe8126a81e0cb96a36656dfb45b