Merkelig venninne!

[Rosalie]

TS igjen: Hun snakker med barna mine, bevares, ellers hadde det gått på hodet og rævva ut! Først og fremst så besvarer hun deres spørsmål, sjelden hun tar initiativ. Men det er helt greit. Tror nok løsningen er at hun er her over kun kort tid!

Så lenge hun konverserer med de så gjør hun da så det holder, som noen skrev over her.

Hun er din venninne, på besøk hos deg, ikke en playdate eller barnepike for sønnen din. Ergo har hun heller null ansvar for å ta initiativ overfor dine barn.

[Skyld]

Takk og lov at mine venner ikke har begynt å få barn ennå, jeg må bare forholde meg til en katt eller to når jeg er på besøk. Katter er jo søte uansett, i motsetning til barn, så der er det jo ingen problem. Vennene mine tåler jo heldigvis at jeg setter en kosesyk katt fra meg uten at jeg blir definert som egoistisk og usosial.

[AnonymBruker]

jeg er den venninna som alle barna liker,de vil helst leke mye med meg å prate osv.jeg er kjempe glad i barn og liker å leke med dem. men vis jeg leker med dem hele tiden blir foreldrene ikke fornøyde for vi ikke fikk snakket ordentlig for jeg bare leker med barna.vis jeg ikke gjør det så blir dem heller ikke fornøyde fordi jeg er uhøflig.

[Gjest Gjest]

Om hun hadde sittet på stjerten og ikke bidratt noenting- ja, da synes jeg hun hadde vært uhøflig. Ikke hjelpe til med oppvask/ middag e.l. Hun har gjort denne type ting, men ønsker ikke å leke med 6 åringen: det må være opp til henne. Siden hun bidrar i huset, som du forteller, har hun gjort sitt, som flere her påpeker. Det handler heller ikke om å "ignorere" barnet, hun sier "hei" og "god natt" og sender pålegg når det blir bedt om det, svarer også på spørsmål og liker barnet. Dette dreier seg om å leke med barnet i en 1 til 1 relasjon. Dette kan man ikke kreve av et annet menneske. Mine venninner hilser på mannen min og ungen min når de er på besøk hos meg, men det er meg de besøker. Om de hadde satt seg ned med gubben og lagd fiskekroker ville de fleste på KG sagt at det var odd. Når det kommer til barn, derimot, så må man gjøre som barnet sier. Hva er det dere lærer barna deres ved dette? Tenker dere i det hele tatt så langt? Barn er altså små vesen som ikke skal få nei og som man må gi oppmerksomhet når de krever det. Dette gir konsekvenser i hvordan de blir som voksne.

Flere ting kan ligge til grunn for at hun ikke vil spille spill. La meg komme med et eksempel. Jeg er selv pedagog. Når jeg møter niesen min, møter jeg et barn som får all oppmerksomhet og som skal bestemme over voksne. Når hun vil ha voksenkontakt sier hun "Du skal leke med meg!" Da svarer jeg enten: "Det heter ikke "du skal", det heter "kan du"." Det er ok at foreldrene har sine grenser, men barnet får ikke snakke slik til meg. Det ender alltid opp med at barnet nekter å spørre og blir sur/ griner høylytt. Noenganger har jeg ikke lyst. Det er også lov. Da sier jeg nei, med samme utfall, selvsagt. Det er rett og slett ikke alle barn det er like gøy å tilbringe tid med, selv om foreldrene tror dette er en gullunge.

En annen ting kan være at hun ønsker seg fri når hun har fri eller ikke liker å spille spill. Det må da også være ok? Om barnet har spurt gjentatte ganger hadde jeg sagt i fra om det var mitt barn at nå må venninna mi få lov til å sitte i fred. Jeg synes i grunn det virker som om det er du som er uhøflig her. Når du i tillegg antar at dette dreier seg om at venninna di er en egoist og står seg selv nærmest, vel, da sier du en god del om hvordan du selv er skrudd sammen.

Det er ikke mange genereasjonene siden voksne ikke lekte med barn, men snakket med hverandre. Det er flott at barn inkluderes i større grad nå, men mange foreldre er helt grenseløse når det kommer til hvor mye plass de synes det er naturlig at barna deres får. Jeg ser utfallet av slik oppdragelse daglig og dette er å gjøre barnet en gedigen bjørnetjeneste.

Jeg forstår virkelig ikke problemet, men jeg synes denne posten viser godt hvorfor jeg kutter ut de fleste vennenene mine som har fått barn. Det er kun deres grenser og normer som gjelder og de glemmer at andre ikke har det som dem.

[AnonymBruker]

Dere "barne-hatere", hadde ikke dere reagert om dere hadde venninnebesøk i en uke om hun ikke gadd å bry seg om samboeren din overhode? Hvis dere i det hele tatt har samboer da....

[AnonymBruker]

Dere "barne-hatere", hadde ikke dere reagert om dere hadde venninnebesøk i en uke om hun ikke gadd å bry seg om samboeren din overhode? Hvis dere i det hele tatt har samboer da....

Vi hater ikke barn pga vi ikke vil underholde ungen din.

[AnonymBruker]

Vi hater ikke barn pga vi ikke vil underholde ungen din.

Mange her har gitt uttrykk for at de ikke liker barn i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Mange her har gitt uttrykk for at de ikke liker barn i det hele tatt.

Forskjell på å ikke like og hate. Hat er ett veldig sterkt ord!

[AnonymBruker]

Forskjell på å ikke like og hate. Hat er ett veldig sterkt ord!

Kanskje derfor jeg skrev barnehatere i anførselstegn?

[Wonders]

ingen som reagerer på at venninden har vært der en hel uke?

En uke med unger når man har fri... Mor tar litt på vei.

[Gjest Vampen]

Dere "barne-hatere", hadde ikke dere reagert om dere hadde venninnebesøk i en uke om hun ikke gadd å bry seg om samboeren din overhode? Hvis dere i det hele tatt har samboer da....

Hvis dere i det hele tatt har samboere da.. Awwww! For en søt liten hersketeknikk. Men joda, til tross for at jeg ikke er så glad i å spille spill med barn, så har jeg altså en samboer.

Og om jeg har besøk, så forventer jeg at besøket oppfører seg greit overfor ham. Altså, hilse på ham, svare når han sier noe, og generelt omgås på en normal måte. Derimot forventer jeg ikke at de skal underholde ham, føle seg forpliktet til å ta initiativ til lange dype samtaler eller spille spill med ham.

[AnonymBruker]

Hvis dere i det hele tatt har samboere da.. Awwww! For en søt liten hersketeknikk. Men joda, til tross for at jeg ikke er så glad i å spille spill med barn, så har jeg altså en samboer.

Og om jeg har besøk, så forventer jeg at besøket oppfører seg greit overfor ham. Altså, hilse på ham, svare når han sier noe, og generelt omgås på en normal måte. Derimot forventer jeg ikke at de skal underholde ham, føle seg forpliktet til å ta initiativ til lange dype samtaler eller spille spill med ham.

Har bare inntrykk av at de som ikke liker barn er de som absolutt skal klare seg alene her i verden.

[Meridian]

Ja, det er rart, men det er nok en grunn til det.

Om hun jobber med barn, ønsker hun kanskje ikke å leke på barn på fritiden? Eller hun har helst lyst til å lese?

Men når man er flere dager på besøk hos noen, og de har barn, pleier det å være vanlig å snakke med barna og å bli litt kjent med de.

Man trenger ikke bli bestevenn med barna, men man kan være hyggelig og høflig mot de!

Det at sønnen din vil leke med henne, og at hun avviser hele tiden, det syns jeg er litt rart ja. Må være sårende for sønnen din? Han viser jo tillit til venninnen din ved å ville leke/spille med henne?

Prater hun i det hele tatt med sønnen din?

Jeg hadde skjønt det om hun bare var på besøk noen timer/en dag. Da har man ofte ikke tid til å leke og avviser høflig, eller sier at man kan leke senere.

Men når man er det over flere dager, hadde det ikke kostet henne mye å vise tillit tilbake til sønnen din.

Hadde sønnen din lekt i fred, og ønsket å leke i fred, hadde jo det vært greit. Men han gir jo av seg selv når han vil ha henne med på leken, han viser tillit til henne og hun avviser - da syns jeg det er veldig rart, uavhengig av om hun jobber med barn eller ikke.

Kanskje hun rett og slett var veldig sliten og/eller sliter med noen problemer selv? Da orker man ofte ikke engasjere seg så mye.

[Meridian]

Hvis dere i det hele tatt har samboere da.. Awwww! For en søt liten hersketeknikk. Men joda, til tross for at jeg ikke er så glad i å spille spill med barn, så har jeg altså en samboer.

Og om jeg har besøk, så forventer jeg at besøket oppfører seg greit overfor ham. Altså, hilse på ham, svare når han sier noe, og generelt omgås på en normal måte. Derimot forventer jeg ikke at de skal underholde ham, føle seg forpliktet til å ta initiativ til lange dype samtaler eller spille spill med ham.

Men om dere hadde hatt besøk en uke, og han ville leke og spille spill med besøket iblant, ville ikke du syns at det hadde vært rart om besøket avviste det gang på gang?

[Gjest Vampen]

Har bare inntrykk av at de som ikke liker barn er de som absolutt skal klare seg alene her i verden.

Fordi? Jeg misliker ikke barn. Jeg jobber til og med med barn, og synes 6 åringene i 1.klassen jeg har vært innom er fantastisk søte og morsomme. Det betyr ikke at jeg automatisk har veldig lyst til å leke eller spille spill på fritiden. Jeg liker ikke å spille spill, og jeg synes ikke det er noe mer givende å spille med små barn. Kanskje nettopp fordi jeg har gjort nettopp det i jobbsammenheng mange ganger. Jeg har fått fyllt opp den kvoten i lange baner. Det bør være greit å si nei, selvom et barn spør, uten å bli stemplet som egoistisk, usosial, manneløs barnehater.

[Gjest Vampen]

Men om dere hadde hatt besøk en uke, og han ville leke og spille spill med besøket iblant, ville ikke du syns at det hadde vært rart om besøket avviste det gang på gang?

Nei, på ingen måte.

[Rosalie]

Dere "barne-hatere", hadde ikke dere reagert om dere hadde venninnebesøk i en uke om hun ikke gadd å bry seg om samboeren din overhode? Hvis dere i det hele tatt har samboer da....

Jeg hadde regnet med at hun konverserte han slik jeg konverserer barn, men jeg hadde syntes det var merkelig om hun ble med han for å leke - dvs i gubben sin tilfelle mekke sykkel.

[AnonymBruker]

Fordi? Jeg misliker ikke barn. Jeg jobber til og med med barn, og synes 6 åringene i 1.klassen jeg har vært innom er fantastisk søte og morsomme. Det betyr ikke at jeg automatisk har veldig lyst til å leke eller spille spill på fritiden. Jeg liker ikke å spille spill, og jeg synes ikke det er noe mer givende å spille med små barn. Kanskje nettopp fordi jeg har gjort nettopp det i jobbsammenheng mange ganger. Jeg har fått fyllt opp den kvoten i lange baner. Det bør være greit å si nei, selvom et barn spør, uten å bli stemplet som egoistisk, usosial, manneløs barnehater.

Fordi det er det inntrykket jeg har? Må jeg forklare hvorfor? Men hvis ikke du er en av de trenger jo ikke du å bry deg om det vel

[AnonymBruker]

Ungen er jo bare 6 år, og siden venninnen din jobber med barn vet hun nok at unger på den alderen ikke alltid tar et eventuelt tap like godt. Å skulle hale ut spilletiden med dumme trekk bare fordi man skal la ungen vinne er ikke morsomt, heller ikke å risikere en furtende unge som er sur fordi den tapte.

Jeg vet selvsagt ikke hvordan din unge er, det kan være den er drømmemotstanderen som tenker "tap og vinn med samme sinn", men din venninne gidder kanskje ikke ta sjansen. Uansett må hennes nei respekteres.

[Skyld]

Dere "barne-hatere", hadde ikke dere reagert om dere hadde venninnebesøk i en uke om hun ikke gadd å bry seg om samboeren din overhode? Hvis dere i det hele tatt har samboer da....

Selvsagt hadde jeg blitt fornærmet om venninnene mine ikke viser interesse i å delta under den daglige avstraffingen av min samboer

Makan til uengasjerte, frekke og avsosiale venninner som ikke engasjerer seg hiv de ut!

Denne barne "hateren" har samboer, men har ingen krav til venninner om at de må forholde seg til samboer utenom det som faller under folkskikk. Null press. Hvorfor skal det være en selvfølge at man vil spille spill med barn? Når jeg først får kommet meg i gang med å lese, så skal det mye til for å løsrive meg, og om jeg blir forstyrret pga småting så kan jeg bli ganske så irritert.

Hva med å lære barn at man ikke skal forstyrre en voksen som er opptatt med noe, med mindre det er noe viktig?