Tanketanken

[Anerikke]

Hvem hadde vel trodd at jeg skulle bevege meg inn på disse sidene igjen?! Ikke jeg!

Jeg er ikke helt ny her inne, selv om det kan se sånn ut. Men det er lenge siden jeg var aktiv. En presentasjon er på sin plass!

Jeg er midt i tredveårene, godt gift og mamma til èn. Etter en særdeles tøff fødsel og barseltid var jeg fast bestemt på å ikke få flere barn, og jeg var såre fornøyd med den avgjørelsen i flere år.

Men i høst begynnte vi å prate seriøst om å utvide vår lille familie. I oktober sluttet vi å bruke prevensjon, og nå ser det ut til at spiren sitter.

For å være helt ærlig er jeg sånn passe vettskremt! Jeg håper å kunne bruke denne dagboka til å lufte litt tanker og bekymringer. Og, når jeg bare har blitt vant til tanken på at jeg er gravid igjen, masse forventninger og glede!

So, here we go!

Endret 23. mars 2012 av Anerikke

[Anerikke]

Åh, det er fryktelig vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag!

Sitter her på jobb og surfer og tuller... Det kribler i magen!

Kjenner null og niks, annet enn at mensen ikke er der. Sjekka en terminkalkulator, og den sa 4 oktober. Vanvittig rart! Er jo helt vant til at det bare er oss tre, og jeg klarer ikke å se for meg fire riktig enda.

Lurer fælt på om jeg klarer å holde dette hemmelig særlig lenge? Jeg er ikke god til det! Men jeg skal prøve. Vi har en flott anledning til å fortelle, men den er litt langt frem i tid. Men hvis jeg klarer å vente, hadde det vært veldig kult!!

Tenker mye fremover med organisering av jobb, permisjon og sånt allerede. Men herligheten, det er jo altfor tidlig å begynne å tulle med det! Har da nok å tenke på som det er

[Anerikke]

Sist gang jeg var gravid var jeg manisk overlykkelig de første ukene. Var høyt og lavt, og trengte knapt søvn i det hele tatt. Vi hadde prøvd lenge, og de to blå strekene var VELDIG etterlengtet!

Denne gangen er noe helt annet. Mannen min er mye mer entusiastisk enn meg, ihvertfall foreløpig.

Jeg vet vel mer hva jeg går til denne gangen? Jeg kjenner meg selv, og vet at jeg liker det behagelig rolige livet vi har nå. Og (det er kanskje ikke lov å si?) jeg gleder meg ikke til å bli kjempesvær!

Uff, så mange dumme tanker jeg har i dag...

[Gjest PurpleLady]

Hei, jeg sniker meg innom og hilser på her, jeg! Gratulerer så mye med en liten skatt i magen!

Jeg kjenner meg litt igjen i det du sier... Har ingen barn fra før, men koser meg veldig med bare oss to. Mannen min har jobbet i mange år, og er nok mer klar for baby enn meg. Men ja, jeg gleder meg til å få en liten baby i hus, det er bare at nå for tiden sliter jeg med at jeg ikke helt klarer å forholde meg til den lille i magen, og det frustrerer meg, for jeg hadde trodd at jeg skulle være helt i den syvende himmel! Jeg er snart ferdig med utdannelsen min, og håper at jeg ikke får noen komplikasjoner i svangerskapet som gjør at jeg må ta ut sykemeldinger underveis

Jeg håper du slipper unna kvalme og den verste trøttheten, og at du etterhvert kan kose deg med graviditeten! Så får de dumme tankene og bekymringene våres bare komme, for det gjør jammen meg babyen og!

[Anerikke]

Hei! Så koselig med besøk!

De tunge tankene får vi bare ta med på kjøpet

Det er nok bare akkurat nå i starten at det å være gravid føles som en litt vel stor omveltning i livet mitt. Jeg trenger bare litt tid til å venne meg til tanken.

Merkelig hvor utrolig forskjellig det føles fra sist gang!

Jeg kjenner ingen symptomer, men det er jo veldig tidlig enda. Mulig jeg kan føle at det strammer litt lengst ned i magen, men ellers ingenting. Godt mulig det kommer snart

[Anerikke]

I går kveld, etter at vi hadde lagt oss, begynnte vi å snakke om lille knøtt og hvordan vi tror det blir å få et barn til.

Etterhvert kom vi inn på hvordan fødselen var sist gang. Og jeg rett og slett bretta ut alt om hvordan jeg opplevde hele greia, og tiden på sykehuset etterpå. Det var mye som ville ut!Jeg har liksom tenkt at det er så lenge siden nå og skjøvet det vekk, men nå ble det plutselig høyaktuelt igjen.

Jeg stortuta lenge, og jeg tror det gjorde godt. Jeg fikk sagt alt det jeg er redd for skal skje igjen, og da blir det plutselig ikke så skummelt lenger! For jeg vet jo at det mest sannsynlig kommer til å bli helt annerledes!

Jeg føler meg mange kilo lettere i dag, og det er så godt!

Vi skal være tett på mange av våre kjære i helga, så det blir en utfordring å ikke si noe. Har ikke sagt noe til jenta vår heller, for det er for mye å forvente at hun skal klare å holde det hemmelig. Men vi har bestilt henne en t-skjorte der det står; jeg skal bli storesøster.

[Gjest Macaron]

Måtte en tur innom og hilse på hos deg også, her skal jeg følge med videre Spennende at du er bare en uke lengre enn meg!

Hørtes veldig bra ut at du fikk snakket skikkelig med mannen din i går, jeg synes ting ofte har en tendens til å vokse seg store og problematiske hvis man går og grunner på dem alene. Det kan være mye hjelp i å få snakket ut og ufarliggjort ting litt

Det hørtes jo ut som at du hadde en litt traumatisk fødselsopplevelse sist, og etter hva jeg forstår går jo fødselen og tiden rett etterpå greit for de aller, aller fleste. Så sannsynligheten for at du skal oppleve noe lignende igjen er vel forholdsvis liten. Men skjønner absolutt at du bekymrer deg! Jeg hadde en MA i 2010 noe jeg opplevde som ganske forferdelig, så jeg kjenner at jeg går og engster meg litt nå for at det skal skje igjen. Men jeg må jo også bare prøve å tenke at det høyst sannsynlig ikke skjer igjen

[Anerikke]

Helga ble ikke helt som vi hadde tenkt.

På lørdag begynnte jeg å kjenne litt murringer i magen, det ble værre natt til søndag. Og før jeg visste ordet av var jeg ikke gravid lenger.

Det var jo veldig tidlig, og jeg vet at det skjer med mange, men akkurat nå er det rett og slett litt kjipt...

[Gjest Macaron]

Åh nei, så trist Jeg vet veldig godt hvor kjipt det er å miste, alt man har innstilt seg på endrer seg plutselig, liksom..

En liten trøst er det jo kanskje at det skjer fordi noe var galt da. Sånn sett er det jo bedre at kroppen ordnet opp selv. Men det er selvsagt en veldig mager trøst, og spesielt sånn med en gang..

Men en større trøst er det kanskje at man gjerne er ekstra fruktbar rett etter en SA da! Jeg er helt sikker på at før dere vet ordet av det, så er du gravid igjen

[Anerikke]

Takk, Macaron! Så du har også hatt SA?

Ja, det er vel sånn at det var noe galt, og kroppen rydder opp. Og på en måte er jeg glad at det skjedde så tidlig.

Jeg håper virkelig at jeg aldri opplever dette igjen. Det er vondt og opprivende.

Håper også på bedre lykke neste gang, og at spiren sitter skikkelig godt!

[Gjest Macaron]

Takk, Macaron! Så du har også hatt SA?

Ja, det er vel sånn at det var noe galt, og kroppen rydder opp. Og på en måte er jeg glad at det skjedde så tidlig.

Jeg håper virkelig at jeg aldri opplever dette igjen. Det er vondt og opprivende.

Håper også på bedre lykke neste gang, og at spiren sitter skikkelig godt!

Jeg hadde en MA i uke 12 i desember 2010, den ble tilfeldig oppdaget på tidlig UL. ( Jeg hadde fortsatt alle symptomer på å være gravid, ingen smerter, ikke noe blod, ville bare på UL for å se hjertet slå osv..)

Husker fortsatt hvor utrolig vondt det var å miste, og hvordan det føltes som om drømmen ble knust.. Vær glad for at kroppen ordnet opp selv og at det skjedde såpass tidlig ja, nå kan dere starte på ny frisk igjen og sannsynligheten for at det skal skje en gang til er jo tross alt veldig liten

[Anerikke]

Så trist å høre, Macaron. Det må jo være mye verre når det skjer på den måten. Håper det går på skinner for dere denne gangen, for det er kjempegøy å være mamma!

[Gjest Macaron]

Ja, jeg gleder meg veldig til å bli mamma selv Siden det gikk 14 mnd fra MA'en og til jeg ble gravid igjen har jeg rukket å tenke veldig mye på det å bli mor også, og kjenner at jeg er veldig klar

Forhåpentligvis kommer du raskt tilbake inn i syklusen din igjen da, så kanskje du får EL om bare et par uker igjen! Krysser fingrene for at det klaffer fort for dere igjen

[Anerikke]

Nå har det gått over en uke siden SAen, og jeg har det mye bedre!

Jeg har helt sluttet å blø, og jeg tenker ikke på det hele tiden lenger. Stor forbedring! Har lest at det er lurt å vente en syklus etter en SA før man prøver igjen? Det høres logisk ut, men jeg håper virkelig at det vil lykkes som ikke så altfor lenge.

Jeg er utrolig glad at for vår lille fireåring ikke visste noe, det hadde vært litt voldsomt for henne. <3

[Gjest Macaron]

Så bra at det går bedre med deg!

Jeg har hørt litt blandet rundt det med å vente en syklus etter SA. Noen sier at det er lurt sånn at livmorslimhinna får bygd seg ordentlig opp igjen, men så ha jeg også hørt at det ikke spiller noen rolle, for hvis livmorslimhinna ikke er blitt tykk nok blir man uansett ikke gravid. Men det skader jo uansett ikke å vente litt, det viktigste er jo når dere føler for å prøve igjen selv

[Gjest PurpleLady]

Så trist med SA Men det er godt å høre at det går bedre med deg! Håper det klaffer fort for dere igjen

[Anerikke]

32 dager siden SA, og ingen mens... Jeg har aldri så lang syklus, men det kan jo skje at ting er litt i ulage.

Jeg er veldig avventende, kjenner jeg. Tror ikke mannen har helt oversikt, og jeg orker ikke å fortelle han at mensen er litt sein riktig enda. Får bare vente å se!

[Gjest Macaron]

Så koselig å se at du er tilbake på KG

Men du må jo teste da!! Hadde jeg vært deg hadde jeg vært så spent at jeg absolutt ikke hadde greid å la være! Det er jo mange som har blitt gravide allerede på den første syklusen etter en SA, det sies jo også at man er ekstra fruktbar da

[Penny]

Trist å lese om SAen, har nettopp vært gjennom det selv så vet hvor sårt det er. Håper det klaffer for dere igjen ganske snart!

[Anerikke]

Hei på deg, Penny!

Nå fikk jeg gode assosiasjoner til Penny-klubben!

33 dager i dag...

Jeg skal teste snart, Macaron, jeg lover!

Vi skal til svigers i helga, og har ikke så veldig lyst til å teste der egentlig. Tror svigermor avslører meg ganske lett