Ung tobarnsmor.

[Mrs.Shadows]

Jeg er 20 år og har to barn. Har delt omsorg med pappaen til barna.

Har holdt litt på med en kompis av meg, men må vel bare innse at det aldri kommer til å bli noe. Problemet er bare at grunnen han gir meg er at jeg har barn. Det er det samme med alle føler jeg!

Jeg blir sjekket opp på fest/byen, jeg er ikke akkurat stygg. Men med en gang det blir snakk om noe så sier de at de ikke kunne vært sammen med meg fordi jeg har to barn.

Hva er egentlig problemet? Jeg forventer jo ikke at de skal ta seg av barna mine, og jeg ville heller ikke introdusert ham for barna mine på en stund, i alle fall ikke som en kjæreste.

Annen hver uke har jeg jo ikke barna i det hele tatt.

Det jeg egentlig lurer på er; om man virkelig liker noen, da burde vel ikke barna ha noe å si? Han sier han har følelser for meg, og jeg tror på ham. (har vært bestevenner i mange år) Men hvorfor synes/tror han at barna er ett SÅ stort problem at det ikke kan bli noe mer enn "friends with benefits" ?

Edit; Skriveleif

Endret 26. april 2012 av Mrs.Shadows

[frøkna]

Jeg kan skjønne at det kan bli litt mye for noen i begynnelsen av 20- åra å bli sammen med noen som har to barn. Er mye å ta hensyn til da, og ikke alle er klare til å "settle down" når man er så ung.

[Mrs.Shadows]

Jeg forstår jo det jeg også, selvfølgelig. Men om han er så glad i meg som han sier han er, så synes jeg han burde tørre å bare "hoppe i det".

Kjenner jeg meg selv rett så kommer jeg nok bare til å godta den "FWB-greia" til han avslutter det. Jeg er ikke akkurat så god på å si nei til ham

[Gjest Iah]

Jeg er eldre enn deg og for meg er det fullstendig uaktuelt å få meg kjæreste med barn fra før. Jeg ønsker å starte med så blanke ark som mulig og barn er rett og slett for mye bagasje..

Når jeg som er nærmere 30 enn 20 føler det på den måten har jeg ingen problemer med å forstå at gutter på din alder ikke er overbegeistret.

[PelleP]

Jeg er eldre enn deg og for meg er det fullstendig uaktuelt å få meg kjæreste med barn fra før. Jeg ønsker å starte med så blanke ark som mulig og barn er rett og slett for mye bagasje..

Når jeg som er nærmere 30 enn 20 føler det på den måten har jeg ingen problemer med å forstå at gutter på din alder ikke er overbegeistret.

Å heldigvis finnes det oss gutter/menn som er helt på andre siden her. At du har 2 barn spiller ingen rolle for mange. Det er deg som person først og fremst som er det viktigste. Så er bare å ha litt is i magen så dukker nok det opp en som ser deg for den du er.

[AnonymBruker]

Du må nok lete litt mer enn mange andre, men det finnes absolutt gutter som ikke trekker seg bort bare pga barn!

[Gjest Høymann]

Jeg hadde nok også trekt meg noe tilbake.

Fordi mange jenter krever da at personen som ikke er far til barna skal også bidra økonomisk til med andre sine barn. Noe som er helt feil.

Men mest er det fordi jeg har lyst til å stifte egen familie

[AnonymBruker]

Gutter som sjekker deg opp på byen er kanskje ikke helt de partnerene du bør etterstrebe. Hvis du finner en litt eldre kar som kanskje føler litt mer for å slå seg ned, eller kanskje har et eller flere barn selv, så tror jeg du har mer sjans. Og på andre arenaer enn på byen.

[AnonymBruker]

Jeg er jente, men vet at jeg hadde hatt problemer med å gå inn i et seriøst forhold med en gutt som har barn. Dette fordi jeg føler at med en gang det er barn inne i bildet (selv om de ikke er mine), blir alt mer seriøst, og man bør være sikker på at man ønsker å være sammen i et langtidsperspektiv fordi ungene bør skjermes for flere samlivsbrudd. Synes jeg. Det kan kanskje være årsaken til at han trekker seg tilbake? Jeg vet i hvert fall at jeg som 20-åring flørtet og tullet og hadde mange useriøse forhold uten å tenke så mye på om dette var "meant to be".

[Tropic]

Beklager, men jeg skjønner de godt. Jeg kunne aldri tenkt meg å bli sammen med noen med barn heller. Jeg ønsker jo selv to barn, og har han hatt to fra før er man plutselig opp i 4 barn. Så jeg skjønner det veldig godt. Det som også kanskje er problemet er at du er så ung, og menn på 20-25 er nok kanskje ikke klar til å bli stefar. De møter nok ikke barna med en gang, men de skjønner jo de også at en eller annen gang må de jo det. Skal dere flytte sammen, blir det jo også med barna. Tror problemet blir mindre jo eldre mennene er, nærmer de seg 30 blir nok problemet mindre. Det er iallefall det jeg har sett tegn til. Kjenner flere single med barn og ingen av de har hatt problemer med å få seg kjæreste, MEN de har vært rundt 30 år. Tror kanskje det er der problemet ligger.

[Gjest imli]

Gutter som sjekker deg opp på byen er kanskje ikke helt de partnerene du bør etterstrebe. Hvis du finner en litt eldre kar som kanskje føler litt mer for å slå seg ned, eller kanskje har et eller flere barn selv, så tror jeg du har mer sjans. Og på andre arenaer enn på byen.

Dette er kanskje litt viktig. Kor treff du dei potensielle kjærastane dine? Er det berre på byen, er det kanskje ikkje så rart du opplev det du gjer. Og som fleire andre har peika på her - problemet hadde nok ikkje vore så stort viss du hadde vore 5-10 år eldre.

Sjølvsagt kjem du til å finne deg ein kjærast ein gong, det er ikkje slik at du har brukt opp alle sjansene dine. Men må du prøve å finne ein kjærast, gå på byen og "sjekke" osv? Eg trur det gjer at du finn veldig mange useriøse menn. Du er jo veldig ung og har null hastverk. Kvifor ikkje berre ta livet som det kjem, så dukkar det nok opp nokon, vere seg på jobb/studier, gjennom felles interesser eller via felles vener.

[AnonymBruker]

De ønsker vel å stifte sin egen familie da, og da passer dine to barn dårlig inn i den sammenhengen.

Det eller de ikke er klar for dette ennå og ønsker å leve livet, reise og kose seg. Da blir du alt for lite fleksibel den uka du har barna.

Jeg er mann, noen år eldre enn deg og for meg er det helt uaktuelt å bli kjæreste med ei som har barn fra før. Barn er uønsket bagasje, rett og slett.

Du burde kanskje ha ventet med å få barn til du fant den rette?

[Gjest "gjest"]

Men kanskje du skal fokusere på andre ting enn menn i ett par år? F. eks en utdannelse, sånn at du kan oppfostre barna dine uten statens hjelp....

[AnonymBruker]

Nå er jeg kvinne og tenker kanskje annerledes enn menn, men før jeg fikk barn var det uaktuelt å bli sammen med en som hadde barn. Nå har jeg barn selv, og ser på det som en stor fordel om en potensiell kjæreste har barn selv.

Men en 20-åring med to barn må jeg si hadde vært rimelig uaktuelt uansett, også når han ble eldre.

[Mrs.Shadows]

Hehe, det var egentlig bare han ene jeg tenkte på, så lurte jeg på om det var sånn for alle :gjeiper:

Men jeg klarer meg fint altså, og får ingen støtte fra staten. Jeg både jobber og studerer

Ang. det å vente med å få barn til jeg fant den rette - så var (det første) barnet selvfølgelig på ingen måte planlagt iom at vi var 15 begge to, og da vi planla nr. 2 hadde vi vært sammen i 4 år og trodde at det skulle vare. Ting blir ikke alltid som man ser for seg - men jeg vil heller sitte alene resten av livet enn å gå tilbake og ikke få barn

[Gjest Purple Haze]

Jeg tror nok det handler om at du er såpass ung som 20 år og har to barn. Jeg har to sønner på 20 og 24, og begge er skrekkslagne ved tanken på barn foreløpig. Om det er gutter i alderen 20-25 du har i kikkerten, er det nok det at de ikke føler seg klare for ferdig familiepakke enda som er problemet.

Og som alenemamma med to små, vil du ikke ha en mann som ikke er klar for ansvaret det er å ha barn.

[Pene sko...]

Det er ikke umulig. Ingenting er umulig. Dog vil mange umodne menn skygge banen så fort det er snakk om barn inne i bildet. Noen skygger banen fordi de ikke føler seg klare for barn og andre fordi de synes at de mangler den økonomiske sikkerheten som er nødvendig for å oppdra og ta godt vare på barn.

Om jeg virkelig var forelsket skulle jeg klart å forholde meg til to barn, utvilsomt. Kjærlighet kjenner ingen grenser. Folk dør for kjærlighet. Dette sier jo ikke rent lite om hva slags emosjonelle krefter som er i sving.

Endret 28. april 2012 av Pene sko...

[AnonymBruker]

Jeg tror nok det handler om at du er såpass ung som 20 år og har to barn. Jeg har to sønner på 20 og 24, og begge er skrekkslagne ved tanken på barn foreløpig. Om det er gutter i alderen 20-25 du har i kikkerten, er det nok det at de ikke føler seg klare for ferdig familiepakke enda som er problemet.

Og som alenemamma med to små, vil du ikke ha en mann som ikke er klar for ansvaret det er å ha barn.

Tja.. Jeg er og alenemor til 2.. Er 29 og søker jo da menn som er eldre. Men lite respons der og gitt Mannfolka som flørter på byn tar jeg ikke seriøst! men er ikke lett å treffe noen noen andre steder heller akkurat. Og mannfolk som har barn selv er jo umulig å finne!!

[PRT]

Ville vært ganske uaktuelt for meg, og det er fordi det alltid ville vært dine barn og vi ville aldri blitt likestilt. Skal jeg leve et liv med barn, da skal de enten være mine biologiske eller barn vi har adoptert sammen. Jeg kunne aldri tenkt meg å være en nesten-pappa hvor det alltid ville vært du som er den egentlige forelderen.

På kortere sikt hadde det også vært greiere å ikke innlede et forhold hvor hun har barn "på slep", hvor vi hele tiden må legge opp planene deretter. Krangling og konflikter med faren er heller ikke noe som frister å være vitne til, eller del av. Heller ikke det å hele tiden skulle bli minnet om han som din gamle kjæreste og far til dine barn.

Jeg blir også litt skeptisk til at man har rukket å få to barn som 20-åring, selv om de kan være tvillinger for alt jeg vet. Du er uansett en veldig ung mor.

Edit: ser at de ikke er tvillinger

Endret 3. mai 2012 av PRT

[Jolene]

Jeg ville personlig ikke involvert meg med noen som har barn fra før av, nettopp fordi jeg ikke ønsker den type bagasje. Personlig er jeg også av den typen at jeg skal være gift med han jeg evt får barn med. At kompisen din ikke ønsker et forhold med deg som har barn kan være det faktum av at ting kan skje med små barn, de trenger pluttselig mammaen sin, og da bør det være samme om en har kjæresten på besøk eller ikke.

Og med barn så små synes jeg forøvrig at du bør konsentrere deg om barna dine, ikke å finne deg en kjæreste før de er litt eldre, i hvertfall ikke dra en ny mann inn i bildet nå. Blir man forelder må man sette barna først, så sine egne behov, så enkelt.