Hvis dere ikke vil inkludere stebarn,

[Gjest Gorgonzola]

Kvinner er ikke skrudd sammen for stebarn, derfor blir det helvete når likestilling og såkalt kvinnefrigjøring medfører påtvunget stemorsrolle på kvinner som ikke fikser det.

[nissejenta]

Siden kjæresten min har barn, har jeg lenge vært interessert i stefamilieproblematikk når dette hyppig dukker opp i f.eks nettfora.

Svært få av stemødrene som er frustrerte og firer på kravene til seg selv, har mye pent å si om fedrenes innsats på hjemmebane. Det er sjelden å lese at far er aktiv og engasjert i barna, tar hovedansvar for oppdragelsen, støtter opp om tilpasningen mellom stemor og barna, avlaster hvis stemor er sliten, lærer barna sine å opptre med respekt overfor stemor, sørger for å holde konfliktnivået med barnas mor nede, gir stemor tips og råd hvis ting skjærer seg med barna, tar del i ansvaret for fellesbarn også når særkullsbarna er der, viser at han setter pris på stemor når hun engasjerer seg for barna, og lar stemor gradvis få utvikle sin egen omsorgsrolle i takt med både hennes egne verdier og barnas behov.

Jeg har aldri sett en stemor klage over at hun "må være barnevakt", hvis hun er sammen med en engasjert pappa som gjør alt han kan på hjemmebane, og av og til ikke får til å være hjemme ved planlagt samvær. Derimot har jeg sett mange som føler seg utnyttet fordi far lever mest mulig uforstyrret med sin karriere, og tar det for gitt at stemors tid kan disponeres som barnevakt så han kan gjøre som han vil.

Hvis stemor har frustrasjoner, tolkes det ofte automatisk som uvilje overfor barnet. Men er det virkelig sikkert at det alltid er den som er mest frustrert, som er årsaken til problemet?

Jeg ser aldri en varm, engasjert og ansvarsfull pappa, som har en hurpe til partner.

Hvis far evner å gjøre sin del av jobben, er jeg overbevist om at det er store muligheter for å skape en velfungerende nyfamilie, fordi de fleste kvinner nettopp ER interessert i å være gode stemødre. Det er bare vanskelig å holde på gode intensjoner når far tar for gitt at du tar hovedansvar for alt, og barna kanskje ikke er åpne for en ny kvinne og ingen av deres egentlige omsorgspersoner veileder dem i hvordan de kan være med på å bidra til at dere alle skal få et godt forhold.

(Jeg er selvsagt klar over at det også finnes grunnleggende egosentriske kvinner som aldri skulle hatt hverken egne eller andres barn, men det inntrykket jeg har fått, er at det er flere helt ålreite damer som sliter seg ut på å være den eneste som anstrenger seg for å få ting til å fungere, enn dårlige damer som er den eneste som saboterer stefamilien sin.)

Utorlig bra skrevet

[AnonymBruker]

Kvinner er ikke skrudd sammen for stebarn, derfor blir det helvete når likestilling og såkalt kvinnefrigjøring medfører påtvunget stemorsrolle på kvinner som ikke fikser det.

Og menn er ikke skrudd sammen for å være fedre. Påtvungen pappaperm og ansvarsfraskrivelse.. Nei, la oss kvinner ta oss av barna og hold dere unna dem dersom vil blir skilt..

Anonym poster: 5790c3d7abaf78779b1e40a8e90ca6c3

[Gjest Gorgonzola]

Og menn er ikke skrudd sammen for å være fedre. Påtvungen pappaperm og ansvarsfraskrivelse.. Nei, la oss kvinner ta oss av barna og hold dere unna dem dersom vil blir skilt..

Det er vel strengt tatt det som i realiteten skjer ganske ofte så jeg skjønte ikke det der med sarkasmeflagget ditt.

[Gjest norah]

Kvinner er ikke skrudd sammen for stebarn, derfor blir det helvete når likestilling og såkalt kvinnefrigjøring medfører påtvunget stemorsrolle på kvinner som ikke fikser det.

Nå tuller du så mye at du skjønner det sjøl. Kom an.

Noen av oss(ganske mange håper jeg) setter barnas beste først, og søker fornuftig samarbeid mellom alle parter.

Det er vel strengt tatt det som i realiteten skjer ganske ofte så jeg skjønte ikke det der med sarkasmeflagget ditt.

Det har du faktisk rett i, dessverre.

Når det er sagt har jeg en hypotese om at de som blir sammen med et dårlig stemor-emne gjerne er dårlige og/eller veike fedre selv. Og visa versa.

Oppegående og empatiske folk finner oppegående&empatiske folk og visa versa. Har ingenting med kjønn eller likestilling å gjøre.

[Gjest BM2]

Nå tuller du så mye at du skjønner det sjøl. Kom an.

Noen av oss(ganske mange håper jeg) setter barnas beste først, og søker fornuftig samarbeid mellom alle parter.

Det har du faktisk rett i, dessverre.

Når det er sagt har jeg en hypotese om at de som blir sammen med et dårlig stemor-emne gjerne er dårlige og/eller veike fedre selv. Og visa versa.

Oppegående og empatiske folk finner oppegående&empatiske folk og visa versa. Har ingenting med kjønn eller likestilling å gjøre.

Joda, vi prøver og prøver... Teori og praksis er to vidt forskjellige ting

Uansett, Gorgon har rett i det han skriver. Noe en mann med barn aldri må finne på er å date ei som ikek har barn. Herrejemini for et sjalusidrama en da ber om!

[Alice123]

Merker jeg er veldig glad for at mine foreldre ikke fikk seg nye partnere før jeg var gammel nok til å forstå hva som skjedde.

Edit:

Er dette gramatisk riktig skrevet?

Endret 14. juni 2012 av Alice123

[Helen]

Jeg kan si litt om min erfaring som stemor. Jeg var stemor i 12 år, min stedatter var i underkant av 2 år da jeg ble sammen med faren hennes. Selv hadde jeg to unger på 2 og 6 år.

Det gikk veldig bra og jeg fikk et skikkelig bra forhold til henne og hun til meg.

Etter hvert ble det slik at hun ble overlatt mer og mer til meg. Jeg syntes det var helt greit og behandlet henne akkurat som om hun skulle vært min egen datter.

Faren hennes er en slik mann som skal hjelpe alle og stille opp for alle uansett når og hvor det er, derfor var jeg veldig mye alene med henne. Jeg hadde også et utrolig godt forhold til moren hennes.

Det var mange ganger slik at de helgene hun var hos oss så var det ikke hver gang hun så faren sin. Han reiste før hun sto opp og kom hjem etter at hun hadde lagt seg.

Etter at jeg flyttet fra faren hennes har jeg hatt lange samtaler med både min stedatter og moren. Det har da kommet frem at min stedatter faktisk ikke ble kjent med sin egen far før jeg fyttet og han ble tvunget til å ta ansvar og være hjemme de helgene han har henne (og vår sønn). Hun snakket heller aldri om faren sin til moren, det var meg hun snakket om og det var meg hun sa hun hadde vært hos og skulle til, ikke faren.

Jeg mener at man skal gjøre det man kan for å hjelpe sin partner med barnepass og still opp for ungene, men ikke gjøre som jeg gjorde og overta hele ansvaret. Når man har blitt sammen med en mann med unger fra tidligere så må man være innstilt på at man også må ta i mot ungene og være der for de også.

[nissejenta]

Merker jeg er veldig glad for at mine foreldre ikke fikk seg nye partnere før jeg var gammel nok til å forstå hva som skjedde.

Edit:

Er dette gramatisk riktig skrevet?

Det var riktig, men "gramatisk" staves grammatisk

[Gjest Gorgonzola]

Kvinner er ikke skrudd sammen for stebarn, derfor blir det helvete når likestilling og såkalt kvinnefrigjøring medfører påtvunget stemorsrolle på kvinner som ikke fikser det.

Nå tuller du så mye at du skjønner det sjøl. Kom an.

Noen av oss(ganske mange håper jeg) setter barnas beste først, og søker fornuftig samarbeid mellom alle parter.

Og menn er ikke skrudd sammen for å være fedre. Påtvungen pappaperm og ansvarsfraskrivelse.. Nei, la oss kvinner ta oss av barna og hold dere unna dem dersom vil blir skilt..

Det er vel strengt tatt det som i realiteten skjer ganske ofte så jeg skjønte ikke det der med sarkasmeflagget ditt.

Det har du faktisk rett i, dessverre.

Når det er sagt har jeg en hypotese om at de som blir sammen med et dårlig stemor-emne gjerne er dårlige og/eller veike fedre selv. Og visa versa.

Oppegående og empatiske folk finner oppegående&empatiske folk og visa versa. Har ingenting med kjønn eller likestilling å gjøre.

Jeg tuller ikke norah, spissformulerer og drar alle over en kam? Litt tabloid? Javisst.

Når det gjelder dette tema så er mine kommentarer primært rettet mot det som skrives på "Barn og familie" forumet på KG, alle stemorstrådene, du kan bli skremt av mindre.

En representativ tråd for alle de jeg snakker om er denne , les startinnlegget - helt klassisk.

Jeg har selv erfaring med stemor til mine barn og hun var/er flere divisjoner over barnas biologiske mor med tanke på oppdragelse, grensesetting og alt det der. Vi er ikke sammen lenger men mine to sønner har et meget godt forhold til henne den dag i dag, preget av respekt og kjærlighet. De har selvsagt et enda nærere emosjonelt forhold til sin mor så her snakker vi ikke om en erstatning.

Dessuten går altfor mange kvinner i den tradisjonelle fella, de karaktersetter og evaluerer barnas far (og dermed deres egen kjæreste) med utgangspunkt i egen atferd og eget tankemønster. Jeg påstår at slike menn er vesentlig mer utsatt enn i par der man har felles barn. En alenepappa, deltidspappa eller halvtidspappa skal plutselig gjøre og si alt som mamma gjerne gjør, hvis ikke så svikter han og overlater altfor mye til den stakkars stemor som gjør så godt hun kan helt til det sprekker (og vi kan lese om det her). Han får gjerne det samme skytset fra barnas mor så her snakker vi ikke så rent sjeldent om en uønsket sandwich.

Fedre blir gjerne stemplet som veike dersom de har et annet fokus enn mor og ikke er like på hugget og årvåken på det mødre gjerne er.

Forklaringen er like enkel som den er provoserende:

Barn er i bunn og grunn kvinners eiendom og ansvar, kvinner er - tross alt - bedre enn menn.

Endret 15. juni 2012 av Gorgonzola

[Gjest "gjest"]

Kvinner er ikke skrudd sammen for stebarn, derfor blir det helvete når likestilling og såkalt kvinnefrigjøring medfører påtvunget stemorsrolle på kvinner som ikke fikser det.

Teit, fyr, teit.

[Alice123]

Det var riktig, men "gramatisk" staves grammatisk

Haha, så teit jeg er :gjeiper:

[Gjest BM2]

Forklaringen er like enkel som den er provoserende:

Barn er i bunn og grunn kvinners eiendom og ansvar, kvinner er - tross alt - bedre enn menn.

Og det er så himla frustrerende at INGEN kvinne vil noen som helst gang vedkjenne seg dette faktum.

[Gjest Gorgonzola]

Forklaringen er like enkel som den er provoserende:

Barn er i bunn og grunn kvinners eiendom og ansvar, kvinner er - tross alt - bedre enn menn.

Og det er så himla frustrerende at INGEN kvinne vil noen som helst gang vedkjenne seg dette faktum.

Å?

Si meg, er ikke du på KåGe?

Du trenger ikke bevege deg lenger enn inn hit for å finne bekreftelser og erkjennelser i bøtter og spann på at mange kvinner vedkjenner seg dette, vel og merke når det passer seg sånn......

[Gjest BM2]

Å?

Si meg, er ikke du på KåGe?

Du trenger ikke bevege deg lenger enn inn hit for å finne bekreftelser og erkjennelser i bøtter og spann på at mange kvinner vedkjenner seg dette, vel og merke når det passer seg sånn......

Beklager, jeg formulerte meg upresist. En kvinne vil aldri innrømme at dette er grunnen til at stemorrollen ikke passer.

Legger en til stemødre som ikke har egne barn, å jøje for et helvete en har da! HUN er jo viktigst ALLTID må vite!

[AnonymBruker]

Beklager, jeg formulerte meg upresist. En kvinne vil aldri innrømme at dette er grunnen til at stemorrollen ikke passer.

Legger en til stemødre som ikke har egne barn, å jøje for et helvete en har da! HUN er jo viktigst ALLTID må vite!

Åja? Mener du at alle stemødre uten egne barn er empatiløse, egoistiske og umodne?

Anonym poster: 5790c3d7abaf78779b1e40a8e90ca6c3

[La Guapa]

Jeg har ikke tatt meg tid til å lese hele denne tråden men mitt inntrykk av trådene her på KG er dette:

Steforeldre skal:

* elske stebarna som sine egne

* ikke gjøre forskjell på egne og stebarn - kjøpe likt.

* ta fri fra jobb eller bruke fridager på pass av stebarn på lik linje som biologiske barn.

* Tilpasse alle ferier og feiringer i familien etter stebarnet og stebarnets mor (eller far)

* altså ikke dra på ferie i et tidsrom der stebarnet er på ferie med den andre biologiske forelderen- for stebarnet skal være med på alle ferier i begge familiene.

* Finne seg i alle verbale angrep fra stebarnet og være passiv uten å ta til motmæle uansett hvor urettferdig stebarnet er i sin kritikk. Dette gjelder også når stebarnet bruker en hver anledning til å finne feil med det du gjør og ikke setter pris på dine anstrengelser for å være snill, hyggelig og inkluderende. Dette kan gjerne belønnes med at du og biofar gir enda mere gaver og stiller enda litt mindre krav.

Steforeldre skal ikke:

* ta mors eller fars plass ved å elske stebarnet for mye.

* de skal ikke under noen omstendigheter ha en mening om det som angår stebarnet.

* skal ikke delta i oppdragelsen og stille krav om oppførsel i eget hjem.

*Må ikke gi stebarn og biobarn de samme kravene til rydding av rom osv.

* Skal ikke delta på skoleavslutninger, innskriving på skolen, foreldremøter etc.

* må gjerne forfordele stebarnet ved å gi ekstra gaver/ fordeler

* Må aldri parkere stebarnet ( slik du ville gjort med dine egne) i verbale angrep og urettferdige beskyldninger fordi du er steforelder.... det er sånt man må ta med.

Ikke lett å være stemor eller stefar, gitt. Men her har dere altså oppskriften

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tatt meg tid til å lese hele denne tråden men mitt inntrykk av trådene her på KG er dette:

Steforeldre skal:

* elske stebarna som sine egne

* ikke gjøre forskjell på egne og stebarn - kjøpe likt.

* ta fri fra jobb eller bruke fridager på pass av stebarn på lik linje som biologiske barn.

* Tilpasse alle ferier og feiringer i familien etter stebarnet og stebarnets mor (eller far)

* altså ikke dra på ferie i et tidsrom der stebarnet er på ferie med den andre biologiske forelderen- for stebarnet skal være med på alle ferier i begge familiene.

* Finne seg i alle verbale angrep fra stebarnet og være passiv uten å ta til motmæle uansett hvor urettferdig stebarnet er i sin kritikk. Dette gjelder også når stebarnet bruker en hver anledning til å finne feil med det du gjør og ikke setter pris på dine anstrengelser for å være snill, hyggelig og inkluderende. Dette kan gjerne belønnes med at du og biofar gir enda mere gaver og stiller enda litt mindre krav.

Steforeldre skal ikke:

* ta mors eller fars plass ved å elske stebarnet for mye.

* de skal ikke under noen omstendigheter ha en mening om det som angår stebarnet.

* skal ikke delta i oppdragelsen og stille krav om oppførsel i eget hjem.

*Må ikke gi stebarn og biobarn de samme kravene til rydding av rom osv.

* Skal ikke delta på skoleavslutninger, innskriving på skolen, foreldremøter etc.

* må gjerne forfordele stebarnet ved å gi ekstra gaver/ fordeler

* Må aldri parkere stebarnet ( slik du ville gjort med dine egne) i verbale angrep og urettferdige beskyldninger fordi du er steforelder.... det er sånt man må ta med.

Ikke lett å være stemor eller stefar, gitt. Men her har dere altså oppskriften

Jeg lurer på om de som har funnet på disse reglene skjønner at det også gjelder dem når de en gang blir sammen med noen som har barn fra før?

Anonym poster: 84a90c561dcf18fc50483f8ed33c4962

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tatt meg tid til å lese hele denne tråden men mitt inntrykk av trådene her på KG er dette:

Steforeldre skal:

(...)

Steforeldre skal ikke:

(...)

Ikke lett å være stemor eller stefar, gitt. Men her har dere altså oppskriften

Så enig, så enig. Det overrasker meg stadig at ikke stemorkritikerne ser denne skjevheten selv. Noen mener stemødre aller nådigst skal få lov til å oppholde seg i en dunkel krok i stua så lenge de ikke våger seg på å ha en personlighet. Andre mener stemødre skal løpe rundt som et pisket skinn til stebarnas fordel, men aldri så mye som antyde noe som ikke er til stebarnas fordel. Overraskende få mener at stemødre har en naturlig plass i nyfamilien.

Jeg er selv stemor, og jeg mener jeg er en oppegående og "klok nok" kvinne. Jeg er ingen superkvinne, og klart jeg trår feil iblant. Men hvem gjør ikke det? I det store bildet gjør jeg en kjempejobb med både stebarn og egne barn. Det innebærer at stebarna har meg i livene sine på godt og vondt. Jeg hjelper dem med lekser, går på kino med dem, drar på tur med dem, kjøper gaver til dem, setter grenser for dem og irettesetter dem ved behov. Jeg tør å vise dem hvem jeg er, på godt og vondt. Og nettopp derfor (tror jeg) har vi fått et nært og godt forhold der barna respekterer meg like mye som de respekterer foreldrene. I denne prosessene har selvsagt også foreldrenes aksept og støtte til min rolle vært viktig.

Jeg tar ikke mors plass og har ingen ønsker eller drømmer om at barna skal være like glad i meg som de er i mor. Det har jeg ingen behov for, og ikke er det et realistisk scenario heller, for barn er jo selvsagt emosjonelt mest knyttet til sine foreldre. Sånn skal det være.

Men når barna er hos oss omtrent like mye som hos mor, så forventer jeg faktisk at jeg får like fritt spillerom som foreldrene i hverdagen. Sier jeg "nei, det blir ingen is i dag" så blir det ingen is i dag. Da nytter det ikke klage sin nød til mor eller far. På samme måte skal de høre etter når jeg sier at de må roe ned leken/herjingen fordi jeg vil slappe av i stua, eller at de ikke får ha overnattingsbesøk fordi i kveld passer det dårlig. Til gjengjeld får de en omsorgsfull stemor som også er der for å trøste når de er lei seg, som overrasker med ferske boller en helt vanlig tirsdag, som er med på å bygge opp selvtilliten deres og hjelper dem når de trenger det. Om jeg hadde vært redusert til en hushjelp som ikke fikk lov til å delta aktivt i barnas liv på alle områder så hadde jeg heller ikke følt meg særlig inspirert til å gjøre hyggelige ting og det hadde vært vanskeligere å bli glad i dem.

Selvsagt er det også en aktiv far inne i dette bildet, jeg styrer ikke skuta alene. Og selvsagt vet jeg også hvor grensene går for hva som er mitt område og ikke. Kommer 16-åringen og spør meg om hun får lov å ta en tattovering så sier jeg at det synes jeg er en dårlig ide (man bør vente til man er minst 18), men at dette er noe far og mor må bestemme. Det samme (om at far og mor bestemmer) hvis barna spør om ting som utenlandsreiser, overnatting hos venner (det er noe annet enn overnatting hos oss), kjøp av dyre ting som mobile etc, fri fra skole, begynne på fritidsaktivitet osv. Men i hverdagslige henseender har også jeg en foreldre-/oppdragerrolle, og noe annet ville vært veldig unaturlig med tanke på at barna bor hos oss ca. 50%.

Takk og lov for at barnas mor er enig i dette!

Anonym poster: df8368849d6c89d5ddf637a8fd4d2853

[Gjest BM2]

Åja? Mener du at alle stemødre uten egne barn er empatiløse, egoistiske og umodne?

Anonym poster: 5790c3d7abaf78779b1e40a8e90ca6c3

Ja. Det er uendelig langt mellom unntakene.