Hvis dere ikke vil inkludere stebarn,

[AnonymBruker]

Ja. Det er uendelig langt mellom unntakene.

Å, kjenner du alle?

Anonym poster: 84a90c561dcf18fc50483f8ed33c4962

[AnonymBruker]

Jeg misliker stebarna mine sterkt. Vil ha minst mulig med dem å gjøre, blir likevel presset av far til å delta på familieting. De er uforskammede, krevende og masete. DRITTUNGER!

Anonym poster: 840805ec98371a6167ab191c5065c5d2

[AnonymBruker]

Jeg misliker stebarna mine sterkt. Vil ha minst mulig med dem å gjøre, blir likevel presset av far til å delta på familieting. De er uforskammede, krevende og masete. DRITTUNGER!

Anonym poster: 840805ec98371a6167ab191c5065c5d2

Hvorfor holder du ut i forholdet da? De forsvinner ikke så det problemet vil alltid være der.

Anonym poster: 84a90c561dcf18fc50483f8ed33c4962

[AnonymBruker]

Ja. Det er uendelig langt mellom unntakene.

Noen av oss lærer oss empati, "altruisme" og modenhet etterhvert som vi vokser inn i en rolle vi ikke helt forstår rekkevidden av før vi har prøvd det en stund

Jeg var 18 da jeg ble kjent med min mann og barna hans. Over ti år etter, bor sønnen 100% og datteren 50% hos oss , selv om faren har en jobb som gjør at han stadig vekk er i utlandet. Forskjellen mellom 18-årige meg og snart 30-årige meg kan ikke overdrives

Anonym poster: 88f56d63d466444f877f16cd80c07369

[Gjest uffa]

Jeg misliker stebarna mine sterkt. Vil ha minst mulig med dem å gjøre, blir likevel presset av far til å delta på familieting. De er uforskammede, krevende og masete. DRITTUNGER!

Anonym poster: 840805ec98371a6167ab191c5065c5d2

Skulle tro du var mine barns stemor...hun slik. Passer inn i Askepott og Snehvit.

Mine barn er enda så ung, at de må forholde seg til henne ca annenhver helg, når hun ikke er for "sliten". De får grei beskjed om å holde seg på rommene. Ferie er for "familien", ¨så de får ikke være med hverken til badeland eller syden.

De må ordne alt på egenhånd. Jeg må spørre ang sengetøyskift osv, slik at barna i det minste ligger i rene senger. Fra de var ca seks år har de måttet vaske klærne selv, fordi stemor ikke skal ha bry med dem.Far i huset er en tøffel....han bryr seg lite, og har aldri møtt opp hverken på avslutninger eller andre tilstelninger i forhold til skole og fritidsaktiviteter.

Det er vondt å se hvor fort et barn kan bli brutt ned og usikker på seg selv pga ufortjent kjefting og tilsnakk. Vi har vært på meklinger osv...og merker endring første mnd, så er det tilbake til det samme. Far har nå flere barn med stemor, og de blir tatt med på egne pappaturer, mens mine da blir møtt med at de ikke skal være sjalu.

Det er ikke lett for en mor å se at et barn ikke ønsker seg en pappa...vil ikke bort og sier hun hater stemor...Det var forøvrig hennes første skriftelige setning på skolen "Jeg hater ***"

Da ringte skolen til meg, og ikke far.

Jeg ønsker for barna mine en stemor som behandler de med respekt. Jeg har forståelse for at det aldri kan bli likt med gaver, reiser osv, da de reiser med meg. Men det er ofte måten ting blir sagt og gjort på som teller.

Jeg tor en gjensidig respekt er svaret. En trenger ikke elske hverandre...men respektere hverandre.

[Gjest "gjest"]

Jeg misliker stebarna mine sterkt. Vil ha minst mulig med dem å gjøre, blir likevel presset av far til å delta på familieting. De er uforskammede, krevende og masete. DRITTUNGER!

Anonym poster: 840805ec98371a6167ab191c5065c5d2

Du er nok bare sjalu.

[AnonymBruker]

Du er nok bare sjalu.

Hvorfor skulle jeg være det?

De er ufordragelige, griser og rydder ikke opp etter seg. Jeg mener jeg setter like krav til stebarn og mine egne.

Stebarna syntes ikke det er viktig med husarbeid eller respekt for meg og mine barn. Faren er en tøfflel og tar ikke tak.

Anonym poster: 840805ec98371a6167ab191c5065c5d2

[Gjest "gjest"]

Hvorfor skulle jeg være det?

De er ufordragelige, griser og rydder ikke opp etter seg. Jeg mener jeg setter like krav til stebarn og mine egne.

Stebarna syntes ikke det er viktig med husarbeid eller respekt for meg og mine barn. Faren er en tøfflel og tar ikke tak.

Anonym poster: 840805ec98371a6167ab191c5065c5d2

Men enn hvis han hadde ment at dine barn var dødsheslige og nektet å ha noe med dem å gjøre da?

[AnonymBruker]

Men enn hvis han hadde ment at dine barn var dødsheslige og nektet å ha noe med dem å gjøre da?

Mine unger er perfekte, og faren til mine stiller opp så de er veloppdragne og respekterer både meg og min mann. Klart han ikke syntes de er heslige.

Anonym poster: 840805ec98371a6167ab191c5065c5d2

[Gjest "gjest"]

Mine unger er perfekte, og faren til mine stiller opp så de er veloppdragne og respekterer både meg og min mann. Klart han ikke syntes de er heslige.

Anonym poster: 840805ec98371a6167ab191c5065c5d2

Ler og ler. :skratte:

[FantasDick]

Da jeg begynte å lese på Barn og familie-forumet, ble jeg regelrett skremt av all stemor-problematikken her inne. Jeg hadde møtt en mann med barn og følte jeg trengte å lese litt om temaet, men ble nesten skremt fra tanken på dette forholdet.

Han har barnet 100% og mor er så å si ute av bildet. Jeg er barnløs og har egentlig ikke kommet så langt at jeg vurderer egne barn, men dette har forholdet har gått over all forventning! Jeg er blitt kjempeglad i barnet, vi trives sammen og jeg føler absolutt at "familien" fungerer. Jeg kjenner meg absolutt ikke igjen i de (fleste) negative trådene om temaet.

Edit: aw, nå kom nettopp barnet hjem fra skolen, og viste stolt fram en knaggrekke h*n hadde laget. Vi har fått hver vår knagg med navnene skrevet pent under. Kan jo ikke la være å smile i hjertet mitt!

Endret 21. juni 2012 av Zaphireh

[Gjest scm]

Hei..snart jul og vi har delt omsorg 50-50. Jeg har ny samboer som da blir stefar til min datter. Jeg og ex'n min har kværsin julaft og denne julaften er hun hos mg og den 25 drar hun til farn. Nå vil samboern min feire jul hos hannes foreldre som bor 3 timer unna oss,og nekter å kjøre hjem den 25 for min datters skyld,jeg sa at han kunne bli igjenn og jeg og dattra mi kunne dra hjem.da ble han sint og ropte: er ikke vi familie? Jeg ble så paff og sa til han at jeg tenker på ongen sin del,prøv å sette deg selv i den situasjonen..han er sur og prater ikke til mg,det har gått 2 dager og vil ikke dele seng med mg.prøver å prate med han,men svarer ikke.... Frustrert

[Strixvaria]

Avtalen du har med barnefar kommer først. Dette burde han vite, som voksen mann som har inngått et forhold med en kvinne med barn. For deg og barnet er den biologiske pappaen også en del av familien, men det ser det ikke ut som om den nye mannen din har skjønt. Jeg skjønner ikke at dette er noe å bli sur for. Du har en avtale med barnefar, som samboeren din må ha visst om, og allikevel tror han at det bare er å kaste vekk alt av planer og avtaler fordi han vil noe annet. Sånn fungerer det ikke i den virkelige verden. Dette bør du si til ham. Du kan også si at han står fritt til å gjøre som han vil med seg og sitt, men du har andre hensyn å ta - barnet og avtalene med barnefar kommer først. Det må han akseptere dersom han vil være i et forhold med deg. Jeg skjønner heller ikke at det går an å bli sur når du faktisk er villig til å dra 3 timer for å feire julaften hos svigers, og så dra 3 timer tilbake dagen etter for at datteren din skal få feire 1.dag osv. med pappaen sin, mens samboeren har alle muligheter til å bli sittende der oppe, slik han har gitt uttrykk for at han ønsker. Dette er bare egoistisk.

[Gjest loren]

Avtalen du har med barnefar kommer først. Dette burde han vite, som voksen mann som har inngått et forhold med en kvinne med barn. For deg og barnet er den biologiske pappaen også en del av familien, men det ser det ikke ut som om den nye mannen din har skjønt. Jeg skjønner ikke at dette er noe å bli sur for. Du har en avtale med barnefar, som samboeren din må ha visst om, og allikevel tror han at det bare er å kaste vekk alt av planer og avtaler fordi han vil noe annet. Sånn fungerer det ikke i den virkelige verden. Dette bør du si til ham. Du kan også si at han står fritt til å gjøre som han vil med seg og sitt, men du har andre hensyn å ta - barnet og avtalene med barnefar kommer først. Det må han akseptere dersom han vil være i et forhold med deg. Jeg skjønner heller ikke at det går an å bli sur når du faktisk er villig til å dra 3 timer for å feire julaften hos svigers, og så dra 3 timer tilbake dagen etter for at datteren din skal få feire 1.dag osv. med pappaen sin, mens samboeren har alle muligheter til å bli sittende der oppe, slik han har gitt uttrykk for at han ønsker. Dette er bare egoistisk.

Enig her.

Så lenge jeg og bf har en avtale om noe kommer de før nye avtaler med ny kjæreste. Synes du strekker deg langt for å få til begge deler og din nye kjæreste burde klare å se det.

[Gjest Gunfreak]

Som mor til en som mest sannsynlig kommer til å få steforeldre må jeg si jeg blir litt bekymra og gjør meg noen tanker når jeg leser inne på steder som det her. "Må vi ha med stebarn på ferie?", "Må jeg passe barnet?", "Må vi ditt og datt" osv..

Hvis du ikke ønsker å stille opp for barnet til den du er glad i, hvorfor i all verden involverer du deg så mye at du flytter sammen med han/henne? Evner dere ikke å se det lille mennesket oppi det her?

Et barn som f. eks føler at stemor/far ikke vil ha han/henne med på ferie, for det skal bare de "ekte" barna?

Jeg er nysgjerrig på hva dere tenker jeg, hvilke tanker dere gjør dere, både selv og sammen med barnets far/mor...?

Det blir mer og mer vanlig at barn bor annenhver uke hos mor og far, så at man må ta både og når det kommer til hverdag og ferier burde ikke komme som noen overraskelse?

Jeg fikk en stefar når jeg var 11 år, og han ble oppførte seg som faren min fra dag, første året han var hos oss, tok han med meg og mamma på 12 ukers ferie til england, han har altid vært super snill og glad i meg, gitt meg flotte presanger til bursdag og jul, altdi vært gavmild med penger og hjelp, han er faren min på alle måter. Og jeg har derfor bestemt meg om jeg blir stefar en gang, skal jeg gjøre det samme!

[AnonymBruker]

Jeg fikk en stefar når jeg var 11 år, og han ble oppførte seg som faren min fra dag, første året han var hos oss, tok han med meg og mamma på 12 ukers ferie til england, han har altid vært super snill og glad i meg, gitt meg flotte presanger til bursdag og jul, altdi vært gavmild med penger og hjelp, han er faren min på alle måter. Og jeg har derfor bestemt meg om jeg blir stefar en gang, skal jeg gjøre det samme!

Tror mye av problemet ligger i nettopp det du skriver her. Mange mødre lar oss ikke få lov til dette!

Får bare slengt i trynet at vi ikke er mora og burde egentlig bare holde oss unna.

De er så sjalu at de ikke vet hvilket bein de skal stå på så de ødelegger istedet det som kunne blitt et goddt forhold mellom stemor og barn.

Anonym poster: f0f656fc1aadb3e0ab8b487e1f66c3da

[AnonymBruker]

Etter mange år, så kan jeg si litt om det.

Mine barn har hatt en flott stepappa, som har gjort det en far skal. Han har behandlet de som de skulle vært deres egne.

Deres stemor,....de var aldri velkommen der. Hun var aldri intr. i deres liv.

I beg. trodde jeg det var forelskelsen, og de ikke hadde tid. Etterhvert forsto jeg at det lå mye sjalusi bak dette. Hun har aldri snakket med meg, men jeg var hatet.

Mulig sjalusien lå i at hennes mann hadde barn med meg?

Ungene ble tenåringer.....enda hadde de ikke blitt invitert eks til jul. Når det kom gaver til ungene, så sto det alltid på kortet " fra far,Nina og Nils. Altså deres unger.

Hun fjernet seg fra dag en. Ser nok at det vanskeliggjorde at far dro på besøk,eller fant på noe med ungene. Til slutt ble familien der helt fjern.

Årene har gått. De ble skilt. Mine unger er voksne. De kjenner ikke sine søsken.

Far og hans fam. har blitt bedt ialle sammenhenger i de årene.

Unger tar slike signaler fort. Altså de er ikke ønsket, for å si det rått.

Slik fortsatte det også med far etter han ble skilt,da ble han helgepappa for to andre, de andre ungene hadde blitt store.

De har ingen, eller liten familie utenom deres to barn.

Nå etterlyser hun initiativ fra mine barn. Hun er meget negativ til at de ikke har kontakt med hennes unger. De SKAL bli kjent å være søsken. De kjenner ikke hverandre. Mine unger orker ikke å være " velkommen" i hennes hjem nå.

Så jenter.....tar dere en mann med barn,så må du nok ta begge deler. Du vil møte deg selv i døren en dag. Lite voksent å utelukke barn.

Jeg blir litt skremt når folk spør om de må ha med seg fars tidligere barn på ferie. Mange vil ikke med begrunnelse at de skal på ferie med mor også.

barn har man hele livet,selv da de er blitt voksen.

Far og mor vil for alltid være knyttet sammen pga barna. Når barna er voksne, så er det barnebarn.

Anonym poster: 74a6e80460340972e3b10c289aba9cf6

[AnonymBruker]

Etter mange år, så kan jeg si litt om det.

Mine barn har hatt en flott stepappa, som har gjort det en far skal. Han har behandlet de som de skulle vært deres egne.

Deres stemor,....de var aldri velkommen der. Hun var aldri intr. i deres liv.

I beg. trodde jeg det var forelskelsen, og de ikke hadde tid. Etterhvert forsto jeg at det lå mye sjalusi bak dette. Hun har aldri snakket med meg, men jeg var hatet.

Mulig sjalusien lå i at hennes mann hadde barn med meg?

Ungene ble tenåringer.....enda hadde de ikke blitt invitert eks til jul. Når det kom gaver til ungene, så sto det alltid på kortet " fra far,Nina og Nils. Altså deres unger.

Hun fjernet seg fra dag en. Ser nok at det vanskeliggjorde at far dro på besøk,eller fant på noe med ungene. Til slutt ble familien der helt fjern.

Årene har gått. De ble skilt. Mine unger er voksne. De kjenner ikke sine søsken.

Far og hans fam. har blitt bedt ialle sammenhenger i de årene.

Unger tar slike signaler fort. Altså de er ikke ønsket, for å si det rått.

Slik fortsatte det også med far etter han ble skilt,da ble han helgepappa for to andre, de andre ungene hadde blitt store.

De har ingen, eller liten familie utenom deres to barn.

Nå etterlyser hun initiativ fra mine barn. Hun er meget negativ til at de ikke har kontakt med hennes unger. De SKAL bli kjent å være søsken. De kjenner ikke hverandre. Mine unger orker ikke å være " velkommen" i hennes hjem nå.

Så jenter.....tar dere en mann med barn,så må du nok ta begge deler. Du vil møte deg selv i døren en dag. Lite voksent å utelukke barn.

Jeg blir litt skremt når folk spør om de må ha med seg fars tidligere barn på ferie. Mange vil ikke med begrunnelse at de skal på ferie med mor også.

barn har man hele livet,selv da de er blitt voksen.

Far og mor vil for alltid være knyttet sammen pga barna. Når barna er voksne, så er det barnebarn.

Anonym poster: 74a6e80460340972e3b10c289aba9cf6

Kjenner meg litt igjen som den stemoren der. Jeg trakk meg mer og mer vekk fra ungene. Blandet meg aldri i noe eller engasjerte meg på noen måter.

De første årene gikk det veldig bra! Da var det koselig å ha dem der. Jeg hadde ansvarsområder med tanke på mat, leggetid, lekser. Jeg delte likt med faren.

Når barna ble litt større merket jeg en enorm forskjell i hvordan de var overfor meg. En dag fikk jeg slengt i trynet "dette bestemmer vel ikke du" og "mamma sier at dette ikke er ditt hus". osv..... med kommentarer som helt sikkert kom fra moren.

Nå var det faktisk slik at jeg eide 50% av huset som jeg eide 100% i fra før (solgt altså til han), men allikevel måtte moren bruke det. Moren gikk virkelig inn for å ødelegge. En dag roet det seg og det var rolig noen mnd, men så var det i gang igjen. Vi skjønte til slutt at det var kun når hun hadde kjæreste at hun snakket pent om oss (var kjekt med litt fri fra ungene da), men når hun var alene så var hun igang med å ødelegge igjen.

Derfor tok jeg avstand fordi jeg orket ikke mer dritt enn nødvendig. Forholdet hang i en tynn tråd, men jeg reiste ikke fordi jeg hadde vondt av mannen min. Han prøvde så godt han kunne for å rydde opp etter mora.

Nå mange år etter har jeg fremdeles et avstandsforhold til ungene som er voksne. Det fine forholdet det kunne vært,ble ødelagt sakte, men sikkert over mange år. Det er synd, men jeg kommer nok alltid til å ha et anstrengt forhold til dem.

I dag så skjønner de hvorfor. De skjønner også at moren prøvde å ødelegge, noe moren også har innrømt. Det er jeg glad for. Jeg er glad for at de skjønner at jeg ikke var en heks. De også husker den fine tiden før drittpraten begynt. Allikevel er det for sent for min del.

Anonym poster: f0f656fc1aadb3e0ab8b487e1f66c3da

[Gjest loren]

Tror mye av problemet ligger i nettopp det du skriver her. Mange mødre lar oss ikke få lov til dette!

Får bare slengt i trynet at vi ikke er mora og burde egentlig bare holde oss unna.

De er så sjalu at de ikke vet hvilket bein de skal stå på så de ødelegger istedet det som kunne blitt et goddt forhold mellom stemor og barn.

Anonym poster: f0f656fc1aadb3e0ab8b487e1f66c3da

Jeg skjønner godt at det kan gå den veien også altså, at mødre oppfører seg som eiesyke idioter.

For min egen del forventer jeg at en stefar involverer seg i vårt hjem, og håper at det samme vil skje i fars hjem.

[Gjest BettyBoop]

Som mor til en som mest sannsynlig kommer til å få steforeldre må jeg si jeg blir litt bekymra og gjør meg noen tanker når jeg leser inne på steder som det her. "Må vi ha med stebarn på ferie?", "Må jeg passe barnet?", "Må vi ditt og datt" osv..

Hvis du ikke ønsker å stille opp for barnet til den du er glad i, hvorfor i all verden involverer du deg så mye at du flytter sammen med han/henne? Evner dere ikke å se det lille mennesket oppi det her?

Et barn som f. eks føler at stemor/far ikke vil ha han/henne med på ferie, for det skal bare de "ekte" barna?

Jeg er nysgjerrig på hva dere tenker jeg, hvilke tanker dere gjør dere, både selv og sammen med barnets far/mor...?

Det blir mer og mer vanlig at barn bor annenhver uke hos mor og far, så at man må ta både og når det kommer til hverdag og ferier burde ikke komme som noen overraskelse?

huff. Trist lesning. jeg mener blir man sammen med noen som har barn så må man ta hele pakken og stille opp for stebarnet med glede.