Forbanna på ex'en!

[Lille Guro]

Denne vil jeg være anonym på..

Jeg har vært sammen med det jeg trodde var min drømmemann i noen år nå. Det sa bare klikk mellom oss, helt rart egentlig. Og jeg tenkte at dette er mannen jeg ønsker å bli gammel sammen med.

Et gammelt ordtak sier; Ønsk i den ene hånden og skit i den andre, så ser du hvor du har mest!

Djevelskapet kom snikende nesten umerkelig.. Skurret kanskje litt i magen et par ganger, men dette valgte jeg å overse..

Jeg la merke til at han ofte kritiserte den eldste jenta mi, ofte for filleting. Lot aldri noe bare "fare", det aller-aller meste skulle kritiseres! Jenta var vel litt lat og hadde andre interesser enn å rydde etter seg i huset osv. Hun var nesten myndig da, og var mye sammen med kjæresten sin.

Han kunne bli fryktelig sint hvis han ikke fikk til noe, da kunne verktøy gå vegg-i-mellom etterfulgt av myyyye bannskap. Han skremte meg med den oppførselen, og vi snakket endel om det.

Den yngse jenta mi er en pliktoppfyllende og veldig blid jente, i konfirmasjonsalder. Farter litt med venner, men er endel hjemme også i denne tiden.

Første gang jeg virkelig fikk gjennom gå, var vi alene hjemme. Han drakk øl og vi diskuterte ett eller annet. Plutselig, utav det blå, kommer han settende over meg i sofaen og begynner å slå meg både med håndflaten og knyttneven! Jeg husker at jeg tenkte at jeg aldri har fått sånn juling noen gang, og jeg har fått bank mange ganger i mitt liv. Han slo kjempehardt og jeg ble helt blå på øret og gul på kinnene, hadde også merker på armene..

Jeg sa at jeg skulle pakke og dra så fort jenta mi kom hjem og jeg begynte å pakke sammen de tingene vi trengte. Vi dro avgårde.

.....og vi dro hjem igjen!! Dette skjedde flere ganger..

Volden ble verre og verre temmelig fort, og det skulle mindre og mindre til for å terge han. Jeg visste at jeg ville få juling og kveletak ble vanligere også. Har ikke tall på hvor mange ganger han har tatt kveldertak på meg. 10-12 ganger iallefall.

Han truet både meg og jentene hver gang han var sur, og tok ofte/bestandig fra oss våre eiendeler som pc og telefoner. Straffet meg med at jeg ikke fikk sove i senga vår og dermed måtte sove på sofaen. Jeg prøvde å skjule det med å enten våke rundt eller late som at jeg hadde sovnet helt tilfeldig på sofaen kvelden før...

Sånn holdt vi på til den dagen eldste jenta kom hjem og fortalte at hun ville flytte! Hun orket ikke å bo hjemme lengere, orket ikke å grue seg til å åpne ytterdøra hjemme og ikke ane om det var krangling eller fred. HærreGud for et liv! Hun flyttet etterhvert.

Det satte igang en prosess hos meg, dette kunne ikke fortsette. Han har søkt hjelp for sinnet sitt, men jeg vet ikke om det fungerer..

Jeg og yngste jenta mi har også flyttet nå, og vi har det fint i den nye leiligheten.

Men vi er ikke helt kvitt han enda........ Han henger igjen som et spøkelse, trygler og ber om å få en sjanse til. Og jeg kjenner at jeg er helt på randen av hva jeg klarer å takle! Han spiller på alle mine følsomme strenger, bruker alt han har av metoder for å manipulere meg tilbake.. Og jeg kjenner at jeg ikke klarer å stå imot.

Det jeg ønsker mest av alt er å kutte han ut av livet vårt for godt! Jeg klarer ikke mere drama, vil bare leve i fred med barna mine!

Jeg savner den eldste jenta mi så utrolig mye og skulle gitt alt jeg hadde for at hun ville flytte hjem igjen til oss. Jeg var ikke klar for at hun skulle flytte så tidlig. Hun har en jobb og klarer seg egentlig godt, men hun skulle kunne bo hjemme og bruke pengene sine på fest og morro. Istenfor har hun blitt så brått voksen.. Hun er skuffet over meg for at jeg ikke har greid å kutte ex-en helt ut, og kommer sjelden på besøk til oss.. Det er så ufattelig sårt å tenke på. Jeg prøver så godt jeg kan, men greier ikke å kutte han ut!

Jeg vet at det vil bli fryktelig mye drama den dagen jeg sier at nok er nok! Jeg vet bare ikke om jeg er sterk nok til å takle det som måtte komme? Jeg prøver å kjenne godt etter hva JEG vil med livet mitt, og det er absolutt ikke å leve under sånne forhold som vi har gjort lenge nå. Vi fortjener så mye bedre enn det!

Jeg trenger hjelp til å stå i mot han. Hjelp til å skjønne manipulasjonen. Til å se tingene klart.

Og jeg trenger hjelp til å greie å gjennomføre det jeg vet at jeg må: Si STOPP!! Vi fortjener så mye bedre!

Dette ble kanskje ikke å lett å forstå, men det gjennspeiler vel bare livet mitt sånn som det er.. Jeg vil ha familien min tilbake!!!!!!

[Gjest k]

Du valgte mannen foran barna dine. Jeg skjønner godt at hun ikke kommer på besøk. Det verste er at du ikke har kutta han ut ENDA.

Min far er pysykopat å slo. Han har jeg kutta ut for lenge siden. Han har heller aldri fått sett sine barnebarn uansett hvor mye han har tryglet. Min mor fikk ikke se dem før hun hadde kuttet all kontakt med han. Håper dattera din har like mye baller som meg å gjør det samme.

[Gjest Katten.]

Du vil heller at din datter skal bo hjemme med deg, som har bragt en ødeleggende kraft inn i livet deres over lang tid, bruke pengene hennes på fyll og moro - istedet for at hun lever et selvstendig liv i trygge omgivelser?

Piss off.

[Gjest Gjest]

Kan legge til. Du sier du vet han ikke er bra for deg og barna dine, men velger han enda foran de ved å ha kontakt med han. Hvorfor kommer du her å søker støtte når du enda drar deg selv og barna dine gjennom dritten?

[Lille Guro]

Blei ikke så veldig anonym men pytt..

Ja, jeg vet at hun er beinhard nå og at hun frykter, virkelig frykter at vi skal flytte tilbake. Jeg skjønner det. Hun vil aldri tilgi det han har gjort mot henne.Hun har gitt han hans siste sjangse og det vet han også godt! Og hun er ikke til å rikke. Og jeg klandrer henne overhodet ikke, ikke tro det.

Og jeg vet at jeg har sviktet barna mine, men jeg ville og trodde at han kunne endre seg. Men sannheten begynner sånn smått å gå inn nå: han vil aldri bli bedre!

Jeg er så fryktelig redd for hva han kan stelle istand når han skjønner at det er over for godt... Det er helt fryktelig. Han har kommet med så mange trusler og jeg vet ikke lengere hva jeg skal tro på av det han sier.

Jeg prøver å manne meg opp, men det er så vanskelig å være så tøff når man overhodet ikke er det.

[Lille Guro]

Du vil heller at din datter skal bo hjemme med deg, som har bragt en ødeleggende kraft inn i livet deres over lang tid, bruke pengene hennes på fyll og moro - istedet for at hun lever et selvstendig liv i trygge omgivelser?

Piss off.

Wow! Her var det jammen ikke mye forståelse å få nei!! Jeg er så inderlig klar over at jeg har trødd feil når det gjelder ex'en, men eg har vært igjennom et helvete og tilbake igjen og så fortjener jeg å få dette? Det er lett å dømme andre når man ikke har gått i deres sko, så være så snill og ikke døm så fort..

[Gjest Gjest]

Blei ikke så veldig anonym men pytt..

Ja, jeg vet at hun er beinhard nå og at hun frykter, virkelig frykter at vi skal flytte tilbake. Jeg skjønner det. Hun vil aldri tilgi det han har gjort mot henne.Hun har gitt han hans siste sjangse og det vet han også godt! Og hun er ikke til å rikke. Og jeg klandrer henne overhodet ikke, ikke tro det.

Og jeg vet at jeg har sviktet barna mine, men jeg ville og trodde at han kunne endre seg. Men sannheten begynner sånn smått å gå inn nå: han vil aldri bli bedre!

Jeg er så fryktelig redd for hva han kan stelle istand når han skjønner at det er over for godt... Det er helt fryktelig. Han har kommet med så mange trusler og jeg vet ikke lengere hva jeg skal tro på av det han sier.

Jeg prøver å manne meg opp, men det er så vanskelig å være så tøff når man overhodet ikke er det.

Den dagen du skjønner hvor mye du har sviktet barna dine kommer du til å gro de ballene du trenger for å gjennomføre det.

[Lille Guro]

Den dagen du skjønner hvor mye du har sviktet barna dine kommer du til å gro de ballene du trenger for å gjennomføre det.

Takk for den, det var akkurat det jeg trengte å høre nå!!

[AnonymBruker]

Jeg er så fryktelig redd for hva han kan stelle istand når han skjønner at det er over for godt... Det er helt fryktelig. Han har kommet med så mange trusler og jeg vet ikke lengere hva jeg skal tro på av det han sier.

Jeg prøver å manne meg opp, men det er så vanskelig å være så tøff når man overhodet ikke er det.

Du kan ikke tro på noe av det han sier.

Regner med du ikke anmeldte han da han banket deg opp? Det burde du gjort.

Ta kontakt med krisesenteret der du bor. De vil kunne gi deg råd, veiledning og hjelp.

[Gjest Gjest]

Wow! Her var det jammen ikke mye forståelse å få nei!! Jeg er så inderlig klar over at jeg har trødd feil når det gjelder ex'en, men eg har vært igjennom et helvete og tilbake igjen og så fortjener jeg å få dette? Det er lett å dømme andre når man ikke har gått i deres sko, så være så snill og ikke døm så fort..

Poenget er vel at det tydelig kommer frem at du tenker på deg selv og ikke din datter med begrunnelsene til at du vil ha henne hjem, og ikke fokuserer på de trygge rammene hun lever under nå.

Du skriver også "det helvete jeg har vert gjennom". Det mangler 2 viktige punkt i den setningen der, nemlig dine 2 døtre som er det viktigste i den saken her. Du er heller ikke "inderlig klar over at du har trødd feil" når du enda har kontakt med han og i det hele tatt vurderer å hente datteren din hjem. Du er et skritt i riktig retning med å flytte ut, men ikke i nærheten av og i det hele tatt kunne fokusere på å få datteren din hjem.

[Gjest Gjest]

Takk for den, det var akkurat det jeg trengte å høre nå!!

Jeg sier det ikke for å slenge dritt, jeg sier det for jeg tror du trenger høre det for å få ta det siste skrittet og ikke rettferdiggjøre noe som helst.

[Gjest Gjest]

Du er voksen og det er ditt ansvar for at jenta di som ikke er myndig enda får en god og trygg omsorgssituasjon. Det kan være at du har det vondt, men det er ditt ansvar for å trygge henne. Klarer du ikke det, dvs. å holde denne mannen unna livet deres, så be om hjelp fra barneverntjenesten, slik at de kan overta omsorgen for henne.

[Lille Guro]

Jeg trodde og håpet et jeg ville få litt forståelse her, men tok visst grundig feil... Veldig sårende!

Jeg ser opp til mennesker som greier å stå opp for seg selv, sånn som eldste jenta mi gjorde. Skulle ønske at jeg også var sånn, men det er jeg ikke.

De som ikke har levd under vold og manipulasjon over lang tid, skjønner vel heller ikke hvilke krefter som er i sving. Jeg vet at jeg er på vei bort, men hadde håpet på et siste "dytt" fra dere. Oppmuntring, forståelse for at det er fryktelig vanskelig å gjennomføre det jeg vet jeg må gjøre.

Det jeg opplever er at dere strør salt i åpne sår, og det er det siste jeg trenger nå!

Begge jentene mine er trygge for han nå, de omgåes ikke overhodet. Han har ingen adgang til oss i det hele tatt. Så det er ikke snakk om at jeg ikke klarer å trygge de.

[Gjest Gjest]

Takk for den, det var akkurat det jeg trengte å høre nå!!

Prøvde du å få den som svarte deg til å få dårlig samvittighet?

Barna dine blir påført konsekvenser av dine valg/handlinger. Når man er forelder har man et mye større ansvar, når valgene/handlingene påfører barna en dårlig omsorgssituasjon.

Du trenger å fokusere på hva livet med denne mannen har påført barna dine av vansker. Hvis du klarer å se det, bør det ikke være vanskelig å få han ut av livet deres. Og om det likevel er det, bør du være motivert til å søke hjelp for å bli kvitt han.

[Lille Guro]

Prøvde du å få den som svarte deg til å få dårlig samvittighet?

Barna dine blir påført konsekvenser av dine valg/handlinger. Når man er forelder har man et mye større ansvar, når valgene/handlingene påfører barna en dårlig omsorgssituasjon.

Du trenger å fokusere på hva livet med denne mannen har påført barna dine av vansker. Hvis du klarer å se det, bør det ikke være vanskelig å få han ut av livet deres. Og om det likevel er det, bør du være motivert til å søke hjelp for å bli kvitt han.

Nei, jeg prøvde ikke få få den personen til å få dårlig samvittighet. Jeg ber om hjelp til å komme videre, men jeg synes dere er nådeløse! Det er så lett å sitte foran pc'n og fortelle andre hva de burde gjøre, men livet er dessverre mere komplisert enn som så...

[Gjest Gjest]

Jeg trodde og håpet et jeg ville få litt forståelse her, men tok visst grundig feil... Veldig sårende!

Jeg ser opp til mennesker som greier å stå opp for seg selv, sånn som eldste jenta mi gjorde. Skulle ønske at jeg også var sånn, men det er jeg ikke.

De som ikke har levd under vold og manipulasjon over lang tid, skjønner vel heller ikke hvilke krefter som er i sving. Jeg vet at jeg er på vei bort, men hadde håpet på et siste "dytt" fra dere. Oppmuntring, forståelse for at det er fryktelig vanskelig å gjennomføre det jeg vet jeg må gjøre.

Det jeg opplever er at dere strør salt i åpne sår, og det er det siste jeg trenger nå!

Begge jentene mine er trygge for han nå, de omgåes ikke overhodet. Han har ingen adgang til oss i det hele tatt. Så det er ikke snakk om at jeg ikke klarer å trygge de.

Jeg opplever at du har litt av den samme manipulerende atferden, der fokuset er på deg selv, og ikke på barna. Mitt dytt til deg er: Se først og fremst på barna dine i denne situasjonen, og ikke deg selv. Når du gjør det, vil du klare å komme deg ut av dette. Du trenger ikke "stakkars deg, så synd det er på deg. Gjør du vel? Vil det få deg til å kvitte deg helt med denne fyren?

[Gjest Gjest]

Svaret i forhold til hva som skal til for å komme deg ut av dette, har du selv. Ikke folk her inne på KG. Vi kan kun si hva dette påfører barna dine.

Skriv f.eks. ned her noen punkt i forhold til hva som skal til, og hva du bør gjøre. Det er et skritt...

[Gjest lurer bare]

.....og vi dro hjem igjen!! Dette skjedde flere ganger..

Er det i ferd med å skje igjen?

[Gjest Gjest]

Jeg trodde og håpet et jeg ville få litt forståelse her, men tok visst grundig feil... Veldig sårende!

Jeg ser opp til mennesker som greier å stå opp for seg selv, sånn som eldste jenta mi gjorde. Skulle ønske at jeg også var sånn, men det er jeg ikke.

De som ikke har levd under vold og manipulasjon over lang tid, skjønner vel heller ikke hvilke krefter som er i sving. Jeg vet at jeg er på vei bort, men hadde håpet på et siste "dytt" fra dere. Oppmuntring, forståelse for at det er fryktelig vanskelig å gjennomføre det jeg vet jeg må gjøre.

Det jeg opplever er at dere strør salt i åpne sår, og det er det siste jeg trenger nå!

Begge jentene mine er trygge for han nå, de omgåes ikke overhodet. Han har ingen adgang til oss i det hele tatt. Så det er ikke snakk om at jeg ikke klarer å trygge de.

Jeg er gjesten som skrev de 4 første innleggene, de 2 siste er noen andre.

Du sier du beundrer datteren din som var sterk og kom seg unna. Allikevel prøve du dra henne tilbake uten å være kvitt det hun flykter ifra, for du tenker på dine behov før hennes. Det er derfor du ikke får noe sympati. Jeg vet hvordan det er å være holdt nede så ikke kom med det argumentet.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg prøvde ikke få få den personen til å få dårlig samvittighet. Jeg ber om hjelp til å komme videre, men jeg synes dere er nådeløse! Det er så lett å sitte foran pc'n og fortelle andre hva de burde gjøre, men livet er dessverre mere komplisert enn som så...

Du opplever oss sikkert som nådeløse, men meningen bak er ikke det.

Hva er komplisert?

Er det vanskelig for deg å holde deg unna denne mannen? I tilfelle er det ingen som nekter deg det. Jeg ber deg kun om å tenke på yngste jenta di som fremdeles bor hos deg. Og at hun slipper unna. Dvs. be om hjelp fra barneverntjenesten, slik at hun ikke må leve sammen med denne mannen.