Superkjekke menn

[Gjest Passing by]

Jeg synes det er så artig at du vet hva kvinner mener, tenker og føler bedre enn oss, kvinner.

Ikke sant, ikke vet vi noe om menn og ikke vet vi noe om kvinner, vet knapt nok noe om oss selv - for det er underbevisstheten vår som velger for oss og det er vi jo ikke klar over. Da er det godt å ha gutta boys på plass som kan fortelle oss hvordan ståa egentlig er.

Endret 14. februar 2012 av Passing by

[Genesis]

Ikke sant, ikke vet vi noe om menn og ikke vet vi noe om kvinner, vet knapt nok noe om oss selv - for det er underbevisstheten vår som velger for oss og det er vi jo ikke klar over. Da er det godt å ha gutta boys på plass som kan fortelle oss hvordan ståa egentlig er.

Det er helt riktig, du kan droppe ironien! Man kan ikke rasjonelt styre hvem og hva man synes er attraktivt. Enten lyver de fleste kvinner om hva de vil ha, eller så har mange av dere imponerende liten selvinnsikt.

[Gjest D_flatmajor]

Det er helt riktig, du kan droppe ironien! Man kan ikke rasjonelt styre hvem og hva man synes er attraktivt. Enten lyver de fleste kvinner om hva de vil ha, eller så har mange av dere imponerende liten selvinnsikt.

Hva er greia med dette? I mange tråder spør man jo etter subjektive meninger. Jeg vil si at det bør være plass til dette på et forum, det er jo ikke akkurat et akademisk fora angående samliv og relasjoner osv. som er forbeholdt en viss "elite". Da blir det feil å komme i ettertid å si at folk har liten selvinnsikt eller at de lyver, etter min mening. Jeg antar folk er ærlige, og at de vet best selv hva de liker og mener.

Men nå er jo ikke akkurat dette en slik tråd da, likevel mener jeg å se denne tendensen i flere og flere tråder. Det er mulig jeg ser feil

Endret 14. februar 2012 av D_flatmajor

[Genesis]

Hva er greia med dette? I mange tråder spør man jo etter subjektive meninger. Jeg vil si at det bør være plass til dette på et forum, det er jo ikke akkurat et akademisk fora angående samliv og relasjoner osv. som er forbeholdt en viss "elite". Da blir det feil å komme i ettertid å si at folk har liten selvinnsikt eller at de lyver, etter min mening. Jeg antar folk er ærlige, og at de vet best selv hva de liker og mener.

Men nå er jo ikke akkurat dette en slik tråd da, likevel mener jeg å se denne tendensen i flere og flere tråder. Det er mulig jeg ser feil

Du ser riktig! Jeg mener det må være rom for oss som har studert psykologi og kjønnsdynamamikk inngående å peke på kjente fenomener, uten å bli møtt med; "Neimen sånn er ikke jeg". Enkelteksempler er irrelevant når man snakker om større tendenser i befolkningen. Selvom "du mener du ikke tenner på badboys" betyr ikke det at badboys generelt ikke tenner kvinner. Kanskje du selv er en av mindretallet som ikke finner dette attraktivt, eller du fornekter dine egne lyster. Det er uansett ingen empiri for at påstanden ikke stemmer. I tilegg blir man møtt med ironiske innlegg av typen jeg nettopp svarte på.

[Gjest D_flatmajor]

Du ser riktig! Jeg mener det må være rom for oss som har studert psykologi og kjønnsdynamamikk inngående å peke på kjente fenomener, uten å bli møtt med; "Neimen sånn er ikke jeg". Enkelteksempler er irrelevant når man snakker om større tendenser i befolkningen. Selvom "du mener du ikke tenner på badboys" betyr ikke det at badboys generelt ikke tenner kvinner. Kanskje du selv er en av mindretallet som ikke finner dette attraktivt, eller du fornekter dine egne lyster. Det er uansett ingen empiri for at påstanden ikke stemmer. I tilegg blir man møtt med ironiske innlegg av typen jeg nettopp svarte på.

Det må være rom for å peke på fenomener, noe jeg opplever at det er.Likevel er det en viss forskjell på å peke på et fenomen, og å årsaksforklare på individnivå ut fra et fenomen. Jeg er sikker på at du skjønner hvor jeg vil. Hvis jeg skriver i en tråd at jeg liker menn som er sånn og slik, da går det ikke an å si at jeg lyver eller mangler selvinnsikt ut fra en eller flere tendenser/fenomener. Enkelteksempler er hovedsaken i enkelte tråder. Man skal kunne uttrykke preferanser uten å måtte trekke inn teori. Det blir ikke mindre gyldig av den grunn, så lenge det er subjektive meninger.

Og det er vel ikke annet å forvente enn at folk motsier slike premisser hvis de ikke kjenner seg igjen. Jeg har da gått i den "fella" selv. Av og til synes jeg disse rammene blir litt for trange til å kunne debattere et tema. Det finnes også som kjent alternative innfallsvinkler/teorier til det meste.

[AnonymBruker]

Har du vært i en situasjon der en mann var hodestups forelsket i deg og du var litt betatt men langt unna hans følelsesmessige engasjement?

I så fall, hva skjedde?

Jeg fikk noier og løp, dvs følelsene forsvant og jeg følte meg fanget, dvs det ble slutt. Han ble veldig lei seg, men jeg brydde meg ikke.

...

[Gjest Maria_Marihøne]

Du ser riktig! Jeg mener det må være rom for oss som har studert psykologi og kjønnsdynamamikk inngående å peke på kjente fenomener, uten å bli møtt med; "Neimen sånn er ikke jeg". Enkelteksempler er irrelevant når man snakker om større tendenser i befolkningen. Selvom "du mener du ikke tenner på badboys" betyr ikke det at badboys generelt ikke tenner kvinner. Kanskje du selv er en av mindretallet som ikke finner dette attraktivt, eller du fornekter dine egne lyster. Det er uansett ingen empiri for at påstanden ikke stemmer. I tilegg blir man møtt med ironiske innlegg av typen jeg nettopp svarte på.

Problemet er at noen av mannfolka her inne presenterer teoriene sine som om de er sannheter som gjelder alle kvinner uten unntak. Da må det faktisk være lov til å kommentere at dette slettes ikke gjelder alle.

[Gjest "gjest"]

Jeg elsker en høy, flott, sexy kar som ingen andre, men det betyr ikke at jeg blir mer enn bare bittelitt fascinert av ham.

[Gjest -J-]

Jeg skjønner ikke helt hva det er du mener her, for mitt inntrykk er at du faktisk er enig i at mannen vil stille svært svakt hvis han er så forelsket at hans lykke avhenger av denne bestemte jenta.

Korrekt. Selv om mange forhold faktisk starter slik og mange jenter faktisk aksepterer det, enten i mangel av alternativer eller at de til og med foretrekker denne type menn. Det er dermed ikke sagt at det er gode forhold.

Anbefaler deg å lese postene mine igjen, for det er ganske tydelig akkurat hva jeg mener.

Din løsning er så vidt jeg forstår bare at man som mann aldri må la jenta bety så mye for seg.

Nei, på ingen måte. Jeg har mange mennesker i livet mitt som jeg bryr meg om og som betyr mye for meg. Jeg er ikke redd for å vise det og det samme gjelder nye jenter jeg blir kjent med. Hvorfor holde tilbake?

Min løsning er at dagens feminiserte menn gjør en aldri så liten revolusjon og finner ut hva det egentlig betyr å være en mann og lever livet sitt deretter. Vi tilhører en generasjon menn som er oppdratt av kvinner og mange av våre problem i dag kan vi spore tilbake til det. Anonym bruker under sa det bedre enn meg.

En kvinne kan aldri være formålet i en manns liv. Har aldri vært det og vil aldri bli det. Kvinner vil heller ikke ha det slik. De har lyst å bli tatt med på et eventyr, ikke å være eventyret selv.

De vil ha en mann som har et formål med livet som ikke er henne. En mann som er på vei en plass, med eller uten henne. Flott om hun blir med, synd hvis ikke, men han skal fortsatt videre.

Når en kvinne møter en slik mann og som ikke er redd for å vise at han bryr seg om henne, at hun betyr mye for ham og at han til og med forguder henne, så blir det sjeldent dårlig mottatt. Hun innser at om hun ikke elsker ham tilbake, så vil han kanskje synes det er litt trist en liten stund, men livet går videre. Det er null desperasjonen over det. Det er nettop dette mange kvinner drømmer om. Å bli elsket av en slik mann og kunne elske han tilbake.

Det er stor forskjell på en slik mann og et tomt skall av en person som av ren desperasjon kaster seg etter henne og ber henne inderlig om at hun skal elske ham tilbake og utfylle ham og hans tomme liv, for da vil livet være perfekt.

Vår uenighet startet med utsagnet ditt under som er etter min mening ofte korrekt i forhold til det som skjer når en desperat mann er "på knærne" etter en dame, men alle situasjoner er altså ikke slik og det er andre måter menn kan relatere til damer på enn slik du antyder.

Når det er sagt hjelper det ikke hvor mange andre damer du kan få når du som forelsket har avslørt din svakhet for akkurat denne jenta, for dette er en svakhet jenter ikke så lett kan tilgi med mindre hun selv allerede er enda mer på knærne for deg. Så uansett hvor populær du måtte være som mann, tror jeg du vil kunne oppleve å miste draget akkurat når det betyr mest. Veldig synd, men sånn er verden.

Du snakker om å være på knærne forelsket. Du får det til å høres ut som man nærmest tilintetgjør seg selv fordi man er forelsket?

Problemet med selvutslettende, avhengige, "identitetsløse", desperate mennesker er at det kan blir problematisk å elske dem rett og slett fordi det liksom ikke ER noe der. Ingen egne tanker, meninger eller følelser...Alt handler kun om den man tilber. Da reduserer man seg selv til et objekt, og finner man noen på den måten, er sjansen stor for at man havner i klørne på en pyskopat. (Jeg unngår å trekke inn kjønn her, for dette vet jeg gjelder for både kvinner og menn)

I SLIKE tilfeller, ja da er det naturlig å vise forakt og rygge unna.

Merk at det er fullt mulig å være stupforelska uten at man gir avkall på sine egne prinsipper, personlighet, preferanser og identitet.

[Cuckold]

Korrekt. Selv om mange forhold faktisk starter slik og mange jenter faktisk aksepterer det, enten i mangel av alternativer eller at de til og med foretrekker denne type menn. Det er dermed ikke sagt at det er gode forhold.

Anbefaler deg å lese postene mine igjen, for det er ganske tydelig akkurat hva jeg mener.

Nei, på ingen måte. Jeg har mange mennesker i livet mitt som jeg bryr meg om og som betyr mye for meg. Jeg er ikke redd for å vise det og det samme gjelder nye jenter jeg blir kjent med. Hvorfor holde tilbake?

Min løsning er at dagens feminiserte menn gjør en aldri så liten revolusjon og finner ut hva det egentlig betyr å være en mann og lever livet sitt deretter. Vi tilhører en generasjon menn som er oppdratt av kvinner og mange av våre problem i dag kan vi spore tilbake til det. Anonym bruker under sa det bedre enn meg.

En kvinne kan aldri være formålet i en manns liv. Har aldri vært det og vil aldri bli det. Kvinner vil heller ikke ha det slik. De har lyst å bli tatt med på et eventyr, ikke å være eventyret selv.

De vil ha en mann som har et formål med livet som ikke er henne. En mann som er på vei en plass, med eller uten henne. Flott om hun blir med, synd hvis ikke, men han skal fortsatt videre.

Når en kvinne møter en slik mann og som ikke er redd for å vise at han bryr seg om henne, at hun betyr mye for ham og at han til og med forguder henne, så blir det sjeldent dårlig mottatt. Hun innser at om hun ikke elsker ham tilbake, så vil han kanskje synes det er litt trist en liten stund, men livet går videre. Det er null desperasjonen over det. Det er nettop dette mange kvinner drømmer om. Å bli elsket av en slik mann og kunne elske han tilbake.

Det er stor forskjell på en slik mann og et tomt skall av en person som av ren desperasjon kaster seg etter henne og ber henne inderlig om at hun skal elske ham tilbake og utfylle ham og hans tomme liv, for da vil livet være perfekt.

Vår uenighet startet med utsagnet ditt under som er etter min mening ofte korrekt i forhold til det som skjer når en desperat mann er "på knærne" etter en dame, men alle situasjoner er altså ikke slik og det er andre måter menn kan relatere til damer på enn slik du antyder.

Jeg tror du får lese det jeg har skrevet igjen. Det er lite av det du her skriver som har relevans, det er du selv som leser en "feminisert type mann" i det jeg har beskrevet, det er ikke noe i det jeg har skrevet som tilsier at jeg eller andre menn som ikke kan være for på knærne forelsket ikke har et livsprosjekt som vi forfølger enten vi får henne eller ei, heller ikke at man er uten meninger eller på noen måte fremstår som en viljløs dott. Jeg har jo tvert imot igjen og igjen presisert at det på overflaten ikke trenger å være merkbart at man er for forelsket, dette er noe jenta oppdager i de små tegn, og når hun merker det er løpet kjørt. Men i det alt vesentlige kan du fremstå akkurat like aktiv, handlekraftig og spennende som før. Det er bare denne ene lille tingen som er forandret, dette en kvinne merker intuitivt, dette at du er litt for forelsket.

[Gjest -J-]

Det er bare denne ene lille tingen som er forandret, dette en kvinne merker intuitivt, dette at du er litt for forelsket.

Vel, vi får kanskje bare være enige om å være uenige da, ettersom jeg er ganske fast i mine syn og du tilsynelatende i dine.

Hvordan kvantifiserer man og måler forelskelse? Hva er forskjellen på å være forelsket og litt for forelsket som du kaller det?

Og hva er din løsning på dette? Å holde tilbake og late som om man er uinteressert? Eller er man fortapt til evig hjertesorg når man møter noen man virkelig liker?

Til slutt, er dette kun personlige erfaringer fra ditt virkelige liv eller har du et bredere grunnlag for dine påstander?

Oppriktig nysgjerrig og alltid interessert i å lære.

[Cuckold]

Vel, vi får kanskje bare være enige om å være uenige da, ettersom jeg er ganske fast i mine syn og du tilsynelatende i dine.

Hvordan kvantifiserer man og måler forelskelse? Hva er forskjellen på å være forelsket og litt for forelsket som du kaller det?

Og hva er din løsning på dette? Å holde tilbake og late som om man er uinteressert? Eller er man fortapt til evig hjertesorg når man møter noen man virkelig liker?

Til slutt, er dette kun personlige erfaringer fra ditt virkelige liv eller har du et bredere grunnlag for dine påstander?

Oppriktig nysgjerrig og alltid interessert i å lære.

Forskjellen på å være litt forelsket og være for forelsket er nettopp dette at hun betyr mye for din lykke hvis du er for forelsket.

Jeg har ingen løsning på dette som kan gjøre menn som er for forelsket lykkelige, som sagt tror jeg sjelden det hjelper å holde igjen, så måten dette ordner seg i praksis er at jenta er den som er aller mest forelsket. Jeg tror menn har en større overbærenhet og evne til å tolerere den svakhet en person ubevisst tilkjennegir når vedkommende er helt på knærne. Hadde menn vært som kvinner på dette området ville det blitt dannet vesentlig færre par, for det er sjelden det er 100 % balanse i forelskelsen mellom to mennesker fra første stund, det vil nesten alltid være en som er litt mer på knærne enn den andre, og skal forholdet ha noen sjans bør det være kvinnen.

Løsningen for oss menn er å godta at det er kvinnens privilegium å være den som er så svak for en annen som man er når man lider av den aller heftigste form for forelskelse. Men jeg tror vi får bedre forståelse mellom kjønnene om kvinnene i det minste er seg bevisst dette, slik at de forstår at de på et vis kan takke seg selv for at mannen aldri er fullt så hodestups forelsket som de gjerne vil at han skal være. For om han hadde vært det hadde hun valgt ham bort allerede i de innledende faser. Hun har valgt ham, hennes forelskelse har vokst nettopp fordi han ikke har gitt henne dette endelige beviset på at han elsker henne for mye (slik Proust formulerer det i "Un amour de Swann").

Endret 14. februar 2012 av Cuckold

[Gjest -J-]

Forskjellen på å være litt forelsket og være for forelsket er nettopp dette at hun betyr mye for din lykke hvis du er for forelsket.

Og dette mener du gjelder alle kvinner og menn?

Eller er det en funksjon av hva slags mann du er og hva slags kvinne du relaterer til?

[Cuckold]

Og dette mener du gjelder alle kvinner og menn?

Eller er det en funksjon av hva slags mann du er og hva slags kvinne du relaterer til?

Dette er, som jeg har sagt et par ganger før, nærmest definisjonen på en heftig forelskelse. Selvsagt vil det bare gjelde menn som har sterke pasjoner, så sterke at en kvinne kan gjøre forskjell på om du er lykkelig eller ulykkelig. Menn som ikke har evnen til å forelske seg så sterkt vil selvsagt heller ikke oppleve de problemer vi her snakker om.

Endret 14. februar 2012 av Cuckold

[AnonymBruker]

Men hvorfor er det så mange tråder her inne skrevet av frustrerte kvinner som klager over at mannen aldri sier at han elsker de, at han aldri viser at han elsker de? Og ikke minst de utallige trådene ala hva mener han? Hva tenker han? Hvorfor sa han det? Hvorfor gjør han ikke sånn?

Jeg syns tvert om dette viser at kvinner ikke nødvendigvis søker en utfordring, men at de heller vil ha menn som ikke er redd for å vise hva de føler.

Det kreves en viss balanse. Om mannen ikke viser noen form for følelser blir dama for usikker, men viser han for mye føler hun seg kvalt og orker ikke mer. Dersom man i tidligere forhold har vært for snill gutt/tøffel, er det bedre å være litt tilbakeholden i begynnelsen og så øke oppmerksomheten gradvis til man oppnår riktig effekt.

[Genesis]

Jeg tror du får lese det jeg har skrevet igjen. Det er lite av det du her skriver som har relevans, det er du selv som leser en "feminisert type mann" i det jeg har beskrevet, det er ikke noe i det jeg har skrevet som tilsier at jeg eller andre menn som ikke kan være for på knærne forelsket ikke har et livsprosjekt som vi forfølger enten vi får henne eller ei, heller ikke at man er uten meninger eller på noen måte fremstår som en viljløs dott. Jeg har jo tvert imot igjen og igjen presisert at det på overflaten ikke trenger å være merkbart at man er for forelsket, dette er noe jenta oppdager i de små tegn, og når hun merker det er løpet kjørt. Men i det alt vesentlige kan du fremstå akkurat like aktiv, handlekraftig og spennende som før. Det er bare denne ene lille tingen som er forandret, dette en kvinne merker intuitivt, dette at du er litt for forelsket.

Jeg har klart å fake dette et par ganger jeg har vært stormforelsket. Har fått henne til sengs, men dog ikke noe mer seriøst!

En ting har jeg hvertfall lært; Aldri snakk om følelser for tidlig, det er drepen! Er bare dama bittelitt mindre ivrig enn du er, ender du med å ødelegge alt! Livet er hardt dere

[Gjest Maria_Marihøne]

Det kreves en viss balanse. Om mannen ikke viser noen form for følelser blir dama for usikker, men viser han for mye føler hun seg kvalt og orker ikke mer. Dersom man i tidligere forhold har vært for snill gutt/tøffel, er det bedre å være litt tilbakeholden i begynnelsen og så øke oppmerksomheten gradvis til man oppnår riktig effekt.

Det er ikke rart det er mange mislykkede forhold der ute, når dama er frustrert fordi mannen ikke viser nok følelser og lurer på hvorfr han ikke er like glad i henne som hun er i han. Samtidig driver gutta og spiller spill og er tilbakeholden fordi de tror at noe annet vil drive dama vekk.

Hva hvis dere oppdager at dere muligens er mer forelska i henne enn det hun er i dere, skal dere opprettholde denne fasaden gjennom hele forholdet da? Blir ikke det veldig slitsomt?

[Gjest Bandit]

Når kjærligheten skal bli så ekstremt teknisk, med innslag av spill og en illusjon om at man er en annen enn det man egentlig er, så tror jeg heller at jeg holder meg unna. Da blir det rett og slett for dumt. Man kan lage alle disse psykologiske spillereglene man bare vil. Jeg tror at det er den som tør å være seg selv som sitter vinnende igjen til slutt.

[Gjest -J-]

Dette er, som jeg har sagt et par ganger før, nærmest definisjonen på en heftig forelskelse. Selvsagt vil det bare gjelde menn som har sterke pasjoner, så sterke at en kvinne kan gjøre forskjell på om du er lykkelig eller ulykkelig. Menn som ikke har evnen til å forelske seg så sterkt vil selvsagt heller ikke oppleve de problemer vi her snakker om.

Enten må du være mer presis i dine formuleringer eller så må jeg lære meg å lese bedre, for inntrykket du har gitt tidligere er at ingen mann kan bli stormforelsket i en kvinne uten at det slår negativt ut for ham. Unntaket er om hun er enda mer forelsket?

Jeg mener fortsatt at ingen kvinne eller mann, kan utgjøre forskjellen på om jeg er lykkelig eller ikke her i verden. Frem til jeg var i begynnelsen av tyveårene stemte nok dette også for min del og jeg hadde min andel ulykkelige forelskelser, men jeg er en annen mann i dag enn jeg var da.

Det eneste vi trolig kan være enige om er at om en mann havner i en slik posisjon at hans lykke avhenger av kvinnen han er så dypt forelsket i, så vil det sannsynligvis slå ut negativt for ham, selv om det finnes mange kvinner som også liker dette og inngår forhold med slike menn. Kvinner er nemlig ikke kvinner og menn er ikke menn.

Verden er ikke malt i svart og hvitt.

[Steinar40]

Det er ikke rart det er mange mislykkede forhold der ute, når dama er frustrert fordi mannen ikke viser nok følelser og lurer på hvorfr han ikke er like glad i henne som hun er i han. Samtidig driver gutta og spiller spill og er tilbakeholden fordi de tror at noe annet vil drive dama vekk.

Hva hvis dere oppdager at dere muligens er mer forelska i henne enn det hun er i dere, skal dere opprettholde denne fasaden gjennom hele forholdet da? Blir ikke det veldig slitsomt?

Her må man skille på i et forhold, og utenfor et forhold.

Det er bare utenfor (før) et forhold at gutta spiller spill.

I et forhold gir mannfolk bare faen. Så hvis det er sånn det oppleves så er det et helt korrekt inntrykk.