Hva tenker hun?

[Gjest UngKalven]

Ok, så jeg er gutt, men føler jeg trenger råd fra kvinner nå. Jammen bra det finnes forum hvor man finner dem også.

Jeg er ung og jobber i butikk. Siden i høst har flere jenter virkter interessert i meg. Det som er ironisk er at jeg brydde meg ikke så mye om det da. Jeg var liksom ikke på jakt etter kjærligheten. Jeg tror jeg derfor virket mer selvsikker og var kanskje "bedre til sinns" enn når jeg søker kjærligheten, men ikke får den. Jeg skjønner at jenter blir tiltrukket av selvsikkerhet. Det er dumt, for når jeg vil ha jentene også så mister jeg plutselig all selvsikkerheten... Når jeg ikke liker jentene, liker de meg og motsatt. I altfor stor grad.

De siste ukene har jeg vært "mindre okkupert" til sinns, og dermed svakere for fine jenter. Jenter som før ville utrykt at de var interessert i meg oppfatter når meg som mer nervøs og mindre selvsikker og utrykker seg deretter... Så jeg mister selvtillit fordi jeg ikke har nok av det..

EN av disse jentene er en jente jeg nå skikkelig vil ha, og som jeg intill i dag følte ganske sterkt ville "ha" meg også. Kanskje "interessert" er et bedre ord. I starten virket hun skikkelig interessert, men det var da jeg ikke brydde meg så mye.. Så gikk det en stund uten at jeg så ho, kanskje en måned. Så kom ho tilbake, og fortsatte og smile til meg og se på meg på en flørtete måte. Jeg er generelt veldig dårlig til å oppfatte hva som er flørting og hva som bare er snille jenter som smiler fordi de er snille, men jeg har blitt bedre til det nå, tror jeg.

Ukene går og hun kommer kanskje en gang i uka i snitt. Det er så sjelden at intill i forrige uke var jeg aldri forberedt, eller venta at hun skulle komme. Det var liksom brått på hver gang. Noen ganger ble jeg ganske nervøs, som jeg tror hun oppfatta. Men likevel virket hun fortsatt interessert. Jeg tenker at det er på gjøre et "move". Vise at jeg faktisk er interessert, hvis hun ikke har forstått det enda.

Jeg tenker at det enkleste og det som vil bli minst kleint er å bare skrive nummeret mitt på en lapp og fått overgitt den neste gang jeg ser hun.. Så jeg skriver nummeret mitt og legger lappen i lomma. Jeg lover til meg selv at neste gang jeg ho skal jeg gi nummeret, hvis situasjonen er ok.

For en uke siden kom hun igjen, men med noen som ligner en pappa. Jeg sitter ikke i kassa da og kan egentlig gå bort til henne og spørre om hun vil ha nummeret mitt. Eller bare gi henne lappen hvis jeg ikke klarer å få ut noen ord... Jeg husker enda hvordan hun holdt blikket mitt og smilte lurt når vi "spotta" hverandre den dagen. Sweet, men jeg blir kjempenervøs lol. Jeg prøver å unngå å "møte" henne igjen. Jeg tenker at det ikke er så lurt å gi nummeret den dagen da hun har sin far med. Og bruker det som unnskyldning for meg selv så jeg ikke skal angre på en forspilt mulighet.

Det er nå jeg virkelig er interessert i henne. Jeg saumfarer nettet som en hauk, men finner henne aldri. Dagene går, jeg har lappen klar og passer på. Kommer hun, skal hun få den!

Så, i dag (i går) kommer hun igjen. Jeg sitter i kassa. Når hun ankommer kassa med varene smiler hun som vanlig. Det er nesten som kroppspråket hennes sier "skal vi ikke ta dette lengre snart". Dessverre får jeg ikke sagt så mye mer enn hei før jeg blir helt stiv... Sikkert helt rød også. Jeg klarer ikke å se henne i øynene. Hun betaler kontant, jeg sliter med å få inn lappen i maskina... Jeg ser helt sikkert sur ut også(innvendig koker jeg). Jeg gir henne tilbake vekselet, men har enda ikke fått gitt henne lappen med nummeret.. Når transaksjonen egentlig er over og jeg bør hilse på neste kunde tar jeg lappen, strekker meg under røykskapet, viser henne lappen og sier: Du kan få med deg denne også du! Røykskapet blokker for eventuell øyekontakt.. Jeg tror hun svarte: Åja, ok.. Eller noe. Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke tonefallet heller. Jeg begynner å ekspedere neste kunde mens jeg hører hun rasler varene opp i posen og går. En litt rask gange.. Og jeg ser at hun tar lappen i hånda for å se hva det er mens hun går...

Jeg prøver å håpe på at hun vil sende en melding eller at hun kanskje vil ringe når butikken er stengt, men de negative tankene tar overhånd. Jeg ga et så utrolig dårlig intrykk i dag, og at jeg ga nummeret på slutten på den måten. En uværdig "avslutning" på en 3 måneder lang flørt. Jeg tror hun følte hele situasjonen kjempeubehagelig, jeg er så lei meg. Samtidig som jeg fortsatt har et lite håp om at hun vil ta kontakt.

Når jeg ser at jeg skrev mye mer enn jeg tenkte, men jeg ble litt revet med. Nesten en novelle dette her. Jeg blir veldig takknemlig hvis noen orker lese alt jeg har skrevet og forsøke å gi hjelpe meg.

Nå spør jeg dere jenter/kvinner. Hva tenker hun (utifra det jeg har fortalt)? Altså, hun har helt klart flørtet med meg over en lang periode. Ville hun at jeg skulle gjøre noe? Det virket jo ikke som om ho ville ta initiativet. Hun kunne oppsøke meg, jeg kunne ikke oppsøke henne.

Jeg vet selvsikkerhet er tiltrekkende for dere, men kan det ikke være en god ting at en gutt virker veldig usikker imot deg da det kan bety at han liker deg? Eller er det alltid insta - turnoff?

Selv om denne episoden antageligvis var ubehagelig for henne, kan hun likevel klare å tenke tilbake på når hun tydeligvis likte meg og derfor ta kontakt etterhvert?

Burde jeg ha skrevet noe mer på lappen? Lurte litt på om jeg skulle skrive en liten setning som: Hei, liker deg veldig godt. Her er nummeret mitt hvis du vil bli bedre kjent" eller noe...?

Jeg har også lest at flere mener man ikke skal gi sitt nummer til en jente, men heller spørre om hennes. Fordi flere jenter aldri tør å ta kontakt. Med en 3 måneder lang uskyldig "flørt" som jeg har beskrevet. Så går hun kanskje under denne kategorien og vil derfor IKKE ta kontakt, spesielt når jeg viste meg som et nervevrak.

[Gjest Wei Wei]

Egentlig så r hun bare en kunde som aldri sa hun likte deg, aldri pratet lenge med deg, ikke sant?

Jeg skulle bli satt ut hvis noen i butikken ga meg telefonnr på den måten. Eller på hvilken som helst annen måte, faktisk.

Hvis hun ringer deg, så er hun veldig mådig. Og også interessert. Noen jenter foretrekker å bli oppringt enn å ringe selv, men denne har ingen valg. Du må bare vente og se. Skjer det noe denn gangen, så skjer det. Hvis ikke, så kommer hun vel i butikken neste uke og. Prat med henne istedenfor da.

[Gjest Jim Jones]

Om du er Mann så tar du dette helt kulig, ser på andre jenter, og er fornøyd om hun responderer og driter i det hele om hun ikke gjør det.

[Gjest UngKalven]

Egentlig så r hun bare en kunde som aldri sa hun likte deg, aldri pratet lenge med deg, ikke sant?

Hun har alltid hatt et blikk, et smil og et kroppsspråk som utrykker at jeg er interessant.

Er ikke det vanligvis slik jenter utrykker at de liker noen? Dessuten er det ikke så lett å begynne å prate med de som jobber i butikk fordi det ofte er mye folk.

Hvis hun ringer deg, så er hun veldig mådig. Og også interessert. Noen jenter foretrekker å bli oppringt enn å ringe selv, men denne har ingen valg. Du må bare vente og se. Skjer det noe denn gangen, så skjer det. Hvis ikke, så kommer hun vel i butikken neste uke og. Prat med henne istedenfor da.

Det har gått et døgn, og jeg har ikke hørt noe. Egentlig tror jeg ikke hun kommer til å ringe ettersom jeg ble så nervøs bare ved å gi henne nummeret. Men det er her jeg stusser litt i forhold til at hun virket interessert før, da bør vel en bekreftelse ifra meg til tross nervøsitet gjøre at hun vil ta kontakt?

[Gjest UngKalven]

Litt skuffende at ingen kvinner har svart enda. Kanskje jeg skrev litt for lang og/eller spesielt?

Kortversjon:

- Ung mann som jobber i butikk. En spesiell jente begynner å flørte på et tidspunkt da jeg ikke tenker så mye på å få meg kjæreste.

- Etterhvert kjenner jeg at jeg vil bli sammen med denne jenta. Hun kommer ca en gang i uka og jeg føler alltid at hun vil noe, hun er interessert.

- Hun tar aldri noe initiativ for å gjøre et fremskritt, men jeg føler likevel at hun vil noe. Jeg begynner å bli nervøs fordi jeg føler noe kan skje snart. Jeg føler også at jeg kan bli sammen med henne når som helst bare jeg går bort til henne og spør rolig. Bare tanken på det gjør meg nervøs...

- Jeg bestemmer meg for å gi henne nummeret mitt da det som er lettest. Ihvertfall når jeg sitter i kassa, kan ikke spørre om nummeret hennes da.

- Så kommer hun, og jeg setter hjertet i halsen, nå skal det skje. Nervøsiteten min tar fullstendig overhånd og det blir den kleineste kunde- transaksjonen ever. Når den er ferdig, strekker jeg meg under røykskapet med nummeret mitt på lappen og sier: Du kan få med deg denne også du. Hun skjønner ikke med en gang hva det er, men tar i mot uten å spørre.

Så lurer jeg på: Hvis hun var interessert før, vil en sånn pinlig/ubehagelig opplevelse forrandre det helt?

Vil hun tenke: Han var sikkert bare rar fordi han er svak for meg?

Eller: Han var ikke som jeg trodde?

[AnonymBruker]

Skjønner at du er nervøs, men ville prøvd å spørt henne neste gang hun handla der om hva hun syns om det.

Mye mer ubehagelig av å bare få en lapp.. Tror ikke jeg hadde tørt å ringe. Hadde jo ikke visst hva jeg skulle sagt.

Så råde mitt er; Spør henne neste gang hva hun syns om det.

Bare ta tak i deg selv å gjør det!! Du kommer til å anger om 10 år om du ikke gjorde det, å tenke "herregud, hadde ikke tapt noe på om jeg bare hadde gjort det"

Lykke til!!

[Edvarda]

Jeg, eller den yngre meg da , ville vel kanskje blitt litt satt ut av å liksom få hele ballen på den måten... At det skulle være opp til meg å melde eller ringe.

Og man tror ofte at alle andre vet akkurat hva de vil og ikke vil, men på samme måte som du har vært litt variabel med tanke på om du vil ha dame så er de fleste andre heller ikke bombesikre på hva de vil. Vet ikke om det der ble helt forståelig.. :gjeiper:

Iallefall, kommer hun tilbake (med mindre du jobber i en one-of-a-kind butikk), så er det fortsatt en åpning. Tror jeg. Og da får du tøffe deg opp, vise en mer avslappet side av deg selv og si noe sånt som "Hei, blir JEG nødt til å ringe DEG eller? " eller noe sånn.. Du har jo ikke noe å tape, husk det. Og lykke til!

[Gjest UngKalven]

Skjønner at du er nervøs, men ville prøvd å spørt henne neste gang hun handla der om hva hun syns om det.

Mener du hva hun syns om at jeg er nervøs?

Jeg føler at jeg ble altfor nervøs, og at nervene mine er skikkelig frynsete for tida. Hvorfor vet jeg ikke, men nesten så jeg føler jeg må se til en psykolog/lege. Når jeg kjenner at jeg blir nervøs blir jeg samtidig sint for at jeg reagerer som jeg gjør, det ødelegger jo for alt. Kommer aldri til å kunne bli sammen med en jente jeg liker om jeg alltid skal reagere sånn.

Mye mer ubehagelig av å bare få en lapp.. Tror ikke jeg hadde tørt å ringe. Hadde jo ikke visst hva jeg skulle sagt.

Nei, det skjønner jeg veldig godt. Var utrolig klønete egentlig. Men jeg følte liksom at det var det jeg kunne gjøre når jeg satt i kassa og det var kø. Burde kanskje venta til en gang jeg var på gulvet og kunne gått bort til henne. Men siden hun kommer så sjelden er det så liten sjangse for at det skal skje også

Så råde mitt er; Spør henne neste gang hva hun syns om det.

Bare ta tak i deg selv å gjør det!! Du kommer til å anger om 10 år om du ikke gjorde det, å tenke "herregud, hadde ikke tapt noe på om jeg bare hadde gjort det"

Jeg vet ikke om det blir noe neste gang. Det kan hende jeg har skremt henne fra å komme hit for alltid. Og om hun kommer aner jeg ikke hva hun tenker om meg lengre. Det flørtende blikket tror jeg vil være borte.

Takk for rådene og støtten, trenger det nå. Lider litt nå av å ikke vite og å føle at jeg har forspilt noe som kunne blitt til noe fint.

[Gjest UngKalven]

Jeg, eller den yngre meg da , ville vel kanskje blitt litt satt ut av å liksom få hele ballen på den måten... At det skulle være opp til meg å melde eller ringe.

Nei nei, men jenter vil vel ta kontakt likevel om det er nok interesse der? Spørsmålet er vel om jeg har drept interessen ved å være så nervøs og klønete.

Og man tror ofte at alle andre vet akkurat hva de vil og ikke vil, men på samme måte som du har vært litt variabel med tanke på om du vil ha dame så er de fleste andre heller ikke bombesikre på hva de vil. Vet ikke om det der ble helt forståelig.. :gjeiper:

Joda, ser den. Men vanligvis vet jeg egentlig ganske rakt om jeg vil han en jente eller ikke. Ihvertfall om jeg vil prøve å bli kjent med en jente eller ikke. Nå ser jo ikke jentene etter det samme som guttene ser etter, så kanskje jentene vil svinge mere sånsett.

Iallefall, kommer hun tilbake (med mindre du jobber i en one-of-a-kind butikk), så er det fortsatt en åpning. Tror jeg. Og da får du tøffe deg opp, vise en mer avslappet side av deg selv og si noe sånt som "Hei, blir JEG nødt til å ringe DEG eller? " eller noe sånn.. Du har jo ikke noe å tape, husk det. Og lykke til!

Så du mener at hun sikkert vil komme tilbake, hvorfor det? Er det ikke tenkelig at hun ble så pinlig berørt av meg og hendelsen at hun heller velger en annen butikk.. Jeg jobber i en matbutikk, og det er ikke veldig langt til neste.

Og uansett om hun skulle komme, jeg kommer garantert til å få nerver nok. Det blir nok ikke lett, men takk for støtten

[Edvarda]

Så du mener at hun sikkert vil komme tilbake, hvorfor det? Er det ikke tenkelig at hun ble så pinlig berørt av meg og hendelsen at hun heller velger en annen butikk.. Jeg jobber i en matbutikk, og det er ikke veldig langt til neste.

Og uansett om hun skulle komme, jeg kommer garantert til å få nerver nok. Det blir nok ikke lett, men takk for støtten

"Kommer hun tilbake så er det fortsatt en åpning" betyr HVIS hun kommer tilbake så er det det Og snakker vi matbutikk så er det veldig lett å la være hvis hun vil unngå deg. Ikke sant?

Om om det at jenter tar kontakt selv om det er skummelt: Vi tenker på inmari mye rart noen ganger. Kanskje hun fikk for seg at du køddet med henne, eller at du kanskje ikke tenkte deg om og angret etterpå, eller kanskje... Så det er ikke noe fasitsvar på det der, er min erfaring.

Jaja, igjen; lykke til

[CaspertheGh0st]

Jeg har aldri fått nr til noen eller blitt bedt om det, men jeg tror at hun vil føle seg litt smigret uansett om hun ser på deg som en potensiell kjæreste eller ikke. Hadde jeg vært deg så hadde jeg prøvd å analysere mindre og ta ting som de kommer. Du har tross alt tatt 'det første steget' ( og det skumleste).

[Gjest Nuppdupp]

vent noen dager du jeg fikk nr til noen som var på jobb, men turte ikke kontakte han før det hadde gått 2 hele dager. da kvinnet jeg meg opp til å ta kontakt

[Gjest Nuppdupp]

Jeg, eller den yngre meg da , ville vel kanskje blitt litt satt ut av å liksom få hele ballen på den måten... At det skulle være opp til meg å melde eller ringe.

Og man tror ofte at alle andre vet akkurat hva de vil og ikke vil, men på samme måte som du har vært litt variabel med tanke på om du vil ha dame så er de fleste andre heller ikke bombesikre på hva de vil. Vet ikke om det der ble helt forståelig.. :gjeiper:

Iallefall, kommer hun tilbake (med mindre du jobber i en one-of-a-kind butikk), så er det fortsatt en åpning. Tror jeg. Og da får du tøffe deg opp, vise en mer avslappet side av deg selv og si noe sånt som "Hei, blir JEG nødt til å ringe DEG eller? " eller noe sånn.. Du har jo ikke noe å tape, husk det. Og lykke til!

det hadde ikke falt i smak :gjeiper: ringer hun ikke, så er det ikke vits i å mase

[Blod]

Hvis jeg var henne og likte deg, hadde jeg jo blitt kjempeglad, og nervøs. tenkt at, jeg ikke burde virke for desperat, vente litt... Bare vent noen dager og se

[Pixtive]

Om hun ikke gir deg lyd så får du bare legge denne "fisken" bak deg. Det er nå hennes tur til å bestemme hvor dette skal gå henn og du har gjort det du trengte.

Og dere som klager på at det ble opp til kvinnen å måtte ringe. Skjerpings jenter, trodde dere ville ha likestilling? :gjeiper:

[Gjest Nuppdupp]

Om hun ikke gir deg lyd så får du bare legge denne "fisken" bak deg. Det er nå hennes tur til å bestemme hvor dette skal gå henn og du har gjort det du trengte.

Og dere som klager på at det ble opp til kvinnen å måtte ringe. Skjerpings jenter, trodde dere ville ha likestilling? :gjeiper:

men hun må jo ringe hvis hun vil noe han har jo ikke telefonnr hennes hehe

[Pixtive]

men hun må jo ringe hvis hun vil noe han har jo ikke telefonnr hennes hehe

Ja? Skrev vel egentlig ingenting som skulle motsi det? :gjeiper:

[Gjest UngKalven]

Hvis jeg var henne og likte deg, hadde jeg jo blitt kjempeglad, og nervøs. tenkt at, jeg ikke burde virke for desperat, vente litt... Bare vent noen dager og se

Det er det jeg også tenker, om hun liker meg må hun jo det... Det har gått 1 dag, det bør vel ikke gå mer enn 3? Jeg får leve i håpet.

Men så tenker jeg også at hun kan ha likt meg intill hun så hvor nervør og rar jeg var den dagen, og hvordan jeg ga henne nummeret. Det er jo på en måte et svakehtstegn at jeg håndterte det så nervøst og dårlig. Noen jenter som har opplevd en slik situasjon eller kan tenke seg det? (Ifra jentas perspektiv). At dere liker en person, men når han skal gi dere nummeret blir han illrød, stammer, virker totalt merkelig osv. Hvordan ville dere tolket det?

[Pixtive]

Det er det jeg også tenker, om hun liker meg må hun jo det... Det har gått 1 dag, det bør vel ikke gå mer enn 3? Jeg får leve i håpet.

Men så tenker jeg også at hun kan ha likt meg intill hun så hvor nervør og rar jeg var den dagen, og hvordan jeg ga henne nummeret. Det er jo på en måte et svakehtstegn at jeg håndterte det så nervøst og dårlig. Noen jenter som har opplevd en slik situasjon eller kan tenke seg det? (Ifra jentas perspektiv). At dere liker en person, men når han skal gi dere nummeret blir han illrød, stammer, virker totalt merkelig osv. Hvordan ville dere tolket det?

Ville tolket det som at "hun" var nervøs.

[AnonymBruker]

syns ts er søt