Sosialstønad

[AnonymBruker]

Enig. Jeg har da også fått "påvist" min diagnose, kanskje jeg burde utnyttet dette systemet og søkt om AAP siden jeg har papirer fra legen? Jeg hadde fått sykemelding på dagen hvis jeg hadde villet slutte å jobbe. Det er faktisk bare ens egen innstilling som gjelder. Alle som VIL jobbe klarer det helt fint.

Når narkomane, multihandikappede og folk som er lamme fra halsen og ned klarer å være i jobb, så er det en jævlig dårlig unnskyldning å si at man sliter psykisk.

Finnes det noen som IKKE sliter med noe? Alle har sitt, men ALLE kan jobbe hvis de bare gidder.

Jenta sier ikke at hun ikke vil jobbe, er du blind eller dum? Hun sier at hun vil jobbe, men deltid i en periode.

Er dere ignorante eller bare overser dere virkeligheten, du og Indra? det er jo helt fri fantasi det dere kommer med. Les det TS faktisk skriver før dere kommer med påståelighetene deres.

[AnonymBruker]

Enig. Jeg har da også fått "påvist" min diagnose, kanskje jeg burde utnyttet dette systemet og søkt om AAP siden jeg har papirer fra legen? Jeg hadde fått sykemelding på dagen hvis jeg hadde villet slutte å jobbe. Det er faktisk bare ens egen innstilling som gjelder. Alle som VIL jobbe klarer det helt fint.

Når narkomane, multihandikappede og folk som er lamme fra halsen og ned klarer å være i jobb, så er det en jævlig dårlig unnskyldning å si at man sliter psykisk.

Finnes det noen som IKKE sliter med noe? Alle har sitt, men ALLE kan jobbe hvis de bare gidder.

Vel, vis meg den arbeidsgiver som tar sjansen på å ansette multihandikappede eller generelt folk som behøver mye tilrettelegging. Jeg kan svare deg allerede nå: Disse arbeidsgiverne finnes bortimot ikke, fordi de ikke tar risikoen ved å ansatte noen som trenger tilrettelegging grunnet små marginer.

[AnonymBruker]

---

Og hva er egentlig galt med å lage en tråd på forumet for å spørre hva man har rett på? Er det galt å ta i mot de fine ordningene vi har, dersom man blir syk? Studielån og stipend er jo også en god ordning (i en annen situasjon), men skal man bli kalt for lat fordi man tar i mot det, i stedet for å jobbe?

Det må da være mye bedre å få penger til å betale mat og husleie for en periode, slik at man kan jobbe med å bli frisk og komme sterkere tilbake senere!

Det er da ikke noe galt i det. Men jeg skjønner at folk reagerer når noen vil beholde sparepengene mens de skal ha hjelp av fellesskapet. Faktisk.

[AnonymBruker]

Det er da ikke noe galt i det. Men jeg skjønner at folk reagerer når noen vil beholde sparepengene mens de skal ha hjelp av fellesskapet. Faktisk.

Fordi? Sosialhjelp setter folk på bar bakke ved at de må bruke resten av sine sparepenger, og det er mange som aldri kommer seg opp igjen og blir avhengig av div. stønader resten av livet og ikke bare selve sosialstønaden. Hadde det ikke vært mye bedre hvis folk hadde sluppet det og kunne fått sosialstønad i en periode samtidig som de slapp å bruke alt de hadde på konto? (Snakker da om "normale" beløp, ikke beløp i millionklassen). Da kunne jo folk faktisk fått en mulighet til å begynne på nytt igjen slik at de ikke forblir fattige (og stønadsavhengige) resten av livet, noe som blir mye billigere for fellesskapet på sikt.

[AnonymBruker]

Enig. Jeg har da også fått "påvist" min diagnose, kanskje jeg burde utnyttet dette systemet og søkt om AAP siden jeg har papirer fra legen? Jeg hadde fått sykemelding på dagen hvis jeg hadde villet slutte å jobbe. Det er faktisk bare ens egen innstilling som gjelder. Alle som VIL jobbe klarer det helt fint.

Når narkomane, multihandikappede og folk som er lamme fra halsen og ned klarer å være i jobb, så er det en jævlig dårlig unnskyldning å si at man sliter psykisk.

Finnes det noen som IKKE sliter med noe? Alle har sitt, men ALLE kan jobbe hvis de bare gidder.

Det var vel litt teit å si? I perioder så er det noen som IKKE klarer å jobbe vel.

[Gjest "gjest"]

Nå er ikke folk snyltere hvis de mottager stønader de har krav på ihht loven.

[Harlekin]

Jeg er (fortsatt) sjokkert over hvor usympatiske flere virker. Husk at det er et levende mennesker dere sitter og rakker ned på. Det går an å være uenig i TS' sin sak uten å bli ufin. Husk at dere ikke vet hva TS tenker, dere former dere bare et (urettmessig, synes jeg og flere) inntrykk av hvordan TS er som person, men det betyr ikke at dere har rett, og heller ikke at dere har rett til å skrive til henne slik dere gjør.

[AnonymBruker]

Fordi? Sosialhjelp setter folk på bar bakke ved at de må bruke resten av sine sparepenger, og det er mange som aldri kommer seg opp igjen og blir avhengig av div. stønader resten av livet og ikke bare selve sosialstønaden. Hadde det ikke vært mye bedre hvis folk hadde sluppet det og kunne fått sosialstønad i en periode samtidig som de slapp å bruke alt de hadde på konto? (Snakker da om "normale" beløp, ikke beløp i millionklassen). Da kunne jo folk faktisk fått en mulighet til å begynne på nytt igjen slik at de ikke forblir fattige (og stønadsavhengige) resten av livet, noe som blir mye billigere for fellesskapet på sikt.

Du har sikkert rett i det, men hvor går grensen? Skal man få sosialhjelp som millionær? Når man eier fire biler og leilighet i Frankrike? Hvor generøs skal staten være, egentlig?

Det er mange som jobber OG har psykiske problemer OG har null sparepenger. Jeg skjønner fremdeles at folk reagerer, ja. Ikke alle har mulighet til å spare opp masse penger, da kjennes det urettferdig. Shoot me.

[Harlekin]

Nå er ikke folk snyltere hvis de mottager stønader de har krav på ihht loven.

Enig. Hvorfor skal man ikke sjekke ut hva man kan ha krav på? Folk må gjerne sitte og føle seg hellige fordi de ikke mottar ting de har krav på, men det gjør dem ikke til bedre mennesker enn de som tar imot.

[AnonymBruker]

Fordi? Sosialhjelp setter folk på bar bakke ved at de må bruke resten av sine sparepenger, og det er mange som aldri kommer seg opp igjen og blir avhengig av div. stønader resten av livet og ikke bare selve sosialstønaden. Hadde det ikke vært mye bedre hvis folk hadde sluppet det og kunne fått sosialstønad i en periode samtidig som de slapp å bruke alt de hadde på konto? (Snakker da om "normale" beløp, ikke beløp i millionklassen). Da kunne jo folk faktisk fått en mulighet til å begynne på nytt igjen slik at de ikke forblir fattige (og stønadsavhengige) resten av livet, noe som blir mye billigere for fellesskapet på sikt.

Det er vel ikke nødvendigvis sånn at man blir avhengig av stønad resten av livet fordi man ikke har noen sparepenger og starter på "bar bakke"? De fleste har jo ikke masse sparepenger. En nyutdannet f.eks, har sjelden sparepenger, men derimot en masse gjeld. Betyr ikke at vedkommende ikke klarer å jobbe. Jeg har vært på "bar bakke" selv mange ganger.

Du mener kanskje at staten burde sponse huslån til folk også? Sette inn penger på BSU-kontoen deres, for det er urettferdig at de ikke får spart?

Jeg er enig i at man skal hjelpe folk, altså, som i eksempelet over her, personen som fikk hjerneslag og god hjelp av sosialkontoret. Helt enig i sånt. Men det kommer an på. Synes ikke at det skal gå automatikk i at folk får penger av det offentlige når de har penger i banken selv.

[Gjest "gjest"]

Du har sikkert rett i det, men hvor går grensen? Skal man få sosialhjelp som millionær? Når man eier fire biler og leilighet i Frankrike? Hvor generøs skal staten være, egentlig?

Det er mange som jobber OG har psykiske problemer OG har null sparepenger. Jeg skjønner fremdeles at folk reagerer, ja. Ikke alle har mulighet til å spare opp masse penger, da kjennes det urettferdig. Shoot me.

Du får ikke sosialhjelp som millionær, men har du f. eks opptjent deg rettigheten til AAP, så får du det og du har krav på det på lik linje som alle andre.

[AnonymBruker]

Nå er ikke folk snyltere hvis de mottager stønader de har krav på ihht loven.

Noen av oss har kanskje et bredere perspektiv enn "norsk lov".

Jeg kaller ingen snyltere, men sett i forhold til hvordan det er i andre land er det ABSURD at enkelte nordmenn mener det er naturlig å få hjelp av det offentlige når de har penger på bok.

[Gjest "gjest"]

Noen av oss har kanskje et bredere perspektiv enn "norsk lov".

Jeg kaller ingen snyltere, men sett i forhold til hvordan det er i andre land er det ABSURD at enkelte nordmenn mener det er naturlig å få hjelp av det offentlige når de har penger på bok.

Vel, har folk opptjente rettigheter så kan man ikke nekte dem det bare pga de har penger på bok.

[AnonymBruker]

Jeg opprettet en tråd rundt jul (?) om at jeg er en student med ca 250 000 kroner på kontoen, og 270 000 i lån. Jeg jobbet mye mens jeg studerte, og har vært arbeidsløs siden juni. Derfor spurte jeg om hvilke stønader jeg eventuelt kunne søke på siden jeg hadde vanskeligheter med å finne ny jobb.

Som forventet ble jeg kalt snylter og fikk skikkelig mye kjeft fra brukere her inne. Jeg fikk høre at jeg måtte bruke opp alle pengene mine før jeg skulle søke om noe som helst. Med andre ord at jeg skulle leve på lån. Hvorfor klarer ikke folk å bare svare på spørsmål og dele erfaringer? Er det virkelig nødvendig å dømme andre fordi de ønsker å skape best mulig forutsetninger for fremtiden? Dersom man har krav på stønader, så søker man jo selvfølgelig på de slik som alle andre.

[AnonymBruker]

Det er vel ikke nødvendigvis sånn at man blir avhengig av stønad resten av livet fordi man ikke har noen sparepenger og starter på "bar bakke"? De fleste har jo ikke masse sparepenger. En nyutdannet f.eks, har sjelden sparepenger, men derimot en masse gjeld. Betyr ikke at vedkommende ikke klarer å jobbe. Jeg har vært på "bar bakke" selv mange ganger.

Nå er det jo rimelig søkt å sammenligne en nyutdannet og en som har helsemessige utfordringer som gjør at man faktisk ikke kan jobbe så mye. Og jo, det er selvfølgelig mye større risiko at man for alltid blir stående i startgropa når man ikke kan jobber mer enn si. f. eks en liten prosentandel av en vanlig stilling. Tar du sparepengene til disse så er det større risiko for at de f. eks ikke kommer seg inn på boligmarkedet og må leie dyrt. Når de ikke lenger har lov til å ha noe midler selv, så er det større risiko for at de igjen blir avhengige av ytelser dersom helsen tilsier det eller det oppstår en uventet situasjon. I det hele tatt, man øker risikoen for at man gjør disse personene avhengig av systemet, noe som hverken er til fordel for de det gjelder eller deg og meg som skattebetaler.

Du mener kanskje at staten burde sponse huslån til folk også? Sette inn penger på BSU-kontoen deres, for det er urettferdig at de ikke får spart?

Hvor leste du det, for det har jeg ikke skrevet noe sted.

Men når det er sagt, så kunne jeg fint vært enig i en ordning der man ikke automatisk krever at de som får sosialhjelp blir strippet for alt de eier før de får rett til sosialytelse. For eksempel kunne man heller krevd at eventuelle sparepenger skulle gått til "selvhjelp" altså for å avhjelpe egen situasjon gjennom f. eks sette det inn som boligsparing/investering i noe som gjør at de kan _komme ut av det_.

Jeg er enig i at man skal hjelpe folk, altså, som i eksempelet over her, personen som fikk hjerneslag og god hjelp av sosialkontoret. Helt enig i sånt. Men det kommer an på. Synes ikke at det skal gå automatikk i at folk får penger av det offentlige når de har penger i banken selv.

Nå er det jo faktisk slik at det er de svakeste som blir avkrevd dette. Mottar en f. eks arbeidsledighetstrygd så blir en ikke påkrevd dette. Og det skulle da bare mangle.

[AnonymBruker]

Du har sikkert rett i det, men hvor går grensen? Skal man få sosialhjelp som millionær? Når man eier fire biler og leilighet i Frankrike? Hvor generøs skal staten være, egentlig?

Det får være en vurderingssak om staten noen gang kommer inn på tanken om å endre regelverket for å motta sosialstønad. Poenget er at det bør være unødvendig å ta fra folk ALT før de har rett på stønad.

Det er mange som jobber OG har psykiske problemer OG har null sparepenger. Jeg skjønner fremdeles at folk reagerer, ja. Ikke alle har mulighet til å spare opp masse penger, da kjennes det urettferdig. Shoot me.

Ja, men det er forskjell på psykiske lidelser. Noen er mildere og man reagerer i tillegg ulikt, så det er mange som likevel kan fungere fint i full jobb. Har man jobb så har man i det minste muligheten til å spare opp selv. Men så er det de som har mer alvorlige psykiske lidelser og/eller som reagerer sterkt, og som ikke kan jobbe i det hele tatt eller som må jobbe så redusert at det er umulig å få bygd seg opp igjen. Det er disse som ikke har mulighet til å spare selv.

[Måndagsbarn]

Hele utviklingen i denne tråden minner meg om en artikkel jeg leste om rike mennesker i USA og hvilke språklige virkemidler de tar i bruk for å "rettferdiggjøre" sin egen rikdom. Utsagn som "Jeg har jobbet hardt for pengene mine" og "Jeg har aldri fått noen "hjelp" fra samfunnet, hvorfor skal andre få det?" er noen av eksemplene som blir korrigert kraftig i artikkelen.

Jeg kjenner igjen noen av holdningene. Fordi man selv ikke har mottatt sosialstønad eller vært sykemeldt, har man "aldri" fått noen hjelp eller mottatt andre goder? Har du ikke hatt studielån/stipend? Har foreldrene dine aldri fått barselpermisjon, mottatt barnetrygd for å ta vare på deg, hatt betalt ferie eller på annen måte benyttet seg av samfunnets goder? Du har vel vokst opp i et hjem, med en eller flere foresatte, foreldre e.l. til å delvis eller helt ta vare på deg? Da har du fått hjelp. Og storsamfunnet har igjen hjulpet de som har hjulpet deg, på en eller annen måte. Med mindre du har vokst opp i en selvbygd jordhytte ute på vidda, levd på selvgrodde vekster, bark og møkk, aldri gått på skole og lært deg å lese ved å leke alfabetleker med dyra i mosen, har du mottatt samfunnets goder.

Å fraskrive seg ansvar for medmenneskene sine er ikke bare ulogisk og usympatisk, det er selvmotsigende og selvutslettende. Hadde det ikke vært for "alle oss andre", som du anser for å være snyltere eller lavpanna idioter, hadde du ikke hatt noen goder i det hele tatt. Å se ned på de rundt deg, være seg de jobber heltid, deltid eller studerer, er det dummeste du kan gjøre. Det beste du kan gjøre er å oppmuntre de gode holdningene om at alle skal bidra. Det handler ikke om ren politikk, men om å ha et litt større perspektiv enn at "mine penger skal ikke gå til å dekke dine -fyll inn det som passer-". Det er ikke fysisk mulig at alle skal finne gull, desverre. Det er lett å si at alle skaper sin egen framtid/karriere/rikdom, men det finnes vaskejobber for en grunn; samfunnet er ikke laget slik at ALLE skal eller kan bli millionærer. Da hadde ingenting gått rundt. Og ja, de som har mest, må gi mest. Slik fungerer alt. Misforstå meg rett; alt med måte. Du skal ikke sulte for at en annen skal ha det fint, bare fordi du har vært flink. Men det gjør du heller ikke, du har det knappest dårligere fordi du må bidra mer, om du har mer. Da er du ikke så flink til å styre ditt eget forbruk som du tror selv.

Nå ble dette veldig abstrakt, men det handler om et tankesyn som viser "først meg selv og så meg selv", og så kamufleres det med at man er så "bekymret for at samfunnet skal gå under". Det er mye mer penger som går til å sysselsette folk i staten per idag, enn det går til å holde liv i de som ikke kan eller klarer å jobbe. Altså er du en større kostnad for samfunnet rundt deg om du er i en statlig jobb, enn om du er på stønad. Sett utifra et egoistisk "faen at du ikke kan ta deg sammen"-perspektiv, altså. Med en slik innstilling som mange i tråden her har vist, er man faktisk en byrde for staten med mindre man selv starter en storbedrift uten noen form for statlig støtte, og har minst 10 ansatte. Først da er man en verdig bidragsyter i samfunnet, når man ser på det slik noen her gjør.

Trist.

* edit: Her er forresten linken til artikkelen jeg snakker om; den har gode poenger som gjelder de fleste av oss, selv i Norge: http://www.cracked.com/blog/6-things-rich-people-need-to-stop-saying/

Endret 16. mars 2012 av frøkenfryd

[Gjest malifika]

Nei, men jenta nekter å bruke sparepengene sine. Er man sulten ryker de og for å kreve sosialstønad bør man være der at man er litt sulten.

Lat og grisk.

Enten så har du slått hodet ditt kraftig eller så sitter du bare fast i samme spor hele tiden!

Du får gape opp for denne t-skjeen her så kanske du får det inn:

Ts startet tråden med å spørre om hun kunne få sosialstønad når hun hadde formue. Svaret på det svarte du nei på og det er helt riktig.

Underveis i debatten oppdaget ts at hun hadde RETT på støtte fra NAV som syk student, formue eller ikke og skrev at hun skulle undersøke det nærmere.

Alikevel så fortsetter du debatten med å si at ts er lat og grisk osv og drar frem sosial stønad og formue om hverandre hele tiden.

I tillegg presterer du å gi jenta råd om å sette seg i gjeld i form av studielån for å kunne være syk. Hvor ialle dager får du så absurde tanker fra???

Det er IKKE snakk om sosialstønad lenger, hun har skjønt at hun ikke får noe støtte fra sosialen!

Og hvorfor mener du at ts er grisk fordi hun vil ta kreve noe hun har KRAV på?

Isåfall så er jeg kongen av grisk for da jeg ble alene med barna mine tok jeg imot overgangstønad for å studere selv om jeg hadde 500 000++ på konto.

Jeg burde vel ha latt være å ta imot jeg da i følge deg, og heller tatt opp lån eller brukt spare pengene mine?

[AnonymBruker]

Bra innlegg av Frk Fryd over her.

Samtidig skjønner jeg faktisk folk som reagerer. Ofte er det jo de som selv er lavtlønte slitere som stemmer Frp og ikke vil at andre skal få noe "gratis". Og jeg tror mange ikke forstår hvor tøft livet er for mange. Tenk å jobbe i 50 år uten å noen gang få anerkjennelse. Du er så sliten at du griner. Du jobber som hjelpepleier eller annet slitsomt lavtlønnsyrke. Du har problemer i familien, du har vondt i kroppen, du holder ut. Du står opp klokka fem hver dag for å kjøre buss eller lastebil. Du sitter i kassa og verker i kroppen. Du bærer andres møbler, du vasker andres dritt, du gjør det ingen andre vil gjøre. Du er ofte nedfor, du føler at livet er et slit. Du klarer ikke spare, alt du tjener går til regninger og mat. Og skatten din føler du går til andre som ikke orker å jobbe. Som i årevis mottar penger fra det offentlige uten å gjøre noe. Som får støtte til alt mulig. Det kjennes urettferdig. Det skjønner jeg.

Jeg er helt for at vi skal ha gode velferdsordninger, men hvis det går over stokk og stein og hinsides det en vanlig arbeidende skattebetaler føler er rimelig, graver velferdssystemet sin egen grav.

[Måndagsbarn]

Bra innlegg av Frk Fryd over her.

Samtidig skjønner jeg faktisk folk som reagerer. Ofte er det jo de som selv er lavtlønte slitere som stemmer Frp og ikke vil at andre skal få noe "gratis". Og jeg tror mange ikke forstår hvor tøft livet er for mange. Tenk å jobbe i 50 år uten å noen gang få anerkjennelse. Du er så sliten at du griner. Du jobber som hjelpepleier eller annet slitsomt lavtlønnsyrke. Du har problemer i familien, du har vondt i kroppen, du holder ut. Du står opp klokka fem hver dag for å kjøre buss eller lastebil. Du sitter i kassa og verker i kroppen. Du bærer andres møbler, du vasker andres dritt, du gjør det ingen andre vil gjøre. Du er ofte nedfor, du føler at livet er et slit. Du klarer ikke spare, alt du tjener går til regninger og mat. Og skatten din føler du går til andre som ikke orker å jobbe. Som i årevis mottar penger fra det offentlige uten å gjøre noe. Som får støtte til alt mulig. Det kjennes urettferdig. Det skjønner jeg.

Jeg er helt for at vi skal ha gode velferdsordninger, men hvis det går over stokk og stein og hinsides det en vanlig arbeidende skattebetaler føler er rimelig, graver velferdssystemet sin egen grav.

Jeg har stor forståelse for de som føler og tenker slik. Mine foreldre er begge selvstendige næringsdrivende og har aldri vært sykemeldte eller hatt behov for støtte fra samfunnet (annet enn det som er ansett som akseptabelt, barselpermisjon osv.) - og de er begge preget av det som du nevner, det med at det føles urettferdig at andre ikke behøver jobbe.

Jeg er til en viss grad slik selv (faktisk;D), men innrømmer glatt at jeg tar feil når jeg iblant føler det slik.

Men det krever veldig lite tankevirksomhet for å komme til konklusjonen av at de aller fleste (men ikke alle, slik er det desverre alltid) som er trygdet, arbeidsløse og syke - VIL egentlig være som alle oss andre. Det vil alltid, på godt og vondt, være stigma rundt det å være trygdet, arbeidsløs osv. fordi det avviker fra normen. Vi som er relativt friske, har ihvertfall muligheten til å kunne si at vi bidrar i en eller annen grad. Det må være en ekstra byrde på de som har samvittighet, følelser og som altså er ute av stand til å jobbe, å bli møtt med den holdningen at de ikke bidrar til en dritt. Jeg tror de har mer vondt av det, enn det vi andre har av å gi de usle ørene (som totalt sett jo er en dråpe i havet sammenlignet med alt det andre skatten vår går til som er totalt uinteressant for menneskene i samfunnet, men som bare gagner store "slemme" selskaper og korrupte politkerjævler) av skatten vår til deres livsopphold.

Endret 16. mars 2012 av frøkenfryd