Christoffersaken

[AnonymBruker]

Skulle bare mangle! Blir kvalm av hele saken. At noen kan være så forbanna grusomme mot et uskyldig barn fatter jeg ikke.

[Spiralis]

Jeg er enig, MEN det er viktig og fordømme disse menneskene og handlingene deres. Det er slik man viser både dem og verden at dette ikke er greit.

Det er retten som skal dømme. De har best informasjon og har det beste besluttinigsgrunnlaget. Vi har avisinnlegg.

Selvfølgelig er jeg opprørt og sint! Jeg vil bruke sinnet til motivasjon for å bry meg. Ta vare på de rundt meg. Se de som andre overser. Det er det som kunne reddet Christoffer. EN person som tok mot til seg og grep inn.

[AnonymBruker]

Saken er forferdelig, men jeg håper folk heller bruker energien sin til å ha omsorg for barn i sin nærhet enn å bruke energien på å fordømme folk de aldri har møtt og aldri kommer til å møte.

Saken om Christoffer viser hvor høy terskel vi har for å gripe inn og for å varsle. Det er svært menneskelig å bli opprørt og sint av denne saken, men det vil ikke ha noen som helst verdi dersom vi ikke omsetter dette til å bry oss om barn i vår nærhet.

Er du nabo, slektning, lærer, trener eller ellers er i kontakt med barn så må du si fra om det om du ser adferdsendringer eller skader på barn! Gjør du ikke det så vil ikke barn i framtiden få det noe tryggere enn Christoffer.

Enig i det. I denne saken er det lett å mene noe. Men hva med alle andre barn som lever i frykt og ensomhet? Som kanskje ikke blir drept, men som har et jævlig lite liv. De må vi hjelpe. Og alle har et ansvar.

Disse som mener at barnevernet tar barn fra foreldre i hytt og pine uten grunn, hva mener de om Christoffer-saken? Barnevernet trenger MER ressurser og MER tillit hos befolkningen, helt åpenbart.

[Gjest Sobril]

Jeg er sjokkert over at stefar ikke får lovens strengeste straff, jeg.

For øvrig leste jeg at mor har 90 i IQ. Under snittet, ja, men ikke så lavt at det burde gjøre henne uegnet som omsorgsperson på dét området? 100 er snittet, men standardavviket er på 15 begge veier. Man må også ha under 55 i IQ for å være strafferettslig utilregnelig.

[Gjest Gjest]

Da hadde hun i allefall blitt stilt overfor valget om å forlate sine barn fremfor denne gærningen.

Denne Raghild-saken i Bergen har noen like elemaneter. Nemlig at det var omfattende voldsutøvelser i hjemmet. Og jeg kan ikke skjønne at de ikke fjernet ALLE som rammes av dette, og ikke bare barna som må oppleve den traumen det er å bli plassert bort hos fremmede. Og kanskje i tillegg bekymre seg for om mor overlever eller ikke.

Jeg har selv opplevd noe lignede, og i vårt tilfelle var det slik at barnet var vitne til at mor ble banket av far. Det mente de skulle løses ved at BARNET skulle ut av hjemmet. Den skadelidne fikke ikke tilbud om noe som helst, og i tillegg til å frykte sin mann fikk hun også frykte å miste sitt barn. Og barnet ville jo alt annet enn å forlate sin mor fordi da hadde h*n i det miste kontroll på HVA som skjedde.

Ragnhild saken, hvordan er den sammenlignbar?

[AnonymBruker]

Jeg er sjokkert over at stefar ikke får lovens strengeste straff, jeg.

For øvrig leste jeg at mor har 90 i IQ. Under snittet, ja, men ikke så lavt at det burde gjøre henne uegnet som omsorgsperson på dét området? 100 er snittet, men standardavviket er på 15 begge veier. Man må også ha under 55 i IQ for å være strafferettslig utilregnelig.

Hvor leste du det? Jeg har forsøkt å lete det opp, men finner ingenting på det. Søsteren min sa hun hadde lest at scoren var på 68? Det er jo veldig lavt, og harmonerer mer med det som skrives her:

http://www.sb.no/nyheter/ragnhild-sjokkert-over-datterens-iq-tester-1.7142406

En IQ på 90 burde ikke sjokkere noen...?

[Gjest Sobril]

Hvor leste du det? Jeg har forsøkt å lete det opp, men finner ingenting på det. Søsteren min sa hun hadde lest at scoren var på 68? Det er jo veldig lavt, og harmonerer mer med det som skrives her:

http://www.sb.no/nyheter/ragnhild-sjokkert-over-datterens-iq-tester-1.7142406

En IQ på 90 burde ikke sjokkere noen...?

Jeg leste det i går, men husker ikke hvor. Prøver å lete det opp jeg også, men finner ikke.

[AnonymBruker]

Disse som mener at barnevernet tar barn fra foreldre i hytt og pine uten grunn, hva mener de om Christoffer-saken? Barnevernet trenger MER ressurser og MER tillit hos befolkningen, helt åpenbart.

Christoffer-saken er et tragisk tilfelle, ingen burde oppleve det han har gjort. Vi kan ikke endre Christoffers skjebne, men vi kan lære masse av Christoffer-saken og bruke dette til å skape bedre forhold og rettsikkerhet for de svakeste i samfunnet.

MANGE feil ble gjort i denne saken, både før og etter dødsfallet. Da tenker jeg ikke bare på det som har vært hovedfokus her, at ingen grep inn eller sa i fra til barnevernet, men også på overmedisinering av barn med ADHD (medisinering uten møte av barnet) og dagens stadige overdiagnostisering. Politiets etterforskning i slike saker er en annen ting.

Glem ikke at moren ennå ikke er dømt. Det var ikke bare moren som ikke så hva som foregikk med sønnen. INGEN så hva som skjedde før i ettertid. Jeg vet ikke hvilke evnetester moren har gjennomgått og som førte til at hun mistet foreldreretten til sine to andre barn. Raven-testen skal være en av dem. En raven-test sier ingen ting om et menneskes omsorgsevne. På en annen side er den ikke vanskelig å ”fake” om man ønsker et lavere resultat (for f.eks. å unngå straff).

Christoffer-saken vil aldri kunne rettferdiggjøre at barn blir fjernet fra foreldre og familie uten tilstrekkelig etterforskning og før det blir satt inn tiltak i hjemmet. At barnevernets terskel for å ta barn ut av hjemmet nå er svært lav vil aldri kunne rette opp de feilene de har gjort tidligere med ikke å gripe inn.

Barnevernet har ikke for lite ressurser, de misbruker de resursene de har. Barnevernet må gjennom en omfattende endring (ikke minst når det gjelder utdanning og kompetensen til de ansatte). Før det skjer vil min tillitt til barnevernet forbli svært svekket.

Det vi må passe oss for (og som disse KG-trådene viser oss alt er i ferd med å skje) er at denne saken skal rettferdiggjøre ”heksejakt” og forfølgelse av enhver familie som ikke følger det ”godkjente A4-formatet” norske familier skal passe inn i.

[AnonymBruker]

hvordan skal man få deg til å innse at i denne saken så var det KUN christoffer som var utsatt. Det ville aldri vært behov for å flytte mor, HUN ble IKKE mishandlet og drept.

Barnevernet ville ALDRI flyttet mor og barn i denne situasjon, moren fornektet jo at christoffers skader var av noe annet enn barnslige påfunn.

Nå vet vi jo ikke hvorvidt mor ble misshandlet eller ikke. Mulig hun ikke ble fysisk misshandlet, men hun ble garantert psykisk misshandlet - selv om hun ikke vil inrømme set selv.

For alt vi vet så kan det hende at Christoffer skulle prøve å beskytte sin mor fra misshandling ved å "ofre" seg selv. Barn er utrolig oppofrende overfor sine foreldre, å hvis Christoffer trodde at mor ikke ble misshandlet hvis han ikke sladret til noen, ja da sladret han selvsagt ikke.

Stefar er psykopat, å noe av det første en psykopat gjør er å ødelegge offerets relasjoner til familie, venner og kollegaer. Psykopaten raserer offerets nettverk sånn at offeret til slutt er helt og holdent avhengig av psykopaten.

Stakkars Christoffer måtte betale den høyeste prisen man kan tenke seg. Han ble fysisk og psykiskr misshandlet i 13 mdn før stefar klarte å ta livet hans.

Christoffer ble seigpint i 13 mnd, han visnet sakte men sikkert bort.

[Gjest Gjest]

8 år er uansett latterlig lavt, både for morderen og for medvirkeren - moren.

[paddington]

Denne saken er så forferdelig at ord blir fattige. Utfira de opplysningene som nå har kommet fram om at stefaren ønsket At C ikke eksisterte og at drapet skjedde etter at skolen forltalte mor at de ville ha et møte angående skadene til C, mener jeg dette kan ha vært forsettelig drap (planlagt fra stefarens side), for å stoppe C fra å fortelle og for å bli kvitt ham. Uansett mener jeg at både politi og rettsvesen har sviktet kraftig i denne saken, og jeg har mistet tilit til at de tar barns rettigheter på alvor.

Jeg fatter ikke at almennheten ikke får vite identiteten til stefar, han må jo være en meget farlig mann, og vil være ute på gata et sted i Norge om 3-4 år (startet soningen i 2009). Jeg ser Ingen grunn for at vi ikke skal få vite både navn og utseende til denne mannen når f.eks helikopterlegen og andre har fått navn og bilde på forsiden av landets største aviser. Jeg håper alle i Norge vet både navn og utseende til denne barnemorderen når han slipper ut fra den latterlige korte dommen han har fått.

[Gjest Gjest]

Uansett mener jeg at både politi og rettsvesen har sviktet kraftig i denne saken, og jeg har mistet tilit til at de tar barns rettigheter på alvor.

Jeg har også mistet tilliten til at det offentlige ivaretar barns rettigheter. Spesielt provoserende er det når advokater prøver å finne formildende omstendigheter, f.eks lav IQ hos mor, eller "forhåndsdømming i media" når det gjelder stefar.

Og det er tankevekkende hvordan stefaren forklarte Christoffers atferd og skader med ADHD-diagnosen. Enda en god grunn til å være forsiktig med å gi barn ADHD diagnosen!

Det er lett å være etterpåklok.. hadde morforeldrene hatt han mer, hadde biofar engasjert seg mer,hadde SFO-ansatte tatt personlig ansvar og ikke stolt på rektor.... Ingenting av dette hjelper jo Christoffer nå, men jeg syns mormoren er utrolig tøff som i alle disse år har holdt saken varm. Christoffer må ikke gå i glemmeboken.

[ViljaH]

Man kan ikke tvangsflytte voksne som ikke vil, det er helt korrekt. Men for de som vil vekk selv, er det etter min mening for dårlig å si "vi vi tar barnet", sørg for deg selv.

Krisesentere fungerer bare halvgodt. De kan f.eks ikke hjelpe deg og skaffe et annet sted å bo, og de kan heller ikke overstyre reglene til NAV om at ektefellen har forsørgelsesplikt og kan således ikke yte en dritt.

Tidligere hadde barnevernet (hvertfall i Oslo) egne leiligheter for utsatte barn OG deres familier. Det har de ikke lenger...

Ikke helt korrekt. På krisesenteret her jeg bor har de folk som hjelper kvinner i krise med praktiske ting, altså støtte og oppmuntring. De kan ikke oppsøke offentlige kontorer for dem da de er juridiske voksne, men de planlegger og diskuterer med dem, følger dem til offentlige kontorer, og slikt. Det er mer enn tak over hodet.

En kvinne kan altså flykte fra sin voldelige mann med barna til krisesenter, og være der mens hun lager en ny start.

[ViljaH]

Jeg har også mistet tilliten til at det offentlige ivaretar barns rettigheter. Spesielt provoserende er det når advokater prøver å finne formildende omstendigheter, f.eks lav IQ hos mor, eller "forhåndsdømming i media" når det gjelder stefar.

Og det er tankevekkende hvordan stefaren forklarte Christoffers atferd og skader med ADHD-diagnosen. Enda en god grunn til å være forsiktig med å gi barn ADHD diagnosen!

Det er lett å være etterpåklok.. hadde morforeldrene hatt han mer, hadde biofar engasjert seg mer,hadde SFO-ansatte tatt personlig ansvar og ikke stolt på rektor.... Ingenting av dette hjelper jo Christoffer nå, men jeg syns mormoren er utrolig tøff som i alle disse år har holdt saken varm. Christoffer må ikke gå i glemmeboken.

Problemet er jo at mange med ansvar for å si fra, gikk ut over sitt ansvar og myndighet istedet for å gjøre det de egentlig skal, løfte saken opp til dem som har kompetanse. En SFO-ansatt har hverken ansvar for eller kompetanse til å avgjøre hva som egentlig har skjedd med et skadet ban. Har gutten skadet seg selv pga ADHD som stefar påstår? Det er ikke SFO-ansatt som skal avgjøre hva som er riktig her, men bringe videre at et barn er skadet og det bør undersøkes hva som faktisk har skjedd av kompetent myndighet som har efaring med sånt.

[AnonymBruker]

Og det er tankevekkende hvordan stefaren forklarte Christoffers atferd og skader med ADHD-diagnosen. Enda en god grunn til å være forsiktig med å gi barn ADHD diagnosen!

Jeg forstår ikke helt hvorfor du mener det? En AD/HD-diagnose stilles på grunnlag av barnets adferd.

[Husmus@]

Det er vanskelig og unngå å bli opprørt over disse ufattelige lidelsene denne lille gutten måtte gå gjennom i sitt korte liv.

Som utenforstående er det lett å dømme, og det er nok heller ikke så rart.

Hvordan kan en mor la sitt eget barn bli mishandlet til døde rett foran øynene sine?

Ubegripelig for de fleste.

Det sier likevel mye at hun er fratatt omsorgsretten til barna hun fikk med stefaren etter Christoffers død.

Det sier også mye at hun fortsatte forholdet og igjen bar fram to barn med mannen som drepte sønnen hennes.

At det er noe alvorlig galt både med stefar og med mor, det er hevet over enhver tvil.

Jeg synes bestemoren er sterk som står fram og forteller sin side av saken, som håper dateren blir dømt, og at hun får help.

Hun er vel den personen som har best grunnlag for å uttale seg om sin egen datter, og ikke vi som ikke kjenner noen av de involverte, og kun leser opplsyningene som kommer frem i media.

Endret 24. mars 2012 av Husmus@

[AnonymBruker]

Jeg lurer virkelig på kompetanse hos skole og sfo personell, at de kan tro det er ev "ritalin" som gir endring i adferd med synlige alvorlige sår er for meg en gåte..

Jobber med barn, hadde ALDRI levert ett barn fra meg i slik tilstand uansett.

[Gjest Hege]

For en gangs skyld skulle jeg ønske vi hadde amerikanske strafferammer i Norge!!

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hvorfor du mener det? En AD/HD-diagnose stilles på grunnlag av barnets adferd.

Det er mange typer adferd som kan minne om eller ligne på ADHD uten at barnet faktisk har det. Uoppdaget matintolleranse kan også skape urolig/utagerende adferd. Overdiagnostiseringen av adhd i Norge er en av tingene som tas opp i boken om Christoffer. Jeg husker ikke detaljene og har ikke boka foran meg, men veldig mange norske barn sammenlignet med barn i andre land får denne diagnosen. Italia tas opp som en motvekt, der svært få (eller ingen) har adhd. Medisinering kan være en enkel løsning for både foreldre og lærere som ikke orker trøblete barn, og når legene attpåtil ikke møter barnet det er snakk om, men setter diagnoser og medisinerer kun ut fra foreldrenes "ønsker" så er det vel noe feil et sted.

[Gjest Gjest]

Det er mange typer adferd som kan minne om eller ligne på ADHD uten at barnet faktisk har det. Uoppdaget matintolleranse kan også skape urolig/utagerende adferd. Overdiagnostiseringen av adhd i Norge er en av tingene som tas opp i boken om Christoffer. Jeg husker ikke detaljene og har ikke boka foran meg, men veldig mange norske barn sammenlignet med barn i andre land får denne diagnosen. Italia tas opp som en motvekt, der svært få (eller ingen) har adhd. Medisinering kan være en enkel løsning for både foreldre og lærere som ikke orker trøblete barn, og når legene attpåtil ikke møter barnet det er snakk om, men setter diagnoser og medisinerer kun ut fra foreldrenes "ønsker" så er det vel noe feil et sted.

En annen ting med ADHD - diagnostiseringen i Norge, er at det er store regionale forskjeller, hvilket kan tyde på at diagnosen ikke baserer seg på objektive kriterier, men på subjektiv synsning. For Christoffer fikk diagnosen fatale konsekvenser. Han døde ikke pga sin ADHD selvsagt, men de som burde grepet inn, slo seg til ro med at atferd ( og atferdens "konsekvenser": skadene ) skyldtes en diagnose. Folk er som sauer. De slutter å tenke straks de kan ta i bruk et begrep. Gi et barn en diagnose og ansvaret for det barnet er straks en abstrakt størrelse, hvor den enkelte i barnets nærmiljø oppfatter seg selv som ubetydelig.