Hvorfor skal dere ha barn?

[Gjest "gjest"]

JA, både et planlagt KS og en vaginal fødsel er I UTGANGSPUNKTET trygt for mor og barn, i de aller fleste tilfellene. Men så har man altså de "trygg vaginal fødsel" kanskje ikke gjelder for, og dette bør det bli større forståelse for!! Da tenker jeg IKKE på de som vil ha det "for å slippe å risikere at underlivet blir endret bittelittegranne" - de "tullegrunnene". Tror kompetente leger/gynekologer og annet helsepersonell som oftest raskt avslører de som kun ønsker det "fordi venninna mi vil ha det".

Kanskje ditt, kanskje datt. Slutt med å debattere saken med følelsene og se på fakta.

[Gjest Eurodice]

Det var smart, for når du får barn, har du ikke lenger noe liv .

Jeg må nok slenge på en annen smiley også, denne ,ellers blir jeg kanskje tatt alvorlig.

Det var forresten ikke meningen å være anonym .

[AnonymBruker]

Atte?????!??? Jeg mener det må være noe seriøst sykt galt med folk som mener at man ikke kan få barn etter fylte 20 år. Såpass syke anser jeg disse folkene at jeg mener de aldri burde få lov til å få barn.

Kanskje ho skal ta ein operasjon då, som gjer ho steril?

[AnonymBruker]

Kanskje ho skal ta ein operasjon då, som gjer ho steril?

Man fjerner ikke livmor eller eggstokker hos unge kvinner som vil ha barn uten at det er alvorlige grunner til det, så som kreft.

Hun skriver at hun er 18 og må få barn før hun blir 20 fordi det ikke går etterpå. Det må være en slags innbilning fra hennes side i såfall.

[AnonymBruker]

Jeg har lest her på KG en stund nå og er lettere sjokkert over hvor mange som bevisst får barn når de ikke er klare for det.

'Jeg vil så gjerne' holder ikke som grunn for meg. Hva har du å tilby barnet som kommer? Hvor gjennomtenkt er ditt ønske om å få barn? Husk at du skal ha ansvaret for dette mennesket i kanskje tjue år fremover.

Vi skal ha barn fordi vi vil. Jeg er også såpass egoist at jeg ønsker å spre mine og mannens gener videre dersom det er mulig.

Når det er sagt er vi også bevisste på at vi må ha noe å tilby barnet, noe vi har. Vi er i slutten av 20-årene, med faste jobber og relativt god økonomi. Vi har råd til at en av oss kan jobbe deltid mens barna er små. Vi har etablert oss i en by vi ikke ønsker å flytte fra.

Vi har hatt et stabilt forhold i sju år, forholdet er bedre enn noen gang og vi kommuniserer svært godt. Familie og venner er like i nærheten og kan og vil stille opp. Vi har mange verdier som er forenelig med et familieliv, og vi har tid og kjærlighet vi vil gi barna. Vi er klare for å sette egne behov til side de neste årene. Jeg er ikke redd for vaginal fødsel, med mindre det viser seg at KS anbefales (av medisinske grunner). Vi har også reflektert mye rundt barneoppdragelse, og er sikre på at vi vil klare å sette tydelige grenser, som holdes.

Jeg er veldig glad for at vi har alt dette på plass når barna kommer. Jeg mener ikke at man bør ha alt vi har, men jeg er fullstendig enig med TS i at altfor mange får barn bare fordi de har lyst, uten å tenke så mye på hva de har å tilby barnet.

[Dyregod]

For å svare på det første innlegget ditt så vil vi ha barn til høsten fordi vi da er nygifte, har et stabilt forhold, begge er i fast jobb med gode inntekter. Vi kjøpte oss nylig en 4 roms leilighet i et etablert område vi vil at barna skal vokse opp i. Vi blir 27 år til sommeren begge to og er veldig klare for å få et barn.

Jeg er enig med TS i at for mange får barn bare fordi de vil ha det. Kjenner et par som planla barn når mannen ikke hadde jobb eller utdannelse, mye gjeld, null sparepenger og leide leilighet. De sa det ordner seg nok når ungen kommer. Det har det ikke gjort og de forstår ikke hvorfor de ikke får boliglån.

Skal man ha barn må man ha noe å tilby barnet, og man må være klar over at det faktisk kan komme flere enn én, eller at barnet ikke er helt friskt og trenger ekstra utstyr og tid med foreldrene. Slike ting har vi tatt med i beregningene så vi er klare for det som måtte komme av utfordringer. At man har økonomi til det gjør i hvert fall at man har et problem mindre.

Jeg har i mange år hatt et sterkt ønske om å bli mor, men jeg har vært veldig klar på at jeg først skulle bli ferdig med utdannelsen og jobbet et par år. Nå er jeg veldig glad for at jeg har ventet fordi jeg vet at jeg er helt klar på alle områder for å ta vare på et barn:)

[Majott]

Fødselsangst?

Jeg tror ikke det uttrykket fantes da jeg fikk barn for 20 år siden, og ihvertfall ikke i tidligere tider.

Vi gruet oss til fødsel og smerter vi også, men KS var ikke et alternativ, med mindre det var særlige grunner til det. Så den utveien tenkte vi ikke på.

Jeg hadde en lang og vanskelig fødsel med nr 1, men det gikk heldigvis bra! Jeg fikk nr 2 fire å senere, gruet meg til fødsel på bakgrunn av at den første ble så vanskelig, men visste jo at ungen måtte ut, så det var bare å ta det som det kom.

I tidligere tider var ikke KS et alternativ, og mange døde under fødselen. Nå vet vi at det for det meste går bra, og at vi er i de beste hender. Så jeg har heller ikke så stor forståelse for denne angsten nå, i vår tid.

[Gjest "gjest"]

Fødselsangst?

Jeg tror ikke det uttrykket fantes da jeg fikk barn for 20 år siden, og ihvertfall ikke i tidligere tider.

Vi gruet oss til fødsel og smerter vi også, men KS var ikke et alternativ, med mindre det var særlige grunner til det. Så den utveien tenkte vi ikke på.

Jeg hadde en lang og vanskelig fødsel med nr 1, men det gikk heldigvis bra! Jeg fikk nr 2 fire å senere, gruet meg til fødsel på bakgrunn av at den første ble så vanskelig, men visste jo at ungen måtte ut, så det var bare å ta det som det kom.

I tidligere tider var ikke KS et alternativ, og mange døde under fødselen. Nå vet vi at det for det meste går bra, og at vi er i de beste hender. Så jeg har heller ikke så stor forståelse for denne angsten nå, i vår tid.

Oj, oj, oj, nå stakk du hånden i vepsebolet.

[Gjest Gjest]

Kanskje ho skal ta ein operasjon då, som gjer ho steril?

For noen mennesker burde det vært tvunget på. Men saken her var jo at 18 åringen sa at ETTER 20 ÅR KUNNE HUN IKKE FÅ BARN LENGER? HVORFOR IKKE?

(Hvorfor LESER aldri folk det som står?)

[mirama]

Hvorfor må KS være eneste løsningen? Angst er jo noe man må lære seg å håndtere ellers å. Hvorfor skal fødselsangst behandles annerledes?

Jeg skrev at dersom jeg ikke får bukt med fødselsangsten, så blir KS eneste løsning ja. Så jeg har skrevet at jeg vil jobbe med det.

OG jeg har født før. En skrekkelig fødselsopplevelse, som utløste denne angsten for å føde igjen. Og jeg vet godt at KS ikke er en lettvint løsning! Jeg jobber på fødeavdeling, og dette vet jeg alt om.

Endret 10. april 2012 av mirama

[Catgirl]

Har veldig lyst å få barn! Jeg er et familie menneske og trives best med slektninger og familie rundt meg. Nå har jeg allerede studert i 8 år og har 1 år igjen av det pågående studiet og er 27 år. Skulle gjerne hatt barn nå, men vet det dessverre ikke går pga studiesituasjonen i utlandet og økonomien. Mistet en uplanlagt graviditet for et par år siden og har følt et lite tomrom etter det. Men tenker at alt er til sin tid, om det er meningen at jeg skal få barn så skjer det sikkert en vakker dag:)

[AnonymBruker]

Kan du vise meg den jobben som er villig til å la meg jobbe når jeg klarer, så tar jeg den gjerne!! Dvs 50% en uke, 6% neste uke, 70% uken etter, for så å være "invalid" og 100% ufør i tja, kanskje 14 dager, kanskje 4 uker. Jeg har nemlig ikke funnet den jobben, selv ikke i Oslo, der "alle som vil får jobb". Har prøvd meg som ringevikar mange steder, men det er begrenset hvor mye de bruker deg når du hele tiden må sette begrensninger. En arbeidsgiver som ringer en ringevikar trenger en person til x antall timer, eller et spesifikt gjøremål. Kan jeg ikke gjøre det, så får jeg heller ikke jobbe den dagen.

Men heldigvis har jeg en mann som kan ta ansvaret for junior de dagene/timene jeg ikke klarer. Så selv om jeg er ufør, så klarer vi fint å ta vare på barnet. Barnehage har vi også, 50% plass, så junior kan være der noen timer mens mannen er på jobb hvis jeg er dårlig.

Vet at dette blir oppfattet som frekt, men spør likevel:

Hvordan har det seg at folk som ikke kan jobbe fordi de er syke på ulike tidspunkt, likevel kan ta seg av barn? Jeg er ikke mor selv, men i alle tråder om temaet hevdes det at det å gå hjemme med barn er en fulltidsjobb. Og en ting er sikkert: barnet har ikke behov bare på tider som passer moren. Hvordan kan man være for syk til å jobbe, men samtidig være frisk nok til å gjøre den fulltidsjobben det påstås at det er å ha barn?

Du sier jo at ingen arbeidsgivere er så fleksible, men barn er i alle fall ikke fleksible, de krever jo hele tiden og når som helst på døgnet!

Jeg fatter det bare ikke..

[Gjest Gjest]

Vet at dette blir oppfattet som frekt, men spør likevel:

Hvordan har det seg at folk som ikke kan jobbe fordi de er syke på ulike tidspunkt, likevel kan ta seg av barn? Jeg er ikke mor selv, men i alle tråder om temaet hevdes det at det å gå hjemme med barn er en fulltidsjobb. Og en ting er sikkert: barnet har ikke behov bare på tider som passer moren. Hvordan kan man være for syk til å jobbe, men samtidig være frisk nok til å gjøre den fulltidsjobben det påstås at det er å ha barn?

Du sier jo at ingen arbeidsgivere er så fleksible, men barn er i alle fall ikke fleksible, de krever jo hele tiden og når som helst på døgnet!

Jeg fatter det bare ikke..

Jeg skjønner det heller ikke. Tror det må være at man ikke mener at det å jobbe med egne barn er det samme som en "ordentlig" jobb...

[AnonymBruker]

Løsningen på fødselsangst bør og skal ikke være at man automatisk innvilger KS. Uansett årsak.

Tror du har misforstått her. Det er nemlig ikke slik at en kan "knipse" med fingrene, og så får en innvilget keisersnitt. Dette er en lang prosess, og absolutt siste løsning for noen. Du og "gjest", dømmer andre mennesker på en ufyselig måte! Lær dere å se litt nyanser, og at mennesker er forskjellige! Fordi du syns det er helt OK å føde barn så betyr det at alle skal synes det samme?

[Gjest Indra]

Tror du har misforstått her. Det er nemlig ikke slik at en kan "knipse" med fingrene, og så får en innvilget keisersnitt. Dette er en lang prosess, og absolutt siste løsning for noen. Du og "gjest", dømmer andre mennesker på en ufyselig måte! Lær dere å se litt nyanser, og at mennesker er forskjellige! Fordi du syns det er helt OK å føde barn så betyr det at alle skal synes det samme?

Når søknaden om KS behandles opptar man ressurser, man må inn til intverju osv. Da er det trist at dette misbrukes av kvinner som ikke har et reelt behov.

[AnonymBruker]

Fødselsangst?

Jeg tror ikke det uttrykket fantes da jeg fikk barn for 20 år siden, og ihvertfall ikke i tidligere tider.

Vi gruet oss til fødsel og smerter vi også, men KS var ikke et alternativ, med mindre det var særlige grunner til det. Så den utveien tenkte vi ikke på.

Jeg hadde en lang og vanskelig fødsel med nr 1, men det gikk heldigvis bra! Jeg fikk nr 2 fire å senere, gruet meg til fødsel på bakgrunn av at den første ble så vanskelig, men visste jo at ungen måtte ut, så det var bare å ta det som det kom.

I tidligere tider var ikke KS et alternativ, og mange døde under fødselen. Nå vet vi at det for det meste går bra, og at vi er i de beste hender. Så jeg har heller ikke så stor forståelse for denne angsten nå, i vår tid.

TAKK GUD for at verden har utviklet seg en god del de siste 20 årene!!!!

Kunnskapsnivået har økt, og mor/barn dødeligheten har gått ned.

[Gjest "gjest"]

Tror du har misforstått her. Det er nemlig ikke slik at en kan "knipse" med fingrene, og så får en innvilget keisersnitt. Dette er en lang prosess, og absolutt siste løsning for noen. Du og "gjest", dømmer andre mennesker på en ufyselig måte! Lær dere å se litt nyanser, og at mennesker er forskjellige! Fordi du syns det er helt OK å føde barn så betyr det at alle skal synes det samme?

Hvordan kan du si vi dømmer folk bare fordi vi stiller spørsmål?

[AnonymBruker]

Tror du har misforstått her. Det er nemlig ikke slik at en kan "knipse" med fingrene, og så får en innvilget keisersnitt. Dette er en lang prosess, og absolutt siste løsning for noen. Du og "gjest", dømmer andre mennesker på en ufyselig måte! Lær dere å se litt nyanser, og at mennesker er forskjellige! Fordi du syns det er helt OK å føde barn så betyr det at alle skal synes det samme?

Kunne ikke vært mer enig!!! Synes dere virker som motbydelige mennesker, rett og slett!

[Gjest "gjest"]

Kunne ikke vært mer enig!!! Synes dere virker som motbydelige mennesker, rett og slett!

Kanskje du burde begynne å debattere uten de her følelsene og fokusere på sak, i stedet for?

[AnonymBruker]

Vet at dette blir oppfattet som frekt, men spør likevel:

Hvordan har det seg at folk som ikke kan jobbe fordi de er syke på ulike tidspunkt, likevel kan ta seg av barn? Jeg er ikke mor selv, men i alle tråder om temaet hevdes det at det å gå hjemme med barn er en fulltidsjobb. Og en ting er sikkert: barnet har ikke behov bare på tider som passer moren. Hvordan kan man være for syk til å jobbe, men samtidig være frisk nok til å gjøre den fulltidsjobben det påstås at det er å ha barn?

Du sier jo at ingen arbeidsgivere er så fleksible, men barn er i alle fall ikke fleksible, de krever jo hele tiden og når som helst på døgnet!

Jeg fatter det bare ikke..

Dette stusser jeg også på.

Jeg er ufør selv, med en slik uforutsigbarhet som den du siterte har...altså jeg vet ikke når jeg har gode dager eller dårlige. Ingen uke er lik, og dagene kan variere veldig mht formen min.

Jeg kunne ikke tatt meg av et barn på dårlige dager. Fint at man har barnehage, men et barn krever mye også utenom barnehagetid av begge foreldre. Og det kommer en tid etter det, med oppfølging på skole og fritidsaktiviteter.

En kan heller ikke basere valget om å få barn på at den andre forelderen skal ta helt over når man er for syk selv. Er man 100% ufør, har man store begrensninger i hverdagen, som også går utover familien.

Blir det skilsmisse, må man ta hele ansvaret selv når man har barnet. Det må en også ta inn i vurderingen.

Vi diskuterte om vi skulle få barn eller ikke, men bestemte oss for å ikke gjøre det. Nettopp fordi jeg er ufør, og har mange dårlige dager.

Jeg mener at man bør være i stand til å ta seg av barnet sitt selv, selvfølgelig sammen med partneren sin. Men jeg tror partner blir utslitt om h*n både skal jobbe og ta det meste med barnet, så jeg synes ikke en skal basere seg på det.