Sosialstønad

[AnonymBruker]

Jo, takk for oppsummerende svar, Indra, men jeg er altså ikke interessert i å ta opp lån for å være syk. Alle andre har krav på støtte når de blir syke, så da vil jeg gjerne også få støtte og slippe å ta opp lån.

Nordmenn er blitt grisebortskjemte. Patetisk.

[Haustlauv]

Indra, spiste du sitroner til middag i går eller?

Jeg kommer til å gå på NAV i dag og spørre om ny saksbehandler og ny time for å få AAP

Forøvrig er det jo flott med engasjement! Hehe.

Tusen takk for de konstruktive svarene .

Takk også for de kverulerende og ikke fullt så hyggelige svarene, god underholdning er jo også bra å ha

[Ryvre]

Man kan ikke bare få AAP uten videre fra NAV.

Du må ha erklæring fra lege og evnt psykolog også.

AAP er jo ikke for friske mennesker, men brukes mens man utredes for om man skal ut i jobb, få uføretrygd eller andre løsninger

[Haustlauv]

Jeg har erklæring fra lege og psykolog i og med at jeg ikke er frisk.

[Måndagsbarn]

Hun kan ikke ha jobbet så veldig mye, da man får arbeidsledighetstrygd om man har tjent mer enn 3 G i løpet av de tre siste årene (eller 1,5 G i fjoråret). Det utgjør 237 548 kr, 79 216 per år i snitt (eller 118824 i fjor).

Det burde hun ha klart med en deltidsjobb + sommerjobbing om hun har jobbet «ræva av seg».

Jeg har jobbet heltid i ti år nå, jeg. Og har likevel ikke krav på de pengene du nevner her. Vet du hvorfor? Fordi de 2 siste årene har jeg vært bosatt og jobbet i utlandet, og dermed ikke betalt skatt i Norge. De 8 foregående årene har jeg dog gjort nettopp det. Se for deg at jeg flytter til Norge i morgen, jobber i 9-10 mnd for så å oppleve at jeg ikke lenger har mulighet/kan jobbe. Da ville jeg jo føle at jeg sitter igjen med svarteper, på tross av god innsats over tid. Eksempelet ditt fungerer ikke for alle, hva vet du om TS' bakgrunn?

Tilrettelagt jobb for en lat tenåring som ikke gidder å søke jobber selv? En som har bestemt seg for at hun kun kan jobbe noen dage ri uka?

Jojo. Tenker mitt om holdningen hennes.

Ja, det har du fullt lov til å synes.

Jeg har ingenting imot å si meningen min om dette. Etter å ha erfart i årevis hvordan folk nærmest lærer opp hverandre i hvordan de skal få ordnet seg penger fra NAV fordi de føler seg for fine til å ta lavstatusjobber for å tjene penger har jeg mistet noen illusjoner.

Når jeg er inne i depresjonene mine er det siste jeg kunne tenkt meg å gå på NAV og snakke med en saksbehandler og iallfall ikke gjentatte ganger. Jeg kan ikke forstå hvorfor det skal være så lett for de som hevder seg syke å gjøre det, men et lite intervju er så vanskelig.

I disse to innleggene sier du noe jeg har ufattelig vanskelig for å svelge. Først sier du at du tenker ditt om TS' holdning, for så å fortelle at du selv har slitt/sliter med depresjoner i perioder. Regner da med at du har fått hjelp for disse, noe annet er jo å ta svært dårlig vare på seg selv. Om du så har fått hjelp med dine depresjoner, så vet du også at ulike mennesker reagerer forskjellig ifm psykiske problemer om du har fulgt med i timen hos lege/psykolog/psykiater. Likevel fortsetter du å dømme TS som om du vet fasitsvaret på hva man orker, ikke orker og hva man burde orke i en situasjon der man er sliten og syk.

Du skjønner selv at det er selvmotsigende og viser liten evne til empati?

Samboeren min og jeg har begge slitt med angst og depresjon i mange år. Likevel er vi både i full jobb/studier, (ikke at dette er relevant for mitt poeng) og samboeren min tar veldig sterke antidepressiva. Han og jeg har HELT forskjellige måter å takle hverdagen og ulike situasjoner på. Han har ingen problemer med å komme seg til (tilsvarende) NAV for å gå jobbsøkerkurs, ringe rundt til ulike arbeidsgivere, dra på intervjuer osv. selv om han på papiret er den sykeste av oss.

Jeg derimot har heldigvis en fast heltidsjobb, men har store kvaler og kan ligge og kvie meg på nettene i flere dager/uker om jeg vet at det er NOE jeg må ordne, noen jeg må ringe e.l. - og jeg er tross alt stort sett arbeidsfør. Gjør det at jeg er sykere enn ham, dårligere eller bare mer tafatt? Nei, jeg har en annen type psykiske problemer, som handler mer om angst og sosiale vansker enn om depresjon.

TS har allerede forklart HVA hun har vansker med, så hva er problemet ditt med å ikke ta inn over deg at vedkommende har en annen type vansker enn deg selv?

[Gjest Indra]

Jeg har jobbet heltid i ti år nå, jeg. Og har likevel ikke krav på de pengene du nevner her. Vet du hvorfor? Fordi de 2 siste årene har jeg vært bosatt og jobbet i utlandet, og dermed ikke betalt skatt i Norge. De 8 foregående årene har jeg dog gjort nettopp det. Se for deg at jeg flytter til Norge i morgen, jobber i 9-10 mnd for så å oppleve at jeg ikke lenger har mulighet/kan jobbe. Da ville jeg jo føle at jeg sitter igjen med svarteper, på tross av god innsats over tid. Eksempelet ditt fungerer ikke for alle, hva vet du om TS' bakgrunn?

Her er det ingenting som tilsier at TS har jobbet fulltid i utlandet og ikke skattet til Norge, så dette blir bare rør fra din side

[AnonymBruker]

Absurd hvordan (en del) nordmenn tenker om alt de har "krav på". Virkelig.

I andre land er det ikke snakk om å ikke kunne jobbe pga depresjon og angst. Tipper de psykiske problemene ville forsvunnet ganske fort om alternativet var å bo på gata.

Andre steder gjør folk HVA SOM HELST for en eller annen drittjobb der de kan tjene tjue euro om dagen.

Mens her i landet skal folk ligge hjemme med støtte fra staten og penger på bok og se på tv til de føler seg bedre - kanskje aldri.

Life sucks. For alle.

[Gjest Indra]

Indra, spiste du sitroner til middag i går eller?

Jeg kommer til å gå på NAV i dag og spørre om ny saksbehandler og ny time for å få AAP

Lykke til med det.

Synd at du ikke klarer å være like entusiastisk i forhold til å gå på et intervju. Er det kun når du kan få penger uten å gjøre noe at du smiler og ler?

Kvalm holdning.

[Måndagsbarn]

Her er det ingenting som tilsier at TS har jobbet fulltid i utlandet og ikke skattet til Norge, så dette blir bare rør fra din side

Jeg avsluttet vel med "Hva vet du om TS' bakgrunn?" - dette er HELT sikkert ikke tilfellet for henne, men poenget mitt som du glatt hoppet over, enten med vilje eller av uvitenhet, står fortsatt: du vet ikke hva som ligger bak, så hvorfor dømmer du?

[AnonymBruker]

Overså du min korte oppsummering?Hun har ikke krav på eller behov for sosialstønad. Hvorfor skal hun da prøve å få det?

Nei jeg overså den ikke. Det er derimot du som overser mine kommentarer og spørsmål. Nå er temaet sosialstønad, men det handler ikke kun om det. Det handler også om annen støtte fra nav, både i form av stønader og hjelp til å komme seg ut i arbeidslivet igjen.

Tåpelig forsøk på hersketeknikk her. Mangler du argumenter?

Jeg gjør ikke det. Jeg gjentar akkurat de holdningene som du har fremstilt for oss.

Nei, men sosialstønad er ikke det samme som sykepenger, så spørsmålet ditt blir feil. Sykepenger får man hvis man har hatt inntektsgivende arbeid.Det er sosialstønad hun vil skaffe seg her.

For en kvalm holdning på deg. Æsj! Omtrent alle som studerer må ta opp studielån, hvorfor er du så spesiell her? Du har fått beskjed om at sosialstønad er ditt alternativ etter at sparepengene dine er oppbrukt. Lev med det eller skaff deg en jobb.Det er vanskelig å ha empati med noen som ordlegger seg som du gjør. Du virker bare å være ute etter å få mest mulig gratis uten å jobbe for det.Vet du hvorfor folk normalt sett har krav på sykepenger når de blir syke? De har jobbet og betalt skatt for å få til det.

Det er du som har en kvalm holdning. Mener du seriøst at man skal ta opp lån for å være hjemme og være syk? Studielån er for studenter, ikke for de som ligger hjemme sykmeldt. Det er også helt riktig som du sier at sparepengene må være oppbrukt for å få sosialstønad, men om man leser innleggene til TS, så lurer hun også på andre alternativer. Det er ikke kun sosialstønad hun snakker om.

"Lev med det eller skaff deg en jobb. Det er vanskelig å ha empati med noen som ordlegger seg som du gjør". Her beskriver du deg selv veldig godt! Du av alle som påstår du har hatt en psykisk lidelse må vite at det ikke er så enkelt som å bare leve med det. Og jeg synes absolutt ikke det virker som om TS ønsker å få mest mulig gratis uten å jobbe for det. Hun sier jo gang på gang at hun ønsker å komme seg ut i arbeidslivet så fort som mulig. Men disse kommentarene ignorerer du og kaller henne lat og snylter i stedet.

[Måndagsbarn]

Absurd hvordan (en del) nordmenn tenker om alt de har "krav på". Virkelig.

I andre land er det ikke snakk om å ikke kunne jobbe pga depresjon og angst. Tipper de psykiske problemene ville forsvunnet ganske fort om alternativet var å bo på gata.

Andre steder gjør folk HVA SOM HELST for en eller annen drittjobb der de kan tjene tjue euro om dagen.

Mens her i landet skal folk ligge hjemme med støtte fra staten og penger på bok og se på tv til de føler seg bedre - kanskje aldri.

Life sucks. For alle.

Jeg bor i et annet land og er psykisk syk. Jeg jobber heltid her som jeg ville gjort (og HAR gjort) i Norge, selv om det går utover livskvalitet - sure. Du må gjerne dømme alle som er psykisk syke og du må gjerne være såpass uvitende at du tror psykisk sykdom er en myte. Men spar deg for det der "alle tror de har krav på"-greiene. Det er utrolig mange fler av dem som VIL bidra, enn dem som bare vil ha et "behagelig liv på sofaen". De som ikke ønsker å delta og som vil ha betalt for ingenting, er som oftest ikke syke på ordentlig, bare late. Så hva har det med de som faktisk er psykisk syke å gjøre, egentlig?

[Haustlauv]

frøkenfryd: jeg har faktisk delvis samme bakgrunn som deg, da jeg flere av årene jeg har studert har bodd utenlands og dermed også hatt deltidsjobb utenlands...

[Gjest Indra]

Det er du som har en kvalm holdning. Mener du seriøst at man skal ta opp lån for å være hjemme og være syk? Studielån er for studenter, ikke for de som ligger hjemme sykmeldt. Det er også helt riktig som du sier at sparepengene må være oppbrukt for å få sosialstønad, men om man leser innleggene til TS, så lurer hun også på andre alternativer. Det er ikke kun sosialstønad hun snakker om.

Og årsaken til dette er at hun ikke vil bruke sparepengene slik hun nå har skjønt hun må.

Hun vil bare ha mest mulig penger uten å jobbe for dem. Ikke lat som om innleggene hennes gir noe som helst annet inntrykk.

Hun kan ikke søke jobber eller ta telefonen i en slik sammenheng, men hun smiler og er kjempeinnstilit på å få ordnet et nytt møte med saksbehandler. Det henger ikke på greip å være så selektiv. De jeg kjenner som er syke i forhold til slikt har sykepleiere som hjelper dem med å forholde seg til NAV, de smiler ikke og proklamerer at NÅ skal de ringe NAV, fordi de kanskje kan få mer støtte.

Hun har søkt EN jobb. EN jobb! Det nytter ikke å si at man venter på svar etter bare et intervju, man får pinadø komme seg på flere.

Nei, latskapen lyser. Hadde hun ikke bodd hjemme hos foreldrene i lykkelandet Norge hadde hun sikkert vært i jobb allerede.

Endret 16. mars 2012 av Indra

[Gjest Indra]

frøkenfryd: jeg har faktisk delvis samme bakgrunn som deg, da jeg flere av årene jeg har studert har bodd utenlands og dermed også hatt deltidsjobb utenlands...

Så du har ikke skattet til Norge i løpet av tre år?

[Mooria]

Absurd hvordan (en del) nordmenn tenker om alt de har "krav på". Virkelig.

I andre land er det ikke snakk om å ikke kunne jobbe pga depresjon og angst. Tipper de psykiske problemene ville forsvunnet ganske fort om alternativet var å bo på gata.

Andre steder gjør folk HVA SOM HELST for en eller annen drittjobb der de kan tjene tjue euro om dagen.

Mens her i landet skal folk ligge hjemme med støtte fra staten og penger på bok og se på tv til de føler seg bedre - kanskje aldri.

Life sucks. For alle.

Helt enig. Norge må være det landet i verden med mest "psykisk sykdom" og "sosial angst. Mange er "syke" bare fordi de kan, rett og slett.

I mine øyne er det få gode unnskyldninger for å "ikke være i stand til å jobbe". Det finnes jobber som passer til de aller fleste. Sitter man i rullestol, kan man sitte på et kontor eller jobbe med telefonsalg hjemmefra, for eksempel.

Jeg fikk selv diagnosen depresjon for to år siden, men jeg er da likevel i full jobb, for jeg er overbevist om at alt hadde blitt mye verre dersom jeg hadde sluttet å jobbe, og utviklet "sosial angst" i tillegg fordi jeg ikke lenger hadde vært vant til å ha folk rundt meg hver dag.

Jeg blir rett og slett irritert på alle disse som "sliter psykisk" og tror at de har krav på å få alt mulig rett i fanget.

[Måndagsbarn]

Og årsaken til dette er at hun ikke vil bruke sparepengene slik hun nå har skjønt hun må.

Hun vil bare ha mest mulig penger uten å jobbe for dem. Ikke lat som om innleggene hennes gir noe som helst annet inntrykk.

Hun kan ikke søke jobber eller ta telefonen i en slik sammenheng, men hun smiler og er kjempeinnstilit på å få ordnet et nytt møte med saksbehandler. Det henger ikke på greip å være så selektiv. De jeg kjenner som er syke i forhold til slikt har sykepleiere som hjelper dem med å forholde seg til NAV, de smiler ikke og proklamerer at NÅ skal de ringe NAV, fordi de kanskje kan få mer støtte.

Hun har søkt EN jobb. EN jobb! Det nytter ikke å si at man venter på svar etter bare et intervju, man får pinadø komme seg på flere.

Nei, latskapen lyser. Hadde hun ikke bodd hjemme hos foreldrene i lykkelandet Norge hadde hun sikkert vært i jobb allerede.

Sånn helt til side for dette; synes du det er så kvalmt og slitsomt at Norge er et såpass ålreit land å være/bli syk i? Hvorfor ønsker du selv å bidra skattemessig i et land der du mener folk er late og snylter?

Du kan jo gjøre som meg, flytte utenlands, tjene mindre, betale samme prosentuelle skatt uten å ha samme goder, og smile like fint? Da slipper du alle snylterne. Du slipper også å selv få noen hjelp om du skulle være ille ute.

Et tveegget sverd, det der. Og argumentene dine begynner virkelig å rakne her!

[Gjest Indra]

Det er en folkesykdom blant de unge. Alle vet jo at man kan få støtte av NAV om man setter i gang prosessen og får seg en sykemelding.

Det er så mange med «angst og depresjoner» som bare er late.

Endret 16. mars 2012 av Indra

[AnonymBruker]

Jeg bor i et annet land og er psykisk syk. Jeg jobber heltid her som jeg ville gjort (og HAR gjort) i Norge, selv om det går utover livskvalitet - sure. Du må gjerne dømme alle som er psykisk syke og du må gjerne være såpass uvitende at du tror psykisk sykdom er en myte. Men spar deg for det der "alle tror de har krav på"-greiene. Det er utrolig mange fler av dem som VIL bidra, enn dem som bare vil ha et "behagelig liv på sofaen". De som ikke ønsker å delta og som vil ha betalt for ingenting, er som oftest ikke syke på ordentlig, bare late. Så hva har det med de som faktisk er psykisk syke å gjøre, egentlig?

Jeg tror ikke psykisk sykdom er noen myte. Det er kanskje det at jeg kjenner så mange med til dels alvorlig psykisk sykdom (nær familie og venner) som likevel klarer/prøver å jobbe. Jeg har også bodd mange år i et annet land der det å legge seg deprimert hjemme rett og slett ikke var noe alternativ.

For meg er det derfor absurd at en så stor andel av Norges befolkning ikke klarer å jobbe pga angst og depresjon. Jeg tror heller ikke det er noe bra å sitte hjemme så lenge, da blir det jo mer og mer umulig å skulle gjøre noe.

Kanskje det er jeg som har et forvrengt perspektiv etter å ha bodd i land der man ikke har norske velferdsordninger. Men å se folk virkelig slite for å få endene til å møtes og til å brødfø familien får en ikke akkurat til å sympatisere med norsk ungdom som sitter hjemme med støtte fra staten OG penger på bok. Nei.

Livet ER vanskelig.

[AnonymBruker]

Og årsaken til dette er at hun ikke vil bruke sparepengene slik hun nå har skjønt hun må.

Hun vil bare ha mest mulig penger uten å jobbe for dem. Ikke lat som om innleggene hennes gir noe som helst annet inntrykk.

Hun kan ikke søke jobber eller ta telefonen i en slik sammenheng, men hun smiler og er kjempeinnstilit på å få ordnet et nytt møte med saksbehandler. Det henger ikke på greip å være så selektiv. De jeg kjenner som er syke i forhold til slikt har sykepleiere som hjelper dem med å forholde seg til NAV, de smiler ikke og proklamerer at NÅ skal de ringe NAV, fordi de kanskje kan få mer støtte.

Hun har søkt EN jobb. EN jobb! Det nytter ikke å si at man venter på svar etter bare et intervju, man får pinadø komme seg på flere.

Nei, latskapen lyser. Hadde hun ikke bodd hjemme hos foreldrene i lykkelandet Norge hadde hun sikkert vært i jobb allerede.

Jeg synes faktisk innleggene hennes gir et annet inntrykk. Det virker det også som det er flere som er enige med meg i.

Hun har også forklart hvorfor det er enklere å forholde seg til nav enn til potensielle arbeidsgivere. Jeg forstår veldig godt hva hun mener, og selv om det ikke var slik for deg, så betyr det at det kan være annerledes for andre. Og selvfølgelig må hun være selektiv når hun har angst. Da må hun velge en jobb som kan passe henne, og ikke en jobb som bare gjør sykdommen verre. At det skal være så vanskelig for deg å forstå det er veldig merkelig. Nav skal hjelpe folk ut i arbeidslivet og har mye kjennskap til tilrettelagt arbeid, og da er det naturlig for mennesker som sliter å kontakte dem. Det er en rettighet alle har, og jeg skjønner ikke hvorfor du synes det er så galt at hun spør nav om hjelp til dette.

Latskapen lyser ja, med bekreftelse om psykiske lidelser fra både lege og psykolog, i tillegg til en innleggelse.. (!) Tror du må være den mest usympatiske personen jeg noen gang har diskutert med her inne.

[Gjest Indra]

Sånn helt til side for dette; synes du det er så kvalmt og slitsomt at Norge er et såpass ålreit land å være/bli syk i? Hvorfor ønsker du selv å bidra skattemessig i et land der du mener folk er late og snylter?

Du kan jo gjøre som meg, flytte utenlands, tjene mindre, betale samme prosentuelle skatt uten å ha samme goder, og smile like fint? Da slipper du alle snylterne. Du slipper også å selv få noen hjelp om du skulle være ille ute.

Et tveegget sverd, det der. Og argumentene dine begynner virkelig å rakne her!

Neida, jeg påpeker bare det åpenbare som også andre oppegående debattanter ser.

Dama er ikke syk, hun er lat. Hun kan ringe NAV, men ikke intervjuere. Hun kan jobbe litt, men hun kan ikke bruke sparepengene sine. Hun vil helst ha penger uten å bli blakk selv først.

Kvalmende og på linje med alle jeg kjenner i denne aldersgruppen som finner ut at de vil være «syke» i steden for å jobbe i en kjip jobb.