Hvorfor skal dere ha barn?

[Gjest Jytte]

Jeg har lest her på KG en stund nå og er lettere sjokkert over hvor mange som bevisst får barn når de ikke er klare for det.

'Jeg vil så gjerne' holder ikke som grunn for meg. Hva har du å tilby barnet som kommer? Hvor gjennomtenkt er ditt ønske om å få barn? Husk at du skal ha ansvaret for dette mennesket i kanskje tjue år fremover.

Men så har heldigvis ikke du noe med det, heller da.

Jeg fikk mitt første barn mens jeg var i begynnelsen av 20-årene. Økonomien var elendig og forholdet til mannen min var helt i startgropen.

Vi er fremdeles gifte, over 25 års ekteskap, begge har gjort ferdig utdannelsene i disse årene, vi har gode og stabile jobber, hus og svært god økonomi ... Ungene er voksne og har flyttet hjemmefra ...

Hva er egentlig problemet ditt? Plager det deg at noen starter tidlig?

Jeg og min mann har nå startet på det neste stadiet av samlivet vårt. Livet uten hjemmeboende barn, og vi er fremdeles i 40-årene. Helt vidunderlig og jeg kunnne ikke tenkt meg livet annerledes.

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke sosial arv er noe de reflekterer særlig over. De vil vel bare ha noe å dulle med og en unnskyldning for å la være å jobbe.

[AnonymBruker]

Men så har heldigvis ikke du noe med det, heller da.

Jeg fikk mitt første barn mens jeg var i begynnelsen av 20-årene. Økonomien var elendig og forholdet til mannen min var helt i startgropen.

Vi er fremdeles gifte, over 25 års ekteskap, begge har gjort ferdig utdannelsene i disse årene, vi har gode og stabile jobber, hus og svært god økonomi ... Ungene er voksne og har flyttet hjemmefra ...

Hva er egentlig problemet ditt? Plager det deg at noen starter tidlig?

Jeg og min mann har nå startet på det neste stadiet av samlivet vårt. Livet uten hjemmeboende barn, og vi er fremdeles i 40-årene. Helt vidunderlig og jeg kunnne ikke tenkt meg livet annerledes.

Jeg trenger ikke solskinshistoriene når man har statistikk på at det ofte går veldig annerledes.

[Gjest Jytte]

Jeg trenger ikke solskinshistoriene når man har statistikk på at det ofte går veldig annerledes.

Fint om du kunne legge ved denne statistikken du viser til.

Min personlige erfaring er at barn slett ikke har vondt av å vokse opp under litt trange kår med unge foreldre. Jeg har gjort det selv og hatt verdens beste oppvekst.

Faktisk tror jeg barn har godt av å lære seg at penger ikke vokser på trær og at de kan overleve selvom de ikke få egen mobil og PC før de er 13-15 år.

Det som sjokkerer meg mest er at så mange her på KG er skilte. De langt fleste ser ut til å ha både et og to ekteskap bak seg og drar barn inn i nye forhold. Og for meg ser det ut til å være godt voksne mennesker som har valgt å splitte familien og starte på nytt.

Tror det er viktigere å sette søkelyset på antall skilsmisser enn på kvinner som får barn i ung alder.

[AnonymBruker]

Min personlige erfaring er at barn slett ikke har vondt av å vokse opp under litt trange kår med unge foreldre. Jeg har gjort det selv og hatt verdens beste oppvekst.

Ok, jeg gjorde det samme og led under at jeg ofte ikke hadde utstyr som støvler og lignende til turdager osv.

Det var flaut og ekkelt.

[Gjest Jytte]

Ok, jeg gjorde det samme og led under at jeg ofte ikke hadde utstyr som støvler og lignende til turdager osv.

Det var flaut og ekkelt.

Vel, jeg klarte meg ved ønske utstyr av besteforeldre ol til bursdager og jul - ellers er det mye brukt utstyr å få kjøpt.

Foreldre som driter i ungene finner man uansett. Det har ingenting med alder på foreldre å gjøre.

[AnonymBruker]

Hvis man ikke klarer å jobbe hvordan skal man da klare å ta vare på et barn??

[AnonymBruker]

Fint om du kunne legge ved denne statistikken du viser til.

Min personlige erfaring er at barn slett ikke har vondt av å vokse opp under litt trange kår med unge foreldre. Jeg har gjort det selv og hatt verdens beste oppvekst.

Faktisk tror jeg barn har godt av å lære seg at penger ikke vokser på trær og at de kan overleve selvom de ikke få egen mobil og PC før de er 13-15 år.

Det som sjokkerer meg mest er at så mange her på KG er skilte. De langt fleste ser ut til å ha både et og to ekteskap bak seg og drar barn inn i nye forhold. Og for meg ser det ut til å være godt voksne mennesker som har valgt å splitte familien og starte på nytt.

Tror det er viktigere å sette søkelyset på antall skilsmisser enn på kvinner som får barn i ung alder.

Virkelig? Tatt i betraktning at ca halvparten av alle som gifter seg blir skilte, så overrasker det deg at mange her på KG er skilte? For ikke å snakke om at statistikken er enda dårligere for de som gifter seg og stifter familie unge og med lite ressurser. De færreste som får barn unge og i et ferskt forhold klarer seg som par. Du fremstår som naiv til å tydligvis være så gammel....

[Gjest Gjest]

Vi hadde et sterkt ønske om å bli foreldre fra vi akkurat hadde passert 20. Ettersom jeg var midt i utdanningen valgte vi å vente. 9 månder før jeg var ferdig ble jeg likevel gravid. Ikke planlagt, men heller ikke et direkte uhell. Jeg har aldri tålt hormonell prevensjon, så vi har i flere år valgt å hoppe av i svingen. På denne tiden var vi ennå mer uforsiktig, mulig det var ønsket om barn som lå bak. Samt at vi var inne på tanken at han kanskje var steril pga en ulykke i tidlig tenårene.

Når baby kom hadde jeg naturlignok ingen jobb, og heller ikke foreldrepenger. Vi har klart oss utmerket det halv året jeg var hjemme, og har gjort det etter det og. I løpet av første halv år kjøpte vi også hus (fikk lån siden utdannelsen min gjorde at jeg nærmest var garantert å få jobb).

Vi var begge 22 da vi ble foreldre. Jeg ser fram til å være ung mens barna vokser opp. Og ha masse overskudd til å følge de opp, både på skole og fritidsaktiviteter.

[solch]

Vi bor i verdens rikeste land. Og uansett hvordan man vrir og vender på det vil disse ungene vokse opp i bedre omgivelser enn de aller fleste barn i verden. Bare tenk på hvor heldige vi er som har det så godt som vi har det i dag. Disse ungene lider nok ingen nød fordi mor fortsatt går på skole, eller fordi de kanskje må bo hjemme hos besteforeldre en periode.

At det har blitt slik at det forventes at man skal eie egen bolig, bil, være ferdig utdannet og i fast jobb før man i det hele tatt kan nevne ordet barn er helt kvalmt syntes nå jeg. Altså, folk får jo barn over hele verden..

[AnonymBruker]

Hvis man ikke klarer å jobbe hvordan skal man da klare å ta vare på et barn??

Klart man kan ta vare på et barn selv om man ikke kan klare å jobbe! Det er da to vidt forskjellige ting. Det er ikke sånn at alle som er uføre er sengeliggende og 100% invalidiserte. De fleste er faktisk rimelig oppegående, men har plager/sykdommer som gjør at det er vanskelig eller umulig å skaffe seg og beholde en jobb i dagens tøffe arbeidsmarked.

Jeg kjenner tre personer som er uføre. De er fantastiske foreldre likevel. De er avhengige av litt hjelp i hverdagen (en partner som er villig til å trø til litt ekstra f.eks), men det gjør dem ikke uegnede som foreldre.

Det er lov å se litt utenfor A4-boksen og prøve å skjønne at det er mulig å organisere familielivet på andre måter enn en selv gjør. Man trenger ikke klatre i trær og bestige fjell for å være en god mamma eller pappa.

[Gjest Gjest]

Klart man kan ta vare på et barn selv om man ikke kan klare å jobbe! Det er da to vidt forskjellige ting. Det er ikke sånn at alle som er uføre er sengeliggende og 100% invalidiserte. De fleste er faktisk rimelig oppegående, men har plager/sykdommer som gjør at det er vanskelig eller umulig å skaffe seg og beholde en jobb i dagens tøffe arbeidsmarked.

Jeg kjenner tre personer som er uføre. De er fantastiske foreldre likevel. De er avhengige av litt hjelp i hverdagen (en partner som er villig til å trø til litt ekstra f.eks), men det gjør dem ikke uegnede som foreldre.

Det er lov å se litt utenfor A4-boksen og prøve å skjønne at det er mulig å organisere familielivet på andre måter enn en selv gjør. Man trenger ikke klatre i trær og bestige fjell for å være en god mamma eller pappa.

nei er man ufør 100% bør man ikke ha ansvar for barn. det er mulig å gå utenfor a4 systemet i arbeidslivet også!!!!

det er en grunn til at man blir 100% ufør og da er det vanskelig å ta seg av andre(barn)når man har plenti med seg selv.

[AnonymBruker]

De som får barn når de er uføre er nok de som egentlig kunne ha vært i arbeidslivet.

Jaja latsabber, nyt det mens dere kan, snart blir det en endring i systemet og da må sånne som dere ut i jobb dere og.

[AnonymBruker]

Vel, jeg klarte meg ved ønske utstyr av besteforeldre ol til bursdager og jul - ellers er det mye brukt utstyr å få kjøpt.

Foreldre som driter i ungene finner man uansett. Det har ingenting med alder på foreldre å gjøre.

Relativ fattigdom er forferdelig vondt å oppleve som barn. Er man et sårbart barn kan slike småting gjøre at andre ser sitt snitt til å erte og plage. Det er tungt å være barn da.

[Gjest "gjest"]

Vel, men er ikke debatten litt vel polarisert her?

[Gjest Gjest]

nei er man ufør 100% bør man ikke ha ansvar for barn. det er mulig å gå utenfor a4 systemet i arbeidslivet også!!!!

det er en grunn til at man blir 100% ufør og da er det vanskelig å ta seg av andre(barn)når man har plenti med seg selv.

Du vet tydeligvis lite om det å bli ufør. Mange uføre kan jobbe litt, men arbeidslivet/næringslivet er ikke villige til å legge til rette. Så mange er ufrivillig uføre. De både vil og kan jobbe, men så finnes det ingen jobber for dem. At noen da velger å kalle dem latsabber viser hvor lite de forstår. Personlig synes jeg det er fint når folk setter seg inn i den aktuelle problemstillingen før de slenger ut bastante og krenkende utsagn.

[AnonymBruker]

Etterpåklokskap, "kjære" trådstarter. Etterpåklokskap.

[AnonymBruker]

De som får barn når de er uføre er nok de som egentlig kunne ha vært i arbeidslivet.

Jaja latsabber, nyt det mens dere kan, snart blir det en endring i systemet og da må sånne som dere ut i jobb dere og.

Kan du vise meg den jobben som er villig til å la meg jobbe når jeg klarer, så tar jeg den gjerne!! Dvs 50% en uke, 6% neste uke, 70% uken etter, for så å være "invalid" og 100% ufør i tja, kanskje 14 dager, kanskje 4 uker. Jeg har nemlig ikke funnet den jobben, selv ikke i Oslo, der "alle som vil får jobb". Har prøvd meg som ringevikar mange steder, men det er begrenset hvor mye de bruker deg når du hele tiden må sette begrensninger. En arbeidsgiver som ringer en ringevikar trenger en person til x antall timer, eller et spesifikt gjøremål. Kan jeg ikke gjøre det, så får jeg heller ikke jobbe den dagen.

Men heldigvis har jeg en mann som kan ta ansvaret for junior de dagene/timene jeg ikke klarer. Så selv om jeg er ufør, så klarer vi fint å ta vare på barnet. Barnehage har vi også, 50% plass, så junior kan være der noen timer mens mannen er på jobb hvis jeg er dårlig.

[AnonymBruker]

Kan du vise meg den jobben som er villig til å la meg jobbe når jeg klarer, så tar jeg den gjerne!! Dvs 50% en uke, 6% neste uke, 70% uken etter, for så å være "invalid" og 100% ufør i tja, kanskje 14 dager, kanskje 4 uker. Jeg har nemlig ikke funnet den jobben, selv ikke i Oslo, der "alle som vil får jobb". Har prøvd meg som ringevikar mange steder, men det er begrenset hvor mye de bruker deg når du hele tiden må sette begrensninger. En arbeidsgiver som ringer en ringevikar trenger en person til x antall timer, eller et spesifikt gjøremål. Kan jeg ikke gjøre det, så får jeg heller ikke jobbe den dagen.

Men heldigvis har jeg en mann som kan ta ansvaret for junior de dagene/timene jeg ikke klarer. Så selv om jeg er ufør, så klarer vi fint å ta vare på barnet. Barnehage har vi også, 50% plass, så junior kan være der noen timer mens mannen er på jobb hvis jeg er dårlig.

Så med andre ord er du totalt avhengigav en annen person for å kunne gi sønnen din omsorg hele tide.

Ergo, skiller du deg så vil du ikke være egnet som omsorgsperson,

[AnonymBruker]

Så med andre ord er du totalt avhengigav en annen person for å kunne gi sønnen din omsorg hele tide.

Ergo, skiller du deg så vil du ikke være egnet som omsorgsperson,

Som 99% av alle andre foreldre i dette landet, som er avhengig av å ha barn i barnehage - friske eller ikke. Ingen ville reagert om jeg ikke hadde sagt noe om min helsesituasjon. At jeg da har sønnen min i barnehage bare 50% (det reelle timetallet er ca 15 timer i uka) ville blitt skrytt opp i været fordi jeg ikke har ham der 100%.

Skulle jeg skille meg og miste barnehageplassen så hadde jeg fint klart å ta vare på ham. Som mor har man sjelden noe valg, og de rundene jeg har gått med meg selv før jeg valgte å få barn inkluderer også muligheten for at jeg blir alene.