men hvorfor forventer Gud tro fra oss hvis vi må oppleve masse vondt?

[Ronin]

Dette er feil.

Barna bes ikke om å foreta noen intellektuelle sprang de ikke er modne nok til å ta. Men som voksen er du moden nok, og da må du bevisstgjøre deg selv, så du kan være med å sørge for mindre lidelser i verden.

Men du må ville forsøke å tro, ellers er du ikke i relasjon til Gud.

Du må ønske å være i den relasjonen dersom du skal bli tatt inn i den etter din død, for det er nemlig valgfritt å stå i en slik relasjon.

Har du ikke sagt ja, så er du ikke med til Himmelen.

Edit: Du blir nemlig ikke tvunget til Himmelen og en evig relasjon til Gud der. Det er valgfritt.Ikke obligatorisk.

Det var et spørsmål, så jeg skjønner hvorfor du kaller det en feil.

Men la oss se på din forklaring. Adgang til himmelen fordrer et personlig forhold til Gud gitt at du er voksen og har hatt anledning til å vurdere et slikt forhold. I normale tilfeller hvor man vurderer hvorvidt man ønsker å innlede et forhold, er det dog ikke i tvil hvorvidt personen eksisterer. Det blir derfor naturlig å spørre om vi kan legge til et unntak her. Gitt at en person ikke tror at Gud eksisterer, og følgelig heller ikke kan vurdere hvorvidt han/hun ønsker å innlede et forhold til Gud, har denne personen adgang til himmelen på lik linje med et barn.

Endret 13. mai 2012 av Ronin

[Gjest notetur nomen]

Hva med barn som blir mishandlet av foreldrene sine fra de blir født på de groveste måter, og ber til Gud om å få lidelsen til å slutte hver natt (årvis) til de til slutt mister troen på at han kan gripe inn?

Jeg mener ikke å kritisere altså. Jeg resepkterer enhver form for religiøs tro (så fremst den ikke skader andre), det bare "it doesn't make sense".

Disse barna har ikke blitt sviktet av Gud, for han er der og lider med dem. Men de har blitt sviktet av mennekser som ser, men ikke griper inn, foreldrene som burde/skulle vite bedre/ikke vært sadistiske og andre faktorer som undertrykkende strukturer i verden rundt de voksne som skulle/burde sett og hjulpet dem, eller de tingene som har gjort foreldrene spåass følelsesmessig skadet at de mishandler sine barn.

Jeg gråter ofte når jeg tenker på disse barna, for jeg syns det er så fælt.

Men det tror jeg at Gud også synes.

Jeg vet ikke hvorfor, men Gud utfører ikke mirakler der han løfter barn ut av misbruk og situasjoner med vold og kynisme.Det har han bundet seg fra å gjøre, og ner oss om å gå til disse barna.

Når folk ikke tar den telefonen til barnevern, feks, eller legen på sykehuset, helsesøster eller en lærer på skolen ikke rapporterer, så mistet Gud en sjans til å bruke det mennesket til å hjelpe. For Gud er avhengig av at vi er modige og griper inn.

Edit: Han er også avhengig av at foreldrene ikke er onde mot barna, og at den øvrige familien støtter og hjelper barna til å få det godt, der foreldrene ikke greier å oppdra dem rett.

Men det er altså mennesket som svikter, ikke Gud.

Og i tilfellet der barn blir mishandlet så svikter mennesket som mishandler både barnet OG Gud. (Med mindre de er psykisk syk og ikke tilregnelig.)

Endret 13. mai 2012 av notetur nomen

[Gjest notetur nomen]

Det var et spørsmål, så jeg skjønner hvorfor du kaller det en feil.

Men la oss se på din forklaring. Adgang til himmelen fordrer et personlig forhold til Gud gitt at du er voksen og har hatt anledning til å vurdere et slikt forhold. I normale tilfeller hvor man vurderer hvorvidt man ønsker å innlede et forhold, er det dog ikke i tvil hvorvidt personen eksisterer. Det blir derfor naturlig å spørre om vi kan legge til et unntak her. Gitt at en person ikke tror at Gud eksisterer, og følgelig heller ikke kan vurdere hvorvidt han/hun ønsker å innlede et forhold til Gud, har denne personen adgang til himmelen på lik linje med et barn.

For å svare konkret: En person som VET om Gud, men velger å si nei, den personen har sagt nei, og det valget vil bli respektert av Gud.

En person som IKKE har blitt informert rett om Gud, eller ikke kjenner til det han skulle fått høre, og som tar avgjørelsen uten å vite, der vet jeg ganske enkelt ikke annet enn at Gud er mye mer nådig og forståelsesfull mot den personen, enn det du og jeg og anndre mennesker klarer å være. For vi vil ha regler, men Gud er den som lager dem. Så da er jeg trygg på at Gud tar den avgjørelsen som er ønskelig for personen.

Edit: Glemte å svare på hva som ble feil: Nemlig at det ikke er nødvendig å tro for å komme til Paradis, noe det er.

Endret 13. mai 2012 av notetur nomen

[AnonymBruker]

Hvis det finnes en rettferdig gud der ute, så er den/han/hun så langt unna den kristne guden som det er mulig å komme. Tenk på det.

Ville et allvitende, allmektig og uendelig godt vesen ha dømt noen til evig pine på grunnlag av skjære tilfeldigheter? (Ideen om at en god gud ville torturert noen til evig tid i det hele tatt er ikke annet enn latterlig, men det får være en annen diskusjon.)

For det er kun tilfeldigheter som avgjør hvorvidt du ender opp som kristen eller ikke. La oss si du blir født i Pakistan, der så å si hele befolkningen er muslimer. Du blir oppdratt til å tro på islam og tilbe Allah. Om du i det hele tatt er så heldig å bli eksponert for kristendommen i løpet av livet ditt, så har du blitt opplært fra barndommen av å avslå det. Du gjør det du tror er rett, og er dermed dømt til evig pine. En uendelig straff for å ha vært så uheldig å bli født på feil sted til feil tid. Rettferdig gud. Hvis du er født i Norge er det større sjanse for å bli kristen - men det er fortsatt faktorer som du ikke selv kan stilles ansvarlig for, som utelukkende avgjør din evige sjebne. Kristen familie, kristent samfunn? Da har du en sjanse. Sekulære foreldre som lærer deg å tenke kritisk og ikke godta påstander uten bevis? Da er du nesten garantert å havne i Helvete. Hvis man tilbringer litt tid i tankeboksen og faktisk reflekterer litt over denne religionen, og guden den preker... så kan jeg ikke forstå at det er mulig for oppegående folk å tro på den! Les Bibelen, så blir du vitne til det mest grusomme og sadistiske vesenet som noen gang har blitt oppdiktet av mennesker.

[Ronin]

For å svare konkret: En person som VET om Gud, men velger å si nei, den personen har sagt nei, og det valget vil bli respektert av Gud.

En person som IKKE har blitt informert rett om Gud, eller ikke kjenner til det han skulle fått høre, og som tar avgjørelsen uten å vite, der vet jeg ganske enkelt ikke annet enn at Gud er mye mer nådig og forståelsesfull mot den personen, enn det du og jeg og anndre mennesker klarer å være. For vi vil ha regler, men Gud er den som lager dem. Så da er jeg trygg på at Gud tar den avgjørelsen som er ønskelig for personen.

Ok, så Gud vil gjøre oss klar over sin eksistens, og samtidig sørge for at vi er riktig informert. Kun hvis vi avviser Gud etter dette, kommer vi ikke til himmelen. Betyr det at du tror at det finnes mennesker som vil avvise Gud til tross for at de er klar over Guds eksistens, og hans natur? Hvordan forestiller du deg den tankeprosessen?

PS: hvis ovenstående er tilfelle, har ikke-troende tilsynelatende ingenting å bekymre seg for hva himmelen angår.

Endret 13. mai 2012 av Ronin

[Gjest notetur nomen]

Hvis det finnes en rettferdig gud der ute, så er den/han/hun så langt unna den kristne guden som det er mulig å komme. Tenk på det.

Ville et allvitende, allmektig og uendelig godt vesen ha dømt noen til evig pine på grunnlag av skjære tilfeldigheter? (Ideen om at en god gud ville torturert noen til evig tid i det hele tatt er ikke annet enn latterlig, men det får være en annen diskusjon.)

For det er kun tilfeldigheter som avgjør hvorvidt du ender opp som kristen eller ikke. La oss si du blir født i Pakistan, der så å si hele befolkningen er muslimer. Du blir oppdratt til å tro på islam og tilbe Allah. Om du i det hele tatt er så heldig å bli eksponert for kristendommen i løpet av livet ditt, så har du blitt opplært fra barndommen av å avslå det. Du gjør det du tror er rett, og er dermed dømt til evig pine. En uendelig straff for å ha vært så uheldig å bli født på feil sted til feil tid. Rettferdig gud. Hvis du er født i Norge er det større sjanse for å bli kristen - men det er fortsatt faktorer som du ikke selv kan stilles ansvarlig for, som utelukkende avgjør din evige sjebne. Kristen familie, kristent samfunn? Da har du en sjanse. Sekulære foreldre som lærer deg å tenke kritisk og ikke godta påstander uten bevis? Da er du nesten garantert å havne i Helvete. Hvis man tilbringer litt tid i tankeboksen og faktisk reflekterer litt over denne religionen, og guden den preker... så kan jeg ikke forstå at det er mulig for oppegående folk å tro på den! Les Bibelen, så blir du vitne til det mest grusomme og sadistiske vesenet som noen gang har blitt oppdiktet av mennesker.

Men det er vi som er mennesker som prøver å lage slike grunner som du gjør her til om noen kommer til Paradiset eller ikke.. Gud møter ikke mennekser med urimelige krav og de dømmes ikke til "evig pine." Det som er konsekvensen av å si netakk til Gud det er evig FRAVÆR av Gud.Noe den personen jo også ønsket.

Da må vel det være rettferdig?

Forståelsen av tekster som de i Bibelen er jo også veldig avhengig av hvordan de tolkes av dem sm leser dem, bare så det er sagt. Man trenger også litt kunnskap for å forstå dem rett, som konteksten de ble skrevet i, hva de skal være symbol å osv.

[Gjest notetur nomen]

Ok, så Gud vil gjøre oss klar over sin eksistens, og samtidig sørge for at vi er riktig informert. Kun hvis vi avviser Gud etter dette, kommer vi ikke til himmelen. Betyr det at du tror at det finnes mennesker som vil avvise Gud til tross for at de er klar over Guds eksistens, og hans natur? Hvordan forestiller du deg den tankeprosessen?

PS: hvis ovenstående er tilfelle, har ikke-troende tilsynelatende ingenting å bekymre seg for hva himmelen angår.

Ja, jeg tror det er sånn som du sier. Og jeg tror feks noen ateister ville sagt nei.Fordi de mener da tydeligvis at Guds verdier er feil og vil ha sine egne.Eller lignende. Og man blir altså ikke påtvunget Guds nærvær.

Ikke-troende har jo noe å bekymre seg for i det øyeblikk de blir klar over den virkelighetsforståelsen som innebærer eksistensen av en gud.Da vet de jo om at det er noe de velger, eller ikke velger, å forholde seg til.. Det er faktisk din egen frie vilje til å tro, eller si nei, vi snakker om, ikke sant.

Ikke om mennesker som sa nei på feil grunnlag, eller døde uten noen sinne å ha hørt om at det fins en Gud.

Edit: Skrivefeil

Endret 13. mai 2012 av notetur nomen

[Ronin]

Ja, jeg tror det er sånn som du sier. Og jeg tror feks noen ateister ville sagt nei.Fordi de mener da tydeligvis at Guds verdier er feil og vil ha sine egne.Eller lignende. Og man blir altså ikke påtvunget Guds nærvær.

Ikke troende har jo noe å bekymre seg for i det øyeblikk de blir klar over den virkelighetsforståelsen som innebærer eksistensen av en gud.Da vet de jo om at der en noe de velger eller ikke velger å fprholde seg til.. Det er faktisk din egen frie vilje til å tro eller si nei vi snakker om, ikke sant.

Ikke om mennesker som sa nei på feil grunnlag eller døde uten noen sinne å ha hørt om at det fins en Gud.

Merker jeg blir litt usikker på hva du mener her. Hva mener du med "bli klar over den virkelighetsforståelsen som innebærer eksistensen av en gud."?

Uansett ser jeg ikke noen god grunn til å spare på argumentene. Hvis jeg ønsker at en person skal tro på den generelle relativitetsteorien, vil jeg presentere de mest overbevisende argumentene fra fysikk. Man ville ikke vært fristet til å si at jeg tok fra denne personen hans frie vilje fordi min argumentasjon var for sterk eller overbevisende. Personen ville beholdt sin frie vilje uansett.

Likeledes bør det forholde seg med Gud. Hvis man ikke tror på Gud, er det opp til Gud å presentere sine sterkeste argumenter (noe som bør inkludere en demonstrasjon av hans eksistens, og Guds beste argumentasjon for sine oppfatninger). Gitt denne situasjonen, har jeg store problemer med å se hvilke rasjonelle grunner man skulle ha for å avvise Gud.

[melly666]

Med tanke på at innlegget mitt var uendelig langt, så skjønner ikke hvilken del du sikter til. Hva er det med barn som blir mishandlet av noen monstre av foreldre de har?

Hvis du mener hvorvid det fortsatt kan kreves at disse holder tro og tillitt til Herren, så er det viktig å poengtere at de færreste religioner krever noe av mennesker som naurlig ikke besitter evnen til å tenke rasjonellt som de fleste andre. Per definisjon er jeg sikker på at unge barn faller under den kategorien. De kan ikke klandres for noe som helst, og det er vitterlig foreldrene som en dag bør oppleve den sanne vrede. At de mister tillitt er selvagt og veldig forståelig i deres alder, men som de blir eldre og forhåpentligvis opplyst om Guds ord, håper jeg de skjønner at det er ingen andre enn deres forelde som vil dem vondt, og at Gud aldri forlot dem selvom mishandlingen ikke tok slutt. Dette livet er en test hvor Gud(etter Budbringerenes tid, vel og merke) ikke har direkte grepet inn i våre valg og omstendigheter så vidt vi vet. Han er Skaperen av alt og har makt til å gjøre alt, men Han har også satt oss på en prøve i dette liv, hvor enkelte mennesker beklageligvis går i mot alt som er av religiøse og etiske prinsipper i det hele tatt. Disse vil dømmes den dag deres tid her er omme, og offrene for deres vold vil nok dømmes etter hvordan de opptrer senere i livet, alt ut ifra om de er oppmerksom på hva Gud ord er og ikke er.

At folk vil dømmes en dag uansett er selvasgt ikke grunn overhodet til å ikke aktivt bekjempe alle former for mishandling som vi kan gjøre i denne verden, og det er her vi mennesker har blitt utstyrt med omsorg og styrke for å bekjempe ondskapen som kan ligge på lur. Vi er pliktige til å ikke behandle uskyldige med sår og skader, og vi bør reagere når andre velger å gjøre det. Men tross det faktum, er det nå sånn at vår Gud tar det endelige valg om hver enkelt av oss, og det skjer etter at vi er borte her i fra. Det er det endelige valget som betyr alt for vår fremtid, og tross at det er helt grusomt og iherdelig vanskelig for vårt menneskelige sinn å bli utsatt for mishandling eller kjenne andre bli utsatt for det, er det nå sånn at vi aldri er forlatt av Herren, for inn i evigheten er Han alltid med oss om vi er lojale mot Han.

Å være kritisk fra din side går helt greit, jeg vil ikke ha religion frabedt å saklig diskuteres. Forøvrig skjønner jeg at 'det ikke gir mening', men så er religion noe som skal verdsettes og adlydes av oss mennesker, ikke noe vi nødvendigvis kan i detalj undersøke om 'hvorfor og hvordan'. Hadde vi kunnet det ville vår makt over de sanna fakta i tilværelsen være lik de fakta vår Herre besitter om verden Han selv har skapt, og der er urimelig at det skal være aktuelt.

Hvorfor vil en barmhjertig Gud - som elsker alle mennesker - teste menneskene?

[AnonymBruker]

Det som er konsekvensen av å si netakk til Gud det er evig FRAVÆR av Gud.

Og dette "fraværet av Gud" omtales tilfeldigvis av Jesus som:

den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans

Jeg har lest Bibelen, du lurer ikke meg til å tro at den er snill og "ikke egentlig forteller om evig pine". Du finner det i Matteus-evangeliet, du finner det i Markus, Lukas og Johannes (inkludert åpenbaringen), og du finner det i epistlene. Hendelsesforløpet går slik:

Først dør du, så vekker Gud deg opp på dommens dag for å avgjøre hvor du skal tilbringe evigheten. Dersom du ikke har blitt frelst av en tro på Jesus, er du dømt til:

spott og evig avsky

helvetes ild

ildovnen, der de gråter og skjærer tenner

den evige ild

helvete, der marken som eter dem, ikke dør og ilden ikke slukner

Røyken fra deres pinsel stiger opp i all evighet

Du kan forsøke å få det til å se snillere ut enn det er, men det skal godt gjøres. Hvorfor vekke oss opp fra de døde for å sende oss til en evig ild? I første Mosebok sier Gud at det ville straffes med døden dersom vi spiste fra kunnskapens tre. Hvorfor holder han ikke det løftet?

Jeg skal vise dere hvem dere skal frykte: Frykt ham som kan slå i hjel og siden har makt til å kaste i helvete. Ja, jeg sier dere: Det er ham dere skal frykte! - Jesus

[Gjest notetur nomen]

Merker jeg blir litt usikker på hva du mener her. Hva mener du med "bli klar over den virkelighetsforståelsen som innebærer eksistensen av en gud."?

Uansett ser jeg ikke noen god grunn til å spare på argumentene. Hvis jeg ønsker at en person skal tro på den generelle relativitetsteorien, vil jeg presentere de mest overbevisende argumentene fra fysikk. Man ville ikke vært fristet til å si at jeg tok fra denne personen hans frie vilje fordi min argumentasjon var for sterk eller overbevisende. Personen ville beholdt sin frie vilje uansett.

Likeledes bør det forholde seg med Gud. Hvis man ikke tror på Gud, er det opp til Gud å presentere sine sterkeste argumenter (noe som bør inkludere en demonstrasjon av hans eksistens, og Guds beste argumentasjon for sine oppfatninger). Gitt denne situasjonen, har jeg store problemer med å se hvilke rasjonelle grunner man skulle ha for å avvise Gud.

Hvis vi skal diskutere dette videre, så syns jeg helt ælig vi skal opprette en egen tråd, og ikke kuppe TS sin, som jo spør etter noe ganske annet. Nemlig hvordan Gud kunne forvente at mennesker skal tro på han når de opplever masse vondt.

Men svaret mitt på det var altså at Gud forventer ikke at du tror. Han håper du klarer å tro. Og han ønsker ikke lidelse i verden. Men han har gitt menneskene en fri vilje til å velge å gjøre gode ting, og beskytte hverandre fra lidelser og hjelpe hverandre når det dessverre skjer. Og sagt at det er vårt ansvar som mennesker å hindre lidelse.

Dessuten har han lovet at det skal ta slutt, men vi er ikke der helt ennå.

Hvorfor vi må vente å det, vet jeg ikke.

[Ronin]

Hvis vi skal diskutere dette videre, så syns jeg helt ælig vi skal opprette en egen tråd, og ikke kuppe TS sin, som jo spør etter noe ganske annet. Nemlig hvordan Gud kunne forvente at mennesker skal tro på han når de opplever masse vondt.

Men svaret mitt på det var altså at Gud forventer ikke at du tror. Han håper du klarer å tro. Og han ønsker ikke lidelse i verden. Men han har gitt menneskene en fri vilje til å velge å gjøre gode ting, og beskytte hverandre fra lidelser og hjelpe hverandre når det dessverre skjer. Og sagt at det er vårt ansvar som mennesker å hindre lidelse.

Dessuten har han lovet at det skal ta slutt, men vi er ikke der helt ennå.

Hvorfor vi må vente å det, vet jeg ikke.

Så du ønsker heller å diskutere det ondes problem? Greit nok. Du nevner "fri vilje-forsvaret". Gud tillater lidelse fordi den er forårsaket av menneskelige handlinger. Men hva med den lidelse som ikke er forårsaket av menneskelige handlinger? Hvordan forklarer du den lidelsen?

[Gjest notetur nomen]

Så du ønsker heller å diskutere det ondes problem? Greit nok. Du nevner "fri vilje-forsvaret". Gud tillater lidelse fordi den er forårsaket av menneskelige handlinger. Men hva med den lidelse som ikke er forårsaket av menneskelige handlinger? Hvordan forklarer du den lidelsen?

Nei, jeg ønsket å svare på TS sitt spørsmål... Det var derfor jeg gikk inn her.

Ser du i svaret mitt over, så står det at hvorfor vi må vente på den bedre verden der alt skal være som i Paradis med fullt nærvr av Gud, det vet jeg ikke. Jeg vet ikke hvorfor vi ikke får det her og nå i kveld, så ingen barn må lide lenger. Det kan bare Gud selv svare på.

Og jeg er ikke på KG som advokaten hans.

[AnonymBruker]

Så du ønsker heller å diskutere det ondes problem? Greit nok. Du nevner "fri vilje-forsvaret". Gud tillater lidelse fordi den er forårsaket av menneskelige handlinger. Men hva med den lidelse som ikke er forårsaket av menneskelige handlinger? Hvordan forklarer du den lidelsen?

Den er fortjent.

[Ronin]

Nei, jeg ønsket å svare på TS sitt spørsmål... Det var derfor jeg gikk inn her.

Ser du i svaret mitt over, så står det at hvorfor vi må vente på den bedre verden der alt skal være som i Paradis med fullt nærvr av Gud, det vet jeg ikke. Jeg vet ikke hvorfor vi ikke får det her og nå i kveld, så ingen barn må lide lenger. Det kan bare Gud selv svare på.

Og jeg er ikke på KG som advokaten hans.

Du skriver at vi må vente, men du skriver ikke hvorfor. Jeg kan ikke se at du presenterer noe forsvar utover det. Har du noe argumentasjon?

Du er ikke advokaten hans, men du forsøker å forsvare Gud og bør derfor forvente kritiske innvendinger. Jeg limte inn en lenke i et tidligere innlegg i denne tråden. Jeg ville tatt en titt hvis jeg var deg.

[Gjest notetur nomen]

Gud tillater lidelse fordi den er forårsaket av menneskelige handlinger.

For øvrig så legger du ord i munnen min her, som jeg aldri har sagt.

Å si at mennesket har ansvar for å hindre og mildne lidlese der den dessverre forekommer, er ikke det samme som å si at "Gud tillater lidelse pga menneskers handlinger". Det er din forvridde slutning, og ikke noen forståelse som jeg har uttrykt å ha, eller forsvarer.

[Gjest notetur nomen]

Du skriver at vi må vente, men du skriver ikke hvorfor.

Fordi, som jeg har gjentatt til det: Det vet jeg ikke.

Jeg forsvarer ikke Gud. Jeg forsøkte å svare på TS sitt spørsmål ut fra hvordan jeg ser dette. Jeg tror Gud er utmerket i stand til å forsvare seg selv. Alt du trenger å gjøre er å spørre Ham. Titt opp og be om å bli opplyst av noen kvalifiserte folk.

Men ikke forvent at det skal ta tre minutter.

Edit: Og så glemte jeg å skrive at du må selvsagt være villig til å la Ham selv opplyse deg selv, også. Indre jobbing. Det tar heller ikke tre minutter.

Endret 14. mai 2012 av notetur nomen

[Gjest notetur nomen]

Den er fortjent.

Det er noen religioner som tror dette, men ikke den kristne.

[AnonymBruker]

Hei ronin. Hva om menneskets oppfattelse om hva som er rett og galt er forvrengt og feil? Tenkt på det? Der har vi nemlig forklaringen på hvorfor det skjer så mye i verden som tilsynelatende er urettferdig. La meg komme med en sammenligning. Tenk deg at du eier en katt som er syk og vil gi den medisin for at den skal bli frisk. Katten opplever dette som svært ubehagelig, og fra dens ståsted virker dette som en ond og urettferdig handling uten mening. La nå du være katten og Gud er eieren. Med en så stor intelligensforskjell (større enn mellom katt og menneske) kan vi ha et lignende scenario. Tygg litt på den.

[Ronin]

For øvrig så legger du ord i munnen min her, som jeg aldri har sagt.

Å si at mennesket har ansvar for å hindre og mildne lidlese der den dessverre forekommer, er ikke det samme som å si at "Gud tillater lidelse pga menneskers handlinger". Det er din forvridde slutning, og ikke noen forståelse som jeg har uttrykt å ha, eller forsvarer.

Jeg antok at du antydet et slikt forsvar. Hvis du ikke gjør det, ser jeg ikke poenget med å skrive det du gjorde. Jeg etterlyste et forsvar. Hvis du ikke presenterer et slikt forsvar, ser jeg ikke relevansen.

Fordi, som jeg har gjentatt til det: Det vet jeg ikke.

Jeg forsvarer ikke Gud. Jeg forsøkte å svare på TS sitt spørsmål ut fra hvordan jeg ser dette. Jeg tror Gud er utmerket i stand til å forsvare seg selv. Alt du trenger å gjøre er å spørre Ham. Titt opp og be om å bli opplyst av noen kavlifisetre folk.

Men ikke forvent at det skal ta tre minutter.

Så du har ingen forklaring? Jeg skjønner ikke hvorfor du oppfordrer meg til å spørre Gud. Hvis du har fått en adekvat forklaring, er det jo bare for deg å presentere den her.

PS: vil bare minne om at det ondes problem ikke er løst, hvilket indikerer at verken du eller noen andre har blitt gitt en adekvat forklaring av Gud. Ref: mitt tidligere innlegg med en lenke til en artikkel i SEP (Stanford Encyclopedia of Philosophy).