Tips eller ikke

[AnonymBruker]

Og ikke minst: Hvorfor er det mer naturlig å gi tips på en "vanlig" restaurant enn på mc donalds?

Man får ikke mer enn man betaler for på mcdonalds, der går man jo faktisk til kassen selv, bestiller og får maten, og that's it. Altså kan man ikke argumentere for at man får service utover det man betaler for.

[AnonymBruker]

Hvorfor? Fordi det er et etablert og ganske vanlig kotyme når man spiser ute på en restaurant. Jeg er helt enig i at det kunne blitt gjort også for andre yrkesgrupper, og du må da gjerne gå foran som foregangseksempel når det gjelder akkurat det, og det burde vel egentlig oss alle. Men essensen er at jeg ikke ønsker å skyve "siden det ikke gjelder for andre" argumentet foran meg for å unngå å tipse. Som sagt er det en enkel logikk som lett kan penetreres ved å bruke andre eksempler hvis man skal argumentere mot det rent logiske.

Men det har jo strengt tatt ikke vært en innarbeidet vane å tipse her i Norge, det er jo ganske tydelig fra folk her som ikke vet hvordan det skal forholde seg til temaet tipsing. Så enn så mye du ønsker at dette er noe som vi burde ha i blodet så tyder jo mye på at det ikke er sånn.

[AnonymBruker]

Men det har jo strengt tatt ikke vært en innarbeidet vane å tipse her i Norge, det er jo ganske tydelig fra folk her som ikke vet hvordan det skal forholde seg til temaet tipsing. Så enn så mye du ønsker at dette er noe som vi burde ha i blodet så tyder jo mye på at det ikke er sånn.

Det er mange nok som har denne innarbeidede vanen selv om mange har gitt uttrykk for det motsatte på dette forumet. I alle sammenhenger jeg har vært ute så har både vi og de rundt oss tipset, og jeg vet dette også gjelder for mange av minne venner/kontakter, så helt ukjent er det nok ikke i dette landet heller.

[AnonymBruker]

Det er mange nok som har denne innarbeidede vanen selv om mange har gitt uttrykk for det motsatte på dette forumet. I alle sammenhenger jeg har vært ute så har både vi og de rundt oss tipset, og jeg vet dette også gjelder for mange av minne venner/kontakter, så helt ukjent er det nok ikke i dette landet heller.

Jeg tror nok mange gjør det, men ofte mer fordi det føles påkrevd og forventet fra servitørene side enn som direkte resultat av god service, og fordi vi vet at det er vanlig i andre land - feks USA der tips er en del av lønnen til servitøren (men der vet de til gjengjeld hva god service er)

[AnonymBruker]

Det er mange nok som har denne innarbeidede vanen selv om mange har gitt uttrykk for det motsatte på dette forumet. I alle sammenhenger jeg har vært ute så har både vi og de rundt oss tipset, og jeg vet dette også gjelder for mange av minne venner/kontakter, så helt ukjent er det nok ikke i dette landet heller.

Ja, jeg tror også at folk som ofte går ut og spiser har en mer innarbeidet vane for å tipse enn "hvermannsen", som spiser ute 3-4 ganger i året, på kjipe kjederestauranter som Egon.

[AnonymBruker]

Jeg tror nok mange gjør det, men ofte mer fordi det føles påkrevd og forventet fra servitørene side enn som direkte resultat av god service, og fordi vi vet at det er vanlig i andre land - feks USA der tips er en del av lønnen til servitøren (men der vet de til gjengjeld hva god service er)

Ikke nødvendigvis, det er en del som tipser fordi man faktisk har fått ekstremt bra service. Er for så vidt enig i at man ikke nødvendigvis bør gjøre det dersom det er forventet slik som jeg har skrevet tidligere, men jeg mener fortsatt at det er det riktige å gjøre i de riktige tilfellene. Og selv om det egentlig ikke skal være slik, så er det en del servitører i Norge som har dårlig grunnlønn, men som får beholde tipsen. Ja, det er kanskje svart, men det er nå engang slik det fungerer. Kjenner ganske mange som jobber/har jobbet i restaurantbransjen og det er mange forhold som ikke er helt etter lovverket for å si det mildt, og for meg er det nok en grunn til å holde på prinsippet om tipsing.

[Gjest Wolfmoon]

Ikke nødvendigvis, det er en del som tipser fordi man faktisk har fått ekstremt bra service. Er for så vidt enig i at man ikke nødvendigvis bør gjøre det dersom det er forventet slik som jeg har skrevet tidligere, men jeg mener fortsatt at det er det riktige å gjøre i de riktige tilfellene. Og selv om det egentlig ikke skal være slik, så er det en del servitører i Norge som har dårlig grunnlønn, men som får beholde tipsen. Ja, det er kanskje svart, men det er nå engang slik det fungerer. Kjenner ganske mange som jobber/har jobbet i restaurantbransjen og det er mange forhold som ikke er helt etter lovverket for å si det mildt, og for meg er det nok en grunn til å holde på prinsippet om tipsing.

Vet du hva, jeg mener faktisk tvert i mot. Når man tipser i de tilfellene der det begås ulovligheter, så støtter man oppunder denne praksisen.

Det er mye snusk og skattejuks i restaurantbransjen i utgangspunktet, jeg vil helst ikke støtte det ved å tipse for og gjøre enda en ulovlig praksis mulig.

Når det er sagt, så kan jeg godt tipse i situasjoner der jeg føler at jeg har fått bedre mat og service enn jeg forventa.

Til deg som spurte om all tips går til servitøren; Da jeg jobbet som servitør så delte vi tipsen 60/40 med kjøkkenet, men det varierer nok en del fra sted til sted.

[AnonymBruker]

Man får ikke mer enn man betaler for på mcdonalds, der går man jo faktisk til kassen selv, bestiller og får maten, og that's it. Altså kan man ikke argumentere for at man får service utover det man betaler for.

Man får jo service på mcdonalds også. Det hender seg at maten er ekstra god, at betjeningen er ekstra hjelpsom og blid, og at man får beskjed om at det er greit å fylle på brus en ekstra gang. For eksempel. Det at man får maten med en gang er jo også service.

Når jeg er på vanlige restauranter opplever jeg vanligvis at det kommer en servitør, spør hva jeg skal ha, kommer tilbake med det jeg skal ha, og kommer og tar imot penger. Jeg synes ikke det er mer service enn at jeg stiller meg opp i en kasse hos en burgersjappe, betjeningen spør hva jeg skal ha, gir meg det jeg skal ha og tar imot penger. Forskjellen er jo at jeg må reise meg og slipper å vente på servitøren. Og så får jeg maten med en gang.

[AnonymBruker]

Hvorfor? Fordi det er et etablert og ganske vanlig kotyme når man spiser ute på en restaurant. Jeg er helt enig i at det kunne blitt gjort også for andre yrkesgrupper, og du må da gjerne gå foran som foregangseksempel når det gjelder akkurat det, og det burde vel egentlig oss alle. Men essensen er at jeg ikke ønsker å skyve "siden det ikke gjelder for andre" argumentet foran meg for å unngå å tipse. Som sagt er det en enkel logikk som lett kan penetreres ved å bruke andre eksempler hvis man skal argumentere mot det rent logiske.

Jeg håper virkelig IKKE vi får et samfunn der også frisører, elektrikere, møbelselgere og bilmekanikere forventer tips. Jeg er en av dem som tipser selv helt forventet service på restaurant - fordi jeg er redd servitørene skal bli sure om jeg lar være. Jeg orker ikke å måtte vurdere dette også for andre yrkesgrupper.

Poenget er at mange ser på tips i Norge som en uting - fordi service er inkludert i sluttregninga. Da ønsker man naturlig nok ikke at denne skikken også skal inkludere alle mulige andre i servicenæringen.

Det er mye råttent i restaurantbransjen - lave lønninger og dårlige kontrakter. Dette avhjelper man IKKE ved å gi servitøren litt ekstra penger. Snarere gir det arbeidsgiver et argument for å holde lønningene nede! "Ja, lønna er lav - men du må jo huske at du får tips!" Jeg ønsker virkelig ikke at dette er en holdning som skal dryppe over på andre bransjer. Ikke bare legger man ansvaret der det ikke hører hjemme (nemlig på kunden), men man overfører også betydelige beløp til svart økonomi. Hvor mange servitører tror skatter av tipsinntekten sin? I løpet av et år kan dette dreie seg om betydelige beløp.

[Kosemose]

...Et forslag kan jo være fordi vedkommende har behandlet deg og følget ditt bra hele kvelden, sørget for at dere ikke fikk det dere ikke tåler, presentert viner og foreslått ting som passer til det dere har valgt, fylt på glassene deres når de nærmer seg tomme, gitt dere en hyggelig velkomst, en koselig middag og presentert alt på tallerkenen deres.

Svart dere på ting dere kanskje ikke visste og kastet inn en vits her og der som fikk dere til å le og huske servitøren til neste gang. Det er slike ting som får deg til å ville komme tilbake dit, og eventuelt ta med bekjente tilbake, og enkelte ber tilogmed om å få samme servitør. Og det er de kronene du legger igjen, enten det er 5 eller 500, (bare ikke 0) som gjør at vedkommende også er glad for å se dere igjen, og jo høyere beløpet er, jo sikrere kan du være på at du blir husket. Jeg husker stort sett tilogmed hva du bestilte sist, om du tipser over det som er vanlig for meg. Og dette er noe folk setter pris på!

Det er kanskje nettop derfor du aldri har lagt merke til dette før, for det første fordi du tror at vi har så jævla godt betalt, noe vi ikke har. Og fordi det andre fordi du er en dust generelt, og servitører som kjenner deg igjen kanskje vet det. Og dermed heller tar seg tid til å gi det lille ekstra til dem de ikke kjenner igjen for å være en gniten "tips er ukultur-dust".

Vet du, å gå ut og spise og drikke (hvis man vil ha noe annet enn vann fra springen) er en så dyr affære. I mitt hode er det nettopp dette jeg betaler for. Jeg betaler dyr mat og enda dyrere drikke for å bli servert av en høflig servitør som selvfølgelig sørger for at vi ikke får den maten vi er allergiske mot, og som selvfølgelig forteller hvilke vin som passer til maten, og som selvfølgelig kommer bort og spør om vi er fornøyd underveis. Hvis du tar bort dette så er det jo liten vits i å gå ut og spise in the first place. Og hvis jeg bestiller en meny, tar jeg det som en selvfølge at kelneren forteller hva det er jeg faktisk får å spise. Dette er normal standard man må forvente om man går ut for å spise. Hvis ikke faller jo hele greia bort?

Noe ekstra utover det er jeg imidlertid ikke interessert i. Jeg er ikke interessert i at kelneren skal komme og fortelle vitser slik at jeg og følget mitt begynner å le. Jeg er heller ikke interessert i at kelneren til stadighet kommer bort og fyller på glasset mitt, eller fortelle i det vide og brede om maten. At kelneren behandler meg og de jeg er sammen med bra, tar jeg som en selvfølge. Det er det som gjør at jeg i det hele tatt kommer tilbake. Jeg trenger ikke å betale ekstra fordi kelneren gjør jobben sin?? Eller belønne ekstra fordi kelneren var normalt hyggelig og høflig? "service" utover det er jeg faktisk ikke interessert i. Jeg ønsker å forholde meg så lite som mulig til kelneren når jeg er ute og spiser, jeg ønsker ikke å bli avbrutt i samtalen med de jeg spiser med av at kelneren til stadighet kommer og sjenker oppi mer vann, retter på servietten min, eller skal forsikre seg - for 5. gang, at maten er god. Jeg er nesten villig til å betale for å slippe å høre kelnerens vitser ved bordet... Og jeg trenger heller ikke at kelneren husker meg til neste gang. Jeg ønsker ikke noe forhold til kelneren. Bortsett fra hvis jeg er der så ofte at vi blir litt kjent. Men det har ikke med tips å gjøre.

På meg høres det ut som om du og andre rett og slett unnlater å gjøre jobben deres vis a vis kunder dere mener er dårlige tipsere. Mener du virkelig at det er riktig at vi skal måte betale mer enn den ganske så stive prisen vi allerede betaler for brus og mat og at vi fortjener å måtte vente samt ikke få normal høflighet fra deg hvis vi kun betaler for det vi bestiller??

[absinthia]

...Et forslag kan jo være fordi vedkommende har behandlet deg og følget ditt bra hele kvelden, sørget for at dere ikke fikk det dere ikke tåler, presentert viner og foreslått ting som passer til det dere har valgt, fylt på glassene deres når de nærmer seg tomme, gitt dere en hyggelig velkomst, en koselig middag og presentert alt på tallerkenen deres.

Svart dere på ting dere kanskje ikke visste og kastet inn en vits her og der som fikk dere til å le og huske servitøren til neste gang. Det er slike ting som får deg til å ville komme tilbake dit, og eventuelt ta med bekjente tilbake, og enkelte ber tilogmed om å få samme servitør. Og det er de kronene du legger igjen, enten det er 5 eller 500, (bare ikke 0) som gjør at vedkommende også er glad for å se dere igjen, og jo høyere beløpet er, jo sikrere kan du være på at du blir husket. Jeg husker stort sett tilogmed hva du bestilte sist, om du tipser over det som er vanlig for meg. Og dette er noe folk setter pris på!

Det er kanskje nettop derfor du aldri har lagt merke til dette før, for det første fordi du tror at vi har så jævla godt betalt, noe vi ikke har. Og fordi det andre fordi du er en dust generelt, og servitører som kjenner deg igjen kanskje vet det. Og dermed heller tar seg tid til å gi det lille ekstra til dem de ikke kjenner igjen for å være en gniten "tips er ukultur-dust".

Utrolig!! Jeg har jobbet både på bar og i restaurant og har aldri tatt tips som noen selvfølge. På dette innlegget ser det forresten ut som du mener at du er i den eneste bransjen der folk yter service. Jeg lurer på hvordan jeg som førskolelærer hadde blitt mottàtt dersom jeg hadde skrevet et innlegg her om at folk burde gi meg tips fordi jeg yter ekstra service som f.eks å | kle på barn som blir hentet fordi jeg ser at foreldrene har hatt en hard dag eller àt de hàr flere barn å kle på, gir foreldre en klapp på skuldra, henter kaffe til en forelder som har ekstra god tid på morgenen eller som ser ut til å trenge en pust i bakken etter en slitsom morgenstund/dag på jobben, at jeg henter vann til tørste søsken som ikke går i barnahagen, at jeg bruker ekstra tid utover det jeg får betalt for til å drive research og forberedelser sånn at arrangementer og andre ting blir bedre, at jeg er løsningsorientert når foreldre kjefter på assistenten min på grunn av ting det gjernemviser seg at de har rotet bort selv, at jeg får telefon fra foreldre i min fritid, men tar meg tid til å snakke med dem, uten àt jeg får avspasering eller lønn for tidsbruket osv... Kunne aldri ha falt meg inn å forlange ekstra tips på grunn av dette!!

[Gjest alille]

Hvorfor? Fordi det er et etablert og ganske vanlig kotyme når man spiser ute på en restaurant. Jeg er helt enig i at det kunne blitt gjort også for andre yrkesgrupper, og du må da gjerne gå foran som foregangseksempel når det gjelder akkurat det, og det burde vel egentlig oss alle. Men essensen er at jeg ikke ønsker å skyve "siden det ikke gjelder for andre" argumentet foran meg for å unngå å tipse. Som sagt er det en enkel logikk som lett kan penetreres ved å bruke andre eksempler hvis man skal argumentere mot det rent logiske.

Gaaah, jeg klarer ikke holde meg lenger: det heter kutyme, ikke kotyme!

Og selvfølgelig er det ikke en etablert og vanlig skikk i Norge, det er jo denne tråden et sterkt bevis på - vi er mange som er motstandere av tipsing, og som ønsker å forhindre at denne ukulturen skal etablere seg for godt!

Tipsing er dessuten ikke en etablert skikk i alle andre land heller, mange land i Asia f.eks er ikke vant med tipsing (men nå greier dessverre vesten å dra med seg denne ukulturen dit også, merkes spesielt godt på turiststeder). Jeg har opplevd å få servitører springende etter meg med pengene jeg har lagt igjen som tips. Selv om de har elendig betalt er det ikke snakk om at fremmede mennesker skal betale dem ekstra for å gjøre jobben deres!

Ja, det er mye snusk i restaurantbransjen og dårlige arbeidsforhold. Hvordan i all verden klarer noen å bruke det som et argument for tipsing? Hvordan kan dere mene at forbrukerne skal betale og støtte økonomisk oppunder en snuskete bransje? Det beste er jo om all tipsing tar slutt slik at servitører innser at de må jobbe for rettighetene de også for at de skal klare seg økonomisk, og ikke vente at forbrukerne skal betale for ulovlighetene.

Det skal være arbeidsgivers ansvar å sørge for en brukbar lønn, ikke forbrukernes. Er lønna så dårlig så får man finne seg ny jobb, det er flust av jobber hvis man er litt fleksibel.

Forøvrig slår det meg at mange i denne tråden har jobbet for lenge i serviceyrker. Når man irriterer seg over at alle bestiller vann, at man kommer med trege kommentarer om totalbeløp og ting i den duren er det på tide å finne ny jobb. Jeg har selv jobbet i serviceyrke, og de eneste kundene som irriterer meg er de som er direkte frekke eller blir sinte. Og dem er det utrolig få av, egentlig, hvis man prøver å se litt helhetlig på det.

[AnonymBruker]

Gaaah, jeg klarer ikke holde meg lenger: det heter kutyme, ikke kotyme!

Om du skal være vrang, så har jeg slått opp og en akseptabel skrivemåte var faktisk også kotyme.

Og selvfølgelig er det ikke en etablert og vanlig skikk i Norge, det er jo denne tråden et sterkt bevis på - vi er mange som er motstandere av tipsing, og som ønsker å forhindre at denne ukulturen skal etablere seg for godt!

Og som sagt så er det også mange som gjør det og som ønsker at høflighet skal bli gjeninnført også i Norge.

Tipsing er dessuten ikke en etablert skikk i alle andre land heller, mange land i Asia f.eks er ikke vant med tipsing (men nå greier dessverre vesten å dra med seg denne ukulturen dit også, merkes spesielt godt på turiststeder). Jeg har opplevd å få servitører springende etter meg med pengene jeg har lagt igjen som tips. Selv om de har elendig betalt er det ikke snakk om at fremmede mennesker skal betale dem ekstra for å gjøre jobben deres!

Ja, det er mye snusk i restaurantbransjen og dårlige arbeidsforhold. Hvordan i all verden klarer noen å bruke det som et argument for tipsing? Hvordan kan dere mene at forbrukerne skal betale og støtte økonomisk oppunder en snuskete bransje? Det beste er jo om all tipsing tar slutt slik at servitører innser at de må jobbe for rettighetene de også for at de skal klare seg økonomisk, og ikke vente at forbrukerne skal betale for ulovlighetene.

Jeg finner det nok uralistisk at servitørene har noen som helst mulighet til å jobbe for sine rettigheter. De er ofte en utsatt gruppe, med en del yngre mennesker som ikke kjenner sine rettigheter, samt en del av utenlandsk opprinnelse. Dette utnyttes til det fulle av arbeidstakerne, og jeg ser derfor ikke det problematiske i tips som servitøren får beholde. Man kan gjerne være idealistisk og argumentere for at arbeidsforholdene skulle vært bedre, prinsippielt er jeg enig i det, men realistisk sett tviler jeg på at det skal skje. I Norge i dag er det stort sett kun ressurssterke arbeidstakergrupper som klarer å kjempe til seg tålelige rettigheter, og servitørene er ikke en av dem.

Det blir også litt merkelig å sammenligne Asia med Europa. Europa er ikke Asia, og de har sine skikker. Dessuten er lønnsnivået et helt annet, så det blir også helt unaturlig å begynne å sammenligne lønn i det hele tatt.

Det skal være arbeidsgivers ansvar å sørge for en brukbar lønn, ikke forbrukernes. Er lønna så dårlig så får man finne seg ny jobb, det er flust av jobber hvis man er litt fleksibel.

Jeg mener dette grenser til ansvarsfraskrivelse. De fleste servitører søker seg etterhvert over på noe annet, men det er desverre ikke alle som er mulighet til det. Derfor står jeg fortsatt på at jeg gjerne gir en veldig god servitør litt ekstra dersom servicenivået tilsier det. At det er "flust" av jobber gjelder desverre ikke for alle, selv om det er en utopi man i det politisk korrekte Norge forsøker å fronte. Det er ikke alle som får godt betalte jobber med gode rettigheter, og dette gjelder særlig utsatte grupper som syke og innvandrere.

Forøvrig slår det meg at mange i denne tråden har jobbet for lenge i serviceyrker. Når man irriterer seg over at alle bestiller vann, at man kommer med trege kommentarer om totalbeløp og ting i den duren er det på tide å finne ny jobb. Jeg har selv jobbet i serviceyrke, og de eneste kundene som irriterer meg er de som er direkte frekke eller blir sinte. Og dem er det utrolig få av, egentlig, hvis man prøver å se litt helhetlig på det.

Akkurat det er jeg enig i, men igjen: Det er ikke alle som har mulighet til å få seg ny jobb, og da blir det slik.

[AnonymBruker]

Jeg håper virkelig IKKE vi får et samfunn der også frisører, elektrikere, møbelselgere og bilmekanikere forventer tips. Jeg er en av dem som tipser selv helt forventet service på restaurant - fordi jeg er redd servitørene skal bli sure om jeg lar være. Jeg orker ikke å måtte vurdere dette også for andre yrkesgrupper.

Nå er jo yrkene du ramser opp ofte mye bedre betalt enn servitøryrket, så det vil ikke falle seg like naturlig å tipse disse yrkesgruppene.

Poenget er at mange ser på tips i Norge som en uting - fordi service er inkludert i sluttregninga. Da ønsker man naturlig nok ikke at denne skikken også skal inkludere alle mulige andre i servicenæringen.

Men hva slags service er egentlig inkludert? Selvfølgelig skal servitøren gjøre minimumsarbeidet som å ta imot bestilling, være hyggelig og servere innen rimelig tid, men om de virkelig tar seg tid til bordet utover det vanlige merkes det, og det er i disse tilfellene jeg mener det er rett å tipse.

Det er mye råttent i restaurantbransjen - lave lønninger og dårlige kontrakter. Dette avhjelper man IKKE ved å gi servitøren litt ekstra penger. Snarere gir det arbeidsgiver et argument for å holde lønningene nede! "Ja, lønna er lav - men du må jo huske at du får tips!" Jeg ønsker virkelig ikke at dette er en holdning som skal dryppe over på andre bransjer. Ikke bare legger man ansvaret der det ikke hører hjemme (nemlig på kunden), men man overfører også betydelige beløp til svart økonomi. Hvor mange servitører tror skatter av tipsinntekten sin? I løpet av et år kan dette dreie seg om betydelige beløp.

Om folk slutter å tipse så vil såvisst ikke arbeidsgiveren bedre forholdene av seg selv. Disse arbeisgiverne vet veldig godt at det er stort gjennomtrekk i servitørbransjen og mange som behøver jobb, og de kan derfor tillate seg å spille på det samme hvor lite eller mye tips gjestene gir. Det du argumenterer for er rett og slett at en forholdsvis svak arbeidstakergruppe skal ta kampen på egen bekostning, men det vil ikke fungere så lenge arbeidstilsynet snur seg vekk og ser en annen vei. Og ja, det er synd at det blir en svart økonomi av dette, men jeg ser fortsatt ikke det problematiske at de servitørene som jobber hardt og har en veldig dårlig grunnlønn får noen kroner ekstra av bord som tipser. Dette er da ikke en problematisk del av svart økonomi på samme måte som svart arbeid som gir grobunn til alvorlig kriminalitet. Man må gjerne jobbe for å bedre disse forholdene, men da må faktisk også arbeidstilsynet ta tak i problemet og ikke bare late som det ikke eksisterer mens de skyver svakerestilte grupper foran seg.

[AnonymBruker]

Det finnes mange yrkesgrupper med stort gjennomtrekk og svake rettigheter. I mange bransjer har det etterhvert blitt en stor andel fremmedspråklige, som har dårligere forutsetninger for å sette seg inn i sine rettigheter. Jeg tenker for eksempel på renholdsbransjen, omsorgsbransjen og byggebransjen. Av disse er det kanskje særlig folk i renholdsbransjen som behandles som søppel.

Uansett hvilken bransje vi snakker om er det arbeidstakernes og arbeidsgiverens ansvar å ta tak i forhold som ikke er tilfredsstillende. Jeg ser ikke hvorfor restaurantbransjen skal stå i en særstilling her. Ingen andre bransjer forventer veldedighet grunnet dårlige forhold - det er på tide at servitørene konfronterer arbeidsgiveren med hva de er misfornøyd med. Jeg sier ikke at det er enkelt, men det er faktisk den eneste riktige måten å gjøre det på. Arbeidstilsynet er helt klart sentrale her - men da må også bransjen samarbeide, og påpeke de forholdene som ikke er optimale. Det å bare grave hodet i sanden, og påstå at bransjen er så spesiell at det aldri kan bli bedre er iallfall ikke veien å gå.

For øvrig - de fleste kunder kjenner faktisk ikke lønnsnivået eller øvrige forhold for de ulike aktørene i servicenæringen. Jeg skjønner intuitivt at en bilmekaniker er bedre betalt enn en renholdsarbeider, men hvor de stiller i forhold til servitørene vet jeg faktisk ikke. Og det bør heller ikke være en faktor vi kunder skal trenge å tenke på. Vi må stole på at arbeidsgiveren følger arbeidsmiljøloven, og behandler sine ansatte godt. Hvis ikke blir det en ganske stor jobb å være forbruker. Jeg har for eksempel ikke satt meg inn i arbeidsforholdene for de ansatte på dagligvaren eller blomsterbutikken. Jeg stoler på at de behandles akseptabelt, og at de har egeninteresse nok til å ta tak i problemene om det skulle være noen.

Jeg venter ellers fremdeles på en beskrivelse av hva slags service innen restaurantbransjen som er så ekstraordinær at den rettferdiggjør tips. Hva er å ta seg tid til bordet utenom det vanlige? Jeg har ingen interesse av småsnakk og vitsing fra kelneren. Det at han eller hun vet hva slags vin som passer til hva, og kan anbefale meg et godt måltid tar jeg som en selvfølge. Likeså at vedkommende har god nok oversikt over ingredienser til at jeg ikke får allergisjokk. For øvrig ønsker jeg å få nyte maten og selskapet i fred. Jeg går ikke på restaurant for å bli kjent med kelneren...

[AnonymBruker]

Det finnes mange yrkesgrupper med stort gjennomtrekk og svake rettigheter. I mange bransjer har det etterhvert blitt en stor andel fremmedspråklige, som har dårligere forutsetninger for å sette seg inn i sine rettigheter. Jeg tenker for eksempel på renholdsbransjen, omsorgsbransjen og byggebransjen. Av disse er det kanskje særlig folk i renholdsbransjen som behandles som søppel.

Uansett hvilken bransje vi snakker om er det arbeidstakernes og arbeidsgiverens ansvar å ta tak i forhold som ikke er tilfredsstillende. Jeg ser ikke hvorfor restaurantbransjen skal stå i en særstilling her. Ingen andre bransjer forventer veldedighet grunnet dårlige forhold - det er på tide at servitørene konfronterer arbeidsgiveren med hva de er misfornøyd med. Jeg sier ikke at det er enkelt, men det er faktisk den eneste riktige måten å gjøre det på. Arbeidstilsynet er helt klart sentrale her - men da må også bransjen samarbeide, og påpeke de forholdene som ikke er optimale. Det å bare grave hodet i sanden, og påstå at bransjen er så spesiell at det aldri kan bli bedre er iallfall ikke veien å gå.

Og poenget er jo at arbeidstilsynet ikke tar tak i det, slik jeg skrev i forrige innlegg. Ja, det er arbeidstakere som skal ta initiativet, således er jeg enig, men det hjelper ingen verdens ting når arbeidstilsynet ser vekk og ikke er villig til å ta tak i problematikk rundt utnyttelse av servitører (og for så vidt andre yrkesgrupper). Det er litt på siden av denne debatten, men jeg forventer faktisk at arbeidstilsynet tar tak i uverdige arbeidsforhold, hvilket det finnes svært mye av i Norge i dag. Vi betaler en liten del av skatten vår til dette tilsynet, så da forventer jeg også at de tar i bruk de virkemidlene som er hjemlet i lovverket per i dag. Men dette skjer altså i svært liten grad, nettopp fordi servitørene er en forholdsvis svak yrkesgruppe og det er svært mange som ikke er organisert på noe vis. Dermed er det også mye vanskeligere å komme gjennom med krav når man ikke har tilgang til hjelp fra arbeidstakerorganisasjoner. Det nytter ikke å argumentere for arbeidstakeres eget ansvar når premissene for å ta dette ansvaret ikke er tilstede. Det vil garantert være mange som er interessert i å spille inn ønsker go krav i forhold til egen arbeidssituasjon og lønnsvilkår - men det fordrer at noen faktisk ønsker å høre på dem og ikke minst ønsker å hjelpe til med å ta kampen videre.

For øvrig - de fleste kunder kjenner faktisk ikke lønnsnivået eller øvrige forhold for de ulike aktørene i servicenæringen. Jeg skjønner intuitivt at en bilmekaniker er bedre betalt enn en renholdsarbeider, men hvor de stiller i forhold til servitørene vet jeg faktisk ikke. Og det bør heller ikke være en faktor vi kunder skal trenge å tenke på. Vi må stole på at arbeidsgiveren følger arbeidsmiljøloven, og behandler sine ansatte godt. Hvis ikke blir det en ganske stor jobb å være forbruker. Jeg har for eksempel ikke satt meg inn i arbeidsforholdene for de ansatte på dagligvaren eller blomsterbutikken. Jeg stoler på at de behandles akseptabelt, og at de har egeninteresse nok til å ta tak i problemene om det skulle være noen.

Man kjenner selvsagt ikke vilkårene i detalj alltid, men det er jo en kjennsgjerning at f. eks servitørbransjen ikke er spesielt godt betalt og ofte med kummerlige arbeidsforhold. Samtidig vet man f. eks at en mekaniker er fagutdannet og har en forholdsvis mye sterkere beskyttelse gjennom at det er mangel på håndverkere samt at de også er beskyttet av sine interesseorganisasjoner, så det er fullt mulig å ha kvalifiserte antakelser på forskjellige yrkers vilkår uten å måtte gå i detalj.

Jeg venter ellers fremdeles på en beskrivelse av hva slags service innen restaurantbransjen som er så ekstraordinær at den rettferdiggjør tips. Hva er å ta seg tid til bordet utenom det vanlige? Jeg har ingen interesse av småsnakk og vitsing fra kelneren. Det at han eller hun vet hva slags vin som passer til hva, og kan anbefale meg et godt måltid tar jeg som en selvfølge. Likeså at vedkommende har god nok oversikt over ingredienser til at jeg ikke får allergisjokk. For øvrig ønsker jeg å få nyte maten og selskapet i fred. Jeg går ikke på restaurant for å bli kjent med kelneren...

Dette er jo subjektivt, men for meg er det f.eks når servitøren iblant kommer innom og spør om maten var god eller om det er noe man er misfornøyd med. Man merker også veldig godt når servitøren er motivert for å gjøre et godt inntrykk ovenfor bordet eller om de bare er der for å utføre minimum. Småsnakk dreier da seg ikke om å bli kjent med kelneren, men det er vanlig høflig "smalltalk", og dette er faktisk ikke så utbredt på mange av de spisestedene jeg har vært på - men jeg mener det er positivt når det skjer og kan være en faktor til tipsing fordi det viser at kelneren er mentalt tilstede og på bølgelengde med gjestene. Det skiller en god servitør fra en gjennomsnittlig servitør, og det merkes helt klart.

[AnonymBruker]

Og poenget er jo at arbeidstilsynet ikke tar tak i det, slik jeg skrev i forrige innlegg. Ja, det er arbeidstakere som skal ta initiativet, således er jeg enig, men det hjelper ingen verdens ting når arbeidstilsynet ser vekk og ikke er villig til å ta tak i problematikk rundt utnyttelse av servitører (og for så vidt andre yrkesgrupper). Det er litt på siden av denne debatten, men jeg forventer faktisk at arbeidstilsynet tar tak i uverdige arbeidsforhold, hvilket det finnes svært mye av i Norge i dag. Vi betaler en liten del av skatten vår til dette tilsynet, så da forventer jeg også at de tar i bruk de virkemidlene som er hjemlet i lovverket per i dag. Men dette skjer altså i svært liten grad, nettopp fordi servitørene er en forholdsvis svak yrkesgruppe og det er svært mange som ikke er organisert på noe vis. Dermed er det også mye vanskeligere å komme gjennom med krav når man ikke har tilgang til hjelp fra arbeidstakerorganisasjoner. Det nytter ikke å argumentere for arbeidstakeres eget ansvar når premissene for å ta dette ansvaret ikke er tilstede. Det vil garantert være mange som er interessert i å spille inn ønsker go krav i forhold til egen arbeidssituasjon og lønnsvilkår - men det fordrer at noen faktisk ønsker å høre på dem og ikke minst ønsker å hjelpe til med å ta kampen videre.

Man kjenner selvsagt ikke vilkårene i detalj alltid, men det er jo en kjennsgjerning at f. eks servitørbransjen ikke er spesielt godt betalt og ofte med kummerlige arbeidsforhold. Samtidig vet man f. eks at en mekaniker er fagutdannet og har en forholdsvis mye sterkere beskyttelse gjennom at det er mangel på håndverkere samt at de også er beskyttet av sine interesseorganisasjoner, så det er fullt mulig å ha kvalifiserte antakelser på forskjellige yrkers vilkår uten å måtte gå i detalj.

Dette er jo subjektivt, men for meg er det f.eks når servitøren iblant kommer innom og spør om maten var god eller om det er noe man er misfornøyd med. Man merker også veldig godt når servitøren er motivert for å gjøre et godt inntrykk ovenfor bordet eller om de bare er der for å utføre minimum. Småsnakk dreier da seg ikke om å bli kjent med kelneren, men det er vanlig høflig "smalltalk", og dette er faktisk ikke så utbredt på mange av de spisestedene jeg har vært på - men jeg mener det er positivt når det skjer og kan være en faktor til tipsing fordi det viser at kelneren er mentalt tilstede og på bølgelengde med gjestene. Det skiller en god servitør fra en gjennomsnittlig servitør, og det merkes helt klart.

Ikke alle i restaurantbransjen er deltidsarbeidende studenter/innvandrere. Det er mye utskifting men det finnes også grupper som jobber i bransjen sammenhengende over flere år. De som trives i jobben sin, og vil det beste for bransjen må faktisk tørre å ta ansvar. Å bygge opp et solid fagforbund skjer ikke over natten, men et sted må man faktisk starte. Angående arbeidstilsynet er jeg enig i det du sier. Forholdene for de ufaglærte uten sterke forbund i ryggen bør absolutt prioriteres.

Ellers er det også sånn at ufaglærte faktisk har en viss frihet. Man er ikke knyttet opp til et bestemt yrke slik som de faglærte. Dersom arbeidsforholdene fremdeles er uholdbare etter gjentatte meldinger til arbeidsgiver og fagforbund/arbeidstilsyn kan man gå over til en annen jobb, for eksempel i dagligvare eller renhold.

Det at kelneren oppsøker bordet for å høre om maten smakte er noe jeg regner som en selvfølge. Og da helst innen kort tid, slik at man har mulighet til å si fra dersom noe ikke var som det skulle. Smalltalk utover det som har med mat/drikke å gjøre er jeg faktisk ikke interessert i, men det er selvfølgelig individuelt.

[AnonymBruker]

Ikke alle i restaurantbransjen er deltidsarbeidende studenter/innvandrere. Det er mye utskifting men det finnes også grupper som jobber i bransjen sammenhengende over flere år. De som trives i jobben sin, og vil det beste for bransjen må faktisk tørre å ta ansvar. Å bygge opp et solid fagforbund skjer ikke over natten, men et sted må man faktisk starte. Angående arbeidstilsynet er jeg enig i det du sier. Forholdene for de ufaglærte uten sterke forbund i ryggen bør absolutt prioriteres.

Det er jeg enig i, men det må være arbeidstilsynet som tar initiativet for svakere grupper som ikke har forhandlingskort i form av utdannelse, mangel på fagfolk osv. Men det blir som sagt en helt annen debatt på siden av dette, så derfor lar jeg dette ligge nå.

Ellers er det også sånn at ufaglærte faktisk har en viss frihet. Man er ikke knyttet opp til et bestemt yrke slik som de faglærte. Dersom arbeidsforholdene fremdeles er uholdbare etter gjentatte meldinger til arbeidsgiver og fagforbund/arbeidstilsyn kan man gå over til en annen jobb, for eksempel i dagligvare eller renhold.

Nå vet jeg ikke om medlememmer av disse yrkesgrupper får det noe særlig bedre av å flytte over til en annen bransje som også har forholdsvis dårligere forhold, men dette blir i og for seg også en annen debatt.

Det at kelneren oppsøker bordet for å høre om maten smakte er noe jeg regner som en selvfølge. Og da helst innen kort tid, slik at man har mulighet til å si fra dersom noe ikke var som det skulle. Smalltalk utover det som har med mat/drikke å gjøre er jeg faktisk ikke interessert i, men det er selvfølgelig individuelt.

Det er selvfølgelig invidiuelt ja. Men for meg så er det riktig å tipse dersom forholdene tilsier det, og det er da min konklusjon i denne debatten.

[Gjest Wolfmoon]

Det er jeg enig i, men det må være arbeidstilsynet som tar initiativet for svakere grupper som ikke har forhandlingskort i form av utdannelse, mangel på fagfolk osv. Men det blir som sagt en helt annen debatt på siden av dette, så derfor lar jeg dette ligge nå.

Nå vet jeg ikke om medlememmer av disse yrkesgrupper får det noe særlig bedre av å flytte over til en annen bransje som også har forholdsvis dårligere forhold, men dette blir i og for seg også en annen debatt.

Det er selvfølgelig invidiuelt ja. Men for meg så er det riktig å tipse dersom forholdene tilsier det, og det er da min konklusjon i denne debatten.

Jeg må bare spørre. Hvordan tror du svakere grupper, som i dag har blitt sterke, har fått til dette?

Det er ikke noen selvfølge at de gruppene som i dag har sterke fagorganisasjoner i ryggen skulle få det. Det kommer ene og alene av at arbeidstakerne innenfor disse bransjene har tatt ansvar og organisert seg.

Jeg tjente forøvrig ikke noe mer som butikkansatt enn jeg gjorde som servitør, dvs siden jeg ble tipset som servitør (som jeg ikke skattet av) så tjente jeg jo strengt tatt mer, men uten det hadde jeg fått tilnærmet lik lønn. Og jeg gjorde ikke mer, eller mindre, som servitør enn som butikkansatt. (Begge steder var forøvrig uorganiserte, men jeg opplevde bedriftene og lønnsnivået som godt nok til at jeg allikevel tok de jobbene).

[Maestro]

Jeg forventer heller ikke tips, men tipsglasset vårt på disken er alltid fult, å de hiver somregel 2-15 kr oppi der når jeg står der. Og vi bruker det tipset som vi får, til å gjøre noe kjekt for vi som jobber der. Ut å ha en dyr middag, bowle, osv osv, noe som alle kan være med på siden vi har 2 stk som er under 18, ei som er avholds og vi 4 andre som både er over 18, drikker, men tar hensyn til de 3 andre.