Pasjonsblomstens drivhus

[Småkjekset]

Nå har jeg og mannen snakka ut, og jeg har fått mye støttenog kos og kjærlighet:) glad igjen nå! Ble litt masse følelser på en gang, så mye nytt i livet å forholde seg til.

Hun var 63 cm og 6950 g. Hun har vel bikka 7 kg nå. Lille, deilige fløtepusen vår:)

Kjenner meg igjen med det at man føler seg usynlig for mannen når man står og gjør det meste på egenhånd, men det blir gradvis bedre her også

Så stor og god hun er da Her var frøkna 64 cm og 5580 g på 4 månederskontrollen, så begynner å lure på om hun i det hele tatt får i seg noe mat Men helsesøster er fornøyd så da er det vel bare en lang og tynn jente jeg har foreløpig

[Pasjonsblomst]

Kjenner meg igjen med det at man føler seg usynlig for mannen når man står og gjør det meste på egenhånd, men det blir gradvis bedre her også

Så stor og god hun er da Her var frøkna 64 cm og 5580 g på 4 månederskontrollen, så begynner å lure på om hun i det hele tatt får i seg noe mat Men helsesøster er fornøyd så da er det vel bare en lang og tynn jente jeg har foreløpig

Ikke uten grunn jeg kaller henne fløtepusen, da Hun er god å ta i

Er helsesøster fornøyd er nok lillejenta det også!

Pusen var ikke helt i form idag, skikkelig snørrete og forkjølet plutselig, og tror hun synes det var litt skremmende. OG masse luft i magen på toppen av det hele, med fising og raping. har grenet masse siden 15-16 tida, type utrøstelig hylgrining, selv til puppen. Fikk eeeeendelig gitt henne godt med mat i 7 tida, og etter det var formen noe bedre. MIddag hos svigers i kveld, der jeg fikk meg et glass vin. Åhhhh det gjorde godt for mammanervenen, som ble litt tynnslitte av all griningen. dakas lillepus...

La henne med engang vi kom hjem (våken igjen) og hun sovna på få minutter. Fantastisk.

Endelig kveld og pust i bakken for na mor.. (dvs jeg slappa jo godt av på middag også)

Kjøpt oss brukt babygym idag, på finn. Fløtepusen eeeelsker og ligge der.

[^^Belle^^]

Så bra at alt ble bedre. :happy:

Stooore jenta di da. Nå skulle jeg hatt helsekortet til A her for å sammenligne. Hun var stor, hun.

Den babygymen har vi også, bare i rååååsa. A elsket å ligge under der å titte.

[Pasjonsblomst]

Så bra at alt ble bedre. :happy:

Stooore jenta di da. Nå skulle jeg hatt helsekortet til A her for å sammenligne. Hun var stor, hun.

Den babygymen har vi også, bare i rååååsa. A elsket å ligge under der å titte.

hun ligger der nå også, og liker særlig godt en sjiraff med slikt "klokkespill"/chimes på.. deilig lyd også for meg. Lager små lyder og koser seg

HUn er forkjølet enda, og ammingen er så som så enda. gikk veldig godt i natt, men idag begynner hun å grine når hun ammer igjen, og spiser mindre enn hun pleier. Jeg mistenker det er nesa enda, er det velkjent fenomen? Har nå fått litt i henne, og hun virker fornøyd.

Deilig vær her idag.. fått på meg tynn lin bukse og sommertopp, og skal ut på trilletur snart tenker jeg. Fløtepusen liker seg ikke i våken tilstand i vogna lengre, iallfall av og til blir hun veldig utålmodig og skal opp for å kikke rundt seg. ender opp med at jeg må bære henne på armen mens jeg triller. tror jeg skal bli flinkere til å ha stokkeselen med meg (litt stor er den jo). Fant forresten frem sportsvogndelen til vogna endag, og prøvde med fløtepusen oppi (ikke tur, bare sitte raskt oppi). Hun lo og smilte faktisk, virka som det var bra oppi der. Gleder meg til å bruke den delen jeg, og kunne ta med en nysgjerrig unge rundt omkring. Tenker jeg begynner i oktober eller noe.

Ellers har jeg innredet meg kontorplass under trappa i stua idag, blir greit. Den som bare hadde hatt en kul og hvit iMac stående. *ønskeliste*

plan for dagen: fullføre dåpskortene.. har brukt en uke omtrent nå, måtte jo gjøre det ganske komplisert (har drevet masse med kortlaging før, er "proff".. hehe - dvs flink nok til at jeg synes jeg må gjøre en innsats for lille fløtepusen min... selv om det å være kreativ IKKE er lett i ammetåken, eller finne tid og overskudd til dette her)

Endret 13. august 2012 av Pasjonsblomst

[Lucky?]

Så stor og fin Fløtepusen blir Høres ut som om dere har noen fine dager, tross lite hjelp fra mannen... Her i huset er det jeg som gjør det meste også, men regner med at det snur seg litt etterhvert som lillegutt blir større

[Pasjonsblomst]

Så stor og fin Fløtepusen blir Høres ut som om dere har noen fine dager, tross lite hjelp fra mannen... Her i huset er det jeg som gjør det meste også, men regner med at det snur seg litt etterhvert som lillegutt blir større

joda, fine dager med lillemor... hun er gull verdt og en stor solstråle...men....

......

Er dette det liksom? Kjenner på litt tunge tanker idag.. hvor er livet mitt utenfor hus og hjem og barn? hva er jeg annet enn mamma og husmor? Er det sånt det er å være voksen? Forlovet? mamma?

Eller er det bare nå i den slitsomme småbarnsperioden det er slikt?

Ikke at jeg har hatt en så slitsom dag.. men det går jo i ett med barn og husarbeid for det. Og kortlaging, endelig ferdig med de ,.-¨\+++00, kortene. Ikke nok med at jeg ville lage hjemmelagde invitasjoner til dåpen, jeg ville jo helst lage de med kjærlighet og glede. så ble det bare stress ut av det. Lite kjærlighet!

*trist*

Går som en drøm og legge fløtepusen da, hun sovner alltid veldig fort Var bare litt trist å fortsette med husarbeid.. mens mannen stakk på trening.... Ingen som tvang meg til husarbeid da, men det må jo til...

æsjjjjjjjjj...

[Miss I.W.]

Vi alle har slike tunge tanker innimellom! Og dessverre "går det nok mest utover" oss mammaene å bli samboere og mammaer. Det er så lett for mannen å stikke ut, men når fløtepusen blir gamlere skal du se at det blir lettere for deg også.

Hvordan kan vi sette pris på det gode hvis vi ikke har kjent på det vonde?

[^^Belle^^]

Kjenner veldig godt igjen de følelsene. Amming og baby kan fort føles litt klaustrofobisk. Her løste det seg da jeg sa i fra. Jeg skulle gjerne hatt en mann som tok hint og sånn, men jeg innså fort at dersom jeg ville at noe skulle skje måtte jeg be om det. Evt. si at sånn skulle det være. A var litt eldre da, siden jeg ikke klarte å gå fra henne da hun var bare 3 måneder gammel (jeg led vel av ekstrem tilknytningssyndrom eller noe sånt ), men jeg måtte si klart i fra at nå trenger jeg hjelp og fri til å gå til frisøren, gå på kino osv.

[^^Belle^^]

Jeg måtte forresten sjekke helsekortet til A i går, og på 3-månederskontrollen var hun 6970 g (sånn ca) og 62,5 cm.

[Teriyaki]

Stor og god jente du har! O var 6810 gram og 65 cm da han var tre mnd. Lang gutt, med andre ord. Nå veier han 10,6 kg, vet ikke hvor lang da. Men kanskje 76-77 cm?

Skjønner disse tankene dine, men det blir bedre når hun blir lit eldre. Nå når jeg har sluttet å nattamme, så kan jeg være ute på kvelden uten problem dersom jeg vil, og siden han spiser så mye fast føde, så kan jeg være borte en hel dag også. Om bare 10 dger skal jeg jo i jobb, det blir nok ikke noe problem. Godt å komme seg litt ut av babyboblen også. Men klart, livet blir jo aldri det samme. Noe som tid tider kan føles litt slitsomt. Man blir jo ganske låst.

[Pasjonsblomst]

Vi alle har slike tunge tanker innimellom! Og dessverre "går det nok mest utover" oss mammaene å bli samboere og mammaer. Det er så lett for mannen å stikke ut, men når fløtepusen blir gamlere skal du se at det blir lettere for deg også.

Hvordan kan vi sette pris på det gode hvis vi ikke har kjent på det vonde?

Nei, det er jo sant det. Og livet er stort sett godt, men litt ensomt/ensformigt av og til..

Kjenner veldig godt igjen de følelsene. Amming og baby kan fort føles litt klaustrofobisk. Her løste det seg da jeg sa i fra. Jeg skulle gjerne hatt en mann som tok hint og sånn, men jeg innså fort at dersom jeg ville at noe skulle skje måtte jeg be om det. Evt. si at sånn skulle det være. A var litt eldre da, siden jeg ikke klarte å gå fra henne da hun var bare 3 måneder gammel (jeg led vel av ekstrem tilknytningssyndrom eller noe sånt ), men jeg måtte si klart i fra at nå trenger jeg hjelp og fri til å gå til frisøren, gå på kino osv.

Jeg måtte forresten sjekke helsekortet til A i går, og på 3-månederskontrollen var hun 6970 g (sånn ca) og 62,5 cm.

Da var våre ca like store da Veldig fornøyd over at hun spiser så godt og at jeg har så mye god melk til henne.

Klaus ja, der sa du det... litt sånn at jeg ikke takler en klem eller at sambo henger over meg når jeg ammer.. har liksom mer enn nok med babyen, som i tillegg til å gi masse energi og glede også suger energi ut av meg (bokstavelig talt!) hehe

Stor og god jente du har! O var 6810 gram og 65 cm da han var tre mnd. Lang gutt, med andre ord. Nå veier han 10,6 kg, vet ikke hvor lang da. Men kanskje 76-77 cm?

Skjønner disse tankene dine, men det blir bedre når hun blir lit eldre. Nå når jeg har sluttet å nattamme, så kan jeg være ute på kvelden uten problem dersom jeg vil, og siden han spiser så mye fast føde, så kan jeg være borte en hel dag også. Om bare 10 dger skal jeg jo i jobb, det blir nok ikke noe problem. Godt å komme seg litt ut av babyboblen også. Men klart, livet blir jo aldri det samme. Noe som tid tider kan føles litt slitsomt. Man blir jo ganske låst.

Har babystørrelse sammenheng med hvordan de blir seende ut når de blir litt større? Er det lange babyer, blir de lange barn? Valpefettet forsvinner vel stort sett, tykke babyer blir jo ikke nødvendigvis tykke..hehe..

Bra det blir bedre.. Snart jobb på deg, ja. Gleder du deg?

''''

Tusen takk for støttende ord, det trengtes!

Tror jeg hadde hatt godt av å komme meg enda mer ut av huset, være mer sosial. Skal begynne på babysang snart, og håper å bli kjent med noen mødre i samme situasjon. Stikke innom jobb osv, og så kan jeg jo være flink til å treffe gamle venner også, da på kveldstid. Får invitere noen over om litt.

Idag kommer mamma og pappa på besøk... med hjemmesnekret babygym og dåpskjolen ferdig dampet og fikset. Gleder meg

[^^Belle^^]

Babystørrelse har ikke hatt noen sammenheng med størrelsen på A ihvertfall. Da hun begynte å gå raste mye av fettet av henne og hun har måttet gå ned i bleiestørrelse igjen! Da hun var på sitt største måtte hun bruke 5er tapebleier og nå som vi skulle kjøpe inn tapebleier til barnehagen igjen (hun bruker trusebleier til vanlig, str 5) var 5erne for store. Hun la for eksempel bare på seg 200 g på noen måneder, og det på henne som spiser 5-6 skiver til frokost! De er jo så sinnsykt aktive når de begynner å gå, ihvertfall A. Hun sitter bokstavelig talt bare i ro i noen sekunder av gangen. Travelt for mamma og pappa ihvertfall.

[Teriyaki]

Vet ikke jeg, men tror kanskje det i forhold til høyde i alle fall. Både jeg og pappaen er høye mennesker, og O er godt over gjennomsnittet når det kommer til høyde, men sånt kan jo også stagnere, da.

Både gruer og gleder meg til jobb! Det er ny jobb da, så blir uvant. Er bare glad jeg aldri skal jobbe i butikk igjen! Nå skal jeg jobbe på sykehjem fram til jeg er ferdig utdannet som sykepleier.

[Haley]

Kjenner igjen den klaustrofobiske tanken! Her har jo frøkna vært plaget med mye luftsmerter fra hun var 2 uker gammel, så vi (hovedsakelig jeg...) har båret og bysset og gynget og jegvetikkehva i 2 måneder fordi hun har skreket og vært urolig, spesielt fra 20 til 01 på kvelden/natta. Så noe tid til meg selv har det vært minimalt med, og på dårlige dager føler jeg at det nettopp er byssing er det eneste jeg har gjort de siste 2 månedene. Mens andre (med litt større barn eller ikke barn i det hele tatt) har vært på ferie, kost seg med et glass vin når de vil, sovet uavbrutt hele natten og hatt skikkelig sommer(ferie). Heldigvis er hun ikke (ihvertfall minimalt) plaget med luft lenger, men bæres og bysses vil hun jo. Sikkert fått en dårlig uvane Så det går fremover, og jeg er glad for at det har vært sommer og lyst, og ikke vinter og mørkt. Da tror jeg det hadde vært tyngre.

Vi får bli litt flinkere til å la Mannen ta litt ansvar også Og komme oss ut for å treffe andre i samme situasjon, og gjøre litt ting som vi har lyst til selv enten det er shopping, kino, babysang, mor/barn-trening, kafèbesøk, venninnekveld osv. Det blir nok lettere for hver uke som går, og de små tåler fint å ta flaske innimellom :nikker:

Og i bunn og grunn vil vi jo ikke vært foruten de små skattene våre

Håper du får en fin dag!

[Pasjonsblomst]

Babystørrelse har ikke hatt noen sammenheng med størrelsen på A ihvertfall. Da hun begynte å gå raste mye av fettet av henne og hun har måttet gå ned i bleiestørrelse igjen! Da hun var på sitt største måtte hun bruke 5er tapebleier og nå som vi skulle kjøpe inn tapebleier til barnehagen igjen (hun bruker trusebleier til vanlig, str 5) var 5erne for store. Hun la for eksempel bare på seg 200 g på noen måneder, og det på henne som spiser 5-6 skiver til frokost! De er jo så sinnsykt aktive når de begynner å gå, ihvertfall A. Hun sitter bokstavelig talt bare i ro i noen sekunder av gangen. Travelt for mamma og pappa ihvertfall.

Når begynte A og gå og krabbe? Tenk å ha en baby som går da hehe. yes, forbrenninga skyter vel i været etterhvert... 5-6 skiver, husker denslags fra når jeg var liten. fy søren!

Vet ikke jeg, men tror kanskje det i forhold til høyde i alle fall. Både jeg og pappaen er høye mennesker, og O er godt over gjennomsnittet når det kommer til høyde, men sånt kan jo også stagnere, da.

Både gruer og gleder meg til jobb! Det er ny jobb da, så blir uvant. Er bare glad jeg aldri skal jobbe i butikk igjen! Nå skal jeg jobbe på sykehjem fram til jeg er ferdig utdannet som sykepleier.

Spennende med ny jobb! Jeg har hatt sommerjobb på sykehjem og trivdes veldig godt med det. Når blir du ferdig sykepleier? Og hvor håper du å jobbe da?

Kjenner igjen den klaustrofobiske tanken! Her har jo frøkna vært plaget med mye luftsmerter fra hun var 2 uker gammel, så vi (hovedsakelig jeg...) har båret og bysset og gynget og jegvetikkehva i 2 måneder fordi hun har skreket og vært urolig, spesielt fra 20 til 01 på kvelden/natta. Så noe tid til meg selv har det vært minimalt med, og på dårlige dager føler jeg at det nettopp er byssing er det eneste jeg har gjort de siste 2 månedene. Mens andre (med litt større barn eller ikke barn i det hele tatt) har vært på ferie, kost seg med et glass vin når de vil, sovet uavbrutt hele natten og hatt skikkelig sommer(ferie). Heldigvis er hun ikke (ihvertfall minimalt) plaget med luft lenger, men bæres og bysses vil hun jo. Sikkert fått en dårlig uvane Så det går fremover, og jeg er glad for at det har vært sommer og lyst, og ikke vinter og mørkt. Da tror jeg det hadde vært tyngre.

Vi får bli litt flinkere til å la Mannen ta litt ansvar også Og komme oss ut for å treffe andre i samme situasjon, og gjøre litt ting som vi har lyst til selv enten det er shopping, kino, babysang, mor/barn-trening, kafèbesøk, venninnekveld osv. Det blir nok lettere for hver uke som går, og de små tåler fint å ta flaske innimellom :nikker:

Og i bunn og grunn vil vi jo ikke vært foruten de små skattene våre

Håper du får en fin dag!

Skal på babysang neste uke, og kjenner jeg gleder meg.. håper det er noen koselige folk og bli kjent med. Og ellers har du så rett så rett, jeg må ug og finne på noe, fylle på den sosiale kvoten litt.

'''''''''''

Kjent på de negative tankene idag igjen, ble plutselig så nedfor og begynte å grine. Følte meg bare trist og tom, helt ut av det blå. Har identifisert dette til savn av venner og sosiale ting, at jeg føler meg bundet til hjemmet og ensom. Jeg vil så gjerne dele denne tida med flere enn bare sambo og baby. Har ingen barselgruppe engang. Ikke veldig mange venner, ser dem sjelden også. Nyinnflyttet i ny by. Men har jo noen da, så jeg må bare få fingeren ut og finne på noe..... Klart det ordner seg og går seg til, tror nok det. Men jeg trenger en liten pusepause nå snart, en skikkelig injection inn i pasjonsblomsten som får den til å skinne igjen.

pratet også med sambo i dag om tida fra 16-20 etter jobb, at han kunne trå til mer.. han reagerte først med at stakkars han, når skulle han få hvile etter jobb da liksom? Men så ble han nå med på bading også, jeg må nok fortsatt minne ham på litt forskellige ting. Føler ikke at han helt ser arbeidet jeg gjør nei, han ser vel bare en søt mamma og babyen som stadig henger på, at det bare er kos kos kos. Er kos altså, koser meg jo så mye... men det tærer på kreftene i lengden.. som dere jo alle vet...

Hilsen hun som sitter på nett og desperat prøver å få seg et sosialt liv...

[*Joyce*]

Synd du ikke bor nærmere, Pasjonsblomst. Skulle gjerne blitt kjent med deg IRL! Men kom deg ut, ja. Det er viktig. Og vær litt obs fremover så denne litt tyngre perioden ikke utvikler seg til noe mer. Hvorfor har du ikke barselgruppe? (Har jo vært gjennom en fødselsdepresjon, og det er virkelig ikke noe jeg unner noen. Så jeg prøver å passe litt på deg her, med litt sånne "masete" spørsmål. )

[pusilus]

Sosialt liv ja Det er Lita, kjære og svigers jeg stort sett ser ila uken, ny plass, ingen barselgruppe (enda og håper virkelig det er noen flere med så små barn i området) og savner vennene mine i byen (3 timer unna) Det merkes at feriefolket har reist til sitt nå.

Lita har også vært forkjølet, jeg føler hun har spist mindre, men jeg har tilbudt henne pupp mye oftere så jeg tror hun har fått i seg det hun trenger Håper det ser bra ut på seksukerskontrollen neste uke.

[^^Belle^^]

Huff, det er så vanskelig! Mannen min skjønte ikke hvor mye arbeid det var å være hjemme med A før han fikk prøve det selv, dvs da han gikk ut i permisjon. Og han har vært myyyye hjemme det året jeg var hjemme.

Jeg vil anbefale deg å titte på for eksempel sider som barnimagen.com. Vet det er mange treff i Stavangersområdet (er alltid innom for å sjekke om det er noe i mitt område ). Jeg ble kjent med en haug fantastiske damer derfra da jeg var gravid med A.

A begynte å krabbe da hun var rundt 9 måneder. Hun var litt treig, for hun fant jo fort ut at det gikk raskere å åle seg enn å krabbe, før hun fikk teken på det.

[Gjest Alabama]

Skjønner litt hva du mener med å føle seg bundet til hus og hjem. Jeg har også veldig lyst til å komme meg ut alene, men har heller ikke lyst til å dra fra lillemann.. Jeg har fortsatt ikke vært borte fra lillemann mer enn to timer etter at vi kom hjem fra sykehuset.

Tar Fløtepusen flaske, da? Det hjelper jo veldig. Ei venninne minnet meg dessuten på at det ikke er krise om lillemann må få MME en kveld/natt fordi jeg vil ut. Evt. bare ta en øl eller et glass vin ute. Men kjipt om det ikke er noen å møte.

Haley:

[Pasjonsblomst]

Synd du ikke bor nærmere, Pasjonsblomst. Skulle gjerne blitt kjent med deg IRL! Men kom deg ut, ja. Det er viktig. Og vær litt obs fremover så denne litt tyngre perioden ikke utvikler seg til noe mer. Hvorfor har du ikke barselgruppe? (Har jo vært gjennom en fødselsdepresjon, og det er virkelig ikke noe jeg unner noen. Så jeg prøver å passe litt på deg her, med litt sånne "masete" spørsmål. )

Takk for god klem, bedre enn noenting, ja! Mye bedre.. Får jo masse klemmer av både sambo, familie og fløtepusen, altså!

Jeg er veldig obs, for merker jo at jeg er litt i ubalanse og ikke helt happy..Se mer i innlegg nedenfor. Hvordan var fødselsdepresjonen for deg? Om du vil fortelle litt kort da, evnt pm?

Sosialt liv ja Det er Lita, kjære og svigers jeg stort sett ser ila uken, ny plass, ingen barselgruppe (enda og håper virkelig det er noen flere med så små barn i området) og savner vennene mine i byen (3 timer unna) Det merkes at feriefolket har reist til sitt nå.

Lita har også vært forkjølet, jeg føler hun har spist mindre, men jeg har tilbudt henne pupp mye oftere så jeg tror hun har fått i seg det hun trenger Håper det ser bra ut på seksukerskontrollen neste uke.

Takk for god klem Da har du det litt sånn som meg, da.. bortsett fra at du kanskje bor på mindre sted, mistenker iallfall det. Ikke akkurat uvanlig heller at familien får mye fokus etter fødsel sånn sett.

Regner med at alt står bra til med Lita di, når magefølelsen din er god.

Huff, det er så vanskelig! Mannen min skjønte ikke hvor mye arbeid det var å være hjemme med A før han fikk prøve det selv, dvs da han gikk ut i permisjon. Og han har vært myyyye hjemme det året jeg var hjemme.

Jeg vil anbefale deg å titte på for eksempel sider som barnimagen.com. Vet det er mange treff i Stavangersområdet (er alltid innom for å sjekke om det er noe i mitt område ). Jeg ble kjent med en haug fantastiske damer derfra da jeg var gravid med A.

A begynte å krabbe da hun var rundt 9 måneder. Hun var litt treig, for hun fant jo fort ut at det gikk raskere å åle seg enn å krabbe, før hun fikk teken på det.

Får sjekke ut barnimagen, har jo sett litt, men jeg er jo ikke lenger gravid osv. Men sikkert mulig å henge meg på. Får bare hoppe i det, en dag... *samle litt krefter først* Men nytter jo ikke å utsette til i morgen hver dag heller, for da blir det aldri...

Skjønner litt hva du mener med å føle seg bundet til hus og hjem. Jeg har også veldig lyst til å komme meg ut alene, men har heller ikke lyst til å dra fra lillemann.. Jeg har fortsatt ikke vært borte fra lillemann mer enn to timer etter at vi kom hjem fra sykehuset.

Tar Fløtepusen flaske, da? Det hjelper jo veldig. Ei venninne minnet meg dessuten på at det ikke er krise om lillemann må få MME en kveld/natt fordi jeg vil ut. Evt. bare ta en øl eller et glass vin ute. Men kjipt om det ikke er noen å møte.

Jeg har noen å møte altså, så er jo opp til meg også. Har aldri prøvd med flaske før. Det jeg jo kan prøve er å stikke ut kl 20 etter hun er lagt seg, og komme tilbake i 23 tida, det tror jeg skulle gå greit. Litt risky såklart, men sålenge pappaen er hjemme burde jo det være ok.

''''''''''''''

Siden det var streik da vi skulle på barseltreff, ble det liksom aldri noe av. Møtte et par jenter der, men vi hadde jo aldri noe treff og ble aldri kjent. Fikk tlf-nr deres da, men det har aldri føltes rett å ta kontakt. Siden vi ikke ble noe kjent og slikt mener jeg, og to var litt eldre, flergangsmødre jeg ikke fikk kontakt med. traff ei ny ei på 3 mnd kontroll, men hun var jo bare ikke noe interessert i å bli kjent med meg kjenner jeg. Har også noen naboer her i gata jeg tenkte å skulle bli kjent med, må bare stikke hodet mer ut av døra...

leste litt om fødselsdepresjon i går, for jeg er obs på disse følelsene mine... Tror kanskje jeg har små tendenser ja, så jeg må bøte på med medisin. type ut av huset, trene litt, egentid, få hjelp med babyen.. er jo i gang da idag skal vi til svigers på lunsj og jeg håååååper jeg klarer å snike meg til litt massasje da jeg har fått kink i nakken.. ajaj,,,

Fløtepusen elsker den nye babygymmen sin, så det er jo god barnevakt i den, og litt mer ro for meg. Og jeg er såååå happy m de nye leggerutinene. legger henne 20 og hun roer seg fort, sovner som regel på 5 min. føler meg som ei god mor iallfall