Såret av badboys

[Steinar40]

grunnen til at jeg ikke gidder å ta til meg kommentarer som "man må lære av egne feil" osv, er fordi det er så håpløse råd.. jeg har nok heller, som du sier, vært uheldig, så det "lære av egne feil" er svært lite produktivt da i grunn. vet ikke hva det er.. er hyggelig mot alle, snill, klarer ikke være slem mot folk. føler ikke jeg får respekt osv.

Hvis du er "uheldig" hele tiden så gjør du noe feil.

[AnonymBruker]

Hvis du er "uheldig" hele tiden så gjør du noe feil.

Heermin, Steinar. Er du her inne ennå?

[Steinar40]

Heermin, Steinar. Er du her inne ennå?

Skulle jeg ikke være det?

[Gjest tronder]

Jeg er her.. Men du finner meg Aldri :gjeiper:

[AnonymBruker]

Hvis du er "uheldig" hele tiden så gjør du noe feil.

Jeg er helt enig med deg.

Å bli såret av og til kan man kalle uflaks, men at man hver bidige gang havner borti samme type gutter så kan man lure på hva man selv gjør feil? Så kanskje man da kan ta steg/'precautions' for å unngå slike typer til neste gang.

[Steinar40]

Jeg er helt enig med deg.

Å bli såret av og til kan man kalle uflaks, men at man hver bidige gang havner borti samme type gutter så kan man lure på hva man selv gjør feil? Så kanskje man da kan ta steg/'precautions' for å unngå slike typer til neste gang.

Akkurat. Det er dette som er å lære av sine feil i mine øyne

[AnitaB]

Min annbefalning er er å sove av rusen.

[Sunniva86]

Jeg er helt enig med deg.

Å bli såret av og til kan man kalle uflaks, men at man hver bidige gang havner borti samme type gutter så kan man lure på hva man selv gjør feil? Så kanskje man da kan ta steg/'precautions' for å unngå slike typer til neste gang.

er ikke sånn at jeg blir såret av 20 gutter i året, dette er snakk om EN gutt. har også blitt såret tidligere, men det er ikke snakk om hyppig. går tid mellom hver gang jeg finner en gutt, blir kjent, åpner meg opp, for så å oppleve at det går dritt. det er kjempelett for andre som ikke har hatt så mange negative erfaringer i livet sitt, tror jeg, å mangle den empatien og forståelsen man burde ha for at folk kan trå feil og bli såret. som person er jeg høyst oppegående, studerer i utlandet. jeg bare lengter etter kjærlighet som alle andre. det er kanskje en viss type gutt som "fenger" meg ja. men de jeg har vært med har helt ulike personligheter. men likevel drittoppførsel. i dette tilfellet kunne jeg heller ikke velge, fordi vi bor sammen og ble "tvunget" inn i bekjentskap. vel, hjelper ikke akkurat på selvtilliten og få slengt i trynet at man gjør noe feil da. tror man heller må tenke at man gjør ikke noe feil. man er den personen man er, og reagerer og handler ut ifra den personen man faktisk ER. funker det ikke, nei, så var det ikke ment to be. man skal kysse mange frosker før man treffer en prins.. altså alle er ikke ment for å være sammen, selv om man får en kontakt! er ikke av typen som går inn i noe som ikke føles helt riktig heller! og kjedelige personer, som sikkert er snille, kjeder meg IHJEL!

[Sunniva86]

Hvis du er "uheldig" hele tiden så gjør du noe feil.

hva mener du med "gjøre noe feil" egentlig? er et FEIL å gi mennesker en sjanse, bli kjent.. få følelser man ikke kan styre, være seg selv, bruke hue, men likevel bli betatt? man kan spørre seg, hva er FEIL i den verden vi lever i? er det ikke like mye FEIL å gifte seg med noen styrtrike, kun for penger, men egentlig ikke være det grann forelska, eller være utro fordi man er i et dritkjedelig ekteskap/forhold? er det FEIL å søke etter den ekte kjærligheten? ingen kan da vite hvordan en person er før man blir kjent. nå har jeg blitt kjent med denne gutten, og da var han altså feil for meg. jeg sitter igjen såret, føler meg ræva, forbanna.. anbefaler alle å se sex and the city, når carrie går til psykolog pga alle problemene med Mr. Big. alt hun gjør er å søke etter den ekte kjærligheten. psykologen forteller det samme til henne, som jeg får beskjed om her: Kanskje du velger feil menn. videre sier Samantha: Så dårlig, det kunne JEG ha fortalt deg og!!

det er det jaggu ikke mange som er modige nok til å søke etter den store kjærligheten, og tar seg heller til takke med The next best, framfor å utsette seg selv for risiko eller å bli såret. så man kan spørre seg selv: HVA er egentlig feil?!

[sjakalen321]

Jeg veit ikke hvor du har møtt dine "bad boys" tidligere, men kanskje du skal begynne å lete på steder du ikke har utforsket tidligere? De snille og hyggelige guttene som du savner, de er kanskje ikke å finne fulle, ravende gatelangs? Kanskje de heller er alene hjemme(sånn som meg) og baker og koser seg, leser til eksamen og tar husmorsfylla alene?

For å beskrive meg selv, så er jeg en rolig, gutt/mann på 20 år, studerer, bor hjemme hos min mor og jobber deltid på Peppes Pizza. Jeg bruker svært mye av min tid og lidenskap på meg selv og mine interesser. Jeg går faste lufteturer med hunden min Bonzo, trener og løper i skogen. Sikker på at jeg kan telle på min ene hånd hvor mange ganger jeg har vært på by'n. Som du kanskje skjønner så er ikke jeg lett å møte/finne, men du kan jo begynne med å ta deg treningsøkter på treningssentre og evt. jogging i marka?

Ta deg en "søndagstur" og legg merke til de guttene/mennene som går alene med hund. Disse er nok de du leter etter, rolige, trofaste og noen er snille.

Jeg er for brisen til å skrive bra, men du har kanskje fått en pekepinn på hva jeg mener?

[Gjest Janus]

Ta deg en "søndagstur" og legg merke til de guttene/mennene som går alene med hund. Disse er nok de du leter etter, rolige, trofaste og noen er snille.

[Steinar40]

hva mener du med "gjøre noe feil" egentlig? er et FEIL å gi mennesker en sjanse, bli kjent.. få følelser man ikke kan styre, være seg selv, bruke hue, men likevel bli betatt? man kan spørre seg, hva er FEIL i den verden vi lever i? er det ikke like mye FEIL å gifte seg med noen styrtrike, kun for penger, men egentlig ikke være det grann forelska, eller være utro fordi man er i et dritkjedelig ekteskap/forhold? er det FEIL å søke etter den ekte kjærligheten? ingen kan da vite hvordan en person er før man blir kjent. nå har jeg blitt kjent med denne gutten, og da var han altså feil for meg. jeg sitter igjen såret, føler meg ræva, forbanna.. anbefaler alle å se sex and the city, når carrie går til psykolog pga alle problemene med Mr. Big. alt hun gjør er å søke etter den ekte kjærligheten. psykologen forteller det samme til henne, som jeg får beskjed om her: Kanskje du velger feil menn. videre sier Samantha: Så dårlig, det kunne JEG ha fortalt deg og!!

det er det jaggu ikke mange som er modige nok til å søke etter den store kjærligheten, og tar seg heller til takke med The next best, framfor å utsette seg selv for risiko eller å bli såret. så man kan spørre seg selv: HVA er egentlig feil?!

Den store kjærligheten er i hvertfall ikke å la seg behandle som dritt.

Vil du ha respekt så må du kreve respekt. Og oppføre deg deretter.

Ellers vil jeg tro at du heller bør se mindre på sex and the city. Såpeopera ifra USA på TV har altså veldig lite med virkeligheten å gjøre.

Vet du forresten hva du selv mener med "den ekte kjærligheten"?

Hva forventer du egentlig?

[Sunniva86]

Den store kjærligheten er i hvertfall ikke å la seg behandle som dritt.

Vil du ha respekt så må du kreve respekt. Og oppføre deg deretter.

Ellers vil jeg tro at du heller bør se mindre på sex and the city. Såpeopera ifra USA på TV har altså veldig lite med virkeligheten å gjøre.

Vet du forresten hva du selv mener med "den ekte kjærligheten"?

Hva forventer du egentlig?

Med "den ekte kjærligheten" så mener jeg å møte en person som det oppstår gjensidig respekt med, sommerfugler i magen, får hverandre til å le, har det gøy sammen. blir min beste venn og får meg til å slappe av, være meg selv, stråle som den jeg er. likevel at jeg er forelska i han og tiltrukket og tenner på han sexuelt. altså holder ikke bare med bestekompisen om det ikke er noe mer spenning der. legg merke til at i alt jeg skrev; nevnte jeg ikke ordet: penger, rikdom, makt eller status med et eneste ord. likevel bør personen være en jeg ser opp til, som imponerer meg på et vis.. er dette for mye å forvente?! vil bare møte The one. er skjult en håpløs romantiker.. men blir jo alltid såret, som fører til stivhet i kroppen, dårlig selvtillit og til og med depresjon og i verste fall selvmordstanker. en følelse av håpløshet. at jeg aldri vil finne det jeg søker og aldri vil bli lykkelig. er dette virkelig for mye å forlange??

jeg elsker gutter som går tur med hunder og som er glad i hunder. elsker snille gutter. men de må ha humor og noe å komme med! er så mange uten personlighet. det blir for monotont.. men det viktigste er som sagt at han er snill og virkelig vil meg vel.

er en halv måned igjen av oppholdet mitt her i utlandet. må holde ut med den elendige roomien fram til det. problemet er at jeg klarer ikke være slem, og snakker hyggelig med han, hva skal jeg ellers?! er ikke keen på å ha noen hyggelig tone med han eller noe, vil bare bort.. hva lønner det seg å si? har allerede skrevet at jeg ikke liker han for å få han bort.. han hadde en jente her i går, og jeg er helt knust innvendig. er likevel for stolt til å vise det eller gi han den "æren". er vel dette et så dårlig menneske som han er ute etter. hater han. vil bort.. blir bare lei meg av han. likevel sier han ting så jeg bare MÅ le. hva faen skal jeg gjøre?! kan jeg seriøst si noe sånt som: Du, jeg tror vi slutter med denne høflighetspraten? sånn som du har vært mot meg er ikke greit, og jeg foreslår at vi ikke snakker noe særlig mer sammen resten av mitt opphold her?

kan jeg si noe sånt, uten å virke bitter? bare fortelle hvordan det er? uten at han skal tro jeg er forelska? sånne som han er virkelig ute etter å ødelegge for andre tror jeg.. selv om han virker hyggelig og smisker med meg som bare det!! hjelp! gutter, hva er verst oppførsel av en jente mot dere synes dere?? så skal jeg jammen oppføre meg deretter. den jævelen her skal få smake egen medisin. jeg vet at det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men lkegyldighet. er det jeg prøver å være nå. en blanding av likegyldig "care", munter, pokerfjes og avvisende. er min måte å være bitch på, avvisende. veldig dårlig til å si direkte ufyselige ting til folk. bør jeg heller det?? vær så snill, trenger hjelp. har bare litt igjen av oppholdet mitt og det ødelegger allerede så mye at jeg er nødt til å ha noen som helst samtale med han, så hver så snill og hjelp meg noen....

[Steinar40]

kan jeg seriøst si noe sånt som: Du, jeg tror vi slutter med denne høflighetspraten? sånn som du har vært mot meg er ikke greit, og jeg foreslår at vi ikke snakker noe særlig mer sammen resten av mitt opphold her?

kan jeg si noe sånt, uten å virke bitter? bare fortelle hvordan det er? uten at han skal tro jeg er forelska? sånne som han er virkelig ute etter å ødelegge for andre tror jeg.. selv om han virker hyggelig og smisker med meg som bare det!! hjelp! gutter, hva er verst oppførsel av en jente mot dere synes dere?? så skal jeg jammen oppføre meg deretter. den jævelen her skal få smake egen medisin. jeg vet at det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men lkegyldighet. er det jeg prøver å være nå. en blanding av likegyldig "care", munter, pokerfjes og avvisende. er min måte å være bitch på, avvisende. veldig dårlig til å si direkte ufyselige ting til folk. bør jeg heller det?? vær så snill, trenger hjelp. har bare litt igjen av oppholdet mitt og det ødelegger allerede så mye at jeg er nødt til å ha noen som helst samtale med han, så hver så snill og hjelp meg noen....

Jeg gidder ihvertfall ikke å høflighetsprate med folk jeg ikke liker. Til det er livet for kort. En kald skulder er effektivt sånn sett.

Prat med noen du liker i stedet. Eller bruk tiden for deg selv.

[Gjest _Blomsten_]

Etter å ha møtt en snill gutt nå ser jeg at dette er ting man ikke kan forutse på forhånd, det vil si før han begynner å vise tegn. Er ingenting ved de 2-3 første datene som skiller han fra de useriøse. Dette er ting som kommer frem etter hvert som man tester hverandre ut. Ikke noe du kan lese ut fra en nettprofil eller se når han står å henger i baren. Før jeg skjønte han var oppriktig interessert tenkte jeg at han var alt for bra for meg basert på tidligere opplevelser, men denne gangen tok jeg feil

[jabx]

2. de egentlig sjenerte som har lest The game og lært seg en skikkelig udregelig sjekkereplikk. kan godt hende at de egentlig er gode på bunn, men når man får kommentarer som "søstra di er penere enn deg" vel da er løpet kjørt! fyren ser ofte ut som et uvær selv, men likevel mener han forjener en bra jente og atpåtil gjøre sitt for å rakke ned selvbildet hennes (les: meg)

Hehe, har du prøvd å spørre slike om det er lenge siden de har lest The Game? :D

[AnonymBruker]

Med "den ekte kjærligheten" så mener jeg å møte en person som det oppstår gjensidig respekt med, sommerfugler i magen, får hverandre til å le, har det gøy sammen. blir min beste venn og får meg til å slappe av, være meg selv, stråle som den jeg er. likevel at jeg er forelska i han og tiltrukket og tenner på han sexuelt. altså holder ikke bare med bestekompisen om det ikke er noe mer spenning der. legg merke til at i alt jeg skrev; nevnte jeg ikke ordet: penger, rikdom, makt eller status med et eneste ord. likevel bør personen være en jeg ser opp til, som imponerer meg på et vis.. er dette for mye å forvente?! vil bare møte The one. er skjult en håpløs romantiker.. men blir jo alltid såret, som fører til stivhet i kroppen, dårlig selvtillit og til og med depresjon og i verste fall selvmordstanker. en følelse av håpløshet. at jeg aldri vil finne det jeg søker og aldri vil bli lykkelig. er dette virkelig for mye å forlange??

jeg elsker gutter som går tur med hunder og som er glad i hunder. elsker snille gutter. men de må ha humor og noe å komme med! er så mange uten personlighet. det blir for monotont.. men det viktigste er som sagt at han er snill og virkelig vil meg vel.

er en halv måned igjen av oppholdet mitt her i utlandet. må holde ut med den elendige roomien fram til det. problemet er at jeg klarer ikke være slem, og snakker hyggelig med han, hva skal jeg ellers?! er ikke keen på å ha noen hyggelig tone med han eller noe, vil bare bort.. hva lønner det seg å si? har allerede skrevet at jeg ikke liker han for å få han bort.. han hadde en jente her i går, og jeg er helt knust innvendig. er likevel for stolt til å vise det eller gi han den "æren". er vel dette et så dårlig menneske som han er ute etter. hater han. vil bort.. blir bare lei meg av han. likevel sier han ting så jeg bare MÅ le. hva faen skal jeg gjøre?! kan jeg seriøst si noe sånt som: Du, jeg tror vi slutter med denne høflighetspraten? sånn som du har vært mot meg er ikke greit, og jeg foreslår at vi ikke snakker noe særlig mer sammen resten av mitt opphold her?

kan jeg si noe sånt, uten å virke bitter? bare fortelle hvordan det er? uten at han skal tro jeg er forelska? sånne som han er virkelig ute etter å ødelegge for andre tror jeg.. selv om han virker hyggelig og smisker med meg som bare det!! hjelp! gutter, hva er verst oppførsel av en jente mot dere synes dere?? så skal jeg jammen oppføre meg deretter. den jævelen her skal få smake egen medisin. jeg vet at det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men lkegyldighet. er det jeg prøver å være nå. en blanding av likegyldig "care", munter, pokerfjes og avvisende. er min måte å være bitch på, avvisende. veldig dårlig til å si direkte ufyselige ting til folk. bør jeg heller det?? vær så snill, trenger hjelp. har bare litt igjen av oppholdet mitt og det ødelegger allerede så mye at jeg er nødt til å ha noen som helst samtale med han, så hver så snill og hjelp meg noen....

Det er utrolig vanskelig når det er snakk om en du bor med og må se omtrent hver dag! Men mitt råd er at hvis det å omgås han gjør deg uvel så er det beste å si det rett ut, med mindre du gjør deg veldig opptatt og utilgjengelig for han slik at du slipper å måtte snakke med han.

Jeg har det likedan som deg, men jeg har større muligheter for å unngå han så jeg avsluttet kontakten helt ved å si rett ut at jeg ikke vil ha noen kontakt lenger, slettet telefonnummeret og blokkerte han på facebook.

Han går nå rundt og snakker nedsettende om meg, at jeg er rar og at jeg har innbilt meg at noe skjedde mellom oss. Jeg har overanalysert alt det jeg har gjort/sagt til han og det samme som han har til meg, og jeg ser ingenting 'rart' ved oppførselen min.

Det er litt sårende at den personen jeg har følt så sterkt for nå latterliggjør mine følelser og min reaksjon. Men heldigvis så slipper jeg å se han igjen.

[AnonymBruker]

Poenget her er jo ikke hvor lenge vi har kjent hverandre men hvor godt vi har blitt kjent på den korte tiden vi har kjent hverandre og hvor nærme vi har kommet hverandre. Og poenget er at han som har vært en skikkelig bad boy ikke har det behovet i det hele tatt når han først møtte en som gir han det han ønsker seg Og jeg er kanskje naiv men jeg tror faktisk at jeg om ett år vil kunne si det samme. Det vil jo tiden vise, og du får bare følge med!

Jeg har jo datet en del, sett mange forskjellige typer menn, så jeg har litt grunnlag for det jeg sier også

Jeg mener forsåvidt ikke at man skal gå rundt å tenke det verste hele tiden. Det er ikke noe smart.

Men jeg antar at du har hørt det gode gamle uttrykket at man ikke skal selge skinnet før bjørnen er skutt?

Det er mye i det. Og dere er altså ikke gift ennå

I etterpåklokskapens navn så traff Steinar spikeren på hodet her

Dette tok ikke ett år, men to uker.

Dette har ikke noe med anna å gjøre spesielt. Jeg tror mange kvinner rett og slett liker å bli lurt.

[Gjest _Blomsten_]

Dette har ikke noe med anna å gjøre spesielt. Jeg tror mange kvinner rett og slett liker å bli lurt.

Liker ikke å bli lurt, men liker å gi folk en sjanse. Man kommer lenger ved å prøve å feile, enn å la være å ta sjanser fordi man kan bli lurt.

[AnonymBruker]

Liker ikke å bli lurt, men liker å gi folk en sjanse. Man kommer lenger ved å prøve å feile, enn å la være å ta sjanser fordi man kan bli lurt.

Kommer lenger? Ved å gjøre samme feilen gang etter gang, selv om alle varselslampene burde ringe?

Anna beskriver den omvendte badboyen, som overraskende viste seg å være en løgner