Christoffersaken

[Gjest Vettel]

Selv om moren har lav IQ, så er hun nok i allefall på et større barns nivå. (jmf. måte å ordleggeseg, ordbruk, refleksjon, etc)

Og selv ganske små barn er flinke til å komme til voksne når andre barn har skadet seg! Fra de er 4-5 år kan de fint se skyld og uskyld, ha stor empati, hente hjelp, forklare seg, og så videre.

Dette var så hjerteskjærende...

"Veggene er lydisolerte, men hun hører, ifølge politiforklaringen, masse «rabalder», deretter ett kraftig dunk, «som om noe ble slått hardt mot veggen». Etter det var det helt stille."

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Gutten-som-ble-usynlig-5123091.html#.T2m-RtnIjAk

[Malum]

I siste instans er vel "alle" ofre. Men jeg synes ikke at det å være dum (lav iq) skal unnskylde en forbrytelse. Er man for dum til å kunne forsvare sitt eget barn når det blir mishandlet til døde, da er man ikke skikket til å ta seg av barn. Jeg synes kvinner slipper for lett unna i rettsystemet når det gjelder mishandling av barn i forhold til menn.

Hva med mannen? Han hadde vel en vond barndom, stakkars. Eller er født psykopat og kan ikke noe for hvordan han er. Likevel blir han straffet, og bra er det. Synes moren burde straffes også. Selv om hun har lav iq.

At man har mangler i topplokket kan helt klart forklare et reaksjonsmønster litt utenom det vanlige. Blir man i tillegg manipulert av en som har makt over en, både intellektuelt og emosjonelt, så er det kanskje ikke alltid å forvente at en evner å trekke logiske slutninger. Ja, hun er uegnet til å ha omsorg for barn, og det tror jeg alle er enige i. Men hun fikk nå noen unger, da, og det gikk som det gikk, dessverre.

Jeg kjenner personlig til en ung, lettere psykisk utviklingshemmet jente som fikk barn med en gal, manipulerende fyr. Hun forsto ikke at det var han som blant annet knakk armen på babyen deres. Det endte selvsagt med at barnevernet tok omsorgen for barnet - heldigvis. Hadde de ikke gjort det, kunne det sikkert gått like galt som det gjorde med Christoffer, uten at jeg ser noen grunn til å kalle jenta for en hore eller ønske henne brent i helvete av den grunn.

Jeg forstår godt at folk reagerer sterkt i denne saken - det gjør selvsagt jeg også. Jeg synes det er grusomt å tenke på hva den stakkars, forsvarsløse gutten har gått igjennom. Alt er imidlertid ikke bestandig svart hvitt - vi har alle forskjellige forutsetninger og grunner for at vi handler - eller ikke handler - som vi gjør, og det er opp til rettsvesenet å vurdere både strafferettslig tilregnelighet og eventuell straff for hver enkelt, og det må vi bare forholde oss til. Å sitte på nett og skrike om gapestokk og kalle folk de verste ting har liten hensikt, annet enn å få ut litt aggresjon, men jeg synes som sagt likevel det går en grense for hva som er greit å si.

Endret 21. mars 2012 av Bodillen

[Gjest strykebrett]

I siste instans er vel "alle" ofre. Men jeg synes ikke at det å være dum (lav iq) skal unnskylde en forbrytelse. Er man for dum til å kunne forsvare sitt eget barn når det blir mishandlet til døde, da er man ikke skikket til å ta seg av barn.

Det er vel nettopp den konklusjonen barnevernet har kommet fram til og da de fikk vedtak om å overta omsorgen for barna hennes. Rapportene som ble lagt fram i fylkesnemda viser til at hun har for dårlige kognitive evner til å ta seg av barn. Disse rapportene skal legges fram i retten som bevis på at hun er for dum til å ha skjønt at ungen ble mishandlet.

Om man kjøper den forklaringen er jo en annen sak da.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for krenkelser og avsporinger.

Yvonne (mob)

[Gjest meg]

Jeg synes det er kjempeflott at Christoffer ikke lengre er anonym og at ansiktet er sladdet, slik det var i begynnelsen. Christoffer var bare en uheldig gutt som fikk "feil" foreldre. Har masse sympati til bestemor som gjør sitt beste for barnebarnet sitt..

[AnonymBruker]

Saken her er skikkelig tragisk. Ille for Christoffer å bli misshandlet av morens nye kjæreste, til han døde. Ille for faren til Christoffer som mister sønnen sin. Ille for de to halvsøsknene til Christoffer som mister sine foreldre. Det er tragisk for moren og stefaren også, men disse har vel selv skyld.

[Gjest imli]

Ei grusom sak

Godt at dei "nye" borna vart teki frå foreldra, sjølv om det sikkert er traumatisk for dei no. Desse ungane er jo heilt uskyldige i dette, stakkar

Denne saka har berre taparar.

[AnonymBruker]

Det er vel nettopp den konklusjonen barnevernet har kommet fram til og da de fikk vedtak om å overta omsorgen for barna hennes. Rapportene som ble lagt fram i fylkesnemda viser til at hun har for dårlige kognitive evner til å ta seg av barn. Disse rapportene skal legges fram i retten som bevis på at hun er for dum til å ha skjønt at ungen ble mishandlet.

Om man kjøper den forklaringen er jo en annen sak da.

Flere av dem som kjenner henne (moren), mener at hun ikke er "åndssvak"... De mener altså at hun har mer enn nok vett til å kunne se hva som foregår rundt henne.

[Gjest Misteltein]

Dette er en så forferdelig trist sak. Jeg satt med en klump i halsen når jeg leste om dette i avisen i stad. Er ikke ofte tårene presser seg på, men det kjente jeg når jeg leste avisen. Det er tungt. Jeg kan bare ikke forstå denne saken.

Uff.

Hvil i fred!

[Kontormus]

Jeg kan ikke fri meg fra å undres; hvorfor tar de ikke mor og barn vekk fra den voldelige og farlige mannen? I dette tilfellet og alle andre tilfeller der hvor det utøves vold? Er som oftest menn som står for dette.

Endret 21. mars 2012 av Kontormus

[Gjest grapefrukt]

Jeg kan ikke fri meg fra å undres; hvorfor tar de ikke mor og barn vekk fra den voldelige og farlige mannen? I dette tilfellet og alle andre tilfeller der hvor det utøves vold? Er som oftest menn som står for dette.

I denne saken er det selvsagt:

Mor nekter for stefars skyld, og stefar er ikke under mistanke for å bruke vold mot mor.

Det er kun et barn som har beviselig blitt fysisk mishandlet, og det er Christoffer.

Men det er jo selvfølgelig tydelig at dette er to mennesker som ikke burde få lov til å få barn, og det er ubeskrivelig bra at de endelig blir fratatt de to yngste.

Det eneste jeg tror man kan håpe på i denne saken er at Christoffers halvsøsken slipper en sjebne hvor de vokser opp hos mor, som GARANTERT vil ta stefar tilbake når han har sonet straffen sin.

Forhåpentligvis vil søsknene klare seg bra etter forholdende hvis de slipper å vokse opp med denne jævelen til far og en mor som setter far foran alt - selv sine egne barns liv.

[Gjest grapefrukt]

Flere av dem som kjenner henne (moren), mener at hun ikke er "åndssvak"... De mener altså at hun har mer enn nok vett til å kunne se hva som foregår rundt henne.

Det er hun nok i realiteten også i stand til, men hun har levd med en mann som mest sannsynlig er en psykopat som har all makt over henne.

Hun lever nok i en slags fornektelse, men dette er selvsagt ingen unnskyldning som skal gjøre hennes handlinger (eller mangel på sådann) mindre alvorlige.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke fri meg fra å undres; hvorfor tar de ikke mor og barn vekk fra den voldelige og farlige mannen? I dette tilfellet og alle andre tilfeller der hvor det utøves vold? Er som oftest menn som står for dette.

Om moren ønsker å være sammen med denne fyren kan de jo ikke hindre henne i det, det er ikke mulig. Tvangsflyttet de henne vekk fra ham ville hun ha flyttet tilbake, noe hun har full rett til.

[Gjest been there]

Denne saken er bare så vond, jeg får vondt helt inn i hjerterøttene når jeg ser bildet av gutten. Jeg tenker på hvor redd han må ha vært og hvor vondt han har hatt det, og ingen å gå til. Vi vet jo ikke hva stefar har sagt for å få den lille gutten til å holde kjeft. Jeg kjenner på hvordan jeg selv følte det da jeg var barn og ble slått av min far, det trengte ikke ha annen årsak enn at han var sliten eller frustrert av dårlig økonomi. Jeg husker hvor redd jeg var, en grusom vond følelse å være redd for sin far og ikke kunne gå til mor for å få trøst. Der var det bare "å, det er ikke så greit å være pappa heller", hun var også av den oppfatning at barn skulle ha den type oppdragelse, det var liksom normalt det. I tillegg var hun økonomisk avhengig av han og pga det så har hun oversett og fortrengt mye. Jeg var utrolig lojal mot mine foreldre, i perioder bodde jeg hos bestemor eller en gammel tante men jeg sa ingenting om hva som skjedde hjemme, bare sugde til meg den kjærligheten de ga meg. Uten dem vet jeg ikke hvordan det hadde gått med meg. Jeg har prøvd å ta det opp med min mor som voksen, men da blir hun bare taus, martyr og syns synd på seg selv, Så pga egne erfaringer med mishandling så tenker jeg mye på hvordan Christoffer må ha hatt det inni seg. Skulle ønske det var en mulighet til å få åpnet øynene til denne moren.

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med omsorgssvikt og alkoholmisbruk i hjemmet, og verken jeg eller søsknene mine sa noen ting. Det var vår vonde hemmelighet, noe vi skammet oss over, og som kun angikk våre foreldre og oss. Flere slektninger skjønte hva som foregikk, men sa eller gjorde aldri noe. Vi var hos dem i ferier og levde noen få dager i harmoni, men ville alltid fort hjem. Måtte jo være der og passe på, så det ikke skjedde mamma noe...

Jeg og mine søsken er godt voksne nå, faren vår er død, men fortsatt snakker ingen av slektningene om dette.

Én ting kan vi alle lære av Christoffer-saken: si ifra hvis vi ser at et barn ikke har det bra! Ikke vært redd for å hjelpe noen bort fra en uutholdelig tilværelse! Å ignorere er også et veldig stort svik.

[Spiralis]

Spørsmål til Gjest_been there_* og Anonym bruker i innleggene over. I deres situasjon. Hvem mener dere burde vært de som burde ha sett og grepet inn? Vet det kan være et vanskelig spørsmål i og med at det kan oppfattes som å legge skyld på noen. Jeg er mest ute etter å lære. Jeg har veldig lyst til å få et innblikk i om det er nær familie/naboer eller skole/barnevern, som dere selv mener burde være de som burde ha forstått og grepet inn.

[Gjest Been ther]

Spørsmål til Gjest_been there_* og Anonym bruker i innleggene over. I deres situasjon. Hvem mener dere burde vært de som burde ha sett og grepet inn? Vet det kan være et vanskelig spørsmål i og med at det kan oppfattes som å legge skyld på noen. Jeg er mest ute etter å lære. Jeg har veldig lyst til å få et innblikk i om det er nær familie/naboer eller skole/barnevern, som dere selv mener burde være de som burde ha forstått og grepet inn.

Min farmor tok opp med mine foreldre at hun mente at vi ble mishandlet, det endte ikke med noen anmeldelse men foreldrene mine droppet kontakten med henne. Hun hadde fått høre det av en onkel, som faktisk var vitne til at jeg ble banket en gang. Han tok det også opp med min far uten at det skjedde annet enn at kontakten ble brutt. Jeg sa jo ingenting, verken på skolen eller til noen andre, bortsett fra til venner. Barns misforståtte lojalitet til sine foreldre.

Så det er mange som burde gjort noe, noen prøvde også men de ga seg for fort. Nå må vi også ta i betraktning at det som skjedde med meg skjedde på 60-70-tallet, da det var enda mer hensyn til privatlivets fred enn det er i dag. Men et barn burde hatt en mor å gå til, en mor som beskyttet dem i de tilfellene der far sviktet.

[AnonymBruker]

Spørsmål til Gjest_been there_* og Anonym bruker i innleggene over. I deres situasjon. Hvem mener dere burde vært de som burde ha sett og grepet inn? Vet det kan være et vanskelig spørsmål i og med at det kan oppfattes som å legge skyld på noen. Jeg er mest ute etter å lære. Jeg har veldig lyst til å få et innblikk i om det er nær familie/naboer eller skole/barnevern, som dere selv mener burde være de som burde ha forstått og grepet inn.

De som visste! I vårt tilfelle nær familie. Men den gangen (også 60 og 70-tallet) var nok fasade viktigere enn noe annet. Jeg tror nok våre tanter og onkler skammet seg veldig over hvordan det sto til hjemme hos oss. Om de grep inn ville nok hele bygda fått vite om tilstandene, og da ville de nok ha skammet seg enda mer. Jeg tror det, og tanken om at man ikke skal blande seg inn i andres saker var det som stoppet dem.

Som voksen har jeg meldt ifra til barnevernet ved et par anledninger, da gjennom jobb med barn i det offentlige. Alle har et ansvar, både naboer, familie, skolen, barnehage, trenere, alle som har med barn å gjøre i samfunnet, eller som av en eller annen grunn ser at barn ikke har det greit.

[BellaSwan]

Denne saken er så jævlig at jeg klarer nesten ikke å lese om den. Bare det blikket på det bildet av Christoffer, der han biter seg i leppen er så heartbreaking at jeg finner nesten ikke ord. Stakkars skjønne, lille, uskyldige gutten.

[ViljaH]

Det er når jeg leser slike saker at jeg tenker jeg skulle vært lærer, så skulle jeg reddet ham og andre barn i vanskelig livssituasjon, for jeg er tøff nok til å kjempe for dem når foreldrene svikter!

Jeg er veldig imponert over mormoren som kjemper for ham, gjennom henleggelser, og får stilt sin egen datter til ansvar i retten. Moren tror jeg er full av fornektelse som en byll, som sitter så hardt at det kan være hun aldri vil klare å innse sin rolle i dette. Det er veldig veldig tøfft å måtte innrømme at man har skyld i sitt eget barns død. Ellers synes jeg 8 år er for mild straff for å slå ihjel et barn.

Synes også det er fint at barnevernet er på hugget og passer på de andre barna. Burde vært mulig å fradømme folk retten til å ha barn på livstid, slik man kan for dyrehold.