Maia sin rugedagbok

[Gjest Delphina]

Åååh, gratulerer med den vesle frøkna, og et så flott navn!

[Maiava88]

Tusen takk for alle gratulasjoner Babyen min er så fantastisk fin at jeg har ikke ord en gang <3 Nå har hun sovetbhelt siden midnatt!! :O Snakk om luksus! Hun sover nå også, etter litt pupp- mens jeg er lys våken Ammingen går det så som så med. Jeg har litt flate brystknopper, så hun sliter med å ta tak uten hjelp fra de ansatte ved barselhotellet. Jeg har i tillegg blitt veldig sår pga. dette og i gårkveld fikk jeg prøve brystskjold. Fungerer faktisk, men jeg er fortsatt sår. Så i dag skal jeg få pumpe meg litt å gi henne litt flaske, for d står ikke på sugeevnen hos frøkna Kjenner også at jeg ikke skuffer meg selv med tanken på å evt. gå over til mme. Har blitt litt sånn "hakkuna matata" av dette jeg! Jeg fikk mme selv jeg (mamma hadde samme problem som meg) og det ble jaggumeg folk av meg også Gleder meg til vi kommer hjem og til å dele denne utrolige fødselshistorien min med dere! Dere vil rett og slett ikke tro den drømmefødselen jeg har hatt!

[Kakaoen]

gleder meg til å høre historien din

[Nuttapia]

Åh, jeg blir helt rørt, jeg Smitt gjerne litt drømmefødsel-støv til oss alle

Blir stas å høre historien din, Maia!! Kos deg med lille nydelige!

Mme gjør da ingenting, kun det beste for alle er bra nok

[Mirabella76]

Gratulerer så mykje med veslejenta!

Heldig du, som hadde ein så enkle fødsel som førstegangsfødande. Gledar meg til å lesa fødselshistorien din! Kos deg masse med jenta di.

Endret 22. desember 2012 av Mirabella76

[Maiava88]

Vi er fortsatt på sykehuset. Jeg har lite melk og lillemor har gått ned mye i vekt :-( Vi håper på å få reise i morgen!

[Nuttapia]

Håper dere har fått reise hjem idag, og det går bedre, Maia

Ønsker dere ei god jul

[Maiava88]

Tenkt at jeg har blitt mamma Lille Julia er verdens vakreste baby (selvfølgelig )

Vi kom hjem i går, akkurat i tide til tre nøtter til askepott. Kom hjem til ferdig pynta juletre og nyvasket hus Julaften var kjempekos

Selve fødselen var en helt surrealistisk opplevelse. Husker ikke så alt for mye, men skal prøve å få det ned det jeg husker på papiret.

Vannet gikk like før klokken 08.00 torsdag den 20. Desember. Det kom ikke så mye om gangen, men det lakk litt hele tiden. Jeg gikk en tur i dusjen i påvente av riene, men ingenting skjedde. Jeg ringte føden klokka 09.00 og fikk beskjed om å komme inn på sjekk, men at det kunne ta opp til to dager før riene kom og at hvis ikke riene kom til da ble jeg satt i gang. Vi spiste litt frokost før vi kjørte til byen. På vei dit ble jeg bare mer og mer i tvil om at vannet virkelig hadde gått, og ikke bare at den første hinnen hadde sprukket. Vi parkerte utenfor fødemotaket, og akkurat i det jeg åpnet døra så fosset vannet!! Hadde heldigvis på meg kjempebind og kom meg på do i tide

Vi satt og ventet en liten stund før vi fikk komme inn på sjekk. Lå en halv time med CTG-registrering, og alt var bra med lillemor- så vi ble sendt hjem igjen med beskjed om å komme igjen hvis det kom rier, og at vi måtte komme inn på kontroll dagen etter. Vi fant ut at vi bare fikk kjøre hjem igjen (tenkte egentlig å dra til svogeren min, siden det tar en time å kjøre hjem) siden jeg ikke kjente antydning til noe som kunne minne om noe rier. Klokken var nå rundt 11-12 på dagen. Vi satte oss i bilen for å kjøre hjem, men etter ett kvarter kjente jeg at noe var på gang. Men det gjorde ikke vondt, så vi fortsatte å kjøre. Vi kom hjem og spiste litt mat. Samboeren min dro på butikken for å handle litt mat i tilfelle vi måtte inn igjen snart. Mens han var på butikken begynte jeg å få tak i ryggen. Disse sto på sammenhengene hele tiden samboer var på butikken. Men det gjorde fortsatt ikke særlig vondt. Snakket med både mamma og svigermor mens takene sto på, så det kunne ikke være skikkelige rier. Jeg la meg ned på sofaen mens jeg ventet på samboer, og plutselig så følte jeg ett "knepp" i magen/underlivet. Gikk så på do og oppdaget at jeg blødde en del. Ble kjemperedd, for jeg har hørt skrekkhistorier om morkakeløsing, så jeg ringte føden igjen. Fortalte om blødningen og nevnte i forbifarten at jeg hadde sammenhengende tak i ryggen. Jordmor sa at blødningen sikkert var bare en modningsblødning, men at disse takene mine hørtes ut som noe mer enn bare modningsrier- siden de var så sammenhengende. Fikk så beskjed om å hive oss i bilen og kjøre. Hvis jeg fikk behov for å presse måtte jeg ringe straks, for da måtte de sende ambulanse oss i møte.

Vi kastet oss i bilen og kjørte tilbake til sykehuset. På veien dit hadde jeg regelmessige rier som var litt småvonde med 4 minutters mellomrom- de varte rundt 40-50 sekunder. I de 4 minuttene imellom riene hadde jeg noe som jeg kalte for lurerier Det var som disse rietakene, men bygde seg aldri helt opp. Hele veien inn til byen var jeg i tvil om det faktisk var noe på gang eller ikke, siden det ikke gjorde så særlig vondt. Altså, misforstå meg rett- det var ikke direkte godt, men jeg greide helt fint å sitte vanlig i bilen og snakke med samboer. Lagde kanskje litt grimaser, men tenkte mest på hvor komisk det må se ut for de som satt i bussen ved siden av oss i lyskrysset Vi kom inn på sykehuset og skulle ta heisen opp i 5 etg. Men den var i ustand, så vi måtte gå en runde rundt for å finne en annen heis. Hadde ingen problemer med å gå, så jeg følte meg litt dum da jeg kom opp i resepsjonen for andre gang på samme dag og var ikke sikker på om fødselen var i gang. Fikk komme inn med en gang og ble lagt på en ytterst ubehagelig benk på ett undersøkelsesrom. Klokken var nå 16.00 og jeg lå der med CTG-registrering i en halvtimes tid. Nå begynte riene å faktisk gjøre vondt, men jeg mener bestemt at hadde jeg fått ligget på en bedre måte så hadde det ikke vært så ille. Den benken var fæl!

Etter registreringen kom jordmor og sjekket utskriften. Hun sier at hun ikke kan se noe særlig utslag på riene, men hun kunne jo se på meg at jeg hadde det vondt. Da skulle hun sjekke åpningen. Jeg grudde meg skikkelig, fordi jeg hadde hørt at det var skikkelig vondt. Men det var faktisk ikke så ille. Jeg var kjempe nyskjerrig på om jeg i det heletatt var moden, og håpet så veldig på at jordmor skulle si noe som "ja, her var det 5 cm. åpning" eller noe. Etter litt herjing "down there" begynte jordmor å snakke til seg selv, hm'et og oi'et litt før hun sier "hm, det kjennes faktisk ut som om du har 9 cm. åpning!" "Kødder du?!" roper jeg i en blanding av sjokk, lettelse og mistro. Jordmor renner ut for å hente en annen jordmor, som til sin overraskelse kom fram til samme konklusjon. Jeg var 9 cm. åpnet! De spurte om jeg virkelig var førstegang, og jeg svarte at det var jeg jo. Så sier de at dette måtte være den raskeste og minst smertefulle åpningsfasen en førstegangsfødende hadde hatt her på st. olavs. Ny rekord ble det fastsatt

Klokken var da rund 17.00 og vi ble så eskortert til en fødestue og mens samboer hentet bagen min tappet jordmor opp badekaret til meg Der satt jeg i en times tid, mens riene jobbet seg opp. Vannet var utrolig behagelig og jeg ville ikke opp! Men jeg måtte fordi jordmor var redd pressriene kunne sette i gang når som helst pluss at det var vanskelig å høre hjertelyden til lillemor mens jeg satt der. Jeg kom meg opp og samboer hjalp til å tørke meg med disse vaskeklutene av noen håndklær. Jeg fikk på meg en skjorte, nettingtruser og gigabind og følte meg kjempesexy Hoppet opp i sengen og lot riene stå på en stund før jeg ba om lystgass. Lystgassen var herlig Hodet til babyen var langt oppe i bekkenet enda, så jeg måtte opp i prekestol å røre litt på bekkenet. I mellom riene masserte samboer meg og stappa i meg sjokolade. Det var deilig og jeg gleda meg til å få sjokolade og massasje etter hver rie På dette tidspunktet hadde jeg ikke snøring på klokka, hadde heller ikke peiling på hvor lang riepausene varte, heller ikke rielengde. Var i min egen lille lystgassboble. Husker at det ble noen runder opp og ned i prekestolen, og på siden og på ryggen i senga for å hjelpe hodet til baby lengre ned i bekkenet. I de siste rundene i prekestolen begynte jeg å kjenne pressriene, og var så redd for å føde babyen rett i golvet så jeg krysset beina under hver rie. Til slutt måtte jeg bare ligge i senga.

[Maiava88]

Som sagt, jeg hadde pressrier men jeg kjente ikke pressTRANG enda. Følte ingen lettelse når jeg fikk lov til å presse litt, syntes det gjorde kjempevondt og følte ikke kroppen hjalp til noe særlig. Jordmor kateteriserte meg to ganger underveis. Pressriene startet rundt klokken 19.00 (ifølge den raporten jeg fikk med meg) Jeg hadde store problemer med å presse riktig og slet noe voldsomt. Syntes kjempesynd på meg selv, og prøvde å lure meg unna hver rie Følte som sagt ikke noe særlig til selve pressetrangen, men presset likevel. Til slutt begynte jeg å få taket på det men da begynte riene å dabbe av. Jeg hater nåler, så jeg vil helst unngå drypp, så jeg begynte å virkelig jobbe under hver rie for å slippe dryppet. Men til lite nytte. Så til slutt ble det satt ett drypp (gikk kjempegreit) og så begynte virkelig pressriene!! Noen intense minutter meg masse pressing, uten særlig pause og så stå plutselig hodet i åpningen og jeg fikk IKKE lov til å presse! Det var først DA jeg forsto at jeg var i fødsel, for det gjorde helt sykt vondt! Jeg kauka og pusta helt ukontrollert, og ropte at nå måtte de bare dra henne ut Så smatt hodet ut og jeg så ned å så jordmor lirke litt på en liten, lilla og blodig kropp som kom ut av kroppen min. Da ble jeg plutselig utålmodig og presset uten rier og plutselig så var hun ute! Jeg var rett og slett i sjokk! "Det er en baby" var det første jeg sa Kunne ikke fatte å begripe at hun var her og jeg ble verken rørt eller lettet. Jeg var rett og slett bare sjokkert. Fikk henne oppå brystet og husker jeg bare såg meg forvirret rundt på jordmor, samboer og barnepleier. Forsto virkelig ingenting de første minuttene.

Etter jeg fikk summet meg ba jeg de holde henne opp så jeg fikk se henne, hadde jo bare sett det lange mørke håret jo Pappaen fikk klippe navlestrengen og hun fikk ligge på brystet mitt mens de sydde meg. Hadde revnet en del, 2. grad, men kjente ikke noe til det. Bedøvelsessprøyta kjente jeg derimot, men da hadde jeg fått tilbake min kjære lystgassmaske og var i lystgass/lykkerus på det tidspunktet.

Klokken 21.15 ble lille vakre Julia født. Hun var 3210 gram, 51 cm. lang og hadde masse mørkt og langt hår etter pappaen sin. Hun er kliss lik meg som baby i ansiktet Vi måtte ligge på sykehuset ett ekstra døgn, fordi hun hadde gått ned 11% av kroppsvekta si siden fødselen. Jeg fikk ikke riktig til ammingen, og melka lot vente på seg under hele sykehusoppholdet. På dag 3 kom endelig en barnepleier som tok oss på alvor da jeg i ett helt døgn hadde utrykket bekymring for melkemengden. Jeg ble veldig sår etter dag 1 og begynte med skjold og pumpe. Pumpet masse og la henne til puppen med skjold men produksjonen var treg. På dag 3 startet vi med koppmating av mme og hele den dagen sov hun av utmattelse. I går hadde hun gått opp til 2965 gram og vi fikk lov til å dra hjem. Må fortsatt mate henne hver 3. time. Må vekke henne om natten for å gi mat. Det går litt tregt, fordi hun er forsatt slapp men det går Melkeproduksjonen begynner å ta seg opp, og jeg pumper hele tiden. Puppene er kjempesprengte

Alt i alt, jeg har hatt en drømmefødsel! Formen er på topp og lillemor er bare helt fantastisk nydelig! Jeg er helt oppslukt og greier ikke å holde meg borte i fra henne. Pappaen er like forelsket Han har forresten vært en helt fantastisk pappa og kjæreste! Han har løpt fram og tilbake med plasker og pumpeutstyr, han har hentet mat til meg og til lillemor og han skifter bleier til alle døgnets tider. Verdens beste pappa skal jeg fortelle dere

Nå ligger godklumpen i sofaen ved siden av meg og sover. Sover stort sett hele tiden. I natt sov hun også, vi måtte vekke henne for å si mat. Tok henne opp i sengen vår i morges etter mating og kosa oss helt til klokken 09.30. Lykke

[Maiava88]

[Kakaoen]

wow.. for en drømmefødsel. Hørtes herlig ut Hadde du bare hatt min pressing så hadde den vært perfekt.. :gjeiper: For jeg syns ikke det var vondt i det hele tatt å presse

Og for en nydelig jente du har fått. Smelter skikkelig av å se på ho. Kos deg masse med godklumpen, og god jul

[Nuttapia]

Åh, jæ griner

For en fødsel - du verden!! Og for ei nydelig jente dere har skapt! Jeg er helt målløs

Heldige er dere - heldige!!

[ellen :)]

såååå utolig nydelig hun er,åååååååå. kos dere masssssse. har fortsatt en kjempe fin jul:)

[Mirabella76]

Så kjekt å lesa føselshistorien din! Høyrest ut som ein veldig fin førstegangsfødsel.

Koselig bilde av nyfødte Julia. Kos deg masse med den vesle prinsessa!

[Gjest roseduft]

Gratulerer

[Maiava88]

Som tiden flyr!! Lilletupp er nå 8 dager gammel og blir mer og mer livlig for hver dag som går. Ammingen går bedre og bedre for hver dag som går og vi har begynt å senke skuldrene med tanke på vekten hennes. Husker ikke om jeg nevnte det i fødselshistorien (orker ikke å lese igjennom ), men hun hadde tapt nesten 12 % av fødselsvekta sin da hun var 3 dager gammel og vi måtte begynne å gi henne mme på kopp hver 3. time. Fram til hun var 6 dager gammel måtte vi vekke henne for å mate henne. Nå har hun begynt å varsle selv når hun er sulten, og da får hun stort sett bare puppen, evt. det jeg har pumpet og litt mme på toppen hvis hun ikke blir helt mett.

I dag har vi vært på besøk til Julia's oldeforeldre Vi har også vært på en liten shoppingrunde. Har byttet litt gaver og kjøpt ett par nye pysjer til henne. Har bare to i str. 50. Resten blir bare aalt for stort. Men kappahl sine pysjer i str. 50 var jo kjempestore! Så vi kjøpte to i str. 44. Hun er så liten! Som ei lita dukke Aah. jeg elsker å være mamma

[Nuttapia]

Det høres ut som dere har det helt herlig

Størrelse 44, ja! Det har jeg ikke sett noe sted Bittelille pia deres

[My84]

Høres ut som dere har det fantastisk med lille nydelige Julia. Og for en drømmefødsel! Kos dere masse resten av jula. Endret 29. desember 2012 av My84

[Kakaoen]

Hei Maia.. Går det bra med dere??

Ser du har like lite tid til å henge her inne som det jeg har

Regner med du koser deg masse med lillejenta

Endret 11. januar 2013 av Kakaoen

[Maiava88]

Hei Maia.. Går det bra med dere??

Ser du har like lite tid til å henge her inne som det jeg har

Regner med du koser deg masse med lillejenta

Hehe, ja dagboka blir nedprioritert for tiden gitt

Her går det bare i kos, amming, soving og bleieskift Stortrives i rollen som mamma og lille Julia er verdens snilleste og godeste baby! Sover god om natten, og sover stort sett opp til 6 timer i strekk Kjenner lite til søvnmangel for å si det slik! Vi er kjempeheldig som har ei så rolig og tollmodig lita frøken.

Julia har nå blitt 3590 gram! Veide henne på helsestasjonen i går. Har vært litt bekymret for om hun får i seg nok melk, da jeg for en eller annen grunn har innbilt meg at jeg ikke har nok melk, men frøkna vokser og legger på seg akkurat som hun skal Spiser masse, gjerne ett par ganger i timen i perioder. Hun er veldig våken på dagtid, og kan godt ligge alene (les: trenger ikke å underholdes hele tiden) i vogga, ved siden av meg i sofaen eller i fange til enten mor eller far. Hun er veldig våken i blikket og ikke minst nysgjerrig. Hun har startet å feste blikket og hun begynner å få kontroll over hodet. Smiler litt nå og da gjør hun også, men ikke akkurat bevist hele tiden

På tirsdag skal vi på barselstreff, og jeg gleder meg veldig til å møte flere mødre! Synes selv at vi har hatt heller lite besøk, hadde forventet meg mye mer egentlig, så jeg begynner å føle meg litt ensom Folk har vel gått lei av å være sosial etter jula... Hehe, tror egentlig bare folk er for redde for å "trenge seg på", så jeg må nok begynne å invitere folk snart!

Skal prøve å oppdatere litt mer her inne, kan ikke love noe annet enn at jeg skal gjøre mitt beste Har egentlig ingen unnskyldning for å oppdatere, frøkna er ikke så veldig kravstor (enda) bare hun får mat og blir skiftet på når det trengs