Timeout - med små barn

[Kara W]

Det er jo ikke slik at om man lar være å bruke timeout så lar man også være å oppdra barna sine. Man kan fint lære et barn at man ikke skal spytte på gulvet uten å måtte plassere barnet i en krok for at det skal skjønne det.

Selvfølgelig ikke. Time-out er en av mange metoder man kan bruke. Jeg bare mener at denne metoden ikke nødvendigvis er hverken bedre eller dårligere enn metoder i seg selv, men som alt annet en del av en helhet og det kommer ann på hvordan man bruker det.

Lar hun hyle i vei? Jeg er ikke redd for litt skriking, det er lov å være sint. Om hun slår meg, sier jeg at det er ikke lov å slå andre, men at hun kan få lov å gå inn på rommet sitt og smelle så hardt hun kan i veggen der om hun er sint. Viser at jeg er der for trøst om hun trenger det.

Da ser jeg ærlig talt ikke forskjell på det du og jeg gjør, bortsett fra at jeg aksepterer at noen velger å kalle det for time-out. Selv kaller vi det for "gå/sendt på rommet" dersom vi absolutt må sette et navn på det.

[Gjest Marmot]

Da ser jeg ærlig talt ikke forskjell på det du og jeg gjør, bortsett fra at jeg aksepterer at noen velger å kalle det for time-out. Selv kaller vi det for "gå/sendt på rommet" dersom vi absolutt må sette et navn på det.

Forskjellen er vel at SummerJoy sine barn får velge selv, mens dine barn blir "tvunget"?

[SummerJoy]

Hva gjør dere når ungen får et "trass-anfall" og det ikke nytter å snakke til det da?

Ofte lar vi ungen få lov til å ligge der på gulvet og hyle til han går lei, men det blir jo en slags time-out det også, ved at vi lar han være alene til han er rolig igjen.

Jeg ser iallefall ingen stor forskjell på å "gå fra han" eller å plassere han en spesiell plass til han har roet seg...

Hvorfor det?

Den store forskjellen ligger i å "sende vekk" barnet vs "være tilstede". Det er klart at det ikke alltid passer seg med et hylende barn på gulvet, da kan man bære barnet ut og sette seg ned med det til det er ferdig å hyle.

Timeout blir jo brukt på mange måter, det å plassere en 1 åring i en krok på stua, det å sende noen på rommet sitt og be de være der til de "lærer å oppføre seg", plassere et barn på gangen og lukke døra til stuen hvor de andre er osv. Det er ikke nødvendig (og det er ikke noen god form for oppdragelse) i noen av tilfellene.

[Soon]

Ser heller ikke helt forskjellene, Summerjoy.

Men hvis ungen da ikke "velger" å gå på rommet, så regner jeg med du lar henne skrike fra seg ett annet sted i huset,enten i nærheten av dere eller at dere er på kjøkkenet mens hun er i stua etc.

Det blir jo en slags time-out ved at de får være i sitt eget selskap til de har hylt fra seg. Eller??

Edit: ettersom vi postet likt, som svar på ditt siste innlegg:

vil påstå at å måtte sitte sammen med en forelder til man har roet seg, er like mye tvang, som det ble kaldt tidligere her, som å få lov å bare roe seg alene.

Og selvfølgelig, man tilbyr jo trøst og noen å snakke med, det er jo ikke slik at man er fullstendig iskald overfor ungen sin når det ikke oppfører seg helt slik man skulle ønske.

Jeg snakker bare for meg selv.

Endret 19. januar 2012 av Soon

[SummerJoy]

Forskjellen er vel at SummerJoy sine barn får velge selv, mens dine barn blir "tvunget"?

Nettopp.

Jeg sender ikke ungen min på rommet som tvang, jeg sier bare at hun kan få lov å slå så mye hun bare vil i veggen der om hun føler for det.

[Soon]

Snakker fortsatt for meg selv, og ang det å være tilstede:

HVIS gutten vår får "timeout", så sitter han i daybeden i stua, mens vi sitter i sofaen 2 meter unna, han kan se oss hele tiden og så snart han slutter å hyle, går vi bort og snakker med han om hva som skjedde og trøster.

(og så er det slik at vi gir han "advarsler" ved å spørre om han vil sitte litt i senga, eller om han vil slutte å sutre/hyle. Som regel gir han seg da, og alt det som han hylte for er glemt).

Hos oss er det iallefall ikke slik at vi jager han inn på rommet sitt, smeller igjen døra og går vår vei.

Det finnes utallige mange måter å gjøre dette på, og alle må finne måter som fungerer for seg.

[SummerJoy]

Ser heller ikke helt forskjellene, Summerjoy.

Men hvis ungen da ikke "velger" å gå på rommet, så regner jeg med du lar henne skrike fra seg ett annet sted i huset,enten i nærheten av dere eller at dere er på kjøkkenet mens hun er i stua etc.

Det blir jo en slags time-out ved at de får være i sitt eget selskap til de har hylt fra seg. Eller??

Edit: ettersom vi postet likt, som svar på ditt siste innlegg:

vil påstå at å måtte sitte sammen med en forelder til man har roet seg, er like mye tvang, som det ble kaldt tidligere her, som å få lov å bare roe seg alene.

Og selvfølgelig, man tilbyr jo trøst og noen å snakke med, det er jo ikke slik at man er fullstendig iskald overfor ungen sin når det ikke oppfører seg helt slik man skulle ønske.

Jeg snakker bare for meg selv.

Altså. Litt oppdragelse må jo barna ha. Forskjellen er jo, som jeg sa, at timeout fungerer som en "skammekrok", man er alene med følelsene, man blir krenket, man blir straffet, man skal ynke seg for sin oppførsel (for å dra det litt langt), man får ikke bevege seg vekk før man har lært seg og oppføre seg etter mor og fars standard, man får ikke klem og kyss eller komme "inn i varmen" igjen før man har sagt unndskyld (unndskyld for at jeg bet lillebror, men jeg gjorde det ikke fordi jeg skulle være slem, men fordi jeg ble så frustrert fordi han rev ned duploen min!!) Det lærer ikke barna å takle følelser i det hele tatt, det lærer dem at enkelte følelser er ikke lov å ha.

Men ja, litt oppdragelse må de ha, og vekk må de om de hyler på gulvet i et stort selskap f.eks, men man sender de ikke ut på gangen alene og lukker døren til de har roet seg, man ER der med de. Jada, du kan jo også kalle dette for tvang (man blir tvunget vekk fra selskapet) men man sender ikke de andre signalene til barnet, som jeg skrev over, i tillegg.

[Kara W]

Nettopp.

Jeg sender ikke ungen min på rommet som tvang, jeg sier bare at hun kan få lov å slå så mye hun bare vil i veggen der om hun føler for det.

Vi sier det samme selv. Da føler jeg at jeg har gitt ham et valg. Enten gå frivillig på rommet til han har roet, slutte å slå, eller bli sendt på rommet. Siste kan nok oppfattes som tvang (og jeg mener at det ikke er mulig å oppdra et barn uten å bruke tvang noen ganger), men han har fått et valg på forhånd, og tvangen er en konsekvens av hans valg/handling.

Snakker fortsatt for meg selv, og ang det å være tilstede:

HVIS gutten vår får "timeout", så sitter han i daybeden i stua, mens vi sitter i sofaen 2 meter unna, han kan se oss hele tiden og så snart han slutter å hyle, går vi bort og snakker med han om hva som skjedde og trøster.

(og så er det slik at vi gir han "advarsler" ved å spørre om han vil sitte litt i senga, eller om han vil slutte å sutre/hyle. Som regel gir han seg da, og alt det som han hylte for er glemt).

Hos oss er det iallefall ikke slik at vi jager han inn på rommet sitt, smeller igjen døra og går vår vei.

Det finnes utallige mange måter å gjøre dette på, og alle må finne måter som fungerer for seg.

Bortsett fra at vi bruker sengen på rommet, og ikke en seng i stuen, så virker metodene våre veldig like (og med ganske likt resultat). Når det stormer som verst så har vi lukket døren hans (men først etter at vi var helt sikre på at han kunne åpne den selv), men som regel står den åpen og han er helt fri til å komme ut når han er klar, og det vanker det alltid masse positiv oppmerksomhet.

[SummerJoy]

Snakker fortsatt for meg selv, og ang det å være tilstede:

HVIS gutten vår får "timeout", så sitter han i daybeden i stua, mens vi sitter i sofaen 2 meter unna, han kan se oss hele tiden og så snart han slutter å hyle, går vi bort og snakker med han om hva som skjedde og trøster.

(og så er det slik at vi gir han "advarsler" ved å spørre om han vil sitte litt i senga, eller om han vil slutte å sutre/hyle. Som regel gir han seg da, og alt det som han hylte for er glemt).

Hos oss er det iallefall ikke slik at vi jager han inn på rommet sitt, smeller igjen døra og går vår vei.

Det finnes utallige mange måter å gjøre dette på, og alle må finne måter som fungerer for seg.

Ja, det finnes ulike måter å gjøre det på, men litt av poenget er også at det er unødvendig. Jeg syns det bekker over til dressur når dere "truer" med daybeden for å få det som dere vil, og for å få han til oppføre seg slik dere vil.

Det er noe annet å si til et barn at "om du ikke slutter å kaste mat ved bordet, så tar jeg maten fra deg). Det har sammenheng. Det å slå lillebror og å bli plassert i skammetrinnet i trappen (feks) som straff har ingen sammenheng.

[Kara W]

Det er noe annet å si til et barn at "om du ikke slutter å kaste mat ved bordet, så tar jeg maten fra deg). Det har sammenheng. Det å slå lillebror og å bli plassert i skammetrinnet i trappen (feks) som straff har ingen sammenheng.

"Om du ikke slutter å slå lillebror så får du ikke være med og leke lenger" Det er ihvertfall det vi mener å si (og sier) når vi sender barnet vekk. Det skal være lov å ha de følelsene man har, men man må også da lære seg at ikke all oppførsel er akseptabel alltid, og noen ganger blir folk sinte/sure/lei seg når man gjør noe de ikke liker, og da kan det skje noe negativt tilbake.

[Soon]

Nei, vi truer ikke ved å spørre om han vil sitte litt i daybeden/du kan sitte litt i daybeden - det er akkurat det samme som at du sier at jenta di kan få lov til å gå på på rommet.

Er enig med Kara W; hvis du skal dytte på lillebror/kaste lekene dine rundt deg, så tar vi deg vekk fra lillebror/lekene.

[SummerJoy]

"Om du ikke slutter å slå lillebror så får du ikke være med og leke lenger" Det er ihvertfall det vi mener å si (og sier) når vi sender barnet vekk. Det skal være lov å ha de følelsene man har, men man må også da lære seg at ikke all oppførsel er akseptabel alltid, og noen ganger blir folk sinte/sure/lei seg når man gjør noe de ikke liker, og da kan det skje noe negativt tilbake.

En ting er å ta barnet vekk fra leken, en annen ting er å be han sitte i ro et spesielt sted over en tid foreldrene bestemmer.

og til det du skriver her:

og noen ganger blir folk sinte/sure/lei seg når man gjør noe de ikke liker, og da kan det skje noe negativt tilbake.

Tror du virkelig et lite barn lærer medfølelse for andre mennesker av å bli plassert alene på et rom? Det handler om å lære barn medfølelse og spilleregler for det sosiale liv, det handler ikke om å straffe de med negative opplevelser når de ikke gjør ting rett.

Man skal guide barn, ikke straffe. Konsekvenser er en ting, straff er noe annet.

Endret 19. januar 2012 av SummerJoy

[SummerJoy]

Nei, vi truer ikke ved å spørre om han vil sitte litt i daybeden/du kan sitte litt i daybeden - det er akkurat det samme som at du sier at jenta di kan få lov til å gå på på rommet.

Jeg sier ikke at hun skal gå på rommet, jeg sier at det er ikke lov å slå mennesker, men hun kan slå i veggen på rommet sitt om hun føler for å slå.

Om du ikke truer når du sier "vil du sitte i daybeden eller vil du slutte å skrike?", hva gjør du da da? Du bruker jo daybeden som en trussel.

[AnonymBruker]

Her var det kommet mange svar ja

Det jeg opplevde var at barnet på under to år ble satt for seg selv i et avstengt område, slik at hun stod der å hylte og skrek etter mor/far, og stod å så på at vi andre satt sammen i en gruppe, og prøvde å komme seg bort til oss, men var da hindret pga objektet mellom oss. Det er jo litt annerledes å sette barnet på en stol og sitte ved siden av barnet og vente - enn å stenge en 1,5 åring borte fra resten av gruppen?

[Gjest frøken am]

Time out viser ungen at mamma og pappa ikke tåler og ikke klarer å håndtere de følelsene barnet får.

Barna vil jo få et ekstremt dårlig forhold til håndtering av egne følelser.

Time out er noe DRITT. Enkelt og greit!

[Gjest Modig mor]

Blir forferdet over at man ikke skal gjøre noenting nå til dags med barn som ikke hører etter.

Hvor har du lest at man ikke skal gjøre noenting med barn som ikke hører etter? Alle som forkaster dressurmetoden timeout, understreker jo at barna skal veiledes. Vi har mange familier i omgangskretsen, med ganske forskjellige tilnærminger til foreldrerolle og barneoppdragelse. Jeg vet i hvert fall hvem jeg synes det er mest behagelig å tilbringe tid sammen med - det er ikke de familiene hvor det brukes makt, trusler og straff.

[Noldus]

får ikke sitert siden jeg bruker mobilen.

Spm til meg: "hvor er du når din 1.5 åring gjø ting som kan være farlige? Eks ta på ovnen."

selvsagt er jeg klar over at et så lite barn skal ha tilsyn, men er det virkelig bare meg her inne som ikke ser på barnet 24/7? Dere andre går aldri på do? Eller beveger dere mellom stue og kjøkken? Vi har ovn i stua, selv om gutte eropptatt med lek så rekker han fint å løpe bort til ovnen mens jeg er på kjøkkenet. Selv om jeg gjør noe så kjapt som å hente et glass vann.

Spørsmål til meg: "hva lærer gutten av dette?"

nå er det snakk om så kort tid han må sitte i hjørnet sitt, så jeg tror ikke det gir ham noen skader. Etter å ha brukt dette bare en kort periode så vet han godt va som skjer om han tuller med eks. Ovnen. Han setter seg fint i hjørnet mår han følges bort. Når han hentes igjen er det alltid forklaringog en god mamma/pappa klem.

[Gjest Modig mor]

Men Noldus, det er jo nettopp grunnen til at timeout (ved siden av å være krenkende) heller ikke er tjenlig. I den grad timeout "funker", lærer barna at de ikke må gjøre ditt eller datt, for da blir de tatt. I det øyeblikket de er utenfor rekkevidde (alene på barnerommet, i barnehagen, på skolen, på besøk hos venner), mister dressuren sin effekt.

Jeg er ikke sammen med barna mine døgnet rundt hele uka, og nettopp derfor er det viktig for meg å veilede dem og å lære dem empati. Da vil de forhåpentligvis fatte riktige beslutninger også når jeg eller mannen min ikke er der.

[Gjest Marmot]

får ikke sitert siden jeg bruker mobilen.

Spm til meg: "hvor er du når din 1.5 åring gjø ting som kan være farlige? Eks ta på ovnen."

selvsagt er jeg klar over at et så lite barn skal ha tilsyn, men er det virkelig bare meg her inne som ikke ser på barnet 24/7?

Nei, men når jeg ikke er tilstede, er han et sted der han er så trygg som han får blitt, f.eks. i sengen sin som han ikke kommer seg ut av eller i vogna der han sover med seler på. Om jeg skal på do, tar jeg ham med meg og lar ham sitte på badegulvet. Hjemme har vi åpen kjøkkenløsning, så det er i praksis samme rom, men ellers hadde jeg tatt ham med meg inn på kjøkkenet. Vi har uansett ikke farlige ting innen rekkevidde.

[AnonymBruker]

Konsekvenser er en ting, straff er noe annet.

hva er forskjellen?

her for noen dager siden, pakket jeg bort lekene på rommet til guttungen, som en straff for noe han gjorde (han sto på noen leker å ødela dem, ena jeg hadde gitt han flere advarsler, å han er 3,5år). Det var jo en konsekvens førr at han ikke hørte på meg, å forsatte å ødelegge leken sin. Men det ble jo en straff også da.

jeg har også straffet han med - "Ingen barnetv i dag"