Hvis dere ikke vil inkludere stebarn,

[Gjest Sol Jenta]

Vanskelig tema dette her. Jeg har vært stemor i snart to år (er 22 selv) og her går nesten alt så og si på skinner. Jeg tror det er veldig viktig at alle respekteres og at det går ann å hjelpe hverandre når det trengs.

Her hjelper vi mor til barnet hvis hun skal noe viktig (evt. bytte helg en gang i blandt og enkeltdager midt i uken) og vi får lik behandling tilbake uten noen sure miner og det respekteres hvis det ikke passer.

Barnet er alltid like velkomment her hos oss, og det hender jeg både henter barnet hos mor alene eller står opp med barnet av og til når det er hos oss.

Jeg kunne aldri tenke meg å blåse av barnet når det passet meg pga det ikke er mitt. Når vi har barnet finner vi på aktiviteter sammen og koser oss! Det er jo faktisk min samboer sitt barn og da blir ungen en del av meg også.

[AnonymBruker]

Ja, såklart! Alle utgifter i forbindelse med ferier og reiser betaler stemor halvparten av. Men å delta på barnets første skoledag? Å nei, det er forbeholdt far og mor!!!

Ja, bare hun betalter halvparten av ranselen så får hun lov til å holde seg vekk helt gratis!

[AnonymBruker]

Vanskelig tema dette her. Jeg har vært stemor i snart to år (er 22 selv) og her går nesten alt så og si på skinner. Jeg tror det er veldig viktig at alle respekteres og at det går ann å hjelpe hverandre når det trengs.

Her hjelper vi mor til barnet hvis hun skal noe viktig (evt. bytte helg en gang i blandt og enkeltdager midt i uken) og vi får lik behandling tilbake uten noen sure miner og det respekteres hvis det ikke passer.

Barnet er alltid like velkomment her hos oss, og det hender jeg både henter barnet hos mor alene eller står opp med barnet av og til når det er hos oss.

Jeg kunne aldri tenke meg å blåse av barnet når det passet meg pga det ikke er mitt. Når vi har barnet finner vi på aktiviteter sammen og koser oss! Det er jo faktisk min samboer sitt barn og da blir ungen en del av meg også.

Får du lov til ha noe å si da? Er det noen som blir sure hvis du snakker til barnet for noe?

[Sweet77]

Et perspektiv:

Hjemmet er i utgangspunktet barnets hjem, vanligvis lenge før en steforelder overhodet er i nærheten av å komme inn i bildet. Det mener jeg er et greit utgangspunkt å ha. Når man går inn i et slikt forhold, så inngår du like mye et forhold til barnet som til din kjæreste.

Ikke glem det.

For ikke å ødelegge, må du vurdere, før du flytter inn, om forutsetningene er slik mellom deg, mor og far at du kan gå inn i et forhold der du samtidig kan sikre at barnet aldri føler seg som nr 2 i forhold til deg eller evt "egne" barn.

Kan du ikke det, så hold deg for helvete unna! Du har ikke noe med å påføre et barn et liv som gir mer usikkerhet eller der det føler seg mindre verdt for deg enn evt andre barn de må se vokse opp ved siden av seg.

Ditt forhold til kjæresten, din lykke og komfortabilitet, er totalt underordnet i denne sammenhengen. Barnet kommer først, enkelt og greit. Deal med det, eller hold deg i anstendighetens navn vekk.

[AnonymBruker]

Et perspektiv:

Hjemmet er i utgangspunktet barnets hjem, vanligvis lenge før en steforelder overhodet er i nærheten av å komme inn i bildet. Det mener jeg er et greit utgangspunkt å ha. Når man går inn i et slikt forhold, så inngår du like mye et forhold til barnet som til din kjæreste.

Ikke glem det.

For ikke å ødelegge, må du vurdere, før du flytter inn, om forutsetningene er slik mellom deg, mor og far at du kan gå inn i et forhold der du samtidig kan sikre at barnet aldri føler seg som nr 2 i forhold til deg eller evt "egne" barn.

Kan du ikke det, så hold deg for helvete unna! Du har ikke noe med å påføre et barn et liv som gir mer usikkerhet eller der det føler seg mindre verdt for deg enn evt andre barn de må se vokse opp ved siden av seg.

Ditt forhold til kjæresten, din lykke og komfortabilitet, er totalt underordnet i denne sammenhengen. Barnet kommer først, enkelt og greit. Deal med det, eller hold deg i anstendighetens navn vekk.

Hva hvis barnet flytter inn i stemor sitt hus eller at stemor og faren kjøper hus sammen? Stiller det seg annerledes da?

[Gjest Gjest]

Ikke alle steforeldre flytter inn i barnets hjem, ofte er det motsatt.

Jeg er selv stemor til to, og jeg har et veldig ulikt forhold til de to pga aldersforskjell. Den eldste var tenåring da jeg kom inn i bildet, og selv om vi i dag har et hyggelig og greit forhold så har vi aldri blitt skikkelig nære. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi det ikke har falt seg naturlig.

Den yngste har jeg et "reservemamma"-forhold til. H*n var mye yngre da jeg kom inn i bildet og vi har et veldig nært og naturlig forhold. Jeg prøver så godt jeg kan å ikke gjøre forskjell på de to, så begge blir invitert med på de samme feriene osv. Tror ikke det er noen såre følelser her. Jeg har dessuten et greit forhold til barnas mor, og hun støtter meg i at jeg har lov til å være en foreldreaktig figur for dem (mest den yngste), noe som innebærer at hvis de vil ta del i alt det positive jeg har å by på (ferier, gaver, leksehjelp, turer osv) så må de også akseptere å ta del i det "negative" (grensesetting, høre på meg, respektere meg selv om de er uenige osv).

Jeg må si jeg forstår frustrasjonen hos steforeldre som på ene siden forventes å stille opp, men på andre siden bør gå i ett med tapetet og ikke ha egne meninger om noe. Og med slike forhold så skjønner jeg også godt enkelte som helst vil reise på ferie uten stebarn. Det er viktig å finne en balanse der steforeldre også får lov til å være voksne i nyfamilien, ellers er det ikke så rart om de ikke klarer å inkludere stebarna. Alt står og faller ikke på steforelderen, her må både mor og far på banen og ta sin del av ansvaret.

Jeg hadde i hvertfall ikke greid å inkludere en frekk 12-åring som behandlet meg respektløst om jeg ikke hadde fått lov til å ta tak i utfordringene og vært med på å forme hverdagen vår.

[AnonymBruker]

Et perspektiv:

Hjemmet er i utgangspunktet barnets hjem, vanligvis lenge før en steforelder overhodet er i nærheten av å komme inn i bildet. Det mener jeg er et greit utgangspunkt å ha. Når man går inn i et slikt forhold, så inngår du like mye et forhold til barnet som til din kjæreste.

Ikke glem det.

For ikke å ødelegge, må du vurdere, før du flytter inn, om forutsetningene er slik mellom deg, mor og far at du kan gå inn i et forhold der du samtidig kan sikre at barnet aldri føler seg som nr 2 i forhold til deg eller evt "egne" barn.

Kan du ikke det, så hold deg for helvete unna! Du har ikke noe med å påføre et barn et liv som gir mer usikkerhet eller der det føler seg mindre verdt for deg enn evt andre barn de må se vokse opp ved siden av seg.

Ditt forhold til kjæresten, din lykke og komfortabilitet, er totalt underordnet i denne sammenhengen. Barnet kommer først, enkelt og greit. Deal med det, eller hold deg i anstendighetens navn vekk.

Med andre ord. Det er ikke ditt hjem så hold kjeft. Er veldig modent svar du kom med her.

I denne situasjonen. Hva med stemor sine barn? De kommer også inn i et hjem som ikke var deres fra før. Kan deres stefar dure i vei som han vil eller gjelder "hold kjeft"-reglene for han også?

[AnonymBruker]

Jeg vet om ei som tvang mannen sin til å velge mellom dattera fra sitt tidligere ekteskap og henne og sønnen. Hun sa at hvis han ikke sendte bort dattera si så ville hun hive ringen og gå.

Dattera ble sendt i fosterhjem. Da var hun 9år. Dette var på 80tallet. Jeg fikk høre historier om at datteren hadde problemer og var voldelig mot halvbroren sin. Men man sender da vel ikke bort ungen av den grunn. Ble sjokkert da jeg hørte det.

[nissejenta]

Jeg vet om ei som tvang mannen sin til å velge mellom dattera fra sitt tidligere ekteskap og henne og sønnen. Hun sa at hvis han ikke sendte bort dattera si så ville hun hive ringen og gå.

Dattera ble sendt i fosterhjem. Da var hun 9år. Dette var på 80tallet. Jeg fikk høre historier om at datteren hadde problemer og var voldelig mot halvbroren sin. Men man sender da vel ikke bort ungen av den grunn. Ble sjokkert da jeg hørte det.

Var dette en felles sønn? Ganske sykt at det finnes slike mennesker. Høres ut som en psykopat...

[Gjest Gjest]

Et perspektiv:

Hjemmet er i utgangspunktet barnets hjem, vanligvis lenge før en steforelder overhodet er i nærheten av å komme inn i bildet. Det mener jeg er et greit utgangspunkt å ha. Når man går inn i et slikt forhold, så inngår du like mye et forhold til barnet som til din kjæreste.

Ikke glem det.

For ikke å ødelegge, må du vurdere, før du flytter inn, om forutsetningene er slik mellom deg, mor og far at du kan gå inn i et forhold der du samtidig kan sikre at barnet aldri føler seg som nr 2 i forhold til deg eller evt "egne" barn.

Kan du ikke det, så hold deg for helvete unna! Du har ikke noe med å påføre et barn et liv som gir mer usikkerhet eller der det føler seg mindre verdt for deg enn evt andre barn de må se vokse opp ved siden av seg.

Ditt forhold til kjæresten, din lykke og komfortabilitet, er totalt underordnet i denne sammenhengen. Barnet kommer først, enkelt og greit. Deal med det, eller hold deg i anstendighetens navn vekk.

Et veldig lite gjennomtenkt innlegg. Er mye å gripe fatt i her, men jeg velger ut et tema: At stebarnet aldri skal føle seg som nr 2 etter stemors biologiske barn. Virkelig?

At barnet ikke skal føle seg som nr 2 etter egne søsken/halvsøsken hos sine egne foreldre er en selvfølge. Men å forvente at en steforelder skal være like altoppslukende glad i sine stebarn som i egne barn er jo helt urimelig. I noen tilfeller skjer det, kanskje helst der steforelderen blir en stor del av barnets liv i veldig tidlig alder. Men stort sett så vil alle foreldre ha et nærere forhold til sine egne barn enn til stebarn. Naturligvis!

At man skal oppføre seg greit, gjøre sitt beste for å få nyfamilien til å fungere for alle parter og bry seg om stebarna er en selvfølge. Men nå setter du lista vanvittig høyt.

[AnonymBruker]

Med andre ord. Det er ikke ditt hjem så hold kjeft. Er veldig modent svar du kom med her.I denne situasjonen. Hva med stemor sine barn? De kommer også inn i et hjem som ikke var deres fra før. Kan deres stefar dure i vei som han vil eller gjelder "hold kjeft"-reglene for han også?

Glemte visst til den uthevede setningen

[AnonymBruker]

Var dette en felles sønn? Ganske sykt at det finnes slike mennesker. Høres ut som en psykopat...

Det var deres felles sønn ja. Jeg kjenner dama godt. Hun er nemlig min svigermor og sønnen hennes er min samboer. Fikk helt hakeslepp når han fortalte det. Men sånn som jeg kjenner svigermor så er hun rimelig kald mot andre enn sin egen familie. Hun har også holdt barna sine mye borte fra familien til sin mann. Virker som hun ser ned på dem.

Jeg har også fått gjennomgå siden jeg kom "utenifra" og ble sammen med hennes sønn. Og hun har vært direkte stygg mot mine familiemedlemmer. Heldigvis så tar samboeren min avstand fra henne når hun gjør slike ting, så jeg slipper å omgåes henne eller være den som sier ifra når hun går over grensen.

[Gjest Gjest]

Jeg vet om ei som tvang mannen sin til å velge mellom dattera fra sitt tidligere ekteskap og henne og sønnen. Hun sa at hvis han ikke sendte bort dattera si så ville hun hive ringen og gå.

Dattera ble sendt i fosterhjem. Da var hun 9år. Dette var på 80tallet. Jeg fikk høre historier om at datteren hadde problemer og var voldelig mot halvbroren sin. Men man sender da vel ikke bort ungen av den grunn. Ble sjokkert da jeg hørte det.

Trist historie, men hva har den med denne tråden å gjøre? Jeg har forresten hørt om en mann som drepte kona si. Trist.

[AnonymBruker]

Trist historie, men hva har den med denne tråden å gjøre? Jeg har forresten hørt om en mann som drepte kona si. Trist.

Tråden handler om stebarn. Dette var en historie om ei som tvang stebarnet sitt ut av huset.

[AnonymBruker]

Tråden handler om stebarn. Dette var en historie om ei som tvang stebarnet sitt ut av huset.

Husker en historie der moren slo barnet sitt, mistet omsorgen og stemoren adopterte barnet etter noen år.

[Sweet77]

Hva hvis barnet flytter inn i stemor sitt hus eller at stemor og faren kjøper hus sammen? Stiller det seg annerledes da?

NEI, for faen.

Barnet har førsterett, uansett, både på sin forelder og det det skal ha av et hjem, og er den eneste part som ikke selv får være med å sette premissene.

Slapt, av en forelder, å inngå et forhold med et menneske som har sånne holdninger til det å være steforelder.

[Sweet77]

Med andre ord. Det er ikke ditt hjem så hold kjeft. Er veldig modent svar du kom med her.

I denne situasjonen. Hva med stemor sine barn? De kommer også inn i et hjem som ikke var deres fra før. Kan deres stefar dure i vei som han vil eller gjelder "hold kjeft"-reglene for han også?

Jeg sa ikke at man skulle holde kjeft.

Jeg sa at enten yter man barnet den trygghet og "likhet" man gir sine egne, eller så lar man være å flytte inn.

Og det gjelder selvfølgelig andre veien.

Noe så smålig, å skille på denne måten. Alle barn, uavhengig av hvem som har født eller lagd dem, skal vite og føle at de er like mye en del av fellesskapet som øvrige familiemedlemmer.

[AnonymBruker]

NEI, for faen.

Barnet har førsterett, uansett, både på sin forelder og det det skal ha av et hjem, og er den eneste part som ikke selv får være med å sette premissene.

Slapt, av en forelder, å inngå et forhold med et menneske som har sånne holdninger til det å være steforelder.

Nei for faen, hva da? Hva mener du med førsterett egentlig? Førsterett på et hus? Skjønner ikke helt hvor du vil hen med innleggene dine?

[AnonymBruker]

Jeg sa ikke at man skulle holde kjeft.

Jeg sa at enten yter man barnet den trygghet og "likhet" man gir sine egne, eller så lar man være å flytte inn.

Og det gjelder selvfølgelig andre veien.

Noe så smålig, å skille på denne måten. Alle barn, uavhengig av hvem som har født eller lagd dem, skal vite og føle at de er like mye en del av fellesskapet som øvrige familiemedlemmer.

Det var vel du som dro frem at stemor flytter inn i barnets hus og dermed har ikke stemor noe hun skal ha sagt. Derfor lurte jeg litt på hva du mener når situasjonen er snudd.

[Armitage]

Nei for faen, hva da? Hva mener du med førsterett egentlig? Førsterett på et hus? Skjønner ikke helt hvor du vil hen med innleggene dine?

Hun mener nok førsteprioritet. Barna skal alltid gå foran egne øsnker og behov. Det er en del av pakka når man får barn. Også når man flytter inn med noen som har barn fra før. Som voksen er man inneforstått med hva det betyr.