Ord som har "gått ut på dato".

[Gjest Gagaen]

I samme åndedrag, vil jeg nevne at jeg savner ordet "mundur"!

Bruker både habitt og mundur i min dialekt

[Gjest Eurodice]

Vederheftig, vederstyggelig, vankelmodig, formidabel, ustyrtelig.

[Abdullah]

Gresselig.

[Honnikorn]

"Vederfares" er vel også et lite brukt ord.

[AnonymBruker]

De siste årene har jeg lagt merke til at det har oppstått en del nye ord og uttrykk i dagligtalen vår. Noen av dem får det til å vrenge seg innvendig, kjenner jeg. Spesiellt gjelder dette alle de engelske ordene som stadig oftere sniker seg inn her og der. Dette mener jeg er er forsøpling av språket vårt, som i utgangspunktet er både fargerikt og flott. Samtidig med denne utviklingen, ser jeg at mange ord som var vanlige før, er i ferd med å forsvinne helt fra dagligtalen vår. Dette synes jeg er trist, for mange av de "gammeldagse" ordene er riktig sjarmerende og fine synes jeg.

Jeg synes vi burde være mer stolte av vårt eget språk, og gjøre hva vi kan for å bevare det, og ikke ødelegge det ved å putte engelsk og annet rart inn i det, Vil oppfordre folk her til å komme med eksempler på "gamle" ord som er i ferd med å forsvinne. Mulig dette temaet har blitt tatt opp her før, men kom igjen. Jeg kan begynne med noen eksempler:

Ærbødighet

Kjær

Kavaler

Fjernsynsapparat

Frøken

Underbenklær

Herremann

Hjertevenn

Anonym poster: 3d1f2e830873a9aa7c2716125317bbbd

Litt morsomt at TS bruker i sitt innlegg et sånn utbredt nymotens språkskapning i en trådstart om savnede, eldre gloser!

(Dette er vel blitt en klisjé at man på en humoristisk måte etterligner dokumentarens kommenterende stil?)

omforladels. jeg liker det ordet meget godt,så jeg bruker det rett som det er. det verste er når folk bare sier sorry,det betyr ingen ting med mindre man snakker med engelsk talende folk.

jeg synes kun beklager og omforladels passer seg. jeg høres kansje ut som en gammel dame. men jeg er i starten av 20 åra. det er vel bestemor som har påvirket meg:=)

Anonym poster: 4aee9ef1dc8dad8c2034db7bf909dc0e

Sorry? Det er da ingen grunn til å diskutere dette ordet? Det er ikke norsk, og det er vel ingen som vil finne på å skrive "sorry" annet enn i en uformell sammenheng? Beklager / unnskyld er de vanlige norske ordene. Omforladels trodde jeg allerede var utdødd.

Ærgjerrig

Grønnskolling

Tølper

Formastelig

Petimeter

Stevnemøde

Ridderlig

Grammofon

Noen sinde (nei, man kan ikke si "ever")

Ubesindig

Ublu

Bluferdig

Snurrepiperi

Limbånd

Perpleks

Avsindig

Vammel

Listen er lang.....

Tilsvarende med "ever". "Ever" er fjortisspråk og ikke noe som kan skrives. "Noensinne" ! burde således leve i beste velgående.

Når det er sagt, så er jeg enig i at man ikke ukritisk skal omfavne alle mulige engelske ord i norsk dagligtale. Jeg synes nemlig at vi alle har et felles ansvar for å ta vare på språket vårt. Jeg er for eksempel veldig glad for at vi har et organ som Språkrådet, som er satt til å forvalte det norske språket. Samtidig stiller jeg meg selv lagelig til for hugg når jeg skriver dette, for jeg er på ingen måte fri for dette selv. Faktisk bruker jeg ganske mange engelske ord og uttrykk når jeg snakker og skriver i privat sammenheng.

For selv om jeg som sagt synes at vi alle skal hegne om det norske språket gjennom blant annet å følge reglene Språkrådet har fastsatt, er det jo også slik at språk er personlig, og noe man bruker til å uttrykke seg selv. Dermed bør det også være rom for å snakke og skrive slik det faller en inn. Språk og språkregler burde virkelig ikke være til hinder for dette, men heller noe som er til hjelp i ens kommunikasjon. Jeg tror faktisk Språkrådet er enig med meg i dette; for eksempel skrev de en gang noe om kommaregler som er litt i samme gate, nemlig at alle burde huske at kommareglene er til for at det skal bli lettere å lese en tekst, og ikke for at det skal bli vanskeligere å skrive.

Ja, det ville vært begredelig (elsker det ordet, forresten), men ikke videre sannsynlig, heldigvis. I verdensmålestokk er norsk faktisk et ganske stort språk.

Og det at vi får flere engelske ord inn språket, er ingen stor katastrofe. For eksempel har jo engelsk mengder av ord fra norsk, som kom inn på grunn av Daneloven, samt massevis av franske ord, som kom litt etter det igjen. Og norsk har jo vært under massiv påvirkning fra dansk tidligere, noe som heller ikke er spesielt ille (bortsett fra for nynorskbrukere, da, som jo ønsker at vi skal ha en mer opprinnelig versjon av norsk her til lands).

For sånn er det jo: Språk endrer seg hele tiden, og blir påvirket av andre språk. Og sånn har det alltid vært, til alle tider. Det er faktisk veldig interessant å se hvordan alle språk reflekterer historiske og politiske hendelser.

Dette språklige forfallet skjer såvisst ikke uten grunn her i Norge. Det kunne vært bremset/unngått vis det hadde vært vilje til det, men det kommer som en følge av en politisk ideologi og verdisyn.

Jeg mener at måten de unge snakker, er forårsaket av en rekke saker:

- manglende verdsettelse av utdannelse

- lite lesning av norsk skjønnlitteratur

- nesegrus og ukritisk beundring av ungdommen

- krampeaktig positiv holdning til en liberal innstilling

Sistnevnte tror jeg skyldes at vi i større grad levde under en formynderstat på 1960-1970-tallet, - der det meste var forbudt. Dermed har det som en motreaksjon blitt overdrevet i motsatt retning. Vi skal være så hysterisk liberale, med en holdning om at "anything goes".

Jeg holder politikere (og media som de lever i symbiose med ) ansvarlig for dette fordummende og språklige forfallet. Vi skal på død og liv hylle det "folkelige" og arbeiderkulturen, med har en forakt for akademia (som dog ikke er ufortjent) og alt som minner om elitisme.

Likeledes holder jeg språkvitere ansvarlige, som nærmest forsøker å overgå hverandre i en liberal innstilling til at språklige endringer angivelig er uunngåelige og naturlige. (Ja, det skjer iallefall når unge ikke blir korrigert slik at de lærer seg å snakke rent, ser så mange tanketomme produksjoner fra Hollywood som de tar etter, i steden for å lære seg norsk vokabular ved å lese skjønnlitteratur eller delta/lese mere seriøse debattinnlegg!)

Vederheftig, vederstyggelig, vankelmodig, formidabel, ustyrtelig.

"Formidabel" har da så absolutt blitt et moteord igjen! Statsminister Jens bruker det både titt og ofte, og jeg mistenker han er sterkt påvirket av det engelske språket, der det også ser ut til å ha fått en oppblomstring.

Anonym poster: f8eea6100d67980a346258e21ec42bb9

[Giacomo_P]

Jeg tar min hatt av for Dem, AB!

Og applauderer høylydt, mens jeg bifalder det De skrev!

[AnonymBruker]

Sorry? Det er da ingen grunn til å diskutere dette ordet? Det er ikke norsk, og det er vel ingen som vil finne på å skrive "sorry" annet enn i en uformell sammenheng? Beklager / unnskyld er de vanlige norske ordene. Omforladels trodde jeg allerede var utdødd.

Anonym poster: f8eea6100d67980a346258e21ec42bb9

sorry blir faktisk brukt såpass mye at det er all grunn til å diskutere. mange bruker gjerne sorry isteden for de gode norske ordene man kan bruke!

Anonym poster: 4aee9ef1dc8dad8c2034db7bf909dc0e

[AnonymBruker]

Litt morsomt at TS bruker i sitt innlegg et sånn utbredt nymotens språkskapning i en trådstart om savnede, eldre gloser!

.Anonym poster: f8eea6100d67980a346258e21ec42bb9

Du uthevet uttrykket "kjenner jeg" i mitt åpningsinnlegg, og du mener altså at dette er nymotens språkskapning. Det høres ikke nymotens ut i mine ører, men om det er det, så skal jeg ta det til meg Hva burde jeg ha skrevet i steden? "Føler jeg?"

TS

Anonym poster: 04e3450d16afb076ed596587fa4dcdf6

[AnonymBruker]

Apropos ordet stevnemøte, som har blitt nevnt her. Dette er et ord som nesten ingen bruker lenger, kanskje med unnak av personer over 80 år. I dag går jo alle rundt og sier "date". Synes det er en vederstyggelighet! Det høres liksom så upersonlig og kaldt ut å gå på date. Jeg har ikke lyst til å gå på "date". Stevnemøte derimot, høres mer koselig og innbydende ut.

TS

Anonym poster: 04e3450d16afb076ed596587fa4dcdf6

[Gjest Ludovie]

Dette språklige forfallet skjer såvisst ikke uten grunn her i Norge. Det kunne vært bremset/unngått vis det hadde vært vilje til det, men det kommer som en følge av en politisk ideologi og verdisyn.

Jeg mener at måten de unge snakker, er forårsaket av en rekke saker:

- manglende verdsettelse av utdannelse

- lite lesning av norsk skjønnlitteratur

- nesegrus og ukritisk beundring av ungdommen

- krampeaktig positiv holdning til en liberal innstilling

Her setter du som premiss at språket er i forfall, uten å dokumentere eller redegjøre for dette. Og jeg er dessuten helt uenig med deg. Språket er ikke i forfall i mine øyne. Det skjer stadig endringer - ja, men sånn har det alltid vært, i alle språk. En logisk konsekvens av å mene at endringer = forfall, er for øvrig at norrønt er et mye mer "korrekt" språk enn moderne norsk, og at gammelfransk er mer "korrekt" enn moderne fransk.

Jeg skjønner dessuten virkelig ikke en tankegang som tilsier at det skal finnes en slags iboende korrekthet i språk, og at noe er mer korrekt enn noe annet per se. Årsaken til at noe er korrekt, er jo at det har stor utbredelse hos språkbrukerne, og at de normerende organene dermed anerkjenner det som korrekt. Og det er alt.

For øvrig tror jeg språkkompetansen blant unge aldri har vært så stor som den er nå. Jeg tror ikke et sekund på at ungdommen på 50-tallet skrev bedre enn dagens ungdom.

Likeledes holder jeg språkvitere ansvarlige, som nærmest forsøker å overgå hverandre i en liberal innstilling til at språklige endringer angivelig er uunngåelige og naturlige. (Ja, det skjer iallefall når unge ikke blir korrigert slik at de lærer seg å snakke rent, ser så mange tanketomme produksjoner fra Hollywood som de tar etter, i steden for å lære seg norsk vokabular ved å lese skjønnlitteratur eller delta/lese mere seriøse debattinnlegg!)

Her retter du baker for smed. Språkvitere studerer språk, på samme måte som at antropologer studerer menneskelige kulturer, og at psykologer studerer menneskesinnet. Språkvitere studerer språket slik det er, og ikke slik det "burde være". Jeg har skjønt på folk som uttaler seg om språk at slik språket "burde være", er slik det alltid har vært, og at endringer utelukkende er av det onde. Det er imidlertid en grunnleggende egenskap ved språk at det endrer seg over tid. Slik har det vært for alle språk til alle tider. Og hva i all verden er problemet med det?

[Kvist]

Veldig enig med deg Ludovie. Jeg tror ungdom alltid har brukt et enklere språk enn voksne, på samme måte som barn bruker et enklere språk enn ungdom. Et komplekst og rikt språk er jo noe som kommer med erfaring og kunnskap, og som dermed tar tid å tilegne seg.

Jeg har ingen språkutdannelse selv, men jeg har puslet litt med slektsforskning og dermed kommet borti en del tekster fra 17-1800 tallet. Utallige pussige måter å stave på, klønete formuleringer osv var absolutt til stede da også, og med tanke på at tekstene som har overlevd er mange hakk mer formelle (det er gjerne rettsdokumenter, kirkebøker og lignende) enn hva det vi leser til daglig av moderne tekster vil jeg tro at dette kan være gode eksempler på at språkkunnskap og språkbevissthet faktisk er kraftig økende.

[AnonymBruker]

Litt morsomt at TS bruker i sitt innlegg et sånn utbredt nymotens språkskapning i en trådstart om savnede, eldre gloser!

(Dette er vel blitt en klisjé at man på en humoristisk måte etterligner dokumentarens kommenterende stil?)

Sorry? Det er da ingen grunn til å diskutere dette ordet? Det er ikke norsk, og det er vel ingen som vil finne på å skrive "sorry" annet enn i en uformell sammenheng? Beklager / unnskyld er de vanlige norske ordene. Omforladels trodde jeg allerede var utdødd.

Tilsvarende med "ever". "Ever" er fjortisspråk og ikke noe som kan skrives. "Noensinne" ! burde således leve i beste velgående.

Dette språklige forfallet skjer såvisst ikke uten grunn her i Norge. Det kunne vært bremset/unngått vis det hadde vært vilje til det, men det kommer som en følge av en politisk ideologi og verdisyn.

Jeg mener at måten de unge snakker, er forårsaket av en rekke saker:

- manglende verdsettelse av utdannelse

- lite lesning av norsk skjønnlitteratur

- nesegrus og ukritisk beundring av ungdommen

- krampeaktig positiv holdning til en liberal innstilling

Sistnevnte tror jeg skyldes at vi i større grad levde under en formynderstat på 1960-1970-tallet, - der det meste var forbudt. Dermed har det som en motreaksjon blitt overdrevet i motsatt retning. Vi skal være så hysterisk liberale, med en holdning om at "anything goes".

Jeg holder politikere (og media som de lever i symbiose med ) ansvarlig for dette fordummende og språklige forfallet. Vi skal på død og liv hylle det "folkelige" og arbeiderkulturen, med har en forakt for akademia (som dog ikke er ufortjent) og alt som minner om elitisme.

Likeledes holder jeg språkvitere ansvarlige, som nærmest forsøker å overgå hverandre i en liberal innstilling til at språklige endringer angivelig er uunngåelige og naturlige. (Ja, det skjer iallefall når unge ikke blir korrigert slik at de lærer seg å snakke rent, ser så mange tanketomme produksjoner fra Hollywood som de tar etter, i steden for å lære seg norsk vokabular ved å lese skjønnlitteratur eller delta/lese mere seriøse debattinnlegg!)

"Formidabel" har da så absolutt blitt et moteord igjen! Statsminister Jens bruker det både titt og ofte, og jeg mistenker han er sterkt påvirket av det engelske språket, der det også ser ut til å ha fått en oppblomstring.

Anonym poster: f8eea6100d67980a346258e21ec42bb9

Applaus!

Dette er jeg helt enig i!

Anonym poster: 04e3450d16afb076ed596587fa4dcdf6

[AnonymBruker]

Her setter du som premiss at språket er i forfall, uten å dokumentere eller redegjøre for dette. Og jeg er dessuten helt uenig med deg. Språket er ikke i forfall i mine øyne. Det skjer stadig endringer - ja, men sånn har det alltid vært, i alle språk. En logisk konsekvens av å mene at endringer = forfall, er for øvrig at norrønt er et mye mer "korrekt" språk enn moderne norsk, og at gammelfransk er mer "korrekt" enn moderne fransk.

Jeg skjønner dessuten virkelig ikke en tankegang som tilsier at det skal finnes en slags iboende korrekthet i språk, og at noe er mer korrekt enn noe annet per se. Årsaken til at noe er korrekt, er jo at det har stor utbredelse hos språkbrukerne, og at de normerende organene dermed anerkjenner det som korrekt. Og det er alt.

For øvrig tror jeg språkkompetansen blant unge aldri har vært så stor som den er nå. Jeg tror ikke et sekund på at ungdommen på 50-tallet skrev bedre enn dagens ungdom.

Her retter du baker for smed. Språkvitere studerer språk, på samme måte som at antropologer studerer menneskelige kulturer, og at psykologer studerer menneskesinnet. Språkvitere studerer språket slik det er, og ikke slik det "burde være". Jeg har skjønt på folk som uttaler seg om språk at slik språket "burde være", er slik det alltid har vært, og at endringer utelukkende er av det onde. Det er imidlertid en grunnleggende egenskap ved språk at det endrer seg over tid. Slik har det vært for alle språk til alle tider. Og hva i all verden er problemet med det?

Jeg mener at et språk er i forfall når den yngre generasjonen har såpass begrenset ordforåd at de ikke lenger finner alminnelige norske ord, men i stedet bruker engelske ord, -ikke bare muntlig men også f.eks. her på KG, hvor reglene krever at man skal skrive ordentlig (altså ikke på dialekt, sms-språk, osv.)

Vi har også en rekke eksempler der uttrykk har fått motsatt betydning, som bjørnetjeneste. Språklig forfall mener jeg også man kan hevde skjer, når unge ikke klarer å uttale språkets lyder (sjole, sjøre, sjino) og som konsekvens, kan føre til at forskjellige ord kan uttales likt. Trolig smittet av utlendinger, har jeg også hørt etnisk norsk ungdom, bruker kj-lyd der det skal være skj-lyd. For ikke å nevne særskrivingsfeil...

Endringer over tid er naturlig, men ikke på den måten og i den hastigheten vi ser nå. Dette er rett og slett mangel på opplæring, oppdragelse og utdannelse. Vi ser også til stadighet reklameplakater med pinlige feil. I tillegg kan man også bli sjokkert når man leser enkelte leserkommentarer i forum og nettaviser.

Jeg mener forøvrig at man ser noe av den samme liberalistiske tendensen i forbindelse med forherligelse av umoderert dialektbruk i enhver sammenheng..

Språkvitere som jeg mener har forsvart disse endringene som naturlige og ikke kritikkverdige, er f.eks. spesielt Helene Uri, delvis Sylfes Lomheim, og flere (som jeg evt. må bruke tid for å søke opp).

Jeg er overbevist om at språkkunnskapene er mye dårligere i dag enn tidligere. Hvis vi skal tolerere og glede oss over alle endringer, vil vi til slutt ikke ha et felles skriftspråk (eller muntlig for den saks skyld). Målet med å ivareta et språk er vel å sikre det som et verktøy for å fremme presis kommunikasjon?

Med den utviklingen vi ser i Norge, kan vi etter min mening like gjerne avskaffe norsk og i stedet bruke engelsk.

Anonym poster: f8eea6100d67980a346258e21ec42bb9

[Mynona]

Uten at jeg egentlig vil begi meg ut på debatten om norsk forsvinner eller ei, så vil jeg bare si at da jeg var 14-20 hadde jeg et mye dårligere språk og brukte massevis av "slæng"-ord i dagligtale og når jeg skrev på uformelle tekster som f.eks msn, mIRC, nettfora. Nå som jeg er litt eldre, har tatt høyere utdanning og har "voksenjobb" har jeg et helt annet ordforråd enn den gang. Jeg bruker det ikke i stor grad i uformelle settinger som f.eks KG, men på jobb eller studiesammenheng f.eks. er det anderledes.

Det jeg egentlig vil frem til er at det kan godt hende at disse som bruker ord som "random", "seff", "lolz" osv vokser det av seg når de får litt mer erfaring og utdanning (og dessuten er i andre settinger).

[Gjest Ludovie]

Jeg mener at et språk er i forfall når den yngre generasjonen har såpass begrenset ordforåd at de ikke lenger finner alminnelige norske ord, men i stedet bruker engelske ord, -ikke bare muntlig men også f.eks. her på KG, hvor reglene krever at man skal skrive ordentlig (altså ikke på dialekt, sms-språk, osv.)

Vi har også en rekke eksempler der uttrykk har fått motsatt betydning, som bjørnetjeneste. Språklig forfall mener jeg også man kan hevde skjer, når unge ikke klarer å uttale språkets lyder (sjole, sjøre, sjino) og som konsekvens, kan føre til at forskjellige ord kan uttales likt. Trolig smittet av utlendinger, har jeg også hørt etnisk norsk ungdom, bruker kj-lyd der det skal være skj-lyd. For ikke å nevne særskrivingsfeil...

Jeg tør påstå at innslag av engelske ord stort sett ikke kommer av at de ikke kjenner til tilsvarende norske ord, men derimot på grunn av stor engelskpåvirkning fra TV, internett, osv. Og det at norsk overflommes av engelske ord, fører jo til at det norske språket blir enda mer ordrikt enn før, og altså ikke fattigere på noe som helst vis. For øvrig er engelskpåvirkningen på norsk foreløpig mindre enn den massive påvirkningen skandinavisk hadde på engelsk under Daneloven.

Når det er sagt, er jeg enig i at det ikke er heldig med så stor engelskpåvirkning som den vi ser i dag, og jeg er veldig for at Språkrådet etter beste evne forsøker å motvirke dette. Allikevel, at det skal representere forfall og at språket blir fattigere, er jeg på ingen måte med på.

Det at ord endrer mening, er helt uproblematisk i mine øyne. Så lenge majoriteten av befolkningen er av den oppfatning at et bestemt ord betyr en bestemt ting, er alt i sin skjønneste orden, mener jeg, ettersom forholdene da ligger til rette for god kommunikasjon. Og at ordet tidligere har hatt en annen betydning, blir litt irrelevant.

Sammensmeltingen av sj/kj er også slikt som skjer. I norrønt skilte man f.eks. mellom th (som i engelsk 'think') og t, men disse smeltet sammen til t. Dermed ble ordpar som tidligere ble uttalt forskjellig etterhvert uttalt helt likt. Som det altså også kan komme til å bli med f.eks. 'kinn' og 'skinn'. (For øvrig ble 'kinn uttalt med /k/ tidligere, og mener du altså at uttalen med kj dermed er feil, ettersom den er endret?)

Man bør ikke la seg forlede for mye av egne følelser og preferanser når det gjelder språk, synes jeg. For eksempel grøsser jeg litt når jeg ser bøyningsformer som 'skjærte' og 'bærte', men det er jo bare fordi jeg har vokst opp med at det heter 'skar' og 'bar', og at det er dette som har festet seg som del av min språkfølelse. Hvis jeg hadde vokst opp med 'skjærte' og 'bærte' derimot, ville jeg ikke hatt noen som helst problemer med det, på samme måte som at jeg ikke har problemer med 'lærte', eller med 'veltet' (som har endret bøyning, idet det het 'valt' tidligere). Jeg aksepterer det derfor fullt ut dersom 'skjærte' og 'bærte' blir tillatte bøyningsformer en gang i fremtiden, selv om jeg selv personlig altså ikke liker disse formene.

Språkvitere som jeg mener har forsvart disse endringene som naturlige og ikke kritikkverdige, er f.eks. spesielt Helene Uri, delvis Sylfes Lomheim, og flere (som jeg evt. må bruke tid for å søke opp).

Ja, de har forsvart endringer, og jeg er enig med dem. Endringer er nemlig en helt naturlig side ved språk.

Endret 28. juli 2012 av Ludovie

[AnonymBruker]

Det at ord endrer mening, er helt uproblematisk i mine øyne. Så lenge majoriteten av befolkningen er av den oppfatning at et bestemt ord betyr en bestemt ting, er alt i sin skjønneste orden, mener jeg, ettersom forholdene da ligger til rette for god kommunikasjon. Og at ordet tidligere har hatt en annen betydning, blir litt irrelevant.

Jeg har skjønt at du er tilhenger av at når en feil blir gjentatt lenge nok av mange nok, blir den oppfattet som korrekt. Det er ikke det minste merkelig at vi som bruker ord i den opprinnelige betydningen, blir forvirret. Ta for eksempel "forfordele" som betyr å gi noen mindre enn de har fortjent, det bruker mange nå med motsatt betydning, nemlig å bli begunstiget. Et annet eksempel, å gjøre noen en "bjørnetjeneste" oppfattes nå som å gjøre noe ekstra for noen.

Anonym poster: 5bae49a09977f9dbedeec185afd34088

[AnonymBruker]

Jeg tør påstå at innslag av engelske ord stort sett ikke kommer av at de ikke kjenner til tilsvarende norske ord, men derimot på grunn av stor engelskpåvirkning fra TV, internett, osv. Og det at norsk overflommes av engelske ord, fører jo til at det norske språket blir enda mer ordrikt enn før, og altså ikke fattigere på noe som helst vis. For øvrig er engelskpåvirkningen på norsk foreløpig mindre enn den massive påvirkningen skandinavisk hadde på engelsk under Daneloven.

Når det er sagt, er jeg enig i at det ikke er heldig med så stor engelskpåvirkning som den vi ser i dag, og jeg er veldig for at Språkrådet etter beste evne forsøker å motvirke dette. Allikevel, at det skal representere forfall og at språket blir fattigere, er jeg på ingen måte med på.

Det at ord endrer mening, er helt uproblematisk i mine øyne. Så lenge majoriteten av befolkningen er av den oppfatning at et bestemt ord betyr en bestemt ting, er alt i sin skjønneste orden, mener jeg, ettersom forholdene da ligger til rette for god kommunikasjon. Og at ordet tidligere har hatt en annen betydning, blir litt irrelevant.

Sammensmeltingen av sj/kj er også slikt som skjer. I norrønt skilte man f.eks. mellom th (som i engelsk 'think') og t, men disse smeltet sammen til t. Dermed ble ordpar som tidligere ble uttalt forskjellig etterhvert uttalt helt likt. Som det altså også kan komme til å bli med f.eks. 'kinn' og 'skinn'. (For øvrig ble 'kinn uttalt med /k/ tidligere, og mener du altså at uttalen med kj dermed er feil, ettersom den er endret?)

Man bør ikke la seg forlede for mye av egne følelser og preferanser når det gjelder språk, synes jeg. For eksempel grøsser jeg litt når jeg ser bøyningsformer som 'skjærte' og 'bærte', men det er jo bare fordi jeg har vokst opp med at det heter 'skar' og 'bar', og at det er dette som har festet seg som del av min språkfølelse. Hvis jeg hadde vokst opp med 'skjærte' og 'bærte' derimot, ville jeg ikke hatt noen som helst problemer med det, på samme måte som at jeg ikke har problemer med 'lærte', eller med 'veltet' (som har endret bøyning, idet det het 'valt' tidligere). Jeg aksepterer det derfor fullt ut dersom 'skjærte' og 'bærte' blir tillatte bøyningsformer en gang i fremtiden, selv om jeg selv personlig altså ikke liker disse formene.

Ja, de har forsvart endringer, og jeg er enig med dem. Endringer er nemlig en helt naturlig side ved språk.

Jeg skjønner at du har formell kompetanse på språk og jeg mistenker at det er nettopp det som preger din tankegang. For meg er det irrelevant hva som skjedde for mange hundre år siden. Utviklingen og kommunikasjonen skjer på en helt annen måte nå. Samfunnene kan ikke sammenlignes. Uansett, om noe har skjedd tidligere, forsvarer det på ingen måte at vi ikke skal forsøke å påvirke det som skjer nå, uavhengig hva det måtte være.

Problemet er at disse endringene går for raskt slik at vi ikke lenger snakker samme språk. "Bjørnetjeneste" er vel nettopp et eksempel der befolkningen oppfatter begrepet med diamentralt motsatt betydning, og er således en kilde til misforståelse.

Det hersker et språkanarki i Norge, og da er spørsmålet hvorfor ha regler og språkopplæring i det hele tatt? Jeg syns oppriktig synd på utlendinger som forsøker å lære seg norsk, og som i tillegg til dette språkkaoset, også må forholde seg til umoderte dialekter overalt.

Jeg kan heller ikke klare "bærte" og "skjærte". Er dette nå tillatte former? Jeg mener likevel at slike eksempler kan sammenlignes med det vi ellers har diskutert. Dette er jo bøyninger som er basert på den generelle bøyningsformen, og er ikke påvirket av f.eks. engelsk innflytelse (les Hollywood).

Anonym poster: f8eea6100d67980a346258e21ec42bb9

[Gjest Ludovie]

Jeg har skjønt at du er tilhenger av at når en feil blir gjentatt lenge nok av mange nok, blir den oppfattet som korrekt. Det er ikke det minste merkelig at vi som bruker ord i den opprinnelige betydningen, blir forvirret. Ta for eksempel "forfordele" som betyr å gi noen mindre enn de har fortjent, det bruker mange nå med motsatt betydning, nemlig å bli begunstiget. Et annet eksempel, å gjøre noen en "bjørnetjeneste" oppfattes nå som å gjøre noe ekstra for noen.

Hehe. Det er ikke bare sånn at den "blir oppfattet som" korrekt, men den blir faktisk korrekt. For å ta et eksempel fra det forrige innlegget mitt: 'veltet' er korrekt norsk, det tror jeg omtrent samtlige nordmenn kan skrive under på. Selv om det er noe som har utviklet seg fra en "feil". Dermed: 'veltet' var feil, men det er det ikke lenger. (Og det er ikke slik at det "blir oppfattet som" riktig - det er riktig. Basta.)

Jeg er selvfølgelig enig i at i løpet av prosessen hvor ord endrer betydning, så kan dette føre til enkelte problemer for kommunikasjonen i noen tilfeller. Imidlertid, når den nye betydningen har blitt helt etablert i språket, er det ingen problemer lenger. Norsk har jo, i likhet med alle andre språk, mengder av ord som har endret betydning gjennom tidene, og det er da helt uproblematisk. Dessuten, sånn er det bare.

Uansett, om noe har skjedd tidligere, forsvarer det på ingen måte at vi ikke skal forsøke å påvirke det som skjer nå, uavhengig hva det måtte være.

Neida, og jeg er ikke mot normering av språk. Jeg er veldig for at vi skal ha et organ som Språkrådet, som jo er satt til å forvalte denne oppgaven, spesielt når det gjelder den enorme engelskpåvirkningen, å forsøke å bevare det norske språket som en del av norsk kulturarv, pluss sette regler som skal være til hjelp for god og effektiv kommunikasjon. Det jeg imidlertid ikke skjønner i din og dine meningsfellers argumentasjon, er hva dere legger i "korrekt språk". Som tidligere nevnt, ser det ut for meg til at dere mener at det finnes en slags iboende korrekthet, og at enkelte ting er mer korrekte i seg selv. Jeg har forresten aldri sett noen av dem som uttaler seg om dette, definere hva de legger i begrepet "korrekt språk". I mine øyne er ikke 'dem' som objektsform, per definisjon mer korrekt enn 'de'. Det samme med 'bærte' og 'skjærte', eller at 'kyss' med kj-lyd i seg selv er mer korrekt enn med sj-lyd. Årsaken til at vi oppfatter den ene formen som mer korrekt enn den andre, er jo at det er det vi er vant med - det finnes ikke en slags gudegitt "korrekthet" som tilsier at det er korrekt per definisjon.

Det hersker et språkanarki i Norge, og da er spørsmålet hvorfor ha regler og språkopplæring i det hele tatt? Jeg syns oppriktig synd på utlendinger som forsøker å lære seg norsk, og som i tillegg til dette språkkaoset, også må forholde seg til umoderte dialekter overalt.

Mener du virkelig i fullt alvor at det hersker et språkanarki i Norge? Det er ikke min oppfatning - ikke i det hele tatt. Kommunikasjonen mellom mennesker fungerer generelt strålende, vi har så å si ingen analfabeter, og folk flest klarer seg greit språklig sett. At det finnes folk som skriver med et helt ubehjelpelig språk, og som ikke er særlig flinke til å uttrykke seg muntlig, er så sin sak, og handler vel mest om intelligens. Men slike folk har man alltid hatt, og med det generelle utdanningsnivået vi har i dag, vil jeg tippe at de var veldig mange flere før i tiden.

Jeg kan heller ikke klare "bærte" og "skjærte". Er dette nå tillatte former? Jeg mener likevel at slike eksempler kan sammenlignes med det vi ellers har diskutert. Dette er jo bøyninger som er basert på den generelle bøyningsformen, og er ikke påvirket av f.eks. engelsk innflytelse (les Hollywood).

Nei, 'bærte' og 'skjærte' er ikke tillatte former. Men jeg vil anta at de blir det en gang i fremtiden.

[Gjest imli]

Eg meiner i alle fall at me har veldig mange ulike former i skriftleg norsk som alle er tillate, både på bokmål og nynorsk. Eg las ein gong eit døme på ei kort setning (bokmål) som kunne skrivast på, var det 14 ulike måtar, som alle var lov å bruke. Ikkje rart utlendingar slit med å skrive norsk.

[Gjest Ludovie]

Eg meiner i alle fall at me har veldig mange ulike former i skriftleg norsk som alle er tillate, både på bokmål og nynorsk. Eg las ein gong eit døme på ei kort setning (bokmål) som kunne skrivast på, var det 14 ulike måtar, som alle var lov å bruke. Ikkje rart utlendingar slit med å skrive norsk.

Nei, og det er jeg virkelig enig i. I mine øyne burde skriftspråket både i bokmål og i nynorsk bli strammet inn kraftig. Ikke bare på grunn av utlendinger, men fordi det er mer ryddig, og etterhvert også enklere å forholde seg til for nordmenn. Jeg er dessuten blant dem som ikke synes at det er spesielt problematisk dersom talespråk og skriftspråk er ganske forskjellige fra hverandre.