Lyst på baby

[Gjest Starlit]

Jeg er snart 24 år og har lyst på baby

Problemet er bare det meste går i mot den drømmen..

Jeg får meg ikke jobb og har vært arbeidsledig i over et halvt år nå, så har nå valgt å satse på skolebenken for å studere til frisør.

Jeg går derfor nå en usikker tid i møte, hvor jeg ikke er garantert å vinne i arbeidslivet grunnet hard konkurranse osv..

Studiet varer i 3 år med lærlingetiden, så tjener ikke store penger da akkurat Så er det samtidig mange år å måtte pløye seg igjenom før man ENDELIG kan bli gravid!

Jeg har nå egentlig et ønske om å bli en ung mor, slik at jeg slipper unna den samme skjebnen som søstra mi, som fikk sitt første barn i en alder på 30 Hun mente også det at jeg burde vennte like lenge, men jeg tror likevel ikke på henne.

For hun hadde jo aldri muligheten selv til å etablere seg i sin beste unge alder som jeg er i nå. Fordi hun har studert i hele sitt unge liv til hun ble 30

Og det er ikke akkurat noe jeg higer meg etter, selv om det kanskje er lurt for den framtidige økonomien

Derfor lurer jeg på om jeg greier å få lurt inn en "hemmelig" graviditet som frisørlærling , og kan trygt ta ut mammapermisjon med den lønnen jeg da har

Heldigvis har jeg jo en samboer som tjener minst like mye som 2 personer som måtte jobbe på "Rema 100", så vi vil greie oss stort sett:)

Eneste jeg må få oppfyllt nå er lappen:P Og har derfor nå innvilget penger til det

Eller hva mener dere er lurt for meg? :/

Skal jeg trosse motsigelsene og bli gravid, selv om jeg ikke får jobb/tjener lærlingelønn?

Er jo egentlig deprimerende å måtte bruke av årene sine på vennte til man kan bli gravid :frown:

Det virker jo som om de fleste av vennene mine har greid seg, og fått alt de har drømt om i livet sitt. Mens jeg må slite med å få meg jobb:P

Det virker nesten som at alle jeg snakker med etter jobb,gjennomskuer meg Og vil derfor ikke gi meg jobb..

Hva gjør jeg kjære dere? :/

[loppekasse]

Du venter med å bli gravid.

[Gjest Starlit]

Hvorfor skal jeg vente og ikke de andre?

Endret 18. januar 2012 av Starlit

[loppekasse]

Hvis du er arbeidsledig, skal begynne på skole og deretter gå i lære? Det sier seg selv at det mest logiske ville være å vente. Bli ferdig med skolen og læretiden, få fagbrevet og så er det bare til å kjøre på med tvillinger.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg er snart 24 år og har lyst på baby

Problemet er bare det meste går i mot den drømmen..

Jeg får meg ikke jobb og har vært arbeidsledig i over et halvt år nå, så har nå valgt å satse på skolebenken for å studere til frisør.

Jeg går derfor nå en usikker tid i møte, hvor jeg ikke er garantert å vinne i arbeidslivet grunnet hard konkurranse osv..

Studiet varer i 3 år med lærlingetiden, så tjener ikke store penger da akkurat Så er det samtidig mange år å måtte pløye seg igjenom før man ENDELIG kan bli gravid!

Jeg har nå egentlig et ønske om å bli en ung mor, slik at jeg slipper unna den samme skjebnen som søstra mi, som fikk sitt første barn i en alder på 30 Hun mente også det at jeg burde vennte like lenge, men jeg tror likevel ikke på henne.

For hun hadde jo aldri muligheten selv til å etablere seg i sin beste unge alder som jeg er i nå. Fordi hun har studert i hele sitt unge liv til hun ble 30

Og det er ikke akkurat noe jeg higer meg etter, selv om det kanskje er lurt for den framtidige økonomien

Derfor lurer jeg på om jeg greier å få lurt inn en "hemmelig" graviditet som frisørlærling , og kan trygt ta ut mammapermisjon med den lønnen jeg da har

Heldigvis har jeg jo en samboer som tjener minst like mye som 2 personer som måtte jobbe på "Rema 100", så vi vil greie oss stort sett:)

Eneste jeg må få oppfyllt nå er lappen:P Og har derfor nå innvilget penger til det

Eller hva mener dere er lurt for meg? :/

Skal jeg trosse motsigelsene og bli gravid, selv om jeg ikke får jobb/tjener lærlingelønn?

Er jo egentlig deprimerende å måtte bruke av årene sine på vennte til man kan bli gravid :frown:

Det virker jo som om de fleste av vennene mine har greid seg, og fått alt de har drømt om i livet sitt. Mens jeg må slite med å få meg jobb:P

Det virker nesten som at alle jeg snakker med etter jobb,gjennomskuer meg Og vil derfor ikke gi meg jobb..

Hva gjør jeg kjære dere? :/

Åå gud krise å få barn første gang når man er 30? Herregud så umoden du virker. Søstra di trives jo tydeligvis med dette så hva er problemet ditt?

[Gjest K.R]

Jeg tror det er lurt å vente et par år. Selv om du helst vil være ung mor er det mye som bør være på plass før du får barn. Både modenhet, en stabil økonomi, og noe mer enn et ønske om barn. Det er mye som kan skje på et par år Jeg tror det er bedre å være mer forberedt enn det det ser ut som om du er akkurat nå. Å få barn er en heltidsjobb, og du får en hard jobb foran deg etter barnet er født. Og du vil vel helst kunne stå på egne ben om noe skulle skje? Hva sier samboeren til dette?

[Gjest Sonja]

Dette må du og samboer finne ut av selv og regne på om dere klarer økonomisk. Jeg har selv jobbet som frisør og lærlinglønna er = 0, eller ikke veldig mye... Det er også et tungt yrke med mange kjemikalier og vonde arbeidsstillinger, jeg ville ikke vært gravid i en sånn jobb og med tanke på arbeidstidene er jeg super happy for at jeg fikk meg en annen utdannelse før jeg får barn ( 4 uker til termin ) det er også noe å tenke over og jobber man normaltid som frisør tjener man ikke stort. Dette er et provisjons yrke som man må jobbe seg ihjel i og myyyye overtid. De jeg jobbet med var alle sykmld stort sett under hele graviditeten og byttet yrke i ettertid da det ikke var mye gunstig og jobbe fra ti og langt utover kvelden med små barn, barnehage henting etc. Så jeg ville tenkt meg nøye om var jeg deg ang barn og frisør yrket. Lykke til med barn og jobb uansett hva du velger, følg hjerte ditt:)

[Gjest Starlit]

Enig med deg, Sonja:)

Er desverre ikke så lett ang. utdanninger i dag:/

Har før forsøkt meg på sykepleien, men tapte kampen pga. et vanskelig fag. Pluss at jeg sitter igjenn med et saftig studielån for ingenting.

Jeg hadde da fri i ca. et år, før jeg tok en sjangs på frisørstudiet. Som også er gratis å studere:)

Jeg har jobbet som vaskehjelp i en salong i 2 mnd, og tjente tilstrekkelig til å betale for mat og strøm:)

Jeg er derfor ikke så kravstor lønnsmessig, så lenge jeg tjener noe til å dekke noen av utgiftene sammen med samboer.

Jeg trives med skolen og det jeg gjør, og glemmer nesten klokken:O

Hehe:)

Har hørt om at frisørsalongene har som oppgave å sørge for tilrettelegging for gravide? Man kan jo ikke jobbe med kjemikalier f.eks, men bare med klipp.

Nei, så lenge jeg tar lappen i første omgang er jeg vel egentlig godt på vei:D

[Gjest BettyBoop28]

Nåja -_-

Søstra mi har lenge gått og ønsket seg barn oppgjennom årene, men greide aldri å få forhold til å vare Dessuten, så var hun så desperat etter å få barn at hun sa hun kom til å ta første og beste mannfolk hun kom til å få tak i, slik at hun fikk barn med han. Om mannen var god eller dårlig spillte ingen rolle for henne, så lenge hun fikk seg et barn ut av han *Ler!*

Hun har per. i dag et utrolig dårlig forhold til fyren sin, fordi han var et produkt av et desperat mannfolkjakt

Kan nevnes at jeg er godt forlovet og har gifteplaner Mens fyren til min søster ikke akter å forlove/gifte seg.

Han har også et stort behov for å feste og henge med jentevenner;)

Så om jeg er den mest umodne kan omdiskuterest

Det er bedre å være ung og sprek mor, enn gammel og giddasløus sier nå jeg

Høres ut som du har noe imot søstra di siden du har så stort behov for å hevde deg over henne. Høres ut som det bare er derfor du vil ha barn..

Så 30 er gammelt nå? Jo du virker fortsatt mest umoden. Og hva vet vel du om de som par? Du høres rett og slett slem ut.

Endret 18. januar 2012 av BettyBoop28

[AnonymBruker]

Du vet at tålmodighet er omtrent det første bud med å være mor sant? Virker ikke som du har så mye av det.

Min mor var forresten 36 da hun fikk meg. Om du tror hun gjekk med gåstol på foreldre møter så bør du skaffe deg litt innsikt. Jeg hadde en kjempe bra oppvekst, og ikke minst så hadde mine foreldre en stabil økonomi, og ikke heftige studielån. Min søster ble gravid da hun var 20, hun angrer ikke på at hun fikk sin nydelige datter, men hun har ikke en god utdannelse, og har måtte streve så pass mye med egen økonomi at enkelte dager har hun bare kunne laget middag til sine 2 barn og så har hun spist skiver.

Jeg prøver på ingen måte å rakke ned på deg, men kan ikke skjule at jeg finner din romantiske tankegang på barn noe umoden. Vil nok råde deg til å vente til etter endt utdanning

[AnonymBruker]

For meg virker det ikke som om det å få barn nå er noe du er moden nok til å overveie en gang. Du klarer sikkert å ta vare på det og gi det masse kjærlighet, men faren er stor for at du angrer fordi du tok valget når du ennå ikke var voksen nok for det. Selv om du ikke har noe respekt for søsteren din så kan det være at hun anbefaler deg å vente fordi hennes erfaring tilsa at det er lurt å ha utdanning og jobb i boks, og kanskje hun synes du ikke er moden nok ennå?

Endret som ledd i rydding.

Phaedra,adm

[AnonymBruker]

Jeg syns du virker utrolig umoden ts, og du bør virkelig vente noen år før du popper ut en unge.. Huffameg

[Gjest Regza]

Hvorfor skal jeg vente og ikke de andre?

Om du absolutt vil ha unge, så kjør på.

Ikke som om en unge innebærer mye ansvar, tid eller penger....*host*

[Gjest grapefrukt]

Har du ikke lyst til å ha noe stabilt du kan tilby barnet ditt? (Både modenhetsmessig, ferdig utdanning, jobb, etc.)

[Gjest grapefrukt]

Det er bedre å være ung og sprek mor, enn gammel og giddasløus sier nå jeg

At man er ung betyr ikke at man er sprek, det at man er gammel betyr ikke at man er giddalaus.

Det at søsteren din gjør mye dumt og du sånn sett kommer bedre ut av det enn det hun gjør, betyr ikke at det er en god ide at du og får barn. Vil du være avhengig av kjæresten din for å få det til å gå rundt? En ting er at det går bra nå, men vil du ikke ha egne ben å stå på hvis noe skulle gå galt?

[AnonymBruker]

Om du absolutt vil ha unge, så kjør på.

Ikke som om en unge innebærer mye ansvar, tid eller penger....*host*

Meg i mitt tilfelle. Jeg er 29. Trodde alrdi i verden at jeg skullefå lyst på en unge. For jeg liker dem ikke. Men jeg har virkelig lyst på. Ikke egoistisk ment i det hele tatt..

Jeg mener, står for, og tror den dag i dag at det ikke kommer an på verdier, kommer ikke an på hva du har og tilby av goder, men du har og tilby av kjærlighet.

Jeg har enda ikke gått inn for å bli gravid, jeg vil helst ha en mann ved min side, men jeg har ikke type, ikke noen "bånd", men likevel så vil jeg ha en baby. Jeg VET at jeg vil klare å passe på barnet, jeg VET at barnet får en innholdsrik, fornuftig, "klok" måte å vokse opp på. Og det er ikke godt nok??

Beklager visst dette var OFF topic, men egentlig ikke. Men jeg VET at dem som kanskje ikke er etablert blir sett ned på. Er det helt feil det?

[AnonymBruker]

Meg i mitt tilfelle. Jeg er 29. Trodde alrdi i verden at jeg skullefå lyst på en unge. For jeg liker dem ikke. Men jeg har virkelig lyst på. Ikke egoistisk ment i det hele tatt..

Jeg mener, står for, og tror den dag i dag at det ikke kommer an på verdier, kommer ikke an på hva du har og tilby av goder, men du har og tilby av kjærlighet.

Jeg har enda ikke gått inn for å bli gravid, jeg vil helst ha en mann ved min side, men jeg har ikke type, ikke noen "bånd", men likevel så vil jeg ha en baby. Jeg VET at jeg vil klare å passe på barnet, jeg VET at barnet får en innholdsrik, fornuftig, "klok" måte å vokse opp på. Og det er ikke godt nok??

Beklager visst dette var OFF topic, men egentlig ikke. Men jeg VET at dem som kanskje ikke er etablert blir sett ned på. Er det helt feil det?

Jeg kan legge til at jeg ALDRI har vært "etablert". Mamma har hatt mange typer, mange problemer, men jeg har ALDRI lidd nød av den grunn....

Hva med fattighetsgrenser her i Norge? Skal barn være verdt pr. håndduk, eller skal barn være verdt kjærlighet? Jeg har som sagt aldri lidd noen nød i kjærlighet, men av og til i penger, men da er jeg er DÅRLIG mor?????? Og fortjener ikke barn fordi vi ikke spytter i 1000kr mer enn jeg MÅ i feks ny barneseng??

[AnonymBruker]

Har du ikke lyst til å ha noe stabilt du kan tilby barnet ditt? (Både modenhetsmessig, ferdig utdanning, jobb, etc.)

Det at du ikke er "stabil" i ditt hode, betyr ikke at man er ute av stand til å la noen vokse opp. Det er store forskjeller på unfit og egnende foreldre. Synd at du skal ha en såkalt "utdanning" før du får deg barn. Altså, hva faen, ungen trenger ikke at du er utdannet på lang sikt, men en mor som BRYR seg på lang sikt.

[AnonymBruker]

Jeg kan legge til at jeg ALDRI har vært "etablert". Mamma har hatt mange typer, mange problemer, men jeg har ALDRI lidd nød av den grunn....

Hva med fattighetsgrenser her i Norge? Skal barn være verdt pr. håndduk, eller skal barn være verdt kjærlighet? Jeg har som sagt aldri lidd noen nød i kjærlighet, men av og til i penger, men da er jeg er DÅRLIG mor?????? Og fortjener ikke barn fordi vi ikke spytter i 1000kr mer enn jeg MÅ i feks ny barneseng??

Man kan ikke sette noen verdi på barn, kan ikke måles i kjærlighet osv, men driften av barn kan faktisk måles i penger. Selvfølgelig blir de da voksne og gode folk barn som vokser opp i såkalte "fattige" familier og, men hvordan ville du selv følt det om du ikke kunne sende barnet ditt i bursdag til en i klassen sin fordi du måtte kjøpe gave, og du da ikke hadde hatt middag de neste 2 dagene? Satt på spissen dette.

Lønn som frisørlærling er ikke et godt utgangspunkt, og om hun tar et års mammaperm f.eks så må hun fortsatt være lærling et år etterpå.

Lønna til en lærling er et års lønn fordelt på to år, 40% første året og 60% andre året. Hvis vi regner med at hun får 250 000 i året så vil hun få 100 000 første året, og det året hun har perm. Første året koster et barn 50 000 kr... Selv med "startsummen" man får før man får barnet og div. bidrag så blir ikke dette særlig mye å leve på om far blir ute av bildet (jeg regner med at TS ikke en gang har sett for seg at far faktisk kan forsvinne på andre måter enn at han går fra henne).

[AnonymBruker]

Man kan ikke sette noen verdi på barn, kan ikke måles i kjærlighet osv, men driften av barn kan faktisk måles i penger. Selvfølgelig blir de da voksne og gode folk barn som vokser opp i såkalte "fattige" familier og, men hvordan ville du selv følt det om du ikke kunne sende barnet ditt i bursdag til en i klassen sin fordi du måtte kjøpe gave, og du da ikke hadde hatt middag de neste 2 dagene? Satt på spissen dette.

Lønn som frisørlærling er ikke et godt utgangspunkt, og om hun tar et års mammaperm f.eks så må hun fortsatt være lærling et år etterpå.

Lønna til en lærling er et års lønn fordelt på to år, 40% første året og 60% andre året. Hvis vi regner med at hun får 250 000 i året så vil hun få 100 000 første året, og det året hun har perm. Første året koster et barn 50 000 kr... Selv med "startsummen" man får før man får barnet og div. bidrag så blir ikke dette særlig mye å leve på om far blir ute av bildet (jeg regner med at TS ikke en gang har sett for seg at far faktisk kan forsvinne på andre måter enn at han går fra henne).

Ja og?..... Er dette god nok grunn til å nekte noen å bli mor?