men hvorfor forventer Gud tro fra oss hvis vi må oppleve masse vondt?

[yes2yes]

Men du skrev jo: "livet består av både medgang og motgang for alle og envher, og det er en test vi alle har blitt gitt ut på for å vise vårt sanne verd"

Hvem er det som tester oss, hvis ikke det er den allmektige skaperen? Og hvis poenget er å teste oss, så må det jo være slik at han har plantet all ondskapen. For hvilken test hadde det vært dersom alt var helt perfekt og ingen hadde det vanskelig?

Det er da selvsagt Gud som tester oss. Han har ikke plantet ondskap, Han har tvert i mot gitt rom for oss som har evnen til å ta valg til å plante den. Han har gitt oss retningslinjer som gjør det mulig for oss å unngå alt ondskap dersom vi er absolutt lojale mot Han, og skulle vi allikvel vikle av og innblande oss i onde handlinger, bør vi kunne erkjenne dette for oss selv og aktivt prøve å bli lojal igjen. Verden består av Guds gode krefter og de motstående onde kreftene som prøver å trosse Han, og det er vårt valg hvem sin side vi tar i denne 'testen'. Han står allikevel med den endelige makt til å dømme, uavhengig om vi er lojale eller har trosset Han.

Så griper Gud inn eller ikke?

Det vet jeg da sannelig ikke. Gud har evne til å gjøre hva Han ønsker og evne til å stå imot alt Han ikke ønsker, men hvordan Hans valg utarter seg i hvert aktuelle tilfelle vet jeg ikke. Det jeg derimot vet, er at alt Han fortar seg er av edel hennsikt og i den sanne Godhetens navn, og intet Han gjør er ondt. Gud er dog alltid med oss i vår styrke og håp, og dømmer oss mot urett den dag edle og uedle mennesker skiller lag.

[Gjest BettyBoop]

Gud viser oss veien, også er det opp til oss om vi vil følge den eller ikke.

Gud gav oss fri vilje. Altså om jeg hadde kastet i meg masse tabletter (eller noe sånt) og hadde blitt grise ruset, så kunne dette slått negativt ut for både meg og min datter. Altså, det var et valg jeg valgte å ta med min frie vilje.

Når hitler valgte å drepe mange mennesker, så gjorde han det med sin frie vilje.

Man kan lure mennesker rundt seg, og det gjør man også med sin frie vilje, så får gud "dømme" disse personene når vi reiser ut av kroppen vår.

Vet ikke om det svarte så mye på spørsmålet ditt, men. hehe

Jeg vil bare legge til at det er dårlig gjort av gud å bare stå å se på og la andre lide pga noens valg. De stakkars jødene er jo ikke skyld i Hitlers valg. Eller dreit han e de fordi de ikke var kristne?

[Gjest Madelene1]

Jeg vil bare legge til at det er dårlig gjort av gud å bare stå å se på og la andre lide pga noens valg. De stakkars jødene er jo ikke skyld i Hitlers valg. Eller dreit han e de fordi de ikke var kristne?

Alle mennesker er Guds barn. Du og meg, Jøde eller ikke.

Jeg vil ikke snakke stygt om Guds tanker, men jeg kan si at jeg syns at en del ting er litt snodig og rart. Og enkelte ting tror jeg at jeg ville ha gjort litt anderledes.

Men til syvende og sist, er Gud god.

Endret 16. mai 2012 av Madelene1

[Gjest BettyBoop]

Alle mennesker er Guds barn. Du og meg, Jøde eller ikke.

Jeg vil ikke snakke stygt om Guds tanker, men jeg kan si at jeg syns at en del ting er litt snodig og rart. Og enkelte ting tror jeg at jeg ville ha gjort litt anderledes.

Men til syvende og sist, er Gud god.

Gud må bevise for meg at han er god for at jeg skal tro på det.. Jeg oppfatter han ikke som god. De sier Gud er der hvor nøden er størst sies det. Hvis han er der, hvorfor har de nød da?

[AnonymBruker]

Ting kan aldri gi helt mening så lenge man tror på Gud. Noe av det mest befriende med å slutte å tro, var at jeg kunne bygge opp et bilde av virkeligheten som faktisk ga ett hundre prosent mening. Nå synes jeg nesten synd på alle dem som må gå rundt og være forvirret, og "syns at en del ting er litt snodig og rart". Selvfølgelig vil ting være snodig og rart, hvis man bygger sitt syn av virkeligheten rundt skrifter fra bronsealderen, skrevet i ett av de mest kunnskapsløse og trangsynte samfunn på den tiden. Jeg skriver ikke dette for å rakke ned på dere troende, men jeg unner dere virkelig den tilfredsstillelsen det er å kunne leve i en virkelighet som gir mening.

[Charlie.]

Jeg vil bare legge til at det er dårlig gjort av gud å bare stå å se på og la andre lide pga noens valg. De stakkars jødene er jo ikke skyld i Hitlers valg. Eller dreit han e de fordi de ikke var kristne?

Stakkars jødene? Foreslår at du leser litt om jødenes historie, og ikke bare det som skjedde i årene fra ca 1930 til 1945. Når et land bestemmer at et helt folkeslag skal utryddes, så har det en årsak, selv om det selvsagt er umenneskelig og makabert. Jødenes evne til å tjene penger på andres arbeid har sjelden blitt godt mottatt, og de har fått skylden for økonomiske nedgangstider. Hitler var frustrert fordi Tyskland var i økonomisk krise, og la skylden på jødene.

Dette forsvarer selvsagt ikke handlingene på noen som helst måte. Men når et folkeslag bor i et fremmed land, og håver inn storparten av pengene ved blant annet å eie bankene, så går folk lei. Særlig når det romler i magen.

Hitler og Goebbels var eksperter på overtalelse og propaganda. Likevel tror jeg det var rimelig lett å overbevise tyskerne på den tiden.

Back to topic:

Dette var tysklands valg, og ikke Guds, så i den forstand er jeg enig med deg

[Okapi]

Barnet kommer nok til himmel ut i fra den informasjon jeg vet om slike situasjoner. Er man uskyldig fortjener man ikke straff. Det er derimot et ondt offer fra foreldrene sin side, for de forstyrrer den hensikt og harmoni som er mulig å utrette så lenge vi lever dette liv. Barnes sjebne hadde vært godt forsvart om en hadde lært det opp riktig i fremtiden, og det å prøve å ta Guds makt i egne hender burde ikke komme til noens gode. Men Herren er Barmhjertig, og straffer ikke en unge for at dens foreldre lot ondskap styre seg.

De ofrer så vist sin egen sjebne for å gjøre det de tror er riktig for barnet, men i samme slengen trosser de Gud på uendelige punkter, og en slik handling finnes ikke god. En er ikke lojal mot hverken sitt eget avkom eller Herren. Sett i favør av ondskap eller godhet, hva vil du frem til med en slik problemstilling?

Hvordan kan en handling være ond, når dens resultat er det beste et menneske kan oppnå? Dersom man vil det beste for sine barn, gjør man også det ytterste for å oppnå dette. Her har vi en handling (den eneste handling) som garanterer at barnet oppnår det beste som er mulig. Oppdragelse i kristen tro kan sannsynliggjøre oppnåelsen, men som man ser i mitt eget tilfelle er det ingen garanti. På grunn av min mors manglende vilje til å ofre egen frelse mister altså hennes barn denne.

Som nevnt, fra tid til annen er det religiøse mennesker som dreper sine barn av slike årsaker. Innenfor den modellen blir det vanskelig for meg å se dette som ondskapsfullt eller irrasjonelt.

Forøvrog må jeg si at som religiøs vil jeg i aller største grad unngå å spre 'informasjon' dersom jeg ikke finner absolutt grunnlag for det i Guds Budskap. Det ville vært å spre en usannhet, og det gjør jeg ikke. Jeg har min formening, og jeg ga deg uttrykk for den så langt det er forsvarlig, og resten er ikke av betydning om jeg ikke kan være sikker på den selv. Dukker det opp tilfeller hvor jeg mener det kan være nyttig å si hva jeg personlig tror, gir jeg beskjed om det på forhånd.

Kan du formulere denne formeningen i en eller to setninger? Du skriver mye, og vagt, og jeg vil nødig legge ord i munnen på deg.

[Okapi]

Det er da selvsagt Gud som tester oss.

Jeg er heller ikke enig med den brukeren som sier sånt er en "test".

Som de to mest aktive kristne i denne tråden hadde det vært interessant å se om dere kunne kommet til en enighet angående dette.

Dette, yes2yes, er forøvrig et eksempel på hvorfor jeg finner det hensiktsmessig å spørre deg hva du personlig tror. Å finne en kristen som er helt enig med en annen kristen er en sjeldenhet, og for å unngå at diskusjonen baserer seg på antagelser om andres virkelighetssyn, er det nødvendig å få presisert nøyaktig hva man tror og mener.

[kubrak]

fordi han er en dust og en surpeis. What else lizm

[yes2yes]

Veien til å oppnå et mål er vel så viktig som viljen til å oppnå målet på riktig vis, og det er ondskapsfult å ta makten i egne hender for noe Gud ikke har bedt deg om å gjøre. Ser vi en annen holde på å myrde gjør vi ikke galt i å drepe morderen, da jeg mener basert på min tro at drap på skyldige(mordere) ikke er feil. Å drepe for å få kontroll over barnets fremtid er ikke riktig, og din mor gjorde langt bedre i å la deg være. Ønske om å komme til Paradis for seg og sine nærmest er essensielt, men en er ikke særlig til edel troende om en er villig til å trosse Herren for å nå det mål. De som myrder unger av slike hensikter er de minst troende å finne blant religiøse, for man gjør simpeltent ikke ondskap når Herren har pålagt deg andre veier å oppdra ungen på.

Ang. formuleringen: Jeg sier ikke ting direkte om jeg ikke er helt sikkert på at det jeg sier har direkte støtte i Guds Åpenbaringer. Er det noe jeg selv har tenkt meg til(men som allikvel ikke bryter med noe Åpenbaringene sier), så blir formuleringen gjerne vag da jeg ikke kan være bastant i utallelsene. Jeg kan selvsagt fortelle deg hva jeg personlig tror, men da blir det langt mer 'tåkete' og ikke like stramt som om jeg hadde hatt direkte støtte(fra Budskapene) i det jeg sa.

Du er velkommen til å spørre om du lurer på noe, og det være hva jeg synes selv eller hva jeg vet med sikkerhet(rettere sagt: hva Gud har åpenbart for oss). Jeg og brukeren du nevner har nok lite til felles i vår tro, for det er absolutt et grunnlag for meg at vi fortsatt står til ansvar for det vi gjør, og at ingen profet noengang tok den byrden i fra oss. Vi fikk 'oppskriften' på hvordan vi skulle gjøre byrden mindre, men det er like fullt vår om vi velger å ta den.

[jabx]

Altså prinsippet om at vonde ting er en test er faktisk ikke riktig.

Edit: Det ligger iallefall implisitt i det kristne menneskesynet at Gud ser menneskers verdi UANSETT. Han vet det på forhånd, og gjerne før de vet det selv.Fordi han har "vevd dem i mors liv" og vet nøyaktig hva han har satt dem i stand til. Den kristne Gud bruker dessuten, gjennom hele bibelhistorien de som ikke mener de er verdt noen ting, hverken i egen og andres øyne. Man avkreves rett og slett ikke å prestere å bestå noen test av den kristne gud. I særdeleshet ikke barn som lider.

Dette er teologi og dogmatikk, og ikke min personlige synsing.

Så alt er forhåndsbestemt, det er ingen test, og vi har ingen egentlige valg?

[Ronin]

Eller, det mest sannsynlige alternativet: Det er deg som ikke har forstått hva som ligger i budene og ikke greier å tolke rett det som disse budene ber deg om.

Saken handler ikke om menneskers forhold til budene, men til Guds forhold til budene. Din replikk addresserer ikke mine innvendinger overhodet.

Hva som holder Herren igjen, eller eventuelt ikke igjen, vet kun Han svar på, og så sant det ikke står ordrett i Budskapene kan ikke jeg heller uttale meg bastand.

Men da svarer du heller ikke på min innvending, og jeg sliter med å se hvorfor du velger å besvare innlegget.

Behoved for at Han skal fysisk demonstrere sin eksistens ser jeg dermed på som unødvendig, og skal jeg snakke for meg selv: mener jeg det er noe som gir oss mennesker mer makt enn vi har godt av om vi skal kreve at vår Herre viser seg etter vår befaling for at vi skal kunne tro.

Det er i utgangspunktet ganske uinteressant hva som er nødvendig for deg personlig. Vi kan se at det er betydelig tvil og ikke-tro i befolkningen generelt, noe som viser at det er et behov.

Det du skriver om menneskers makt og krav, ser jeg ikke helt meningen med. Poenget er ikke at mennesker krever at Gud viser seg, poenget er at det er et tydelig behov for det. Millioner av mennesker tror ikke at Gud eksisterer, og er dermed ute av stand til å vurdere om de vil følge han. Derfor bør Gud demonstrere sin eksistens - og klargjøre sine standpunkter - slik at vi kan bestemme hvorvidt vi vil følge han. Det gjør han ikke, noe som indikerer at en god Gud ikke eksisterer.

Moral vil jeg si kan være meget relativt, mens prinsipper er uforandrelige uansett tilfelle. Hva vi definerer som ondt kan og variere i dette samfunn, men gitt at Gud er den mest Barmhjertige, vil alt som strider Han i mot utelukkende være tegn på andre krefter som arbeider for å svekke lojaliteten hos Hans eget folk. Gud er ikke umoralsk, for alle sann moral ligger i Hans besittelse. Hans Budskap er alltid moralsk riktige, men vår tolkning og praktisering av dem gir rom for horrible feil som kan skade andre rundt deg og ikke minst deg selv.

Uforanderlige premisser er den normative moralen, og det er det vi er interessert i her. Vi er ikke interessert i menneskers faktiske oppførsel (deskriptiv moral). Moral er altså ikke relativ i følge deg selv.

Merk at du ikke svarer på utfordringen. Du begynner å snakke om at mennesker ikke følger budene, og at de tolker de feil. Det er ikke det vi diskuterer (med mindre du ønsker å si at vi er ute av stand til å identifisere lidelse, at hva vi anser som lidelse er godt, og at det er dette budene forteller oss.).

Endret 23. mai 2012 av Ronin

[Okapi]

Veien til å oppnå et mål er vel så viktig som viljen til å oppnå målet på riktig vis, og det er ondskapsfult å ta makten i egne hender for noe Gud ikke har bedt deg om å gjøre. Ser vi en annen holde på å myrde gjør vi ikke galt i å drepe morderen, da jeg mener basert på min tro at drap på skyldige(mordere) ikke er feil. Å drepe for å få kontroll over barnets fremtid er ikke riktig, og din mor gjorde langt bedre i å la deg være. Ønske om å komme til Paradis for seg og sine nærmest er essensielt, men en er ikke særlig til edel troende om en er villig til å trosse Herren for å nå det mål. De som myrder unger av slike hensikter er de minst troende å finne blant religiøse, for man gjør simpeltent ikke ondskap når Herren har pålagt deg andre veier å oppdra ungen på.

Poenget du ser ut til å ikke få med deg er at disse menneskene ikke ser på dette som ondskap. Jeg mener selv en drapshandling er ondsinnet i det at den har negative konsekvenser for offeret (dvs. vedkommende mister livet og opplever kanskje smerte). Dersom man snur fullstendig opp ned på dette, og offerets konsekvenser ender opp som positive, forsvinner også argumentet for handlingens ondskap. Du ser derimot ut til å mene at drap er ondskap sånn bare fordi. Du gir ingen meningsfylt forklaring, men bare gjentar deg selv.

Ang. formuleringen: Jeg sier ikke ting direkte om jeg ikke er helt sikkert på at det jeg sier har direkte støtte i Guds Åpenbaringer. Er det noe jeg selv har tenkt meg til(men som allikvel ikke bryter med noe Åpenbaringene sier), så blir formuleringen gjerne vag da jeg ikke kan være bastant i utallelsene. Jeg kan selvsagt fortelle deg hva jeg personlig tror, men da blir det langt mer 'tåkete' og ikke like stramt som om jeg hadde hatt direkte støtte(fra Budskapene) i det jeg sa.

Du er velkommen til å spørre om du lurer på noe, og det være hva jeg synes selv eller hva jeg vet med sikkerhet(rettere sagt: hva Gud har åpenbart for oss). Jeg og brukeren du nevner har nok lite til felles i vår tro, for det er absolutt et grunnlag for meg at vi fortsatt står til ansvar for det vi gjør, og at ingen profet noengang tok den byrden i fra oss. Vi fikk 'oppskriften' på hvordan vi skulle gjøre byrden mindre, men det er like fullt vår om vi velger å ta den.

Du sier først at du ikke kan svare, men så sier du at jeg gjerne kan spørre? Da spør jeg deg igjen: Hva tror du kommer til å skje med meg når jeg dør?

[Gjest BettyBoop]

Stakkars jødene? Foreslår at du leser litt om jødenes historie, og ikke bare det som skjedde i årene fra ca 1930 til 1945. Når et land bestemmer at et helt folkeslag skal utryddes, så har det en årsak, selv om det selvsagt er umenneskelig og makabert. Jødenes evne til å tjene penger på andres arbeid har sjelden blitt godt mottatt, og de har fått skylden for økonomiske nedgangstider. Hitler var frustrert fordi Tyskland var i økonomisk krise, og la skylden på jødene.

Dette forsvarer selvsagt ikke handlingene på noen som helst måte. Men når et folkeslag bor i et fremmed land, og håver inn storparten av pengene ved blant annet å eie bankene, så går folk lei. Særlig når det romler i magen.

Hitler og Goebbels var eksperter på overtalelse og propaganda. Likevel tror jeg det var rimelig lett å overbevise tyskerne på den tiden.

Back to topic:

Dette var tysklands valg, og ikke Guds, så i den forstand er jeg enig med deg

Kjære vene. Selv om forfedrene til jødene gjorde mye jævlig så kan ikke kommende generasjoner få skylda for det kun fordi de var jøder. Revnende likegyldig om jødenes tidligere historie. De jødene som ble utsatt for hitlers jævelskap var uskyldige mennesker. Jeg er veldig i mot denne arvesynden.

[AnonymBruker]

Kjære vene. Selv om forfedrene til jødene gjorde mye jævlig så kan ikke kommende generasjoner få skylda for det kun fordi de var jøder. Revnende likegyldig om jødenes tidligere historie. De jødene som ble utsatt for hitlers jævelskap var uskyldige mennesker. Jeg er veldig i mot denne arvesynden.

Arvesynd er helt sentralt innen kristendommen. Hele Jesus-opplegget baserer seg jo på konseptet.

[yes2yes]

Ronin:

Du spurte hva mine tanker rundt det å være opplyst innebar, og jeg svarte deg innenfor de felt jeg tolket det i. Videre poengtere du at en god gud ville ha demonstrert seg når vi mennesker mener det er passende, men her er vi to helt uenige. Aller først: det finnes ikke en ond gud, for det finnes bare én, og Han er den Mektigste og mest Barmhjertige. Skulle Han åpenbart seg når vi merker behov for det, ville det vært som å stille Hans Kunnskap side om side ved Hans egne skapningers begrensede fornuft av virkeligheten.

Gud har flere ganger sendt oss Profetene for å spre sitt Budskap, og når Gud har visst at det var nødvendig, har nye profeter kommet inn for å lede oss på riktig vei atter en gang, ofte med krav bedre tilpasset det miljø som gjaldt når Åpenbaringen kom. Gud vet når det er nødvendig med et slikt tiltak, og inntil da er det alltid forgående Åpenbaring som er den gjeldende. Han har markert sine ønsker og Bud for oss, og det er nå for oss å følge dem. Velger man å blankt overse det og kreve nye bevis for å tro på Hans eksistens, har man allerede valgt å la ondskapen som lirker rundt oss ta makten over en.

Det at Gud ikke viser seg ved vårt ønske gjør ikke Han ond, tvert i mot viser det heller hvor svak vår frie vilje er til å bedømme verden. Vi har fått den informasjon vi trenger for å leve godt i forhold til hverandre og Guds vilje, og derfra ligger ansvaret på oss for å følge den. Om du mener jeg svarer på feil spørsmål, er du så sant du ønsker velkommen til å stille korrekt spørsmål.

Okapi:

Envher handling som går mot Guds vilje, når en er bevisst på hva Guds ord tilsier, er å regne som ondskap. Det er ikke av betydning hva den enkelte mener er ondt eller godt, så sant de på et grunnleggende punkt trosser Gud vilje(som er ufeilbarlig og absolutt god mot alle edle mennesker.)

Hva som vil skje med deg når du dør er helt avhengig av hvordan du opptrer i dette liv. Gud vil dømme oss alle, og ytterpunktene i Dommen vil være evig lidelse av sjelen eller evig glede, mens de aller fleste vil jeg tro vil få en Dom som inneholder at en vil oppleve dem begge(dog, ikke evig form av de begge, vel og merke.). Guds Paradis er den brukte definisjon på 'Godhetens-plass' og Helvete den for 'Ondskapens', men nærmere informasjon om disse konseptene etter døden besitter jeg ikke for øyeblikket.

Hva 'lidelse' og 'glede' er i den forstand kan jeg ikke svare på, for det vet jeg ikke. Men med tanke på at vi i dette liv får oppleve en liten del av hvilken ondskap og godhet som finnes der ute, og at vi allerede lar oss sjokkere over den, vil jeg ikke betvile at den evige og absolutte variant av disse kreftene er intet annet enn ubegripelige for oss. Derfor har vi fått Budskapene og fri vilje til å bevise hva vi fortjener gjennom å ha håndtert dette liv, og man får den Dom som er rettferdig å gi hver bidige av oss.

[AnonymBruker]

YES2YES, jeg vet det ikke hjelper debatten, men YOU GO GIRL. Skikkelig fornuftig og hyggelig jente, og jeg har støtta deg hele tråden

[Okapi]

Okapi:

Envher handling som går mot Guds vilje, når en er bevisst på hva Guds ord tilsier, er å regne som ondskap. Det er ikke av betydning hva den enkelte mener er ondt eller godt, så sant de på et grunnleggende punkt trosser Gud vilje(som er ufeilbarlig og absolutt god mot alle edle mennesker.)

Så det Gud gjør, og ber mennesker om å gjøre, er per definisjon godt? Gud dreper eller beordrer drept drøye to millioner mennesker i Bibelen, pluss de som tok kvelden under syndfloden. Hvordan passer dette inn? Forøvrig, hva er Guds vilje? Du har jo tidligere unnlatt å svare på etterlivsspørsmålene fordi du mener du har utilstrekkelig kunnskap, men her vet du altså sikkert? Hva er forskjellen?

Kan forøvrig Gud skifte mening (skulle jo tro det, han er jo allmektig)? I så tilfelle behøver jo ikke det som er objektivt absolutt godt i dag nødvendigvis være det i morgen.

Hva som vil skje med deg når du dør er helt avhengig av hvordan du opptrer i dette liv. Gud vil dømme oss alle, og ytterpunktene i Dommen vil være evig lidelse av sjelen eller evig glede, mens de aller fleste vil jeg tro vil få en Dom som inneholder at en vil oppleve dem begge(dog, ikke evig form av de begge, vel og merke.). Guds Paradis er den brukte definisjon på 'Godhetens-plass' og Helvete den for 'Ondskapens', men nærmere informasjon om disse konseptene etter døden besitter jeg ikke for øyeblikket.

Nå er du vag igjen. Hva innebærer "opptrer"? Kristne enes ikke her; enkelte mener det eneste som har noe å si er hvorvidt man tror, mens andre igjen mener andre handlinger spiller inn, og en tredje gruppe igjen mener hele greia er forutbestemt. Hvilke handlinger får hvilke konsekvenser? La oss si jeg lar eufemismer som Gud og Herren ligge, og kjører på med JHWH, Jehovah, Jahwe og så videre. Påvirker det mine sjanser i etterlivet?

[yes2yes]

Alt Gud ber oss om å gjøre eller Gud selv gjør er godt, for ondskap er Hans fiende, ikke Hans hensikt. Om vi mennesker føler en handling er feil eller riktig tilsier ikke at det er den sanne ondskap eller godhet, for ondskap eller godhet er ikke noe vi mennesker har full oversikt over. Utover det Gud har forklart oss om disse konseptene, er alt annet noe vi selv har konstruert.

Gud er sannelig Allmektig og Ufeilbarlig. Om Gud skifter mening om hva som er ondskap eller godhet vil jeg ikke tro, og det er ikke mye i Tekstene som tilsier verken det ene eller det andre, men gitt at Han er Ufeilbarlig skulle jo ikke det være nødvendig. Gud har derimot i tidenes løp gitt nye ordre og presisert andre igjennom stadig nye Profeter, og dette har vært både for å få oss inn igjen på den rette vei, samt gjøre dette mer effektivt og enklest mulig for oss å håndtere Budskapene i de miljøene vi var i.

Å opptre riktig vil i min definisjon tilsi å erkjenne Gud som sin sanne Herre, samt å respektere og prøve så hardt en kan å leve etter de premisser Han har gitt. Enkelte handlinger er ordrett skrevet ned med dens påfølgende resultat ved sin side, mens andre på sin side ikke er åpenbart slik(at denne hendling=dette resultat), men vi har fått enkelte premisser å forholde oss til, og utover det må vi nesten selv vurdere hvorvid våre handlinger er riktige. Nettopp derfor er det rom for at mennesker kan trå feil i livet.

Jeg kan ikke bedømme handlinger som ikke står ordrett, Okapi. Et kjent bud er å ikke 'vanære Guds navn', og så sant Gud selv har navngitt seg med et navn (dersom JHVH er korrekt navn i følge Herren selv) og hensikten med å bruke det ikke er å svekke Han, vil jeg ikke tro det er nevnt en spesiell konsekvens i noen retninger for den som bruker slike betegnelser. Om det nå er nevnt en bestemt påvirkning på etterlivet, så er ikke jeg kjent med den.

[Gjest BettyBoop]

Arvesynd er helt sentralt innen kristendommen. Hele Jesus-opplegget baserer seg jo på konseptet.

Enda en ting som beviser at gud er en drittsekk.