Ser hun døde folk?

[FangeLiv]

Jenta vår på tre år har begynt med noe som jeg syns er veldig mystisk og litt foruroligende.

Hun refererer til en død person stadig vekk. Hun sier ting som: Det er så ROTETE her. Den døde må rydde opp! (det med rotete har hun fra meg siden det hender jeg klager på hvor mye rot det er hjemme).

Eller : Den døde skal ut. Den døde må ut og leke. (Gjerne ved leggetid når hun selv aldri går ut, og jeg oppfatter det ikke som det er seg selv hun mener.)

Eller : Den døde ser på oss.

Jeg er veldig lite overtroisk (eller hva det kalles) av meg. Ser aldri spøkelser, er ikke redd for mørket, ler av Åndenes makt-type programmer. Så jeg prøver veldig å finne en logisk forklaring på dette. Den ene besteforelderen hennes er død, men hun hadde aldri noe kontakt med denne personen så jeg kan ikke skjønne at det er der hun har det fra. Vi har ikke snakket noe særlig om det siden det ikke er en person som hun kjente og kommer til å savne sånn sett.

Så jeg begynner å lure litt... Når jeg stiller utdypende spørsmål, kommer det bare et sammensurium av tanker, sitater fra bøker hun har lest, opplevelser hun har hatt osv. Får ikke noe oppklaring av det..

Noen som har erfaring med slike utsagn? Hva bør jeg svare?

[AnonymBruker]

Spør henne om hun kan peke på den døde. Spør når hun møter denne personen, når hun ser han/henne, hvordan han/hun ser ut osv. Kanskje du da får et litt annet svar? Litt spesielt det der.. Men interessant, syns jeg.

[Gjest Bandit]

Mest sannsynlig er hun bare opptatt av døden, og ønsker nok å snakke om det, slik barn ofte gjør når de begynner å lære litt om det.

[Bjørn82]

Jenta vår på tre år har begynt med noe som jeg syns er veldig mystisk og litt foruroligende.

Hun refererer til en død person stadig vekk. Hun sier ting som: Det er så ROTETE her. Den døde må rydde opp! (det med rotete har hun fra meg siden det hender jeg klager på hvor mye rot det er hjemme).

Eller : Den døde skal ut. Den døde må ut og leke. (Gjerne ved leggetid når hun selv aldri går ut, og jeg oppfatter det ikke som det er seg selv hun mener.)

Eller : Den døde ser på oss.

Jeg er veldig lite overtroisk (eller hva det kalles) av meg. Ser aldri spøkelser, er ikke redd for mørket, ler av Åndenes makt-type programmer. Så jeg prøver veldig å finne en logisk forklaring på dette. Den ene besteforelderen hennes er død, men hun hadde aldri noe kontakt med denne personen så jeg kan ikke skjønne at det er der hun har det fra. Vi har ikke snakket noe særlig om det siden det ikke er en person som hun kjente og kommer til å savne sånn sett.

Så jeg begynner å lure litt... Når jeg stiller utdypende spørsmål, kommer det bare et sammensurium av tanker, sitater fra bøker hun har lest, opplevelser hun har hatt osv. Får ikke noe oppklaring av det..

Noen som har erfaring med slike utsagn? Hva bør jeg svare?

Jeg tror det er normalt for unger i en viss alder å gjøre dette. Jeg har selv en datter på 4 som har sagt liknende ting som du sier din datter gjør.

Jeg tror egentlig det her er snakk om en "livlig" fantasi og at dette er en slags lekete vane hun har fått.

Men når det kommer til å tro, ikke tro eller tvile. Jeg var en sånn type som ikke tror og som folk ville ledd av hvis jeg hadde sagt jeg tror. Jeg har vanskelig for å tro på noe som helst som ikke virker realistisk eller logisk når jeg hører det.

Men så skal jeg si at jeg har opplevd noe som igjen på en måte plager meg. Det er noe jeg ikke kan forklare og ikke forstår. Det er nå flere år siden dette skjedde og fortsatt den dag idag så må jeg tenke litt på dette og prøve å forstå hva det var som skjedde.

Jeg har ikke lyst å si så mye om hva det var som skjedde, men det var noe uforklarlig og det var ikke bare en lyd, men en sammensetning av lys, lyder og samtaler. Lyder av folk som snakket sammen og som gikk, lys som kom på og som gikk av, lyder av dører som ble åpnet og lukket og sist lyder av skritt som kom nærmere for så å opphøre i total stillhet. Stedet dette skjedde på kan jeg garantere var tomt for folk, med unntak av meg. Dette var 100% sikkert og stedet var sånn til at det var kun profesjonelle som hadde tilgang dit og da kun ved å bruke bil. Det var snø på bakken og det var hverken bil eller spor å se.

Så til syvende og sist har jeg nå blitt en tviler. Jeg vet ikke hva jeg tviler på og lurer av og til på om jeg hadde et slags anfall eller om det bare var min hjerne som spilte meg et puss.

Hjernen kan lure oss og jeg har vært oppmerksom i ettertid når det har skjedd. Men jeg har aldri før eller siden opplevd at så mange ting med så mange detaljer har skjedd uten at det var noen som fysisk var til stede. Så man vet jo ikke.

[Marsipan]

Sier hun "Den døde", eller snakker hun om noen ved navn?

Det å bruke uttrykket "Den døde" er ikke så vanlig for barn på tre år, og gjør at jeg tenker dette er noe hun har plukket opp fra et eller annet sted (tv, radio, i barnehagen).

Dersom hun opplever å få mye oppmerksomhet på denne type uttalelser, vil det kunne føre til at hun bruker dem oftere.

Når det er sagt, jeg har selv et barn som ser mer enn hva vi andre gjør, og kjenner godt til utfordringene rundt dette. Skeptikerne kan si hva de vil, jeg har fått så mange bekreftelser oppigjennom at all tvil er borte. H*n snakker om og med folk og dyr vi andre ikke ser, svarer meg på spørsmål før jeg rekker å si dem høyt, og har til og med varslet dødsfall.

Mitt råd til deg, dersom du tror datteren din har slike evner, er å ta henne på alvor. Fortell henne gjerne at du desverre ikke kan se det hun ser, men at hun gjerne må fortelle mer om vedkommende. Aldri aldri må du avfeie henne med uttalelser av typen "Nå må du slutte å tulle" o.l.

Jeg fortalte dessuten mitt barn at det ikke var så lurt å snakke om dette med hvem som helst, men understreket at det var fordi mange ikke forstår sånt, og ikke fordi dette er noe rart eller noe å skamme seg over.

[Gjest navnelapp]

Å ha fantasifigurar rundt seg er heilt vanleg for barn i den alderen. Det går over med tida. Eg forstår at "namnet" som datra di har valt på sin fantasifigur kan virke skræmande og forvirrande, men eg er ganske sikker på at du kan slå deg med ro med at ho ikkje ser døde menneske.

[Gjest Gjest]

[AnonymBruker]

I see dead people...

[AnonymBruker]

Jeg stusser litt over at datteren din som kun er tre år gammel siterer bøker hun har lest. Er hun svært intelligent? Få treåringer har lært seg å lese.

[AnonymBruker]

Aldri aldri må du avfeie henne med uttalelser av typen "Nå må du slutte å tulle" o.l.

Nei, det beste er å forklare henne hvorfor det er tull.

[AnonymBruker]

Det snakkes om de nye barna, barna fra stjernene, som har kommet til jorden nå. Krystallbarna osv. De som er født etter 1995. Kan godt være hun ser noe mer, ja.

[FangeLiv]

Sier hun "Den døde", eller snakker hun om noen ved navn?

Det å bruke uttrykket "Den døde" er ikke så vanlig for barn på tre år, og gjør at jeg tenker dette er noe hun har plukket opp fra et eller annet sted (tv, radio, i barnehagen).

Dersom hun opplever å få mye oppmerksomhet på denne type uttalelser, vil det kunne føre til at hun bruker dem oftere.

Når det er sagt, jeg har selv et barn som ser mer enn hva vi andre gjør, og kjenner godt til utfordringene rundt dette. Skeptikerne kan si hva de vil, jeg har fått så mange bekreftelser oppigjennom at all tvil er borte. H*n snakker om og med folk og dyr vi andre ikke ser, svarer meg på spørsmål før jeg rekker å si dem høyt, og har til og med varslet dødsfall.

Mitt råd til deg, dersom du tror datteren din har slike evner, er å ta henne på alvor. Fortell henne gjerne at du desverre ikke kan se det hun ser, men at hun gjerne må fortelle mer om vedkommende. Aldri aldri må du avfeie henne med uttalelser av typen "Nå må du slutte å tulle" o.l.

Jeg fortalte dessuten mitt barn at det ikke var så lurt å snakke om dette med hvem som helst, men understreket at det var fordi mange ikke forstår sånt, og ikke fordi dette er noe rart eller noe å skamme seg over.

Hun sier bare "Den døde", ikke noe navn. Og det er vel det som er det "ekleste", for hvor har hun hørt det uttrykket? På tv ser hun jo bare drømmehagen og pingu. Men det er nok som du sier, hun har plukket det opp et eller annet sted, kanskje voksne som har pratet sammen og ikke trodd at hun hørte etter?

Hun får ikke noe særlig oppmerksomhet på dette, men jeg får kanskje et litt rart uttrykk i ansiktet. Men vi begynner fort å snakke om noe annet siden vi ikke helt vet hvordan vi skal takle dette..

Endret 22. april 2012 av FangeLiv

[Gjest navnelapp]

Det snakkes om de nye barna, barna fra stjernene, som har kommet til jorden nå. Krystallbarna osv. De som er født etter 1995. Kan godt være hun ser noe mer, ja.

Herregud... For noko tull. Meiner du alle som er sytten og under er "begava"? KOrleis skal dette gå? Mine barn, som begge er fødde etter 1995, er ikkje frå stjernene, dei er frå meg og pappaen deira. Det er bevist. Eg har faktisk papir på det.

[FangeLiv]

Jeg stusser litt over at datteren din som kun er tre år gammel siterer bøker hun har lest. Er hun svært intelligent? Få treåringer har lært seg å lese.

He he, ja det var litt dårlig formulert. Jeg mener selvfølgelig bøker som hun har fått opplest. Yndlingsbøkene har vi lest høyt for henne sånn ca en million ganger, så hun kan de nærmest utenat. Også Hakkebakkeskogen, Kardemomme by og Karius og Baktus som hun har på CD. Det kommer lange tirader som er direkte derfra.

[Maestro]

Så ser små barn sjeler og ånder, som vi voksne ikke ser. Ei venninne av søstrene mine, har ei datter på 4. Og hu dattera sa alltid "Se nissen i gangen!", "nissen passer på meg" osv. Og de fant ut senere at denne "nissen" var faren til hu moren da, med hvitt skjegg som gikk igjen. Ganske sykt egentlig. Og de fjernet han her faren, ga han fred, å da sa jenta "hvor er nissen henne?"

Så den er kanskje en ide og ha i bakhodet.

[FangeLiv]

Takk for mange svar. Kjenner jeg blir litt beroliget av at dette ikke er helt uvanlig.

[Okapi]

Hvis du virkelig er bekymret ville jeg tatt en prat med en barnepsykolog. Jeg ville iallefall vært hinsides forsiktig med å oppmuntre henne til tro hun faktisk kommuniserer med døde mennesker.

[AnonymBruker]

På tv ser hun jo bare drømmehagen og pingu.

[Meridian]

Det snakkes om de nye barna, barna fra stjernene, som har kommet til jorden nå. Krystallbarna osv. De som er født etter 1995. Kan godt være hun ser noe mer, ja.

Ja, før var det indigobarna, nå er det krystallbarna. Har lest en del om det. Står mye på nettet.

Men jeg har en nevø som ser lys, og han har nettopp blitt 4 år. Han ser grønt lys på rommet sitt.

Lys, uansett farge, pleier å være engler.

Om barna deres ser noe, så spør heller og vis interesse. Det værste dere gjør er å le eller avfeie barnet.

Barn tuller ikke med sånt.

Moren min så mye rart da hun var liten, og hun hadde en eldre tante som så det samme som moren min, så det var iallfall ikke tull.

Det er uansett ikke farlig, men som voksne kan man bli skremt.

En kusine av meg var og husket med sin datter. Datteren var 2-3 år, og sa plutselig " hvem er den gamle mannen som husker ved siden av meg?"

DA ble kusinen min så redd, for hun så ingen gammel mann på husken, og hun tok datteren sin og sprang inn i huset.

Døden er en naturlig ting, men dessverre er det tabu for mange å snakke om døden. Det er et liv etter døden, men det er i en annen dimensjon, og den kan vi ikke fatte.

Det er mange som kommer fra andre dimensjoner som blir født på jorden vår for å hjelpe mennesker rundt oss. Mange er opptatt av å være gode medmennesker, andre er opptatt av miljøet, noen er opptatt av fred og rettferdighet og føler et kall til dette.

Andre bare vil forsøple og bryr seg ikke om andre enn seg selv.

[Gjest navnelapp]

Så ser små barn sjeler og ånder, som vi voksne ikke ser. Ei venninne av søstrene mine, har ei datter på 4. Og hu dattera sa alltid "Se nissen i gangen!", "nissen passer på meg" osv. Og de fant ut senere at denne "nissen" var faren til hu moren da, med hvitt skjegg som gikk igjen. Ganske sykt egentlig. Og de fjernet han her faren, ga han fred, å da sa jenta "hvor er nissen henne?"

Så den er kanskje en ide og ha i bakhodet.

Fant ut? Korleis fann dei ut det?