Stort og vanskelig valg

[Gjest Lille-pus]

La ikke "vår" historie styre dine valg uten at du selv føler det er riktig.

"Vår" historie er vår, og vårt bånd var hans og mitt.

Mellom og i linjene dine hører jeg deg si, klart og tydelig, at dette føles ikke riktig for noen av dere.

Det har riktignok ikke gått lang tid, men det ønsket du ønsker å få oppfylt kan kanskje ikke la seg gjøre ?

Da vil jeg be deg vurdere en løsning som er enklere å se her fra "nowhere" i cyberspace enn den er for dem som er midt oppe i det:

Pusina får prøve seg hos det voksne paret som gjerne vil ha henne som sin go'pus. Da får dere sett om hun denne gangen vil orke å løfte halen, orke å ta en liten matbit, om hun vil kunne oppfatte deres hus som sitt hjem også. Om hun en dag til våren vil glede dem ved å bringe en nyfanget mus hjem.

Og den lille, sorte, stakkaren får, dersom han ikke er så altfor irriterende der han smyger seg sikk-sakk mellom bena dine mens han ser opp på deg med store forventingsfulle øyne, - han får lov til å være din sofa-kose-pus (?)

Han har andre venner, så skulle den dagen komme at han blir uten deg, så har han andre venner som vil ta ham inn og la ham få sørge før han sakte begynner å finne livet igjen.

Han vil aldri bli Pusina di. Han vil aldri være den lile frøknen som kan ditt språk med hvert hår i pelsen sin.

Men, han vil være en varm og trofast venn, en som tydeligvis gjerne vil sove ved siden din i sengen mens han maler og nyter at noen holder av ham. En som svinger halen til værs og smiler "Hei, så fint å seg deg igjen ! " når du kommer inn døren.

Det er kanskje alt han kan by på, og så skal ikke jeg være den som vil dømme hvorvidt det er tilstrekkelig.

Endret 19. desember 2011 av Lille-pus

[Gjest badeand1]

Hvis det viser seg at du gir bort Pusina, hvorfor skal du da gi bort nypusen som kan være innekatt?

Endret 19. desember 2011 av Mortem

[Gjest happy_me]

Viss du skal bo i en liten leilighet så synes ikke jeg det høres ut som en god ide å få en katt til.

[Gjest Lille-pus]

Viss du skal bo i en liten leilighet så synes ikke jeg det høres ut som en god ide å få en katt til.

Pssst ! Les hele tråden først.

Det er lov å redigere eget innlegg etter at du har lest tråden i hele dens langde. Dette da spørsmålet under ingen omstendigheter er enkelt

[Aurora M.]

Jeg vurderer selvsagt det du sier Lille-pus.

Men det har kommet til noen "issues" når det gjelder forholdene rundt hjemmet til det voksne paret som gjør både dem og meg litt tvilende. Blant annet er det ekstremt mye gaupe der. På denne tiden har de gaupespor i hagen hver dag. De har matet noen villkatter der, og 2 av dem har allerede blitt gaupemat.. Det er ikke bare på natten den jakter lengre heller. Det er dårlig med vilt igjen, så den er temmelig desperat. Ikke så trygt for en liten bypus m.a.o.

Det er også et par andre ting som taler imot. Jeg er derfor redd for at jeg kommer til å få det grusomt om jeg omplasserer Pusina til dem og hun blir offer for noen av disse farene etter kort tid.. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å tilgi meg selv.

Men selvsagt, går ikke dette innepus med venn prosjektet, så har jeg ikke annet valg. Å omplassere henne til totalt fremmede ser jeg temmelig svart på. Jeg har bestemt meg for å gi disse to sjansen en uke til.

Du har ellers rett i at Nypusen passer bedre til meg i min situasjon. Hverken jeg eller hun som hadde han i fosterhjem ønsker han tilbake dit, simpelten fordi han har det så uendelig mye bedre nå, både fysisk og mentalt. Men å "bytte ut" min hjertevenn for en som "passer bedre", nei, det klarer jeg bare ikke. For det er bare en Pusina mi!

[Gjest badeand1]

Jeg blir jo også glad i nypusen og kommer til å få det vondt når han drar med vissheten om at han ikke får det så godt dit han kommer. Jovisst, han får mat og stell, men dette er en utpreget "menneskepus" som så absolutt skulle hatt et rolig hjem med en eier som hadde nok tid til kos!

Men å gi den nye katten til noen han kanskje ikke får det så godt hos er helt greit?

(skjønne at pusina betyr mest, men.. ja)

Edit: så nå at svaret mitt kan virke litt frekt, det var ikke det jeg mente!

Men nå har den nye katten endelig fått et bra hjem som han trives i etter å ha blitt omplassert så mange ganger også skal du bare gi den fra deg fordi du "erstatter" pusina di.. du gjør ikke det! Selvom jeg godt kan skjønne hvorfor du føler det sånn. Du har faktisk muligheten til å gi en katt som ikke har hatt det så godt i livet, et fint og godt hjem, men du vil bare levere den bort uansett.

Endret 19. desember 2011 av Mortem

[Aurora M.]

Herregud Mortem. Leser du virkelig ut ifra det du siterer (og alle de andre innleggene mine) at det er enkelt for meg...?

Og snakk om hvilken katt som har dårligst start her i livet: Pusina min ble funnet dumpet i en gjentapet pappeske i en veigrøft som liten og overlevde med nød og neppe. Deretter var hun i et hjem hvor hun ble regelrett mishandlet av andre katter og en hund i 3 måneder.

Før hun kom til meg, hvor jeg brukte 1/2 år på å få henne trygg. Hun er så knyttet til meg at det sjokkerer alle som ser oss.

Hvis jeg må velge mellom å sende henne fra meg til vilt fremmede mennesker uten å være 100% sikker på at hun får det godt, og mellom å sende Nypusen tilbake i fosterhjemmet som han tross alt har vært i i et år, kjenner fostermor og tross alt greier seg til han får et permanent hjem (som han helt sikkert får en dag!), ja så velger jeg det siste! Er det så vanskelig å forstå?

Jeg skal iallefall love deg en ting: Enkelt og greit er den siste betegnelsen som passer inn her!

Endret 19. desember 2011 av Aurora M.

[Gjest badeand1]

Herregud Mortem. Leser du virkelig ut ifra det du siterer (og alle de andre innleggene mine) at det er enkelt for meg...?

Har jeg sagt at det er enkelt? nei.

[Gjest Lille-pus]

Valget vil ikke vær enkelt, tvert imot, for det bånd som knyttes med en liten skapning som vet at hun/han ordrett "skylder" deg livet, det båndet er laget av det sterkeste som finnes; det båndet er laget av 100% uselvisk kjærlighet.

Du merker det, føler det, hører det. I hver varsomme berøring av et mykt værhår som stryker kinnet ditt, hvert bittelille "mr !", hvert ru slikk på kinnet ditt, på nesen. Hver eneste kveld når den lille kroppen kryper inntil deg for varmen og tryggheten.

- jeg tror man må ha opplevd det for virkelig å kunne forstå....

En fremtid med sultne gauper som jakter nært hus, etter at morgenlyset forsiktig har begynt å våkne, er ingen fremtid for en bypus nei

Gi det litt tid til.

Den største bøygen her er Pusinas uteliv, det andre vil gå seg til. Og så langt kan det høres ut som om den som underkaster seg er gutten fra søppelfyllingen.

Dersom han kunne ha et fullgodt liv sammen med 3 andre, på 90 m2 (det ville bli tett....og han vil nok helst ikke være sammen med så mange artsfrender) så kan han, dersom ingen andre vil ha ham, komme til meg.....

Edit:

p.s. Jeg er ikke så stor, så det er fint plass til en "svarting" til i sengen d.s.

Endret 19. desember 2011 av Lille-pus

[Gjest badeand1]

Herregud Mortem. Leser du virkelig ut ifra det du siterer (og alle de andre innleggene mine) at det er enkelt for meg...?

Og snakk om hvilken katt som har dårligst start her i livet: Pusina min ble funnet dumpet i en gjentapet pappeske i en veigrøft som liten og overlevde med nød og neppe. Deretter var hun i et hjem hvor hun ble regelrett mishandlet av andre katter og en hund i 3 måneder.

Før hun kom til meg, hvor jeg brukte 1/2 år på å få henne trygg. Hun er så knyttet til meg at det sjokkerer alle som ser oss.

Hvis jeg må velge mellom å sende henne fra meg til vilt fremmede mennesker uten å være 100% sikker på at hun får det godt, og mellom å sende Nypusen tilbake i fosterhjemmet som han tross alt har vært i i et år, kjenner fostermor og tross alt greier seg til han får et permanent hjem (som han helt sikkert får en dag!), ja så velger jeg det siste! Er det så vanskelig å forstå?

Jeg skal iallefall love deg en ting: Enkelt og greit er den siste betegnelsen som passer inn her!

Jeg forstår jeg forstår, slapp av.

Svaret mitt var utifra OM du gir fra deg pusina. Om du også gir fra deg den nye. Skjønner jo at du velger pusina om du må velge bort en katt, men ikke at du velger bort den nye hvis pusina må dra.

[Gjest badeand1]

Valget vil ikke vær enkelt, tvert imot, for det bånd som knyttes med en liten skapning som vet at hun/han ordrett "skylder" deg livet, det båndet er laget av det sterkeste som finnes; det båndet er laget av 100% uselvisk kjærlighet.

Du merker det, føler det, hører det. I hver varsomme berøring av et mykt værhår som stryker kinnet ditt, hver bittelille "mr !", hvert ru slikk på kinnet ditt, på nesen. Hver eneste kveld når den lille kroppen kryper inntil deg for varmen og tryggheten.

- jeg tror man må ha opplevd det for virkelig å kunne forstå....

En fremtid med sultne gauper som jakter nært hus, etter at morgenlyset forsiktig har begynt å våkne, er ingen fremtid for en bypus nei

Gi det litt tid til.

Den største bøygen her er Pusinas uteliv, det andre vil gå seg til. Og så langt kan det høres ut som om den som underkaster seg er gutten fra søppelfyllingen.

Dersom han kunne ha et fullgodt liv sammen med 3 andre, på 90 m2 (det ville bli tett....og han vil nok helst ikke være sammen med så mange artsfrender) så kan han, dersom ingen andre vil ha ham, komme til meg.....

I think I love you,

[CathFoto]

Huff! Kjente jeg ble helt kald innvendig da jeg leste om gaupe. Håper Pusina blir vant til innelivet, men det kan vel ta litt tid. Håper så inderlig dette løser seg.

[Aurora M.]

Dersom han kunne ha et fullgodt liv sammen med 3 andre, på 90 m2 (det ville bli tett....og han vil nok helst ikke være sammen med så mange artsfrender) så kan han, dersom ingen andre vil ha ham, komme til meg.....

Jeg er sikker på at han kan få et fullgodt liv sammen med 3 andre og deg Lille-pus. Og så lettet det også 10 kilo fra mine skuldre (og jeg er heller ikke så stor )! Han har jo vært i fosterhjem med 12-13 andre, så 3 er så godt som ingenting for denne karen.

Går ikke dette, og du virkelig mener det (tror ikke du ville ha sagt det uten), så får du iallefall verdens snilleste og roligste kar i hus. Klok er han og, og viser en slik uendelig takknemlighet over å blitt tatt vare på. Simpelten en drømmepus, og best av alt for deg som har innekatter: Han vil ikke ut mer, og er rett og slett bare glad over å få slippe.

Planen min fremover er som følger: Jeg gir disse to tid nå til over nyttår. Da kommer det voksne paret hjem fra juleferie og jeg får drøftet gaupeproblematikken og annet med dem. Hvis det ikke viser seg å være så graverende som det hørtes ut sist jeg snakket med dem (fikk ikke tid til å gå så grundig inn i det), så lar jeg Pusina mi prøve 2 uker hos dem. Trives hun, eller viser klare tegn til at hun slår seg til ro, blir hun der og Nypusen blir her. Trives hun ikke, tar jeg henne tilbake og da får hun bare være innepus alene sammen med mamman sin, for det må hun bare. Og da trenger Nypusen sårt et nytt, trygt hjem. Han har smeltet flere hjerter, men det er mennesker som har utepuser fra før og som nok regner med at denne karen og skal bli ut/inn pus, men det tror jeg som sagt ikke er det rette for han. En ting er at han har hatt et så hardt liv der ute at han ikke vil ut i utgangspunktet, en annen ting er at jeg rett og slett er veldig skeptisk til om han vil klare seg ute i den store verden. Så da høres Lille-pus med dobbeltsenga og 3 andre kompiser ut som en ordentlig happy ending! til deg goa...

P.s Og det siste blir selvfølgelig også utfallet om gaupeproblematikken og det andre utgjør en klar trussel for Pusina mi.

Endret 20. desember 2011 av Aurora M.

[Gjest Lille-pus]

Da foreslår jeg vi gjør det som følger, Aurora;

Din plan følges, og skulle det, mot all formodning, alikevel ikke fungere, av den ene eller andre grunn, så tar vi "plan B" videre på PM.

- fordi det blir en del praktiske detaljer å greie ut, og de trenger iike resten av hele verden å være med på

Ett forbehold og en forutsetning må jeg få lov til å ta;

Han må like meg, jeg må være en han føler seg vel sammen med (og det skulle neimen ikke bli lett nå ! - som han er hos deg )

Endret 20. desember 2011 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Trist å lese at du må gi bort pusen din hvis dere har et så sterkt bånd. kanskje pusen ikke klarer det.

[Gjest badeand1]

hvordan går det?

[Aurora M.]

Tja, si det.. Nypusen her har iallefall blitt et trygg og lykkelig liten krabat. -Ikke leken, sa jeg. Det har ihvertfall snudd tvert om! Han herjer og leker dagen lang og raser rundt som en liten sprettball enda så "gammel" han er. Det virker nesten som han føler han har litt å ta igjen!

Pusina mi har tidvis resignert, d.v.s hun tåler å stå sammen med han å spise, de kan hilse kort snute til snute, og ligge i hver sin stol et stykke unna hverandre i samme rom. Men hun er sjalu, veldig sjalu.. Hvis jeg leker med han f.eks med en mus i snor, går hun enten og legger seg på et annet rom med halen hengende rett ned, eller hun kaster seg over han og biter så han skriker høyt. Hun skader han ikke, og det later ikke til som han tar det så veldig tungt, for han går bare unna en stund.

Hun har kastet seg over han et par ganger ellers og, i noe jeg antar er en blanding mellom alvor og lek. Da legger han seg bare ned. Èn gang tok han igjen bittelitt, og da ble hun livredd og gikk og gjemte seg under senga! Det er litt slitsomt for jeg må leke med dem hver for seg (ellers tar han helt over) på hvert sitt rom. De søker aldri sammen, heller tvert om. Stenger jeg døra til soverommet mitt om natten, tilbringer de hele natten på hvert sitt rom så langt unna hverandre som mulig. Pusina trøste/kjedespiser og har lagt på seg myye, og vil egentlig bare ut..

Jeg har pleid å gå turer med henne om kvelden, men de siste dagene har det ikke vært vær til det (for meg), og jeg er inne på tanken å slutte helt med det, fordi jeg lurer på om det ikke bare gjør henne mer ivrig på å komme ut ellers og. Det er veldig veldig trist å se henne slik, og jeg har kullsvart samvittighet. Som sagt kommer jeg til å snakke med det paret over nyttår, og hvis det ikke er trygt for henne der, så er jeg virkelig rådløs..

[Auri]

Siden ingen av dem nå virker som om de er ordentlig redde for hverandre lenger, vurderer jeg å anbefale deg å stenge dem inne på en liten plass en stund sammen. Det er litt tricky; på en måte vil man ikke blande seg i deres naturlige bli kjent-måter, på den andre siden føler du ikke akkurat at du har godt med tid. Dessverre så er det slik at tilvenning som dette tar tid, tid du ikke føler du har.

Jeg personlig står fortsatt hardt på at du må gi dem lenger tid. Jeg mener det er verdt at du gir Pusina di en kjip måned, for så å gi henne sjangsen til et bedre liv, enn å bare "gi opp" (i veldig gåseøyne; jeg vet du ikke gir opp, jeg skjønner veldig, veldig godt at dette er tøft for deg) og aldri vite helt om hvordan det kunne godt. Her tok det ca en måned før det var total husfred og alle syntes dette var helt greit.

[Aurora M.]

Siden ingen av dem nå virker som om de er ordentlig redde for hverandre lenger, vurderer jeg å anbefale deg å stenge dem inne på en liten plass en stund sammen. Det er litt tricky; på en måte vil man ikke blande seg i deres naturlige bli kjent-måter, på den andre siden føler du ikke akkurat at du har godt med tid. Dessverre så er det slik at tilvenning som dette tar tid, tid du ikke føler du har.

Jeg personlig står fortsatt hardt på at du må gi dem lenger tid. Jeg mener det er verdt at du gir Pusina di en kjip måned, for så å gi henne sjangsen til et bedre liv, enn å bare "gi opp" (i veldig gåseøyne; jeg vet du ikke gir opp, jeg skjønner veldig, veldig godt at dette er tøft for deg) og aldri vite helt om hvordan det kunne godt. Her tok det ca en måned før det var total husfred og alle syntes dette var helt greit.

Ble de gode venner til slutt? Jeg mener, sånn at de lekte sammen, koste med hverandre o.s.v? Og hvor lang tid tok det event.?

Takk for at du forstår..

[Gjest Lille-pus]

Ble de gode venner til slutt? Jeg mener, sånn at de lekte sammen, koste med hverandre o.s.v? Og hvor lang tid tok det event.?

Jeg måtte tenke en stund før jeg bestemte meg for å fortelle dette om mine 2 gutter og "Frøken Fryd", var/er litt redd for å gjøre deg urolig - uten at det kanskje er grunn til det....

Men, gutta mine er ikke bestevenner på den måten du beskriver (kosing og leking). Jeg tror det kan skyldes at den ene ikke ser så godt mens den andre har syn som en hauk.

De to er venner, men pusser ikke hverandre. De kan dele en sofa, men ikke ligge tett oppi hverandre. De har inegn problemer med å dele favorittplassen (sengen) med hverandre, men altså ikke helt oppi den andre.

Lille "frøken Fryd" er den som har vært isbryteren her i huset. Hun pusser og vasker på min funksjonshemmede hjertevenn (som er eldst), mens det er min sorte gentleman som vasker og pusser henne

Hun leker med dem begge (og holder dem friskt i form ). Hun gjør ingen forskjell på ham som ser godt og ham som "ser ikke", det er "No padon !" uansett, - og den som er nærmest blir fysisk overfalt av en frøken som kommer sidelengs hoppende med ryggen buet

Blir hun observert i det angrepet er under planlegging så farer gutta hver til sitt, i hver sin kompassretning, alt bena kan bære dem, - med en liten feminin jeger i kjølvannet

Dog tok det tid, vi snakker vel om nærmere et års tid, mens hun vokste opp og ble en steintøff liten kruttpakke (under oppdragelse av min sorte gentleman)