Gå til innhold

Livet er for kort..


Gjest Månestøv

Anbefalte innlegg

Jeg føler meg litt slik selv, men synes det er bedre å få det ut her enn i virkeligheten :Hehe: Jeg vil i alle fall følge med om du bestemmer deg for å starte dagboken! :smilbla:

Hmm, jeg vurderer det sterkt! Du sier jo noe, er bedre å få det ut her enn i virkeligheten, og de som ikke vil trenger jo ikke å gå inn i den dagboken heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Månestøv

Hvordan går det her? Lagde en dagbok jeg. :)http://forum.kvinneguiden.no/?showtopic=638822 hvis du ville ha link.

Takk for det, var innom å tittet, var jo allerede kommet flere sider på vei! :fnise:

Her skurer det i vei. Er ikke helt nede, men langt i fra helt oppe heller. Har kommet skikkelig i gang med nedtrappingen av Effexoren nå, og mamma merker visst allerede forandring. Vi har alltid snakket mye, og filosofert over ting, men når jeg begynte på Effexoren ble jeg helt likegyldig, og hadde ingenting interesse av å prate eller tenke på noe som helst. Dette begynner å bli bedre! Har litt mer angst for tiden, men det absolutt verdt det. Håper snart jeg klare å glede meg over noe også! :jepp:

Ellers har jeg snakket masse med mamma, og hun anbefalte meg å søke om aap og bli med i gruppeterapi-timer. Så tenkte å bestille en ny legetime å prøve å få fikset det. Hun er utrolig god å snakke med, og forstår meg bedre enn jeg forstår meg selv. I tillegg har hun selv en kronisk psykisk lidelse, så hun har lett for å sette seg inn i hvordan jeg har det. Har alltid ønsket å gå i gruppetimer, men aldri fått det til å klaffe med skolen. Noen som har erfaringer med det?

Ellers viste prøvene fra legen at jeg fortsatt har lavt jernlager, så blir til at jeg må øke tilskuddet der. Føler hele frokosten å lunsjen min består i piller. :snurt:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er pratsom blant pratsomme "venner". :sjenert:

Det er bra du merker bedring allerede da. Det tyder jo på at du har håp for å glede deg og. ;)

Jeg har ikke erfaring med gruppetimer. Har fått tilbudet, men har aldri turt. Sånn er det å ha unnvikende personlighetsforstyrrelse!

Æsj, det er surt å ta mange piller. Skal egentlig ta en hel del jeg og, tilskudd, medisiner og gudene vet hva. MEn jeg blir så kvalm når jeg tar piller (eller medisiner generelt uansett form) så alt kommer opp igjen uansett. Sammen med frokosten min, så har bare måttet kutte det ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg er innom å leser litt :hallo:

Vet hva du går gjennom nå, men den tøffeste jobben er gjort i og med at du innser at det er bare du som kan gjøre noe med det ;) Jeg fikk et råd med psykologen mn en periode jeg var laaangt nede om at det kanskje var et dumt tidspunkt å slutte å røyke på. Så langt nede som jeg var da, med det lille overskuddet jeg hadde da - så var jeg enig i det. Men nå når jeg faktisk har slutta å røyka, så ser jeg jo det at den lille drittstaven er et angstgenererende middel.. SÅ, lykke til, det blir lettere etterhvert ;) Jeg har snart vært en stolt ikke-røyker i tre uker nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Månestøv

Hei, jeg er innom å leser litt :hallo:

Vet hva du går gjennom nå, men den tøffeste jobben er gjort i og med at du innser at det er bare du som kan gjøre noe med det ;) Jeg fikk et råd med psykologen mn en periode jeg var laaangt nede om at det kanskje var et dumt tidspunkt å slutte å røyke på. Så langt nede som jeg var da, med det lille overskuddet jeg hadde da - så var jeg enig i det. Men nå når jeg faktisk har slutta å røyka, så ser jeg jo det at den lille drittstaven er et angstgenererende middel.. SÅ, lykke til, det blir lettere etterhvert ;) Jeg har snart vært en stolt ikke-røyker i tre uker nå :)

Så flink du er! :jepp:

Har greid å holde meg i to uker nå, utenom et par røyk. Har gitt meg selv lov til å ta en når jeg skal gjøre noe som er veldig vanskelig og angstfylt. Er rart nå når jeg røyker, kjenner nesten hvor usunt det er, og hvordan lungene klistrer seg igjen, ekkelt :fnise:

I dag har jeg minsket effexoren me 50 "kuler"! Bare 550 to go! :danse:

Ellers er det lite som skjer, orker ikke stort, og er lite motivert for tiden. Mye og tenke på ift. graviditeten. Er utrolig vinglete på hva som er "riktig" å gjøre. Har snakket mye med sambo, og han står fast på at vi vil klare oss, men jeg er usikker. Redd for å ta et katastrofalt valg, og ikke kunne leve opp til mine egne forventninger til hva det vil si å være en god mor. :forvirret:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Uff, skjønner at det er vanskelig. Hadde ikke visst hva jeg skulle gjøre selv om jeg havnet i den situasjonen. Men du finner nok ut av det, og uansett hva du velger vil du klare å komme det igjennom det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flink du er! :jepp:

Har greid å holde meg i to uker nå, utenom et par røyk. Har gitt meg selv lov til å ta en når jeg skal gjøre noe som er veldig vanskelig og angstfylt. Er rart nå når jeg røyker, kjenner nesten hvor usunt det er, og hvordan lungene klistrer seg igjen, ekkelt :fnise:

I dag har jeg minsket effexoren me 50 "kuler"! Bare 550 to go! :danse:

Ellers er det lite som skjer, orker ikke stort, og er lite motivert for tiden. Mye og tenke på ift. graviditeten. Er utrolig vinglete på hva som er "riktig" å gjøre. Har snakket mye med sambo, og han står fast på at vi vil klare oss, men jeg er usikker. Redd for å ta et katastrofalt valg, og ikke kunne leve opp til mine egne forventninger til hva det vil si å være en god mor. :forvirret:

Det er mange som har slitt psykisk, som har kommet seg når de har blitt mor. Man får noe annet enn seg selv å fokusere på, i tillegg så har du da ikke noe annet valg enn å skjerpe deg. Også er du jo ikke alene om dette, du har en samboer som også skal bli forelder.

Vanskelig valg dette, misunner deg ikke den..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Månestøv

Uff, skjønner at det er vanskelig. Hadde ikke visst hva jeg skulle gjøre selv om jeg havnet i den situasjonen. Men du finner nok ut av det, og uansett hva du velger vil du klare å komme det igjennom det.

Takk for gode ord :klemmer: er litt godt å høre at det er noen som har troen på en

Det er mange som har slitt psykisk, som har kommet seg når de har blitt mor. Man får noe annet enn seg selv å fokusere på, i tillegg så har du da ikke noe annet valg enn å skjerpe deg. Også er du jo ikke alene om dette, du har en samboer som også skal bli forelder.

Vanskelig valg dette, misunner deg ikke den..

Ja, en ser jeg, men er er flink til å tenke katastrofe tanker, og veldig sort/hvitt :fnise: Mister mer å mer lysten til å ta abort for hver dag, vet ikke om det er hormonene eller hva det er. Så tenker jeg på min mor som var langt mye sykere enn meg når hun fikk meg, og at hun klarte seg relativt godt, da burde jeg også få det til.

Ellers har jeg ikke tatt en eneste røyk på nesten to uker, så nå sitter jeg å venter på de skumle "slutte å røyke" kiloene :snurt: Når pleier de å komme? Hadde vært flott å slippe det!

Og så har jeg bestemt meg for å ta lappen til sommeren! Tenkte å ta et slikt intensiv kurs oppe i Brønnøysund så jeg får det gjort. Har lært det mest grunnleggende og hatt flere kjøretimer, så med litt øvelseskjøring til burde det gå fint.

I dag er jeg i !Godt! humør! Jeg føler at ting fremover er overkommelig og ser relativt lyst på fremtiden, håper det fortsetter slik noen dager :smilorange:

PS: er det noen som har tips til såre, sprukne, lepper?

Uansett hvor fuktig jeg holder leppene så dannes det slike hudflak som jeg bare MÅ fjerne. Og når jeg fjerner dem blør jeg og får skorpe, som jeg også må pille på :rolleyes: Trenger akutt leppehjelp :snurt:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at du er i godt humør. :hoppendeglad:

Jo, ta å fukt en klut og skrubb leppene dine til de er myke og fine. Deretter smører du på en fet krem eller en bra lepeomade (gjerne med mentolatum i).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Levitate

Supert med godt humør! Det er alltid like koselig. :hoppe:

Du kan også prøve å skrubbe leppene dine med sukker, deretter smøre på en god lipsyl. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Månestøv

Takk for tips! Har ikke prøvd dem ut enda, men håper de hjelper på mine sårt hjelpetrengende lepper :sjenert:

Lenge siden jeg har skrevet nå ser jeg. Har en tendens til å melde meg ut av mitt eget liv til tider, og da blir absolutt ingenting gjort.

Har ikke vært på skolen på evigheter, og har ikke orket å gjort noe skolearbeid heller. Skal på legen nå til Onsdag å få ham til å pushe på time til psykologen, eller hos en psykiatrisk sykepleier. Nå har jeg ventet i snart 10 mnd! Synes det er utrolig at de kan la folk som er ute av stand til å leve sitt eget liv vente så lenge. Antar det er fordi jeg har vært syk siden jeg var 9 år, så de forventer ikke at jeg skal bli frisk på en stund uansett... Det sto som et av kravene på å være rettighets-pasient, så jeg er vel et håpløst tilfelle :snurt:

Ellers går dagene og ingenting skjer. Det er så mye jeg har lyst til, men en blanding av angst, og det at jeg ikke føler glede over noe som helst uansett stopper meg. Så jeg ligger bare på sofaen hele dagene. Blir sikkert enda sykere av å ligge her, men hva skal man gjøre :filer:

Jeg er så ufattelig, intenst lei av dette her! Onsdag virker som en evighet til, og jeg kan jo ikke akkurat forvente å bli frisk med en gang jeg kommer til en psykolog heller. Har gått til psykolog tidligere i et år, uten at det hjalp noe særlig, så vet ikke hvorfor jeg forventer det skal bli annerledes nå.

Og dette skal liksom et barn fødes inn i, det er jo galskap.

Ble et super klage innlegg dette, men det har samlet seg opp bandt alle "det går supert" frasene jeg har slengt rundt meg i det siste.

:trist:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Månestøv

Var nettopp ute med vofsen etter at han hadde krafset på døra i en halvtime. Satt meg på en stubbe og kastet noen godbiter ut i gresset til ham. Sola varmet meg i ansiktet, fuglene kvitret, og man kunne høre unger leke et stykke borte. Slike øyeblikk er de eneste jeg føler glede, fy hvor godt det var. Skulle ønske det var slik året rundt, så hadde ting vært lettere å leve med.

Mamma spør meg alltid: "Hvis du kunne bestemt akkurat hvordan du skulle ønske livet ditt var, hvordan ville det vært da?"

Tanken er å prøve å oppnå dette i så stor grad så mulig. Jeg satt å tenkte på det når jeg satt ute. Jeg så for meg meg selv, uten depresjonen, mye mindre angst, boende på et småbruk hvor vi leide ut stallplasser. Området er stort, grønt og frodig, og yrer med liv. Om morgenen kan jeg sitte ute på terassen og spise frokost og se utover beitene hvor hestene går og nyter sola. Jeg hadde min egen hest, og hunden min var med så klart. Vi kunne ri barbak på kjølige fredelige kvelder, og nyte stillheten tidlig på morgenen I drømmen er det alltid sol, og man kjenner lukten av høy, gress, og silo... Det måtte vært en drømmesommer om ikke annet :rodmer:

Hvordan ville ditt liv vært?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Spennende dagbok!

Har du bestemt deg for å få barnet?

Dersom jeg fikk livet mitt akkurat som jeg ville, så hadde jeg også bodd på gård med hunder, katter og hester. Jeg skulle vært frisk både fysisk og psykisk, hatt en aktiv og snill mann - og tre barn. Og så skulle det vært sol hver eneste dag :nigo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Månestøv

Spennende dagbok!

Har du bestemt deg for å få barnet?

Dersom jeg fikk livet mitt akkurat som jeg ville, så hadde jeg også bodd på gård med hunder, katter og hester. Jeg skulle vært frisk både fysisk og psykisk, hatt en aktiv og snill mann - og tre barn. Og så skulle det vært sol hver eneste dag :nigo:

¨

Takk for det! :danse:

Jeg vingler mye fram og tilbake, redd for å ikke mestre det, redd for å bli fratatt barnet, og redd for at det kommer til å arve familiens psykiske lidelser :frown:

Det hørtes ut som et fantastisk liv, den som kunne hatt det sånn hver dag! Tror jeg må bli rik og kjøpe meg et småbruk en dag :biggrin:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

¨

Jeg vingler mye fram og tilbake, redd for å ikke mestre det, redd for å bli fratatt barnet, og redd for at det kommer til å arve familiens psykiske lidelser :frown:

Det er jo alltid en risiko for at barnet arver arvelige sykdommer ... Men slett ikke sikkert. Og uansett, det er jo mulig å leve et flott liv selv om en ikke er helt frisk.

Men jeg skjønner hvordan du tenker, hadde nok tenkt likt selv. Dersom du ikke føler deg klar for barn så er det jo lovlig med abort i Norge. Det jeg mener er at det er allment aksepter at man ikke i enhver situasjon ønsker/makter å få barn.

Kan du ikke snakke med f.eks legen din om det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Godt å høre fra seg igjen! Du har vært stille så lenge. Men jeg veit hvordan det er. Jeg har perioder hvor jeg sier fra meg livet mitt en periode selv.

Det jeg drømmer om, er at jeg blir dataingeniør og finner en bra jobb. At jeg og samboer finner et stort fint hus i Henstadkollen. Vi skal ha stor hage og en fin terrasse. Mens jeg sitter på terrassen med morgen teen min, så løper 2 hunder og koser seg rundt i hagen, mens en katt ligger på stolen ved siden av meg og man hører purringen. Jeg har lyst på 2 egne hunder, en som vil være en border collie blanding siden jeg vil ha en valp fra bestevenninna mi sin hund, og en renraset frisk schæfer. Jeg vil også være fosterhjem for katter, og ha minst en katt eid selv. Sommer året rundt, masse sol og et godt liv. ÅH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Månestøv

Det er jo alltid en risiko for at barnet arver arvelige sykdommer ... Men slett ikke sikkert. Og uansett, det er jo mulig å leve et flott liv selv om en ikke er helt frisk.

Men jeg skjønner hvordan du tenker, hadde nok tenkt likt selv. Dersom du ikke føler deg klar for barn så er det jo lovlig med abort i Norge. Det jeg mener er at det er allment aksepter at man ikke i enhver situasjon ønsker/makter å få barn.

Kan du ikke snakke med f.eks legen din om det?

Ja, tenker å snakke med legen om det. Har bare så utrolig mange ting jeg burde snakke med ham om så jeg tror jeg må bestille et par timer til. Er ikke sikker på hva som haster mest.

Godt å høre fra seg igjen! Du har vært stille så lenge. Men jeg veit hvordan det er. Jeg har perioder hvor jeg sier fra meg livet mitt en periode selv.

Det jeg drømmer om, er at jeg blir dataingeniør og finner en bra jobb. At jeg og samboer finner et stort fint hus i Henstadkollen. Vi skal ha stor hage og en fin terrasse. Mens jeg sitter på terrassen med morgen teen min, så løper 2 hunder og koser seg rundt i hagen, mens en katt ligger på stolen ved siden av meg og man hører purringen. Jeg har lyst på 2 egne hunder, en som vil være en border collie blanding siden jeg vil ha en valp fra bestevenninna mi sin hund, og en renraset frisk schæfer. Jeg vil også være fosterhjem for katter, og ha minst en katt eid selv. Sommer året rundt, masse sol og et godt liv. ÅH.

Ja, jeg var ikke klar over hvor lenge det var selv engang, bare forsvinner inn i meg selv og enser hverken tid eller sted :fnise:

Hørtes herlig ut. Jeg kunne også godt tenke meg en katt på min drømmestall, eller kanskje ti :rodmer:

Forresten! Tror dere ikke hunden har bæsjet oppi skoen min?! :kjefte:

Nå har jeg kastet dem inn i vaskemaskinen, får håpe de tåler det, har ikke råd til nye :gjeiper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:skratte: Dreit den i skoen din?! Er det muuulig. Hvordan hund har du? (husker ikke om jeg har spurt før eller ikke, har jeg det så beklager jeg)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Månestøv

:skratte: Dreit den i skoen din?! Er det muuulig. Hvordan hund har du? (husker ikke om jeg har spurt før eller ikke, har jeg det så beklager jeg)

Det tenkte jeg også! Det verste var at jeg hadde gått barbeint oppi dem i butikken før jeg oppdaget at jeg hadde bæsj på tåa, aner ikke hvordan jeg ikke merket det :fnise: Nå er de i allefall rene, og tålte heldigvis turen i vaskemaskinen :hoppendeglad:

Det er en Bichon Havanais på rundt halvåret, så han er til dels unnskyldt for små ulykker, men har mine små anelser om at dette var med overlegg :sinna:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...