Gå til innhold

Å bli far mot sin vilje (ny vinkling)


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hvordan kan dere forvente konstruktive tilbakemeldinger i en tråd som handler om at dere vil kunne pule rundt uten å måtte ta ansvar for konsekvensene?

Nå er det jo strengt tatt dere som vil pule rundt uten konsekvenser da.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Fordi jeg klarer og se ting fra flere sider. Det gjør ikke dere, dere virker inhabile og fastlåste i argumentasjonen deres, - fordi.

- Ønsker vi oss virkelig et samfunn hvor menn opplæres til og ikke stole på kvinner fordi loven sier det? Skal vi ikke ha et lovverk som tar hensyn til alle innbyggerne da?

Et forslag jeg synes er veldig rettferdig er at kvinner som ønsker abort innen ekteskapet bør ha ektemannenes underskrift.

Jeg vet at dere synes et sånt forslag kan være vanskelig og svelge, - fordi at "jammen tenk om kona er utro og ikke vil at mannen skal finne det ut da???", - hva er det som er så feil med og være opptatt av rettferdighet når resteparten er opptatt av urettferdighet?

Grønt blad, du er klar over at allerede i år er det en innstramming i norsk abortpoltikk fra i fjor, - da man i fjor aborterte på overtid, en praksis sykehusene sluttet med, - – Det er avgjørende for meg at abortregelverket følges, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap)., nå gjelder dette senaborter da, men det er ihvertfall en begynnelse.

Altså, - jeg er for abort. Selvfølgelig er jeg det, men jeg er også opptatt av menns rettigheter, og en mann burde kunne avskrive seg for farsansvaret innen aborttiden dersom han ønsker det, - fordi dere har rett til abort. En mann må også ha en angrefrist på tre måneder på dumme handlinger, slik dere har det.

Det er mange i denne debatten som ser saken fra flere sider.

Nei, vi ønsker oss ikke et samfunn der menn ikke stoler på kvinner fordi loven sier det, men loven sier ingenting om at menn ikke skal stole på kvinner, man kan også tolke loven dithen at "man har ansvar for egne handlinger", noe som ikke har stort med tillit å gjøre. Jeg er enig i at det aller beste hadde vært en ordning der begge parter har like mye å si, men det er helt umulig så lenge svangerskapet foregår i den ene partens kropp. Både det å beholde og det å ta abort kan få store konsekvenser for den gravides helse, og hvem annen enn den som eventuelt må ta de helsemessige konsekvensene bør ha rett til siste ordet?

Utroskapsargumentet ditt har nok lite med de reelle dilemmaene man blir stilt ovenfor i en slik situasjon å gjøre, mer sannsynlige grunner for at mor ønsker abort der mannen ikke gjør det kan f.eks være mors kropp er sliten, hun orker ikke belastningen av et nytt svangerskap, religiøs overbevisning, økonomi, voldelig ekteskap osv. Og å gi mannen "tre måneder å bestemme seg på" blir feil, nettopp fordi det blir født et barn. Begge to kan ha gått inn i den seksuelle handlingen innstilt på at man ikke skal ha barn, ha beskyttet seg, osv. men så oppstår graviditeten, og man har et dilemma der ingen av partene egentlig ønsker barn, men abort blir for tungt. Barnet blir født, mor som heller ikke ønsket å bli mor sitter med alt ansvaret fordi hun ikke ønsket å gamble med egen helse, mens far har signert et papir og har intet ansvar.. Et sånt samfunn vil ikke jeg leve i, for der blir barna straffet av foreldrenes valg. Forskjellen på en "manneabort" og en "kvinneabort" er jo nettopp at barnet blir født. Jeg blåser i om mor trenger pengene fra far etc. men barnet har en far, og faren bør ha et visst ansvar for at dette barnet vokser opp i trygge omgivelser.

Jeg har forståelse for at mannen ønsker å ha mer han skulle ha sagt, men som jeg var inne på tidligere i debatten så finnes det ingen åpenbar løsning som gir mannen en lik bestemmelsesrett som kvinnen, uten å overkjøre hennes rett til å bestemme over egen kropp, eller å frata et eventuelt barn viktige elementer i livet. Om noen har en løsning så er jeg mer enn villig til å lytte, og bli overbevist.

Derfor bør alle, både menn og kvinner, faktisk være innstilt på at "dette kan det bli barn av, er jeg villig til å ta den risken?" før de har sex. Som jeg sa tidligere: Man bør ha vært voksen nok til å velge en seksualpartner man faktisk kan prate med og finne en løsning sammen med dersom man skulle være så uheldig at det oppstår en graviditet. Har man sex så får man bare ta innover seg realitetene, de kan være urettferdige og brutale, men det er ingenting man ikke visste på forhånd, uansett kjønn. Ved å utføre handlingen går man med på premissene, rett og slett..

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg klarer og se ting fra flere sider. Det gjør ikke dere, dere virker inhabile og fastlåste i argumentasjonen deres, - fordi.

Er jeg inhabil? Hvorfor? Fordi jeg er kvinne? Så plutselig er alle kvinner inhabile? Kjære waco, jeg er hverken mer eller mindre inhabil enn det du er.

Jeg er heller ikke fastlåst i argumentasjonen. Hvorfor velger du å kun svare på én setning i et langt innlegg, mens du glatt overser argumentene mine? De var systematisk ordnet, er problemet at du ikke har noen gode argumenter?

- Ønsker vi oss virkelig et samfunn hvor menn opplæres til og ikke stole på kvinner fordi loven sier det? Skal vi ikke ha et lovverk som tar hensyn til alle innbyggerne da?

Problemet med menn som uønsket blir fedre ligger vel sjelden på at kvinnen har lurt dem. Den store hovedandelen er vel menn som ikke gadd bruke kondom. Prevensjon er begges ansvar - også mannen. Dersom han ikke vil ha barn, så må han bruke kondom/prevensjon - og det til tross for at det nedsetter nytelsen.

På hvilken måte mener du dagens lovverk ikke tar hensyn til alle parter? Utdyp.

Et forslag jeg synes er veldig rettferdig er at kvinner som ønsker abort innen ekteskapet bør ha ektemannenes underskrift.

Er du seriøs eller skriver du det kun for å provosere? Leste du hele innlegget før du klippet ut en av de første setningene og svarte? Hva skjedde med kvinnens rett til å bestemme over egen kropp, en rett hun faktisk mister 12 uker ut i svangerskapet med dagens regelverk? I din verden er det da helt greit at kvinnen har null selvbestemmelsesrett over egen kropp fra dag én.

Jeg vet at dere synes et sånt forslag kan være vanskelig og svelge, - fordi at "jammen tenk om kona er utro og ikke vil at mannen skal finne det ut da???", - hva er det som er så feil med og være opptatt av rettferdighet når resteparten er opptatt av urettferdighet?

Jeg har ALDRI brukt utroskap som et argument, og så vidt jeg husker har heller ingen andre brukt det som argument. Hvorfor tillegger du meg meninger som jeg ikke har?

Skal alle kvinner miste all selvbestemmelsesrett over egen kropp bare fordi det er en minimal sjanse for at hun er gravid med en annen en mannen sin? Det vitner om ekstremt behov for å kontrollere sin egen kone, og i tillegg et stort tillitsbrudd, og er det noe ektefeller bør ha så er det tillit til hverandre. I tillegg, hvordan skal kona kontrollere om mannen er utro?

Grønt blad, du er klar over at allerede i år er det en innstramming i norsk abortpoltikk fra i fjor, - da man i fjor aborterte på overtid, en praksis sykehusene sluttet med, - – Det er avgjørende for meg at abortregelverket følges, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap)., nå gjelder dette senaborter da, men det er ihvertfall en begynnelse.

Det er ikke innstramming i abortpolitikken, men man skal bli flinkere til å faktisk følge regelverket. Det er enorm forskjell på senaborter og ikke-senaborter (bl.a. på grunn av at fosterets utvikling har kommet så langt). På hvilken måte er dette et argument? Hvor vil du med denne opplysningen? Mener du det er noe som peker mot at abort kan bli forbudt igjen? I så fall tar du feil.

Altså, - jeg er for abort. Selvfølgelig er jeg det, men jeg er også opptatt av menns rettigheter, og en mann burde kunne avskrive seg for farsansvaret innen aborttiden dersom han ønsker det, - fordi dere har rett til abort. En mann må også ha en angrefrist på tre måneder på dumme handlinger, slik dere har det.

KJære waco, å ta abort er noe helt annet enn å si ja eller nei til farsskap? En konsekvens av et slikt forslag vil være at enda flere menn driter i å bruke kondom (det nedsetter jo noe av nytelsen, må vite), for de kan jo bare fraskrive seg farsansvaret. Hva skjedde da med at begge parter skal ta ansvar for prevensjon? Ser du problemet?

Grønt blad, kan jeg spørre deg om noe personlig? Mener du at det for eksempel burde vært forbudt for enslige kvinner og reise til københavn, møte storken via kunstig insemasjon og deretter reise tilbake til norge uten far? Og da henviser jeg til dine egne argumenter, - at storsamfunnet skal ordne opp for egne valg?

Du lufter her en interessant problemstilling, og jeg synes det er en interessant men svært vanskelig diskusjon. Den kommer dog på siden av temaet i denne tråden, og for ikke å spore av oppfordrer jeg deg til å opprette en ny tråd med dette temaet. Jeg lover å følge med der.

Forskjellen mellom de to situasjonene er at i dette tilfellet er det ingen far, men det som diskuteres i denne tråden er tilfeller der det er en mann inne i bildet, han har vært med på sexen og må derfor ta ansvar for følgene det kan få.

Helt til slutt håper jeg du tar deg tid til å lese mitt innlegg #234 i denne tråden på nytt, for deretter å svare på den andre delen av innlegget mitt, spesielt den delen som er nummerert. Å kun trekke ut en bitteliten setning i et langt innlegg, for deretter å overse resten (og det var jo resten som utgjorde argumentene mine) gir en dårlig diskusjon, og det er dårlig debattoppførsel.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo, det er vel ikke meningen og bli sint på meg? Jeg er deltar i debatten for debattens skyld, jeg er ikke involvert slik dere kanskje er?

Hva kommer det av at dersom jeg sier at man skal være to om og gjennomføre en abort så blir det tolket som null medbestemmelsesrett? En kvinne som ønsker og ta en abort kan vel snakke sammen med mannen/far til barnet?

Hvorfor ikke liksom? Deltok ikke kvinnen i samleiet? Vet ikke kvinner at samleier kan føre til barn? Hvorfor forstår ikke kvinner at selvsagt føler en mann også at han skal delta i avgjørelser? Og i hvertfall innenfor ekteskapet?

Det er jo enkelt som at "Dersom hun ikke vil ha barn, så må han bruke kondom/prevensjon "- for og bruke dine egne ord.

Bør ikke kvinner som ikke vil bli gravide la være og ha befruktede samleier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest "gjest"

Går ikke an å være to om å gjennomføre en abort når det er bare en kropp som kan få en abort gjennomført.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, det bør de i teorien. Og bruke prevensjon. Men forskjellen ligger i hva man gjør om uhellet er ute. Menn som ikke takler barn må ikke ha sex med kvinner som ikke tar abort er uhellet ute.

Det er over 15000 aborter i norge hvert år. En god del menn blir altså ikke far. Pul en av disse 15000.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hva kommer det av at dersom jeg sier at man skal være to om og gjennomføre en abort så blir det tolket som null medbestemmelsesrett? En kvinne som ønsker og ta en abort kan vel snakke sammen med mannen/far til barnet?

Hvorfor ikke liksom? Deltok ikke kvinnen i samleiet? Vet ikke kvinner at samleier kan føre til barn? Hvorfor forstår ikke kvinner at selvsagt føler en mann også at han skal delta i avgjørelser? Og i hvertfall innenfor ekteskapet?

Det er jo enkelt som at "Dersom hun ikke vil ha barn, så må han bruke kondom/prevensjon "- for og bruke dine egne ord.

Bør ikke kvinner som ikke vil bli gravide la være og ha befruktede samleier?

Enn så lenge er det kvinnen som får utført abort. Mannen får ikke utført abort, for det er ikke han som er gravid.

Jeg mener så absolutt at en kvinne som er gravid bør snakke med mannen som gjorde henne gravid, spesielt hvis de er i et forhold, men likevel er det hun som skal ha siste ord i spørsmålet abort/ikke-abort. Hvorfor? Jo fordi det er hun er gravid og bærer barnet. Dersom mannen skal ha siste ord, så mister kvinnen fullstendig retten til å bestemme over egen kropp. Kvinnen bestemmer ikke over mannens kropp.

Kvinner som ikke ønsker å bli gravide har også ansvar for å bruke prevensjon. Men ved helt korrekt bruk av f.eks. p-pillen blir 2 av 100 gravide. Hvis bruken ikke er pinlig korrekt øker sjansen for å bli gravid. Jeg vil tro de fleste kvinner er klar over at man likevel kan bli gravid hvis prevensjonen ikke fungerer, og mange har tenkt at skulle prevensjonen, så tar de abort, eller de tenker at de ønsker å bære fram barnet (på tross av at det i utgangspunktet ikke var ønsket).

Tenker menn på samme måte? Man skulle ikke tro det hvis man ser på alle de som ikke bruker kondom. Har menn tenkt igjennom at det er en viss sjanse for at prevensjonen ikke fungerer, og at de da kanskje blir fedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo, det er vel ikke meningen og bli sint på meg? Jeg er deltar i debatten for debattens skyld, jeg er ikke involvert slik dere kanskje er?

Hva kommer det av at dersom jeg sier at man skal være to om og gjennomføre en abort så blir det tolket som null medbestemmelsesrett? En kvinne som ønsker og ta en abort kan vel snakke sammen med mannen/far til barnet?

Hvorfor ikke liksom? Deltok ikke kvinnen i samleiet? Vet ikke kvinner at samleier kan føre til barn? Hvorfor forstår ikke kvinner at selvsagt føler en mann også at han skal delta i avgjørelser? Og i hvertfall innenfor ekteskapet?

Det er jo enkelt som at "Dersom hun ikke vil ha barn, så må han bruke kondom/prevensjon "- for og bruke dine egne ord.

Bør ikke kvinner som ikke vil bli gravide la være og ha befruktede samleier?

Jeg for min del synes det er uansvarlig å ikke snakke sammen dersom man må velge abort/ikke abort, så der er jeg helt enig med deg. Mange velger å ikke gjøre det, men jeg tror de aller fleste tar det opp med partneren sin, og at de aller fleste aborter skjer med bakgrunn i et valg man har tatt sammen (iallefall i etablerte forhold). Når du sier "man må være to om å ta en abort" så er jeg heller ikke uenig i det, men i en sak med to parter så vil man nødvendigvis aldri nå lenger enn til 50/50 dersom man er uenige selv etter å ha snakket sammen, og hva skal da avgjøre? Har skrevet litt mer om det på side 3, om du er interessert, men det jeg vil frem til er iallefall at på grunn av det biologiske faktum at det er kvinnen som bærer fosteret i sin kropp, så må hun få siste ordet dersom man er uenig.

For meg er det åpenbart at en mann har noe han skulle ha sagt, men også at det riktigste av alle alternativer jeg kommer på er at kvinnen får det siste ordet. Man kan love at man skal ta abort om man blir gravid, men man kan ikke vite hva slags følelser som oppstår når man innser at man er det, og særlig om man aldri har vært det før.

Personlig har jeg sex, vil ikke bli gravid, beskytter meg, men ville aldri lovet partneren min å ta abort dersom jeg blir gravid, rett og slett fordi jeg ikke vet hvordan jeg hadde reagert på situasjonen dersom den ble en realitet. Jeg kan tro, men ikke vite, og her slår vel problemet inn for de aller fleste som på forhånd har en felles forståelse av at "dette bare er for gøy".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg frykter ingen, men det er jo de mennene som skriver her jeg misliker og som jeg sikter til når jeg skriver "dere". Jeg er ikke redd for dere, jeg synes bare dere er irriterende stakkarslige :jepp:

Det som er stakkarslig er jo at DU kommer inn i denne tråden "gadd ikke lese engang" og dermed gjør deg til de damene jeg nevner i første avsnitt. Du har ikke engang skjønt budskapet i tråden i heletatt, og likevel driver du og kverulerer som ei trassig tuppe med den ene herske teknikken etter den andre.

Anonym poster: 042c2e333d06051839b0170791edf84a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest "gjest"

Vel, men siden menn har en holdning om at de kan pule hva som helst og ikke har vanen med å bruke kondom, så må de nesten regne med å bli "far mot sin vilje".

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Det er mange i denne debatten som ser saken fra flere sider.

Nei, vi ønsker oss ikke et samfunn der menn ikke stoler på kvinner fordi loven sier det, men loven sier ingenting om at menn ikke skal stole på kvinner, man kan også tolke loven dithen at "man har ansvar for egne handlinger", noe som ikke har stort med tillit å gjøre. Jeg er enig i at det aller beste hadde vært en ordning der begge parter har like mye å si, men det er helt umulig så lenge svangerskapet foregår i den ene partens kropp. Både det å beholde og det å ta abort kan få store konsekvenser for den gravides helse, og hvem annen enn den som eventuelt må ta de helsemessige konsekvensene bør ha rett til siste ordet?

Utroskapsargumentet ditt har nok lite med de reelle dilemmaene man blir stilt ovenfor i en slik situasjon å gjøre, mer sannsynlige grunner for at mor ønsker abort der mannen ikke gjør det kan f.eks være mors kropp er sliten, hun orker ikke belastningen av et nytt svangerskap, religiøs overbevisning, økonomi, voldelig ekteskap osv. Og å gi mannen "tre måneder å bestemme seg på" blir feil, nettopp fordi det blir født et barn. Begge to kan ha gått inn i den seksuelle handlingen innstilt på at man ikke skal ha barn, ha beskyttet seg, osv. men så oppstår graviditeten, og man har et dilemma der ingen av partene egentlig ønsker barn, men abort blir for tungt. Barnet blir født, mor som heller ikke ønsket å bli mor sitter med alt ansvaret fordi hun ikke ønsket å gamble med egen helse, mens far har signert et papir og har intet ansvar.. Et sånt samfunn vil ikke jeg leve i, for der blir barna straffet av foreldrenes valg. Forskjellen på en "manneabort" og en "kvinneabort" er jo nettopp at barnet blir født. Jeg blåser i om mor trenger pengene fra far etc. men barnet har en far, og faren bør ha et visst ansvar for at dette barnet vokser opp i trygge omgivelser.

Jeg har forståelse for at mannen ønsker å ha mer han skulle ha sagt, men som jeg var inne på tidligere i debatten så finnes det ingen åpenbar løsning som gir mannen en lik bestemmelsesrett som kvinnen, uten å overkjøre hennes rett til å bestemme over egen kropp, eller å frata et eventuelt barn viktige elementer i livet. Om noen har en løsning så er jeg mer enn villig til å lytte, og bli overbevist.

Derfor bør alle, både menn og kvinner, faktisk være innstilt på at "dette kan det bli barn av, er jeg villig til å ta den risken?" før de har sex. Som jeg sa tidligere: Man bør ha vært voksen nok til å velge en seksualpartner man faktisk kan prate med og finne en løsning sammen med dersom man skulle være så uheldig at det oppstår en graviditet. Har man sex så får man bare ta innover seg realitetene, de kan være urettferdige og brutale, men det er ingenting man ikke visste på forhånd, uansett kjønn. Ved å utføre handlingen går man med på premissene, rett og slett..

Tenker si du har et fint innlegg selv om jeg ikke er enig i alt du skriver.

Det som jeg har understreket tenker jeg si nnoen ord om. Det er her det bør endres, alså det en trenger ei endring i lovverket som omhandler uønsket farskap. Forslaget som har vært nevnt her i tråden går kort ut på at mannen kan angre farskapet i 12 uker er unnfangelse. Dette uavhengig av hva kvinnen velger. Jeg ser ikke noe problemer i dette. Vi har laget så mange lover og forskrifter som regulerer foreldreskap og vi kan godt lage noen til for å unngå at vi lager mer faenskap. Ja faenskap er ofte er resultatet av pålagt farskap etter sex.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest _Blomsten_

Det som er stakkarslig er jo at DU kommer inn i denne tråden "gadd ikke lese engang" og dermed gjør deg til de damene jeg nevner i første avsnitt. Du har ikke engang skjønt budskapet i tråden i heletatt, og likevel driver du og kverulerer som ei trassig tuppe med den ene herske teknikken etter den andre.

Anonym poster: 042c2e333d06051839b0170791edf84a

Det som er stakkarslig er å lage en tråd som denne.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest _Blomsten_

Nå er det jo strengt tatt dere som vil pule rundt uten konsekvenser da.

Nei, for det første vil jeg ikke pule rundt, og for det andre hadde jeg tatt konsekvensene dersom jeg ble gravid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det som er stakkarslig er å lage en tråd som denne.

Men toppen av stakkarslighet er å kalle andre stakkarslige bare fordi de ønsker å drøfte et tema de selv er interessert i. Er det så ille kan du jo bare la være å lese og skrive her.

Eller er selve poenget å rakke ned på andre kanskje?

Anonym poster: 1156807117ee5631d6f3029d6a3e7312

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest "gjest"

Men toppen av stakkarslighet er å kalle andre stakkarslige bare fordi de ønsker å drøfte et tema de selv er interessert i. Er det så ille kan du jo bare la være å lese og skrive her.

Eller er selve poenget å rakke ned på andre kanskje?

Anonym poster: 1156807117ee5631d6f3029d6a3e7312

Bla, bla, bal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest _Blomsten_

Men toppen av stakkarslighet er å kalle andre stakkarslige bare fordi de ønsker å drøfte et tema de selv er interessert i. Er det så ille kan du jo bare la være å lese og skrive her.

Eller er selve poenget å rakke ned på andre kanskje?

Anonym poster: 1156807117ee5631d6f3029d6a3e7312

Har ikke behov for å rakke ned på noen, men en del menn trenger å jekkes ned, derfor svarer jeg her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Har ikke behov for å rakke ned på noen, men en del menn trenger å jekkes ned, derfor svarer jeg her.

Jekkes ned? Blomsten, jeg ba deg høflig om å lese HI og du har bare svart arrogant og ufint hele tiden. Hvis du ikke syns temaet er interessant trenger du ikke delta. Så enkelt er det fakkist :Nikke:

Anonym poster: 042c2e333d06051839b0170791edf84a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en mann som skal innrømme noen av mine svakheter, og fortelle om min sårbarhet.

Mine lykkeligste øyeblikk er når jeg kan ha sex med en jente jeg stoler på. En jeg har tillit til . En jeg ønsker skal være der i fremtiden. For eksempel hvis jeg har sex med samboeren min og hun fortellermeg at hun går på p-piller. Det og kunne stole på hverandre og forstå hverandres behov.

På grunn av dette jeg blir lei meg når jeg oppdager at mine lykkeligste øyeblikk bare er fantasier og illusjoner av den enkle grunn at kvinner forteller meg at man ikke skal stole på kvinner, fordi at kvinner kan finne på og juge. Så forteller kvinner meg at derfor kan menn bruke kondom, fordi at menn intuisjon-vistisk (fant på nytt ord) skal forstå at kvinner kan juge, - men jeg tenner jo på og stole på dama mi?

Slik sitter jeg og tenker for meg selv, - hvordan har kvinner funnet det regningsvarende og hensiktmessig at BARE kvinner skal avgjøre om det skal taes abort når hun samtidig innrømmer at det bare er og bruke kondom dersom man ikke vil ha/ta slike vanskelige valg? - Her støter vi på en logisk brist jeg ikke helt forstår, hvorfor kan kvinner stå for et ugyldig argument som og bruke kondom, i stedet for og stå for at menn også skal ha en lovfestet rett til og inkluderes i samtaler vedrørende abort? For eksempel så kan mannen ble med til legekontoret?

At kvinner leter etter argumenter på hvorfor vi ikke skal delta i spørsmålet vedrørende fødsel og aborter er for meg både respektløst og viser manglende empati.

Anerkjenner ikke kvinners menns opplevelse av svik fra kvinner? Og her hvor valget er mellom og utelukke menn fra deltagelse i abortspørsmålet, og det og inkludere menn og være en sann menneskevenn, - så velger dere den siden som utelukker menn?

Jeg kan ikke være enig i at jeg for alltid skal være utelukket hva som skal skje med mitt eget avkom, derfor har jeg tatt mine sikkerhetsforanstaltninger, - som for eksempel ikke gjøre en kvinne gravid dersom jeg ikke ønsket barn.

Hva er de egentlige årsakene til at dere ikke ønsker at menn skal delta i abortspørsmål? For meg så høres det nesten helt uvirkelig ut og ha sex med folk man ikke stoler på eller respekterer?

Kan noen av dere jenter vennligst oppklare? Ligger dere ofte i konfrontasjon med menn dere har sex med? Jeg kjenner meg ikke igjen i det og ikke ha felles synspunkter på saker og ting med seksualpartere, - kanskje jeg er for gammel? Eller hva tror dere? Kan det være andre årsaker? At dere rett og slett ikke vil at mannen skal ha noe og si fordi at da har dere et truimfkort han ikke har? For meg så virker det helt rart og ha sex og ligge med mennesker man ikke ønsker skal delta i fremtiden med? Trist blir jeg av dette her, jeg ønsker at begge kjønn skal ha lik deltagelse og dere ønsker meg utelukket fra diskusjonen, ikke rart en blir oppgitt.

En håpløs romantiker som meg vil aldri forstå enkelte menneskers behov for og gjøre andre til last.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest _Blomsten_

Jeg er en mann som skal innrømme noen av mine svakheter, og fortelle om min sårbarhet.

Mine lykkeligste øyeblikk er når jeg kan ha sex med en jente jeg stoler på. En jeg har tillit til . En jeg ønsker skal være der i fremtiden. For eksempel hvis jeg har sex med samboeren min og hun fortellermeg at hun går på p-piller. Det og kunne stole på hverandre og forstå hverandres behov.

På grunn av dette jeg blir lei meg når jeg oppdager at mine lykkeligste øyeblikk bare er fantasier og illusjoner av den enkle grunn at kvinner forteller meg at man ikke skal stole på kvinner, fordi at kvinner kan finne på og juge. Så forteller kvinner meg at derfor kan menn bruke kondom, fordi at menn intuisjon-vistisk (fant på nytt ord) skal forstå at kvinner kan juge, - men jeg tenner jo på og stole på dama mi?

Slik sitter jeg og tenker for meg selv, - hvordan har kvinner funnet det regningsvarende og hensiktmessig at BARE kvinner skal avgjøre om det skal taes abort når hun samtidig innrømmer at det bare er og bruke kondom dersom man ikke vil ha/ta slike vanskelige valg? - Her støter vi på en logisk brist jeg ikke helt forstår, hvorfor kan kvinner stå for et ugyldig argument som og bruke kondom, i stedet for og stå for at menn også skal ha en lovfestet rett til og inkluderes i samtaler vedrørende abort? For eksempel så kan mannen ble med til legekontoret?

At kvinner leter etter argumenter på hvorfor vi ikke skal delta i spørsmålet vedrørende fødsel og aborter er for meg både respektløst og viser manglende empati.

Anerkjenner ikke kvinners menns opplevelse av svik fra kvinner? Og her hvor valget er mellom og utelukke menn fra deltagelse i abortspørsmålet, og det og inkludere menn og være en sann menneskevenn, - så velger dere den siden som utelukker menn?

Jeg kan ikke være enig i at jeg for alltid skal være utelukket hva som skal skje med mitt eget avkom, derfor har jeg tatt mine sikkerhetsforanstaltninger, - som for eksempel ikke gjøre en kvinne gravid dersom jeg ikke ønsket barn.

Hva er de egentlige årsakene til at dere ikke ønsker at menn skal delta i abortspørsmål? For meg så høres det nesten helt uvirkelig ut og ha sex med folk man ikke stoler på eller respekterer?

Kan noen av dere jenter vennligst oppklare? Ligger dere ofte i konfrontasjon med menn dere har sex med? Jeg kjenner meg ikke igjen i det og ikke ha felles synspunkter på saker og ting med seksualpartere, - kanskje jeg er for gammel? Eller hva tror dere? Kan det være andre årsaker? At dere rett og slett ikke vil at mannen skal ha noe og si fordi at da har dere et truimfkort han ikke har? For meg så virker det helt rart og ha sex og ligge med mennesker man ikke ønsker skal delta i fremtiden med? Trist blir jeg av dette her, jeg ønsker at begge kjønn skal ha lik deltagelse og dere ønsker meg utelukket fra diskusjonen, ikke rart en blir oppgitt.

En håpløs romantiker som meg vil aldri forstå enkelte menneskers behov for og gjøre andre til last.

Slutt å spille stakkarslig. De fleste menn og kvinner er til å stole på, men så finnes det alltid unntak og hvis du ikke vil risikere å bli lurt så trer du på et kondom. Kan sammenlignes med å forsikre huset ditt. Risikoen for brann er minimal, men siden det er så katastrofalt når det først skje så forsikrer du det likevel.

Håpløs romantiker du liksom, den må du lenger ut på landet med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slutt å spille stakkarslig. De fleste menn og kvinner er til å stole på, men så finnes det alltid unntak og hvis du ikke vil risikere å bli lurt så trer du på et kondom. Kan sammenlignes med å forsikre huset ditt. Risikoen for brann er minimal, men siden det er så katastrofalt når det først skje så forsikrer du det likevel.

Håpløs romantiker du liksom, den må du lenger ut på landet med!

Er du ikke i overkant krass nå, blomsten? Har du ingen forståelse og empati med menn som tenker slik? For meg virker det som om du selv føler deg ansvarlig for en graviditet og ikke vil gå gjennom abort, som er helt forståelig, og føler deg truet av menn som forventer å få et ord med i spillet eller i værstefall en fluktveit slik dere har.

Anonym poster: 042c2e333d06051839b0170791edf84a

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...