Arkadia (Arkanas lille matkrok)

[Murf]

Innom og takker for eng god scones-oppskrift du hadde lagt ut for lenge siden!

Tusen takk for at du deler erfaringer og oppskrifter med oss!

[Arkana]

Alenehelg! Samboeren min og hele firmaet han jobber i er i Riga i helgen. :-D Han fikk hele 3 timer søvn i natt før han måtte dra seg opp kl 4 for å rekke flybussen kvart på 5. Jeg og pusejentene skal kose oss alene i helgen. Jeg skal straks spise bakt potet med masse godt fyll. Etterpå tenkte jeg å synke ned i badekaret (og prøve ut en ny badeolje jeg kjøpte for et par uker siden) med en god bok og bare slappe av. Ellers kjørte jeg til Ultra og handlet tidligere i dag, og kjøpte bl.a. salt & vinegar-potetgull () og uante mengder smågodt og sjokolade som jeg skal kose meg med de neste par kveldene. Og iskald brus har jeg i kjøleskapet. :-D Litt artig forresten, i morges etter at samboeren min hadde dratt, redde jeg pent opp hans side av sengen slik at kattene kunne sove der. De hadde hele den siden til rådighet, men tror du ikke begge to ville ligge sammen med meg på min lille plass. Det ble trangt, og litt dårlig søvn, men jeg hadde ikke hjerte til å flytte dem.

Når det gjelder svigermor er ikke nyhetene så gode derimot. Cellegiften hadde ikke hatt nevneverdig virkning, og det blir ingen operasjon. Det er rett og slett ikke noe mer de kan gjøre. Hun tåler heldigvis cellegiften godt, uten særlige bivirkninger og de har så langt i allefall holdt kreften i sjakk, så de anbefalte henne å fortsette med cellegift så lenge hun selv orket og ville. Hun hadde bursdag i går, 64 år ble hun, og jeg håper det ikke er den siste. Det er så utrolig at både jeg og samboeren min skal oppleve å miste en forelder for tidlig. Pappa døde jo raskt og (forhåpentligvis) smertefritt, og jeg var midt i det hele litt glad for at vi i det minste slapp å se ham dø sakte av en fæl sykdom, og at han selv fikk slippe en slik død og fikk nyte livet til det fulle, helt til siste slutt. Og nå er det nettopp det samboeren min skal i gjennom en eller annen gang. Våre fremtidige barn vil ha mistet to besteforeldre allerede før de blir født. Jeg håper hun er her til bryllupet vårt...

Ellers vi jeg bare si tusen takk til alle dere, som til tross for elendig oppdatering fra min side,

skriver hilsener i boken min.

[Saeria]

Så trist for dere og familien at cellegiften ikke virker som ønsket. Man blir så tom for ord når man hører sånt. Jeg håper inderlig for både deres og svigermors del at hun får ta del i bryllupet deres.

[Gjest gjest1]

Kos deg skikkelig i helgen, Arkana. Det er koselig med puser

[Arkana]

Det var herlig med et laaangt bad og en god bok. Har tent høstens første stearin- og telys i stua (det må vel være de eneste fordelene med høsten og vinteren: levende lys, varm kakao og mykt teppe i sofaen) og det er riktig så koselig. Pusejentene har sovet godt lenge nå; Emmelina på en kommode på soverommet og Truly i en pappeske i gangen. Nå har de visst sovet nok, og det er motorvei gjennom leiligheten. Får håpe de roer seg før jeg skal sove, men det er enda noen timer til. Må utnytte tiden når jeg er alene, så jeg har ingen planer om å legge meg før tidlig kl 3. Nå lurer jeg på om jeg skal spille et PC-spill eller om jeg skal hente et glass kald Mozell og noen kjeks jeg bakte i kveld og legge meg i sofaen med boka mi. Eller kanskje litt av begge deler?

Må innrømme at det er litt skummelt å være alene hjemme også. Jeg har alltid vært litt mørke- og husredd, og veldig var alle rare lyder og skumle skygger.

[Saeria]

Jeg er akkurat lik deg når det kommer til stykket å være alene hjemme.

[Arkana]

Jeg er akkurat lik deg når det kommer til stykket å være alene hjemme.

←

Det rare er jo at siden vi bor i blokk, flere etasjer over bakken, er det ingen som helst sjanse for at noen kan klatre opp til balkongen og bryte seg inn eller noe sånt. Og likevel kan jeg innbille meg at det er folk i stua hvis jeg hører en lyd eller ser en skygge. Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare meg når vi flytter til enebolig eller rekkehus med tilgang fra bakkenivå, hvor det faktisk er en reell mulighet for at noen kan bryte seg inn.

Da jeg bodde i England var jeg et par ganger sammen med en venninne når hun satt barnevakt. Og det var et sånt typisk engelsk hus hvor vinduene praktisk talt vender rett ut mot gata. Så vi satt der inne i stua og kunne jo se folk gå forbi, og noen stakk til og med hodet rett inntil vinduet for å prøve å se inn. Litt småskummelt sånt sent på natta må jeg innrømme.

Forresten så kan jeg ikke lenger gå på do uten å ha to små tilskuere. Truly har alltid likt å følge meg på do, og der hvor Truly går der går Emmelina også (hun er jo så betatt av Truly og følger henne overalt). Så der sitter jeg da, og Emmelina svinser rundt bena mine og snuser på føttene mine, mens Truly går på do ved siden av meg før hun setter seg noen skritt unna og betrakter det hele til jeg er ferdig.

[Saeria]

Søte pusetasser.

[søndagsengel?]

Så koselig med enda en katt! Synes jeg ser dere på badet

Utrolig trist med svigermoren din! Håper hun kan leve en god stund til ved hjelp av cellegift og viljestyrke!

[Catlin]

Skulle titte litt i matkroken din for å se om jeg fant en god oppskrift med kylling i. Men det var jo så mange sider, at jeg gav fort opp. Så nå tar jeg en enklere vri: Har du en god oppskrift med kylling i som jeg kan servere til lunch? Er ikke glad i salater. Og er veldig glad i saus

[Arkana]

Nå har jeg hatt noen høyst ufrivillige dager borte fra Kvinneguiden. Jeg har tilbrakt de siste 12 dagene på sykehus. På denne tiden i forrige uke hadde jeg vel akkurat kommet ut av respirator etter å ha vært bevisstløs i 4 dager (veldig bizarrt, våkne og så få vite at fire dager har gått uten at jeg har fått det med meg). Jeg tror faktisk ikke jeg har vært så nær å dø noen gang, til tross for at jeg har hatt en alvorlig kronisk sykdom hele livet (noe som ikke hadde noe med dette å gjøre da).

Det begynte med at samboeren min, stakkar, hadde fått matforgiftning etter Riga-turen. Og da jeg selv kastet opp en hel dag trodde vi han hadde smittet meg. På kvelden fikk jeg ikke puste og ble sendt på sykehus. Kort fortalt hadde jeg blodsukker på 47 (!) og akutt uoppdaget diabetes type 1. Jeg var ute av intensivavdelingen på søndag, hadde permisjon natt til i dag og ble utskrevet i dag, så når jeg først ble bra gikk det raskt. Akkurat nå er det herlig å være hjemme igjen (så godt å sove i natt! Tror jeg har fått max 4-5 timers søvn hver natt på sykehuset) og å ha fått diabetes føles ikke så fælt som man skulle tro, jeg tror ikke livet mitt vil bli så veldig endret i grunn.

Og nå har jeg 126 sider nye innlegg å sjekke ut!

[Gjest Sille]

Det var litt av en opplevelse!! Godt å høre at alt gikk bra til sist da.

[Ciara]

Jøss, så utrolig skremmende det må ha vært! Jeg ante virkelig ikke at diabetes kunne ramme en så brått og heftig som dette. Men bra det ordnet seg fort, og at det ser ut som det går fint med deg

[Gjest gjesta]

Oj! Det kan ikke ha vært noe særlig..

Godt å høre at du etter forholdene har det bra nå da

[Gjest -eline-]

Oj Så utrolig skummelt! Godt å høre at det går bra med deg nå i hvertfall

[Gjest gjest1]

Uff da. Stakkars deg.

[søndagsengel?]

Uff da, litt av noen nyheter du kommer med! Det høres heldigvis ut som om du er ved godt mot, og jeg håper og regner med at du får god oppfølging omkring dette!

[Saeria]

*sjokka*

Takk og lov at alt gikk fint med deg!

[Arkana]

Takk for alle hilsener!

Joda, jeg er ved godt mot. Og jeg kommer til å få flott oppfølging. Akkurat nå er jeg som sagt mest glad for å bare være hjemme og bra igjen, dette har ikke vært gøy i det hele tatt. Og jeg har savnet pusene så masse! Emmelina har ligget på fanget mitt i sofaen i hele dag og bare koset.

Dette er nok ikke noe som har kommet helt plutselig. Jeg må ha hatt diabetes en stund allerede og klart å stå i mot og så har kroppen bare plutselig kollapset. Det er ingen diabetes i min familie så det er litt rart. Derimot er det diabetes i min samboers familie (og jeg frykter at moren hans nå kommer til å kose seg med alle sine gode råd til meg...... ) så jeg kjenner jo til sykdommen da.

Ellers må jeg si at jeg har utelukkende truffet på søte og fantastiske sykepleiere både på Diakonhjemmet og Ullevål (hvor jeg ble overflyttet da det stod på som verst). De fleste legene var hyggelige de også, men de er jo gjerne bare kjapt innom (og noen kan være litt arrogante synes jeg). Men absolutt alle sykepleierne var bare så hyggelige og koselige og gjorde en fantastisk jobb. Man kan trygt si at det var de som bidro mest til å gjøre oppholdet mer levelig.

[Fakse]

Huff, det kan ikke ha vært gøy å oppdage sykdommen på en så dramatisk måte, men jeg tror faktisk det er ganske vanlig at det må et akutt tilfelle til før man finner ut av det. Ja, om man ikke blir målt blodsukker på tilfeldig og finner det ut på den måten da...

Det er godt å se at du tar dette med godt mot, det har du all grunn til å gjøre også, for man kan stort sett leve som vanlig når man bare har lært seg hvordan man kontrollerer sykdommen best. Din største fordel er vel kanskje at du allerede kan veldig mye om kosthold, du kommer nok til å oppleve at det er nyttig for deg. Og husk for all del å ta svigermors råd med en klype salt (det vil si at du sjekker om selv hva som stemmer og hva som ikke gjør det), for utviklingen i diabetesbehandling har gått kjempefort de siste årene. Ta godt vare på deg selv, og lykke til