HunterLady sin dagbok

[Gjest HunterLady]

Hva er en god mann?

Jeg mener godt, og tror jeg eksisterer. Samtidig ved jeg ikke om jeg anbefaler meg til noen kvinne, for jeg er skrekkelig sær....

En god mann er en mann med et godt hjerte.

En som behandler meg pent og som ser mine behov. Han behøver ikke å være tankeleser, men han må inneha en god dose empati.

En som setter familieliv først, og som faktisk foretrekker å være sammen med familien sin mesteparten av tiden.

En som ser på det å være en ekte mann som en mann som tar vare på ungene og partneren sin i tykt og tynt.

Og ps: Jeg er veldig sær selv. Særeste jenta jeg vet om! :D

[Piper]

Joda, så sliter jeg litt om dagene.

Er totalt utmattet pga barn som ikke sover/vil sove, og denne dagen startet vi kl 04.00. I tillegg får jeg kritikk av barnefar om alt jeg bør gjøre annerledes. Han har til og med diskutert min oppdragelsesteknikk med kompisene sine. Føler meg nesten beæret. Not! Jeg er fly forbanna og vet ikke hvor jeg skal starte. For det første er han nesten aldri her, og for det andre så gjør jeg pinade så godt jeg kan! Han eier ikke forståelse for hvor tungt jeg har det og barnet oppfører seg hele annerledes med han enn han gjør med meg. Fint for han at han har så mange "velmenende" råd, men han kan stikke de en viss plass siden han ikke er det mest utholdende mennesket selv. Han orket jo tross alt ikke å ha en familie lengre. Ble for tøft det ja.

Jeg føler meg dessuten som en 90-åring innvendig. Er så sliten at jeg knapt nok gidder å reise meg opp. Er alltid trøtt og får aldri dekket søvnbehovet mitt.

Imorgën er det samtale i barnehagen + jobb, og på fredag er det toårskontroll. Håper jeg kan få noen ordenlige tips.

For første gang på KG, så er jeg inne i en dagbok, og har lyst til å følge med. Mye nytt man skal prøve ut Men etter noen av dine svar i den andre tråden, ble jeg nysgjerrig på ting. Nysgjerrighet kan være bra, men bare den ikke tipper over.

Jeg tenker at du vet selv hva du gjør, og du ser det han gjør, og hev deg over at en person som det må bruke tid på å kritisere deg. Den enkleste sak i verden er å kritisere andre, for da på en merkelig måte føler de seg litt bedre selv. Vær trygg på den jobben du gjør, og la han holde på som han vil. Prøv om du klarer å bare jatte med han, for jeg tror faktisk din frustrasjon preller av på han men blir du likegyldig vil det få en annen effekt både på deg og på han. Kjenner igjen alt du skriver, for har hatt det slik selv da mine barn var små. Vi er sårbare når det kommer til foreldrerollen, men det er der vi må bare bestemme oss selv at vi vet vi gjør en god jobb.

Ha en riktig fin dag videre, og en stor klem til deg

[Gjest HunterLady]

For første gang på KG, så er jeg inne i en dagbok, og har lyst til å følge med. Mye nytt man skal prøve ut Men etter noen av dine svar i den andre tråden, ble jeg nysgjerrig på ting. Nysgjerrighet kan være bra, men bare den ikke tipper over.

Jeg tenker at du vet selv hva du gjør, og du ser det han gjør, og hev deg over at en person som det må bruke tid på å kritisere deg. Den enkleste sak i verden er å kritisere andre, for da på en merkelig måte føler de seg litt bedre selv. Vær trygg på den jobben du gjør, og la han holde på som han vil. Prøv om du klarer å bare jatte med han, for jeg tror faktisk din frustrasjon preller av på han men blir du likegyldig vil det få en annen effekt både på deg og på han. Kjenner igjen alt du skriver, for har hatt det slik selv da mine barn var små. Vi er sårbare når det kommer til foreldrerollen, men det er der vi må bare bestemme oss selv at vi vet vi gjør en god jobb.

Ha en riktig fin dag videre, og en stor klem til deg

Så moro at du bestemte deg for å følge med her da. Du er hjertelig velkommer og tusen takk for klem. Klem tilbake.

Du har helt rett i det du sier om at en er svært sårbar og dårlig til å ta imot kritikk når det kommer til evnen som forelder. Dette er for mange av oss den viktigste oppgaven her i livet og de fleste streber etter å gjøre sitt beste. Da sårer det selvsagt veldig når noen kommer å sier at det du gjør er helt på bærtur.

Men dette er en stund siden nå, og jeg har faktisk bestemt meg for å stole på meg selv og mine metoder. Ikke bare fordi jeg er sta og ikke evner til å ta imot kritikk, men også fordi jeg nå begynner å se litt resultater av at det jeg gjør faktisk fungerer. I det siste harleggingen begynt å gå veldig mye bedre og han er generelt mye roligere og "snillere" om dagene. Han virker til å ha blitt mer selvsikker og trygg på omgivelsene, noe som sikkert da naturligvis gir utslag i hans atferd på en positiv måte.

Jeg tror nok at alt dette med leggingen og skrikingen hans har skyldtes at han savner pappaen sin og at han har oppfattet at mamma har vært i et trist stemningsleie.

Jeg har også lest litt litteratur om barn med atferdsproblemer og hvordan man skal tilnærme seg de. Jeg vet ikke om mitt barn har atferdsproblemer, men jeg har alltid mistenkt at han kanskje ikke er som alle andre. Det viktigste er iallefall at ting fungerer og er veldig fint akkurat nå.

[Piper]

Høres ut som du er på riktig vei, for å finne en løsning som passer dere. Barn merker stemninger, og når mamma er litt ekstra trøtt og sliten og lei, vil det nok påvirke den lille. Derfor er det viktig at mamma tar vare på seg selv, for da får barna det bedre.

Gode resultater taler for seg selv, og det må være en fantastisk følelse å se at det faktisk fungerer.

Nå må jeg på jobb, men jeg ønsker deg en riktig fin dag så titter jeg nok innom her for å finne ut mer.

[Rofl]

til deg HL Glad du er tilbake

[Gjest HunterLady]

Takk, Rofl. Du er så god og snill du!

Lenge siden siste jeg oppdaterte her ser jeg.

Er fortsatt i praksis, men er veldig snart ferdig. Det går strålende og jeg stortrives! Dette er helt klart den beste praksisperioden jeg har opplevd

Ellers er jeg forbanna på streikerne som har ført til at barnet mitt har vært i barnehagen én dag denne uka. Hvis de fortsetter neste uke, så blir det krise.

Jeg er også forbanna på naboene mine som har grillparty. Hagen er full av ungdommer som skriker og skråler, med tilbehør av dundrende dårlig trancemusikk. Dette er rett ved siden av der lillegutt sover. Har lyst å ringe politiet, men det er vel litt for tidlig ennå. :gjeiper:

[Piper]

Tror kanskje det er litt tidlig å ringe politiet men etter 23 kan du be de dempe seg for da bør man ta hensyn til naboer.

Koselig å høre at du stortrives i praksis, for det er kjekt når man trives med noe.

Krysser fingrene for at streiken ikke blir langvarig, selv om det kan se slik ut akkurat for øyeblikket. Men det er nå ofte slik at det går en stund, og så kommer de til enighet.

Ha en fortsatt fin kveld

[Gjest HunterLady]

Håper at alle KG-folk har en flott lørdagskveld og at alle finner kjærlighet, enten i kveld eller en annen kveld. Kjærlighet er det viktigste i verden. For tenk det er det!

[Rofl]

Fine sangen HL

[Arlea]

Hvordan gikk det med streiking og praksis? Håper det ordnet seg!

Skal ha første praksisperiode til høsten og er veldig spent på hvor jeg havner, og hvordan det blir med reisevei, arbeidstid og om jeg evt. må gå til anskaffelse av barnevakt. Det ordner seg vel, men jeg er organiseringsfreak, og hater å ikke sitte med oversikt allerede.

[Gjest HunterLady]

Hvordan gikk det med streiking og praksis? Håper det ordnet seg!

Skal ha første praksisperiode til høsten og er veldig spent på hvor jeg havner, og hvordan det blir med reisevei, arbeidstid og om jeg evt. må gå til anskaffelse av barnevakt. Det ordner seg vel, men jeg er organiseringsfreak, og hater å ikke sitte med oversikt allerede.

Det gikk akkurat, men takk og lov for at de sluttet på tirsdagen. Jeg ble så glad som jeg sjeldent har vært!! :D Streiking er noe herk, og jeg merker at jeg setter stor pris på barnehagen nå som den er i drift igjen. Altså, jeg har alltid satt pris på den, men nå er prissettingen litt høyere enn før!

Går du sykepleie? Husk at du kan søke om særordning slik at du får praksisplass i nærheten av barnehage. Det som er drit er jo at studiet krever både kveldsvakter og nattevakter. Da er det jo ingen barnehage, så barnevakt er nok ingen dum idé. Her har jeg ingen slike, utenom BF, så det har vært krevende.

Og til høsten er det påan igjen med 18 nye praksisuker. Gi meg styrke! :gjeiper:

[Arlea]

Jeg går psykologi, og heldigvis er første praksis i samfunnspsykologi, så regner med at jeg blir utplassert på et kommunalt kontor ect. så kvelds- og nattevakter er heldigvis ikke et tema ennå. Har i midlertid hørt at denne praksisen ikke har vært heldig gjennomført tidligere, så jeg er spent. Så langt er jeg ikke imponert over informasjonen jeg har, eller rettere sagt ikke har mottat. Men jeg regner med at det i alle fall blir SFO på jenta til høsten. Mulig at barnefar kan komme på besøk også (å ha han + all familie på begge sider 3 timer unna er ærlig talt et slit noen ganger), for han jobber shift og er veldig snill når det kommer til å stille opp.

Men ja, kan lett se for meg at praksis (og da særlig på natt og helg) + barn kan være slitsomt... Jeg har aldri vært ute i det før, og gruer meg litt. Eller, jeg gleder meg jo til å komme ut og se, men som nevnt freaker jeg av å ikke ha full kontroll over hvordan dagene blir + at praksisrapport slikkert blir pain!

[Gjest HunterLady]

Jeg skjønner. Er veldig tungt å ikke ha familie i nærheten. Jeg har heller ikke det, og det er mange ganger jeg skulle ønske at de kunne bo i nærheten. Hadde virkelig kunne trengt litt hjelp innimellom.

Jeg vil tro at det dreier seg mest om dagjobbing på deg, muligens noe kveldsarbeid.

Og ja, det verste er jo at man ikke bare er i praksis (full jobb uten lønn!), men i tillegg må man studere. Vi må levere handlingsplan (praksisrapport), behandlingsplaner, refleksjonsnotat og lese 150 sider selvvalgt pensum + vitenskapelig artikkel. Noen ganger må denne artikkelen presenteres for arbeidsplassen. Skikkelig pain!! :gjeiper:

Kontroll er veldig godt å ha, men det er sannelig vanskelig når situasjonen blir så vanskelig at det hverdagslige systemet ikke klikker sammen med utdanningssystemet.

[Gjest loren]

Ville bare hilse på jeg, siden jeg er inne og snikleser.

Er alenemor selv, (eller 50/50deling da..) studerer og jobber og kjente meg i grunn igjen i mye av det du skriver ;P

Ønsker deg en fin kveld

[Gjest HunterLady]

Ville bare hilse på jeg, siden jeg er inne og snikleser.

Er alenemor selv, (eller 50/50deling da..) studerer og jobber og kjente meg i grunn igjen i mye av det du skriver ;P

Ønsker deg en fin kveld

Hilser tilbake!

Her har vi 40/60 (jeg har 60), men det føles ut som jeg har 100%, siden det har vært komplisert mtp barnefars boplass. Først nå har han fått egen leilighet og hadde besøk av guttungen for første gang for noen dager siden. Det var første gang sønnen min ikke sov i min leilighet, så han har jo vært her hele tiden, selv om BF har passet han noen kvelder. Jeg har liksom aldri hatt noe særlig fri, siden jeg alltid har måttet sove med barnet i hus.

[Arlea]

Jeg skjønner. Er veldig tungt å ikke ha familie i nærheten. Jeg har heller ikke det, og det er mange ganger jeg skulle ønske at de kunne bo i nærheten. Hadde virkelig kunne trengt litt hjelp innimellom.

Jeg vil tro at det dreier seg mest om dagjobbing på deg, muligens noe kveldsarbeid.

Og ja, det verste er jo at man ikke bare er i praksis (full jobb uten lønn!), men i tillegg må man studere. Vi må levere handlingsplan (praksisrapport), behandlingsplaner, refleksjonsnotat og lese 150 sider selvvalgt pensum + vitenskapelig artikkel. Noen ganger må denne artikkelen presenteres for arbeidsplassen. Skikkelig pain!! :gjeiper:

Kontroll er veldig godt å ha, men det er sannelig vanskelig når situasjonen blir så vanskelig at det hverdagslige systemet ikke klikker sammen med utdanningssystemet.

.... Eeek! Gruer meg!

Jeg bruker oftest å ha god kontroll på skolearbeid til tross for at jeg har det travelt i hverdagen, men jeg lurer veldig på hvordan dette skal gå... Er ikke akkurat som om jeg kan isolere meg og si "sorry, men de neste ukene er mamma veldig opptatt akkurat nå, så du får nesten klare deg selv". Er jo jeg som har valgt studiet og ikke minst flyttingen, men jeg gjør det jo også for hennes del, for å forhåpentligvis få en god og stabil jobb senere, så er ikke alltid lett å vite hvor en skal prioritere.

Men lykke til med ny ordning med barnefar, da! Blir sikkert rart å ikke ha barnet hos seg hele tiden lengre...

[Gjest HunterLady]

Veldig lenge siden jeg har skrevet her inne.

Greia er at jeg sliter veldig om dagene, og tenkte da at jeg kunne dele litt her, både for å hjelpe meg selv og for å vise en ikke fullt så "kynisk og likegyldig" HunterLady.

Jeg har lenge hatt en lettere slags depresjon, og dette har bare blitt verre og verre. Idag fikk jeg en beskjed som stakk som en kniv i hjertet. Det gjorde så ufattelig vondt og jeg trodde jeg var over den som forårsaket dette. Men den gang ei. Det gjør så ufattelig vondt at jeg greier ikke å beskrive det engang. Det jeg kjenner er en nærmest uutholdelig smerte og en meget stor ensomhet. Samtidig vil jeg helst ikke gå ut av døra med mindre jeg må, og jeg vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke snakke med noen og jeg vil ikke treffe noen, men jeg vil ikke være alene heller.

Nå føler jeg bare for å gråte og gråte, og aldri stoppe. Jeg skulle av hele mitt hjerte ønske at det fantes en knapp man kunne skru på for å slå av følelsene sine.

Endret 11. juli 2012 av HunterLady

[Arlea]

Jeg skulle ønske jeg hadde gode råd å komme med, men jeg håper du kommer deg ut av følelsene du har nå for tiden.

[Bedreviterinne]

En god mann er en mann med et godt hjerte.

En som behandler meg pent og som ser mine behov. Han behøver ikke å være tankeleser, men han må inneha en god dose empati.

En som setter familieliv først, og som faktisk foretrekker å være sammen med familien sin mesteparten av tiden.

En som ser på det å være en ekte mann som en mann som tar vare på ungene og partneren sin i tykt og tynt.

Og ps: Jeg er veldig sær selv. Særeste jenta jeg vet om! :D

Jeg havnet her inne fordi jeg så navnet på tråden, og har lagt merke til deg på forumet. Jeg har sansen for deg

Ville også svare på det du skrev over her...... JA, han du beskriver finnes!!!! Og han dukker nok opp når du minst venter det. Vet det høres fryktelig klisjéaktig ut, men som regel er det ganske så sant også. Lei for å høre at du sliter og er deprimert. Skulle ønske jeg kunne spre noe glede fra mitt liv til ditt....

Skader jo ikke å prøve da, så her : (sender litt glede din vei) (pluss en klem) ((Også skulle jeg slenge på en morsom smiley men nå har de hengt seg opp for meg igjen))

[Piper]

Vil bare gi deg en og jeg forstår at man skulle gjerne hatt en knapp for å slå av følelser for mennesker man helst ikke vil ha følelser for.