Stort og vanskelig valg

[Gjest Lille-pus]

Håper så inderlig at Nypusen får komme til Lille-pus hvis du gir den fra deg!

Du er nå snill du, Mortem

det aller beste for ham vil være å kjøre bil en liten bit før han kommer til sitt nye hjem.

Jeg mistenker at vi, om han ikke vil/kan/ønsker å bo i bilavstand, må ut på en liten flytur. Er han lykkelig og glad uten å måtte fly så er det det aller beste for ham.

Uansett er det så uendelig godt å vite at man har en reserve, - i tilfellet ting ikke går helt slik man hadde sette for seg (og håpet på)

[Aurora M.]

Jeg ser, Aurora.

Med hver nervecelle utenpå huden ser jeg deg. Jeg ser hva du sier. Hva som gir deg glede, hva som gir mindre sorg, - og hva som legges pent til side akkurat nå

Det tenkte jeg du ville gjøre..

Jeg er din backup for gutten fra søppelfyllingen, - om ting skulle bli slik at han skulle komme til å trenge det.

Nå, i morgen, om en måned, om et år

Tusen takk! Han ligger her i armene mine.. Jeg har lovet at om han skal flytte igjen, så skal det bli siste gang. Jeg har et tilbud fra en matmor 2 timers kjøring unna meg, og jeg tror nok at han ville ha fått det godt om han kom dit, i landlige omgivelser med en annen godgutt å dele matskål med. Men jeg akter ikke å sende han fra meg før jeg er 100% sikker på at han får bli værende dit han kommer, så det er godt å ha deg i bakhånd Lille-pus (selv om det blir både flytur og mye mer til )! I mellomtiden har han det godt, og jeg kjenner at jeg ikke har hast med det heller..

[Gjest badeand1]

Hvorfor beholder du han ikke hvis du ikke føler at du har noe hast med å gi han bort?

[AnonymBruker]

Hvorfor beholder du han ikke hvis du ikke føler at du har noe hast med å gi han bort?

Fordi hun er alvorlig syk og ikke har kapasitet. Leser du ikke tråden før du svarer?

[Gjest badeand1]

Fordi hun er alvorlig syk og ikke har kapasitet. Leser du ikke tråden før du svarer?

Jo, men husker ikke alt som er skrevet.

[AnonymBruker]

Hun har ikke kapasiteten til å ha to katter?

Da burde hun ikke ha skaffet seg en til to begin with.

[Gjest badeand1]

Kjenner du personen som du har tenkt å gi fra deg nypusen til?

Endret 31. desember 2011 av Mortem

[Aurora M.]

Mange og store tårer her nå.. Nypusen har fått nytt hjem i dag. Det var et koselig par her og hentet han. Det er ordentlige kattemennesker med masse kjærlighet å gi han, og jeg er helt trygg på at han vil få det godt. De bor på landet, så om han med tid og stunder skulle komme til å ønske å stikke hodet ut en tur, så kan ikke omgivelsene bli bedre. De har en hannkatt fra før (også fra DB), og jeg håper virkelig det går bra med de to!

Det som gjør det så trist er at alt det jeg håpet og ønsket da jeg startet denne tråden, var på veldig god vei til å skje. De var iferd med å bli venner. I går kveld lekte de sisten sammen og raste rundt i hele leiligheten i en time. Det var tydelig at Pusina faktisk (utrolig nok) begynte å finne glede i hans selskap. Ellers lå han på fanget mitt og så meg dypt inn i øynene med sitt fantastisk vakre grønne blikk..

Men for Pusina er det det å få komme ut som er det store i livet. Det er nok også det som gjør at hun lettere har funnet glede i Nypusen- humøret hennes har steget når hun nå får sin utetid.

Jeg tror aldri det hadde gått å gjøre Pusina mi til en lykkelig innekatt. Begrensning i utetiden må det bli, og egentlig tror jeg det ville ha vært lettere å sette disse begrensningene med en venn i huset. Men det ville ha blitt for mye for meg å holde styr på en katt som skal ut og inn og en som bare skal være inne. Jeg er syk og bor i 5 etg. i en blokk. Det å ha en katt som skal ut/inn er en stor nok utfordring i seg selv (og det var jo også med det utgangspunktet jeg startet denne tråden).

Det har gått rimelig greit til nå for jeg har holdt døra mellom stue og gang lukket og sjekket etter Pusina med jevne mellomrom. Det har også gått bra fordi Nypusen ikke har vist noen interesse for å gå ut. Men hvor lenge ville det ha holdt? Ikke lenge tror jeg.. Katter er nygjerrige dyr. Før eller siden ville han ha fått behov for sjekke hva Pusina finner så uhyre interessant utenfor den døra. Før eller siden kommer våren og Pusinas turer vil ikke lengre vare bare 2-3 timer. Da ville Nypusen ha vært innestengt på 2 rom sammen med en redusert matmor i mange timer. Ikke det livet jeg ønsker for en slik hjerteknuser..

Jeg er veldig spent på å få høre framover om Nypusen kommer til å bli utekatt. I utgangspunktet tilhører han i aller høyeste grad den lille gruppen katter jeg anser som "håpløs" til det. Blir han trygg ute og får til fulle leve ut katten i seg, så anser jeg knapt noen katter som "håpløse" utekatter lengre.

Uansett har denne prosessen lært meg noe viktig (eller egentlig bekreftet noe jeg innerst inne har visst): Utelivet er uendelig viktig for katter. Hadde det ikke vært sånn, ville ikke Pusina ha vunnet denne kampen. Hun hadde kanskje sturet og vært forvirret i noen dager før hun slo seg til ro.

I steden ble hun regelrett deprimert, overspiste og ble inaktiv til tross for all verdens oppmerksomhet fra meg og den andre katten. Og hun har heller aldri vært en typisk "rekekatt" (en som har vært ute i døgn i strekk), men har vært fornøyd med korte turer på en times tid eller så.

Det sier meg at ingen verdens ting kan erstatte den stimulansen hun får utendørs. Det tror jeg gjelder alle katter.

Ikke så at innekatter ikke har det godt. Noen katter vil ikke ut til tross for at de har muligheten i lang tid. Noen katter (som Lille-pus sin funksjonshemmede hjertevenn) kan ikke klare seg ute. Katter som aldri har opplevd annet vil noen ganger ikke søke lengre enn det. Når det er sagt: Pusina og hennes søster var innekatter sammen her til de var omlag 8 måneder. De var aktive, lekne og kosete innekatter. Men den dagen jeg tok de med ut i sele for første gang, var det tydelig hva som virkelig var livet.

En klok gammel pensjonert veterinær sa til meg en gang (da jeg hadde skyldfølelse for gamlepusen min som var syk og ikke kunne gå ut på egenhånd mer) at samvittigheten vår er en god indikator på om dyrene har det godt eller ikke. Har vi dårlig samvittighet overfor dyrene våre, så er det rett og slett et tegn på at de ikke har det som de burde. Dyr kan ikke snakke, men gjennom sitt eget språk taler de til følelsene våre. "Alt" kan være på plass og tilsi at de skal ha det bra, mat, kos, lek og helse, men noe er galt. Vi kjenner det, for de overfører følelsene sine til oss. Egentlig taler de tydeligere enn oss (om vi har lært oss å se det), for de sier aldri en ting og mener noe annet. De er det de føler.

Men ofte trenger vi et sammenligningsgrunnlag.

Jeg har tidligere her i forumet fortalt om en venninne som hadde en perser som innekatt i mange år. De var en hel familie som elsket katten. Den fikk leke "dagen lang", var aldri alene og viste ingen tegn til å mangle noe. Den hadde en stor veranda den hadde fri tilgang til. Kort sagt, min venninnne var trygg for at katten hadde det så godt som den kunne ha det. Helt til den dagen de flyttet og katten fikk komme ut.

Hun ringte gledesstrålende til meg og sa hun hadde fått en helt ny katt! Hun hadde aldri sett den så tilfreds og glad. Etter kun noen dager (og husk, vi snakker om en katt som aldri har vært ute før) kom hun stolt inn med sin første mus. Min venninne sa: "Det er som om hun først nå virkelig lever Aurora!"

Enn så lenge (til noen lykkes å avle det bort) er katten et innbarket rovdyr. Den er først og fremst jeger. Et frihetselskende vesen som har fasinert så mange mennesker i så lange tider med sin selvstendighet, sterke vilje og utforskertrang. Vi elsker den for det, og den elsker oss fordi vi lar den få være det den er. Vi har gjort den avhengig av oss for mat, varme og trygghet, men vi har heldigvis ikke lykkes å ta bort rovdyret i den. Det er der, innerst inne i dem alle sammen.

Dette er ikke noen pekefinger eller moralpreken til de som har innekatter. Langt derifra! Det er mer i det store og hele jeg tenker. Det ville være uendelig trist om vi lykkes med å gjøre "hjelpesløse pynteputer" av disse fantastiske dyrene. Det sees sterke tendenser til at det er ønskelig mange steder.. Dessverre er vi som katteeiere med på å framskynde det ved å ikke kastrere, slippe ut for tidlig, og i det hele tatt ikke ta ansvar for det dyret vi har i vårt eie. Hundretusener av katter er hjemløse og bortkomne, og kattehaterne vokser i takt med dem.. Jeg håper så inderlig løsningen blir krav om kastrasjon, chipping, gradvis tilvenning til utelivet og ansvarlig kattehold, framfor at kattene fratas utelivet!

Her hos oss blir det å ta en dag av gangen framover. Det blir begrensninger for Pusinas uteliv. Jeg tviler på om det noen gang blir omplassering, for til det har hun knyttet seg for mye til meg. Det blir hardt for meg, men jeg styrkes av hennes glede.

[Gjest badeand1]

Det endte jo godt til slutt! =D

Utrolig bra. Skal du ha noe kontakt med de du har gitt nypusen til?

[Aurora M.]

Det endte jo godt til slutt! =D

Utrolig bra. Skal du ha noe kontakt med de du har gitt nypusen til?

Ja, vi skal ha kontakt så jeg får vite hvordan det går.

[Gjest Lille-pus]

- og jeg ønsker ham alt godt... mått han oppleve alt det beste verden kan by på. Ubetinget kjærlighet fra mennesker som alltid vil være der for ham, trygghet og forutsigbarhet, en matskål som aldri går tom, en varm og deilig seng å sove i, et mykt fang og noen som holder rundt ham.

Alt en liten ravnsvart gutt som har opplevd (og overlevd) livets skyggeside noensinne kunne drømme om

Skulle det mot all formodning ikke gå så godt så er han også da mer enn velkommen hos oss 4 (selv om han da ikke ville hatt muligheten til å få til fulle leve ut katten i seg).

[Auri]

[Gjest badeand1]

Hvordan går det med Pusina og den andre katten?

[Aurora M.]

Hvordan går det med Pusina og den andre katten?

Hei Mortem!

Det går fint med begge to! Pusina har sine begrensede utetider og later til å ha det ok med det. Pusen fra søppelfyllinga har fått et nytt godt hjem og stortrives. Han har t.o.m begynt å gå ute litt!

Du skrev en annen tråd nylig at du hadde sendt meg en PM. Men jeg har ikke fått noen. Kanskje utboksen sin er full eller noe?

[Auri]

Så godt at det endte bra for alle

[Gjest badeand1]

Hei Mortem!

Det går fint med begge to! Pusina har sine begrensede utetider og later til å ha det ok med det. Pusen fra søppelfyllinga har fått et nytt godt hjem og stortrives. Han har t.o.m begynt å gå ute litt!

Du skrev en annen tråd nylig at du hadde sendt meg en PM. Men jeg har ikke fått noen. Kanskje utboksen sin er full eller noe?

Har visst ikke fått sendt noe. oO hm..

Men godt å høre at alt er bra! =D