Alenemor - økonomi?

[Gjest Gjest]

Vel, det kan de gjøre, men det blir jo hurtigere dyrere for ham siden han ikke får barnepasstilskudd fra NAV. Han kan vel få noe fradrag på skatten da, men hva med etterpå? Når barnet ikke går i barnehage/SFO? Det er jo ikke lov å gå "nedover" i bidrag heller.

Det er ikke alle som får tilskudd til barnepass fra NAV, f.eks meg. Jeg tjener såpass at jeg ikke har rett på stønader i det hele tatt, men det er en helt annen sak.

Når barnet ikke går i barnehage/SFO er det alltids andre ting som skal betales. Aktiviteter, turer, klær, utstyr. Hos oss har vi avtalt det slik at eksen har gått ned i bidrag (kommer vel i fengsel nå...) og heller bruker de pengene på klær o.l som skal være hos han. Bidraget skal egentlig dekke alt dette, men jeg gadd ikke shoppe lenger. Det kan han gjøre selv

[Gjest "gjest"]

Ja, ja, så lenge den som er BY bidrar så..

[Gjest Gjest]

Feil. Man har ikke lov å lage private avtaler som ikke følger norsk lov. Det vet jo enhver ignorant.

Kan du hjemle påstanden... Skrive ordrett hva som står og forklare hvordan du tolker det..

Poenget er at man kan avtale hva man vil, men er man ikke enig så har en av partene krav på bidrag om de går via nav..

Om det du skriver hadde vært tilfelle ville det ho vært ulovlig å levd på en inntekt ( om man er et par)

[Gjest Gjest]

Nei, det er ikke lov å avtale at far ikke skal bidra økonomisk i en privat avtale. Fordi barnet har krav på økonomisk underhold av begge sine foreldre.

Økonomi / bidrag er privat anliggende... Det offentlige har i utgangspunktet ingenting med dette. Så å avtale at far ikke skal betale noe er helt lovlig .

Men, det er nedfeldt i lov at begge skal bidra etter evne, dvs at om ( eks) paret ikke er enig finnes det hjemmel som krever at begge bidrar..

- en vesentlig forskjell ...

[Gjest "gjest"]

Økonomi / bidrag er privat anliggende... Det offentlige har i utgangspunktet ingenting med dette. Så å avtale at far ikke skal betale noe er helt lovlig .

Men, det er nedfeldt i lov at begge skal bidra etter evne, dvs at om ( eks) paret ikke er enig finnes det hjemmel som krever at begge bidrar..

- en vesentlig forskjell ...

Nei.

[Gjest Gjest]

http://lovdata.no/all/tl-19810408-007-013.html

§ 70. Korleis fostringstilskotet vert fastsett.

Foreldra kan gjere avtale om fostringstilskot til barnet.

Dersom dei ikkje vert samde, kan kvar av dei krevje at tilskotsfuten tek avgjerd om tilskotet. Dette kan dei gjere jamvel om dei opphavleg har gjort avtale om tilskotet, men slik at løpande tilskot berre skal endrast dersom reglane i lova vil medføre ei endring på meir enn 12 prosent. Departementet kan gje forskrift om gebyr der tilskotsfuten tek avgjerd om fastsetjing og endring av fostringstilskot.

Spørsmålet skal likevel avgjerast av domstolane

a) når nokon av foreldra bed om at det vert gjort i samband med ekteskapssak eller rettssak om foreldreansvar, om kven barnet skal bu saman med eller om samværsrett,

b) når tilskotsfuten viser partane til domstolane, fordi det er meir tenleg etter den karakter saka har.

Når det gjeld tilskot etter § 68 andre og tredje stykket til barn som har fylt 18 år, er det barnet sjølv som gjer avtale eller er part i saka.

Dersom foreldra ikkje lever saman når barnet vert født, og dei ikkje har gjort avtale om tilskotet, skal tilskotsfuten av eige tiltak fastsetje fostringstilskot til barnet.

Får den tilskotspliktige forsytartillegg frå Forsvaret i samband med avtening av førstegangsteneste eller sivilteneste, eller har rett til anna yting frå det offentlege der barnetillegg er ein del av stønaden, kan tilskotsfuten av eige tiltak fastsetje fostringstilskot til barnet for den tida slikt tillegg vert utbetalt.

Eit organ som handsamar sak om fastsetjing av tilskot, har same rett til å krevje opplysningar som tilskotsfuten etter § 10 andre stykket.

Endra med lover 8 juni 1984 nr. 62, 3 mars 1989 nr. 8, 15 des 1989 nr. 90, 15 juni 1990 nr. 34, 16 juni 1994 nr. 21, 15 juni 2001 nr. 37 (ikr. 1 jan 2002, etter res. 15 juni 2001 nr. 640), 15 juni 2001 nr. 37 (ikr. 1 okt 2003, etter res. 31 jan 2003 nr. 78), 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 54 (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 12 des 2008 nr. 85 (ikr. 1 jan 2009, etter res. 12 des 2008 nr. 1354).

Det er de enkelte foreldre som skal bidra med fostringstilskot.

Når de har blitt enige om ikke å betale fostringstilskot trengs ikke dette.

Det å bidra med fostring er nødvendigvis ikke fostringstilskot (barnebidrag).

Det er mye annet som inngår.

Det er mange som har avtale om dette så å si noe annet at de bryter barneloven er feil.

Det som er at den ene forleder kan sette fram krav om dette om de ikke blir enige.

[AnonymBruker]

http://lovdata.no/all/tl-19810408-007-013.html

§ 70. Korleis fostringstilskotet vert fastsett.

Foreldra kan gjere avtale om fostringstilskot til barnet.

Dersom dei ikkje vert samde, kan kvar av dei krevje at tilskotsfuten tek avgjerd om tilskotet. Dette kan dei gjere jamvel om dei opphavleg har gjort avtale om tilskotet, men slik at løpande tilskot berre skal endrast dersom reglane i lova vil medføre ei endring på meir enn 12 prosent. Departementet kan gje forskrift om gebyr der tilskotsfuten tek avgjerd om fastsetjing og endring av fostringstilskot.

Spørsmålet skal likevel avgjerast av domstolane

a) når nokon av foreldra bed om at det vert gjort i samband med ekteskapssak eller rettssak om foreldreansvar, om kven barnet skal bu saman med eller om samværsrett,

b) når tilskotsfuten viser partane til domstolane, fordi det er meir tenleg etter den karakter saka har.

Når det gjeld tilskot etter § 68 andre og tredje stykket til barn som har fylt 18 år, er det barnet sjølv som gjer avtale eller er part i saka.

Dersom foreldra ikkje lever saman når barnet vert født, og dei ikkje har gjort avtale om tilskotet, skal tilskotsfuten av eige tiltak fastsetje fostringstilskot til barnet.

Får den tilskotspliktige forsytartillegg frå Forsvaret i samband med avtening av førstegangsteneste eller sivilteneste, eller har rett til anna yting frå det offentlege der barnetillegg er ein del av stønaden, kan tilskotsfuten av eige tiltak fastsetje fostringstilskot til barnet for den tida slikt tillegg vert utbetalt.

Eit organ som handsamar sak om fastsetjing av tilskot, har same rett til å krevje opplysningar som tilskotsfuten etter § 10 andre stykket.

Endra med lover 8 juni 1984 nr. 62, 3 mars 1989 nr. 8, 15 des 1989 nr. 90, 15 juni 1990 nr. 34, 16 juni 1994 nr. 21, 15 juni 2001 nr. 37 (ikr. 1 jan 2002, etter res. 15 juni 2001 nr. 640), 15 juni 2001 nr. 37 (ikr. 1 okt 2003, etter res. 31 jan 2003 nr. 78), 20 juni 2003 nr. 40, endra paragrafnummeret frå § 54 (ikr. 1 apr 2004, etter res. 20 juni 2003 nr. 728), 12 des 2008 nr. 85 (ikr. 1 jan 2009, etter res. 12 des 2008 nr. 1354).

Det er de enkelte foreldre som skal bidra med fostringstilskot.

Når de har blitt enige om ikke å betale fostringstilskot trengs ikke dette.

Det å bidra med fostring er nødvendigvis ikke fostringstilskot (barnebidrag).

Det er mye annet som inngår.

Det er mange som har avtale om dette så å si noe annet at de bryter barneloven er feil.

Det som er at den ene forleder kan sette fram krav om dette om de ikke blir enige.

[Lexandra]

Nei.

jo..

Klart det er forskjell...

[Gjest imli]

Man må være "i aktivitet" for å få OS.

Nei, viss ein har ungar under 3 år, kan ein få OS i opptil 3 år, eller til den minste ungen er 3 år, utan å vera i aktivitet. Det er mogleg å få OS etter at ungen er fylt 3 år og, men då må ein som du nemner vera i aktivitet - student, jobbsøkar osv. Ein kan få delvis OS når ein er i jobb viss ein tener veldig dårleg.

[Gjest Marmot]

Jeg har nettopp fått innvilget OS; og der står det at jeg er fritatt fra kravet om å være i aktivitet fordi jeg er syk. Ungen min er bare 16 mnd. Det er kun om det minste barnet er under 1 år at man er fritatt fra kravet om aktivitet.

[Gjest sag]

Nei, viss ein har ungar under 3 år, kan ein få OS i opptil 3 år, eller til den minste ungen er 3 år, utan å vera i aktivitet. Det er mogleg å få OS etter at ungen er fylt 3 år og, men då må ein som du nemner vera i aktivitet - student, jobbsøkar osv. Ein kan få delvis OS når ein er i jobb viss ein tener veldig dårleg.

Hvis du fyller vilkårene, kan du ha rett til overgangsstønad. Dersom barnet er under ett år, står du fritt til å velge om du vil være i aktivitet (arbeid eller utdanning). Fra barnet fyller ett år, må du være i aktivitet som utgjør minst halvparten av full tid, for eksempel halvtidsarbeid eller utdanning som utgjør halvparten av fullt studium. Dersom du ikke har arbeid eller skoleplass, må du være registrert hos NAV som reell arbeidssøker.

Kilde

[Gjest Gjest]

Kilde

Hvis du fyller vilkårene, kan du ha rett til overgangsstønad. Dersom barnet er under ett år, står du fritt til å velge om du vil være i aktivitet (arbeid eller utdanning). Fra barnet fyller ett år, må du være i aktivitet som utgjør minst halvparten av full tid, for eksempel halvtidsarbeid eller utdanning som utgjør halvparten av fullt studium. Dersom du ikke har arbeid eller skoleplass, må du være registrert hos NAV som reell arbeidssøker.

Aktivitetskravet kan falle bort midlertidig hvis du eller barnet er sykt, eller hvis du ikke har noen som kan passe barnet (barnehageplass, SFO-plass eller lignende). Du må da dokumentere sykdommen ved legeattest og for eksempel bekrefte at du har fått avslag på søknad om barnehageplass

Dette kan også BY bruke som et grunnlag for å få beregnet inntektsgrunnlaget til BM.

Videre full jobb fra 3 år.

[Gjest imli]

Hvis du fyller vilkårene, kan du ha rett til overgangsstønad. Dersom barnet er under ett år, står du fritt til å velge om du vil være i aktivitet (arbeid eller utdanning). Fra barnet fyller ett år, må du være i aktivitet som utgjør minst halvparten av full tid, for eksempel halvtidsarbeid eller utdanning som utgjør halvparten av fullt studium. Dersom du ikke har arbeid eller skoleplass, må du være registrert hos NAV som reell arbeidssøker.

Aktivitetskravet kan falle bort midlertidig hvis du eller barnet er sykt, eller hvis du ikke har noen som kan passe barnet (barnehageplass, SFO-plass eller lignende). Du må da dokumentere sykdommen ved legeattest og for eksempel bekrefte at du har fått avslag på søknad om barnehageplass

Dette kan også BY bruke som et grunnlag for å få beregnet inntektsgrunnlaget til BM.

Videre full jobb fra 3 år.

OK, men det har endra seg dei siste åra. Då eg fekk OS trong ein ikkje vera i aktivitet før ungen var 3 år. Og fram til 1 år får vel dei aller fleste foreldrepengar og treng ikkje OS?

At det er krav om aktivitet frå ungen er 1 år slår i alle fall beina av argumentene til ein masse folk her inne om "late åleinemødre" som vissnok "får ein ny unge kvart 3. år for å sleppe å jobbe".

[Gjest hjkøl]

OK, men det har endra seg dei siste åra. Då eg fekk OS trong ein ikkje vera i aktivitet før ungen var 3 år. Og fram til 1 år får vel dei aller fleste foreldrepengar og treng ikkje OS?

Jeg regner med at det har endret seg i det siste. På mitt vedtak som gjelder fra juli 2011 så står det at man ikke trenger å være i aktivitet før ungen var 3 år.

[Gjest imli]

Jeg regner med at det har endret seg i det siste. På mitt vedtak som gjelder fra juli 2011 så står det at man ikke trenger å være i aktivitet før ungen var 3 år.

Då er det nok nytt i år tippar eg.

[AnonymBruker]

Joda, det bestemmer de helt selv

TS : Glemte å skrive at bostøtte er ikke under NAV, men kommunen (tror jeg, eller var det staten?)

Ja, og jeg mottar bostøtte fra husbanken gjennom kommunen. I tillegg får jeg supplerende bostøtte (sosial stønad), siden bostøtten i kommunen er så lav.

Som student har man ikke rett på bostøtte, men jeg får det likevel, fordi jeg har en diagnose. Hvor mye Nav kan gi kommer an på inntekter, utgifter, og formue.

Må også si at jeg hater å gå under nav. Har bare det nødvendigste, og kan ikke være med på aktiviteter som koster penger, så blir litt sosialt ekskludert pga det. Men det er ikke eneste grunnen. Det er kjedelig å få alt opp i hendene.

Gleder meg til å fullføre utdannelse og begynne å jobbe igjen. Kan også nevne at jeg tidligere var på skolen hver dag, og jobbet ved siden av. Det siste halvåret jobbet jeg hver helg, og var på skolen hver dag. Var jævelig, men det gikk. Gikk ut med 5 i snitt, men var helt ødelagt.

[Mamma1]

Trenger ikke tjene så dårlig for å få delvis os heller. Jeg tjener ca 20000 i mnd netto og får ca 5000 i os.

[AnonymBruker]

Trenger ikke tjene så dårlig for å få delvis os heller. Jeg tjener ca 20000 i mnd netto og får ca 5000 i os.

Jeg har 32000 netto, og får ca 2000 i OS om jeg søker på det.

[AnonymBruker]

Det er ikke alle som får tilskudd til barnepass fra NAV, f.eks meg. Jeg tjener såpass at jeg ikke har rett på stønader i det hele tatt, men det er en helt annen sak.

Når barnet ikke går i barnehage/SFO er det alltids andre ting som skal betales. Aktiviteter, turer, klær, utstyr. Hos oss har vi avtalt det slik at eksen har gått ned i bidrag (kommer vel i fengsel nå...) og heller bruker de pengene på klær o.l som skal være hos han. Bidraget skal egentlig dekke alt dette, men jeg gadd ikke shoppe lenger. Det kan han gjøre selv

Stønad til barnetilsyn får alle som tjener under 6G, som er ca 450000. Så det er ganske mye du skal tjene før du ikke har rett på det.

[AnonymBruker]

Stønad til barnetilsyn får alle som tjener under 6G, som er ca 450000. Så det er ganske mye du skal tjene før du ikke har rett på det.

Blæh, får ikke rettet som AB. Det er ca 475000 faktisk.