Stort og vanskelig valg

[Auri]

Jeg sier meg hundre prosent enig i innlegget til Lille-pus, og vil gi deg en stor, stor klem

[Gjest Lille-pus]

Jeg sier meg hundre prosent enig i innlegget til Lille-pus, og vil gi deg en stor, stor klem

Pixie Plaid; Kaster meg med og deltar med glede i den store klemmen

Edit: "Noen" burde lagt seg tidligere i går. rettet opp tekst

Endret 12. desember 2011 av Lille-pus

[Thorn]

Jeg er enig med de andre her: behold pusina di. Jeg har selv en herremann som er skikkelig enmannskatt, og jeg hadde aldri med god samvittighet kunne gitt ham bort til noen andre. Jeg får dårlig samvittighet av å reise bort mer en ei natt, da vet jeg at han går rundt og leter og klager og lurer på hva som skjer. Jeg tror faktisk ikke at utemulighetene ville være verdt å ikke bo hos meg for ham. Det var jeg som lå på gulvet i gangen med ham hele første natta i nytt hus da han ikke turte å komme frem fra under kommoden, jeg som har stelt ham hver gang han har vært syk og det er mi seng og min arm han sover på om natta. Og det vet han så inderlig godt, alle andre mennesker kan det bare være det samme med.

Han har også alltid vært skeptisk til andre katter, og har fått kraftig bank et par ganger, så jeg var fryktelig redd for hvordan det kom til å gå da jeg hentet katt nr 2, en ivrig liten hjemløs frøken på rundt året. Det gikk veldig dårlig de første to-tre månedene, og jeg var på nippet til å kvitte meg med henne flere ganger, så løsnet det. Og nå har de mye selskap i hverandre, de sover sammen, vasker hverandre og leker sammen. De kan også slåss så pelsen fyker, men to minutter etterpå driver de og koser hverandre igjen. Jeg merker utrolig godt nå om vinteren at han faktisk ikke har det samme behovet for å gå ut, og jeg tror at det er nettopp pga at han ikke er aleine lenger. Han pleide å remje ved døra uansett vær, men de dagene jeg holder dem inne nå leker de litt, kikker litt ut vinduene og sover sammen på senga mi

[Aurora M.]

Trist å lese. =(

Litt dumt å sitere meg det første du gjør når du leser det siste jeg skrev, men kanskje du ikke tenkte over det. Håper du kan være så god å gjøre det nå.

[Gjest badeand1]

Litt dumt å sitere meg det første du gjør når du leser det siste jeg skrev, men kanskje du ikke tenkte over det. Håper du kan være så god å gjøre det nå.

Tenkte ikke over det. :/ beklager!

Har endra quoten min nå, hvis det var det du mente?

[Aurora M.]

Tenkte ikke over det. :/ beklager!

Har endra quoten min nå, hvis det var det du mente?

Jepp, det var det jeg mente. Litt trøtt.. Tusen takk!

[Gjest badeand1]

Jepp, det var det jeg mente. Litt trøtt.. Tusen takk!

Fikk dårlig samvittighet jeg nå.

Burde jo selvfølgelig ha skjønt at jeg ikke burde quota det.

[AnonymBruker]

Aliminiumsfolie, tørkepapir, hyssing.... Mye morsomt å leke med hjemme! Mine ELSKER q-tips, noe av det morsomste i verden det.

Hyssing og andre slags tråder (som pakkebånd) skal man være veldig forsiktig med, ikke la katten leke med det når den ikke er under oppsyn. Hvis de spiser det kan det ende skikkelig dårlig. Nå er ikke jeg så god på å forklare hva som skjer, men tarmene kan krype "inn i seg selv" rundt tråden...0

[AnonymBruker]

Ja, han var så vakker at min mor undersøkte ganske grundig, og lurte på om han faktisk var en Black Bombay, men han var "bare" en usedvanlig vakker huskatt.

Han ville vært 14 år nå, og øremerket med ID tatovering.

Du får sjekke (for sikkerhets skyld) om han har et lite klo-kutt langt oppe på kanten av det ene øret.

Hadde vært ekstremt rart om det virkelig hadde vært en Bombay. Siden det ikke er en godkjent rase i NRR/Fife, så finnes det nok ikke så veldig mange av dem her i landet, og enda færre er nok ute på vift på egen labb...

Men, ofte ser man etter spesielle trekk hos katten, og sammenligner med bilder i bøker eller på nettet. Jeg kjenner Norges eneste oppdretter av Egyptisk Mau, og selv før hun tok inn sin første katt så var det enkelte som spurte på forum om katten de hadde funnet kunne være en Mau... Jada, selvfølgelig går det Mauer løse før det overhodet er importert noen til landet;) Og, oppdretteren har garanter ikke sine gående fritt, så det dukker ikke opp noen "halvmauer" med det første heller... Er katten blå, ja da må det være enten en Russian Blue, eller en Korat. En som så min Bengal (marble/tabby) trodde katten de hadde hjemme måtte være en Bengal. Selv om damen de *fikk* den av ikke hadde nevnt det med ett ord...

For ikke å snakke om hvor mange "skogSkatter" det finnes der ute (særlig på finn.no). For det første: Det heter ikke skogSkatt, men Norsk skogkatt. For det andre: Norsk Skogkatt er en egen rase, der alle katter skal ha en stamtavle. Har den ikke stamtavle er den en langhåra huskatt, hverken mer eller mindre... Det hjelper faktisk ikke om begge foreldre er renrasa med stamtavle, er avkommet uten tavle, da er det en huskatt. (Mange påstår at det er renrasa, men at de bare ikke gidder ta bryet med stamtavler. Men da bør de gi f*** i å avle også...) Ofte blir det avla på katter med avlsforbud, og da blir det vanskelig å få stamtavle.

Ble litt OT dette, men om det bare er ett eneste menneske som leser dette, og som styrer unna en bakgårdsoppdretter som selger uregga unger, så er jeg kjempefornøyd:)

Og, enten så må man godta at man rett og slett har en huskatt, eller så får man betale det det koster for en skikkelig rasekatt (med stamtavle ogalt i orden). Mange mener det er tull å betale (mye) for en katt, men de vil gjerne at det skal være raeinnslag i huskatten de har...

Til TS: Jeg ville så absolutt hatt katten som innekatt. Som regel så gir de seg med masinga etterhvert. Det er jo uansett mye tryggere for en katt å ikke gå løs. Vi leser jo stadig her inne om påkjørte katter, eller at katter har blitt borte. Men ville skaffet et skikkelig klorestativ om du ikke allerede har et. Masse lykke til, håper du beholder Pus:)

[Auri]

Hyssing og andre slags tråder (som pakkebånd) skal man være veldig forsiktig med, ikke la katten leke med det når den ikke er under oppsyn. Hvis de spiser det kan det ende skikkelig dårlig. Nå er ikke jeg så god på å forklare hva som skjer, men tarmene kan krype "inn i seg selv" rundt tråden...0

Selvfølgelig, det sier seg selv. Jeg lager enkle leker av hyssing og gavebånd, som jeg bruker til å leke med dem, og så legges den bort.

[Gjest Lille-pus]

Hadde vært ekstremt rart om det virkelig hadde vært en Bombay. Siden det ikke er en godkjent rase i NRR/Fife, så finnes det nok ikke så veldig mange av dem her i landet, og enda færre er nok ute på vift på egen labb...

Men, ofte ser man etter spesielle trekk hos katten, og sammenligner med bilder i bøker eller på nettet. Jeg kjenner Norges eneste oppdretter av Egyptisk Mau, og selv før hun tok inn sin første katt så var det enkelte som spurte på forum om katten de hadde funnet kunne være en Mau... Jada, selvfølgelig går det Mauer løse før det overhodet er importert noen til landet;) Og, oppdretteren har garanter ikke sine gående fritt, så det dukker ikke opp noen "halvmauer" med det første heller... Er katten blå, ja da må det være enten en Russian Blue, eller en Korat. En som så min Bengal (marble/tabby) trodde katten de hadde hjemme måtte være en Bengal. Selv om damen de *fikk* den av ikke hadde nevnt det med ett ord...

For ikke å snakke om hvor mange "skogSkatter" det finnes der ute (særlig på finn.no). For det første: Det heter ikke skogSkatt, men Norsk skogkatt. For det andre: Norsk Skogkatt er en egen rase, der alle katter skal ha en stamtavle. Har den ikke stamtavle er den en langhåra huskatt, hverken mer eller mindre... Det hjelper faktisk ikke om begge foreldre er renrasa med stamtavle, er avkommet uten tavle, da er det en huskatt. (Mange påstår at det er renrasa, men at de bare ikke gidder ta bryet med stamtavler. Men da bør de gi f*** i å avle også...) Ofte blir det avla på katter med avlsforbud, og da blir det vanskelig å få stamtavle.

Ble litt OT dette, men om det bare er ett eneste menneske som leser dette, og som styrer unna en bakgårdsoppdretter som selger uregga unger, så er jeg kjempefornøyd:)

Og, enten så må man godta at man rett og slett har en huskatt, eller så får man betale det det koster for en skikkelig rasekatt (med stamtavle ogalt i orden). Mange mener det er tull å betale (mye) for en katt, men de vil gjerne at det skal være raeinnslag i huskatten de har...

Til TS: Jeg ville så absolutt hatt katten som innekatt. Som regel så gir de seg med masinga etterhvert. Det er jo uansett mye tryggere for en katt å ikke gå løs. Vi leser jo stadig her inne om påkjørte katter, eller at katter har blitt borte. Men ville skaffet et skikkelig klorestativ om du ikke allerede har et. Masse lykke til, håper du beholder Pus:)

Du synes ikke du heller burde startet en egen tråd rundt dette ?

Isteden for å lage en lang avhandling utav noe som engang ble sagt i beste mening av et menneske du ikke kjenner, men som satte stor pris på ham, en katt du ikke kjente ?

Han var min elskede venn. En venn jeg ennå savner

- og hvilken bakgrunn han hadde og hvilke gener han bar ?

Det var, og er, revnende likegyldig.

For meg var han mer verd som den huskatten han var enn en hvilken som helst SC.

Egentlig ville jeg sagt deg det som står her nå i en PM, men siden du alltid opererer under AB så er det vanskelig å si deg det mer diskret enn her i full offentlighet.

Jeg tror forøvrig at det siste mennesket i verden som trenger tips om klorestativ må være Aurora M.

[Aurora M.]

Veldig feilslått innlegg AB. Det var jo ikke Lille-pus sitt poeng i det hele tatt hvilken rase katten event. hadde, men at den var høyt elsket og hadde en vond sjebne. Merkelig at det bare kunne gå deg hun forbi..

Nå er jeg veldig spent her! Søppelfyllingspusen kommer om noen minutter. Ekstra do, mat og vannskål er satt fram. Jeg tror jeg bare kommer til å slippe han løs her med det samme, så får det bære eller briste. Kryss fingre! Jeg har egentlig mine bange anelser, men det ville ha vært så utrolig godt om det gikk bra!

[Gjest Lille-pus]

Fingrene (og potene og halene) i kryss her.

- er spent jeg... og håper.... håper...

[Gjest badeand1]

*krysse fingre*

[Auri]

Krysser alt, jeg kryssa også halene til pusene her de ligger og sover sammen i sofaen!

[Perelandra]

Jeg ønsker deg masse lykke til, og håper at det første møtet har gått bra!

Når det gjelder å venne pusina di til å være inne: Jeg vet ikke hvordan det er med henne, men i alle fall er min katt mye mindre ute om høsten og vinteren. Han liker seg ikke ute når det er kaldt, blåser, regner eller snør. Da er han ute bare korte turer om gangen. I sommerhalvåret derimot kan kan være ute i mange timer, også om natta. Hvis din katt er som min, burde det være lettere å venne henne til å bli innepus på denne tida av året enn om våren eller sommeren.

Ellers blir det jo veldig spennende å se hvordan hun tar i mot kameraten sin!

[Aurora M.]

På tide med en liten oppdatering her! Jeg tok først nypusen inn på badet i noen minutter for å få hilst ordentlig på han selv. Han er yngre enn jeg trodde, omlag 2-2 1/2 år, og kullsort. Han var naturlig nok veldig spent, men jeg likte det lille han viste av personligheten sin. Kjærlig og forsiktig..

Så fikk han komme ut i gangen der jeg har glassdør mellom stue/kjøkken og gang, så Pusina og han fikk se hverandre. Tusen følelser raste i de første øyeblikkene, og mest for henne. Han kommer jo fra et fosterhjem med maange andre katter, så han tror jeg bare var mest ivrig på å få komme inn og få hilsingen (rangordningen) overstått.

Litt etter litt satte (snakk om få strakser her) satte jeg døra på gløtt, og utveksler luktet mellom dem. Så presset nypusen seg brått gjennom døråpningen, og det ble for mye for fort for Pusina mi, så hun freste og slo etter han noen ganger. Da fant han ut at her var det best å berge seg mens han kunne, så han fløy under sofaen, og der har han ligget siden 20.00 igår ..

Hun stakkar, har gjort sitt beste for å rette opp skaden. Hun stiller seg opp og "smiiiiler" det tydeligste hun kan, ved å lukke øynene halvt igjen og snu hodet litt til siden (slik sto hun i 1 time i strekk i går!). Men nå har det gått helt i lås for han, så han freser hver gang hun nærmer seg sofaen. Det har ført til at hun gruer seg for i det hele tatt å gå inn på stua (og jeg har stor stue), og hun står ved ytterdøra stort sett hele tiden. Og nå har hun begynt å mjaue og..

Jeg lukket døra til stua halve natten ca. så nypusen skulle få komme fram og finne mat og do. Jeg spionerte litt og så han framme noen strakser, men han har ikke tatt til seg verken vått eller tørt på nesten 20 timer, og med det samme det kommer folk (eller pus) inn i rommet, så flyr han under dit og kryper sammen igjen..

Jeg mener at denne katten hadde vært en ypperlig kandidat til Pusina som venn, for personligheten passer, mens Pusina mener han skal ut, ut av hennes hus fortere enn svint! Jeg fikk ikke engang kveldskosen min igår kveld, hun gikk og la seg på gjesterommet med halen hengende ned i gulvet som om verdens undergang var nær.. Hjelper ikke hva jeg prøver med heller.. "Enten skal dette udyret under sofaen ut herfra, eller så slipper du meg ut som normale folk. Helst burde du ha gjort begge deler. Makan!!"

Så sånn har vi det..

[Auri]

Og sånn kan det nok være i et par dager. Mine lå og gjemte seg under senga i 3 dager, selv om fosterpusa ikke var aggresiv i det hele tatt. Det nok nesten 3 uker før vennskapet var på plass her Så ikke gi opp enda!

[Aurora M.]

Tusen takk for at du setter litt mot i oss! Den trengte jeg! Hardt å være alle 3 her nå..

[Auri]

Det blir bedre! Vi mennesker blir ikke automatisk trygge på nye mennesker med en gang vi heller. De trenger litt tid på å bli kjent med hverandre