Auri Skrevet 10. desember 2011 #21 Skrevet 10. desember 2011 Jeg får helt vondt i hjertet her, tanken på om jeg måtte gi fra meg jentene mine... Jeg hadde ikke greid det. Jeg tror aldri jeg hadde greid å vurdere som du gjør Aurora, å gi de fra meg, selv om det hadde vært det beste for de. Jeg er alt, alt, alt for knytta til de. Synes du er kjempesterk som greier å legge bort egoistiske behov.
Gjest Lille-pus Skrevet 10. desember 2011 #22 Skrevet 10. desember 2011 (endret) Det gjorde meg klokere å lese at også vennen din var utadvendt og vennlig mot besøkende, men at han altså likevel hadde slik et spesielt bånd til deg. Uløselig var det nok.. Jeg vil lære av dine erfaringer og ikke gjøre samme feilen med Pusina mi, og kanskje (om jeg da gjør det rette) vil det da komme noe godt ut av det iallefall. Vi får forsøke å trøste oss med at både gamlepusen min og vennen din har det godt sammen nå (det er min tro, hvor vanvittig det enn høres ut for mange) og at alle sorger er glemt for deres del. De er det vi som går og bærer på.. Tusen takk, Aurora M. Vi kan alle tenke slike såkalt "vanvittige" tanker. Jeg gjør det selv, og håper at det vil stå en gammel ute-stol et sted... og at det stål-sterke blikket som møter deg nedest i dette innlegget, er det samme blikket som vil møte meg når jeg engang har reist herfra. Det var så umiddelbart og så enormt at man kan lurer på om vi ikke hadde vært uadskikkelige en gang tidligere ? I hvilken form skal være uvisst... Men skulle det være slik så venter han kanskje på meg ? Mens han leker med gamlepusen din og de to studerer Lauritz og Lorentz, - og fanger skjærer. Jeg har tenkt mer på det med en venn til henne. I utgangspunktet tenker jeg jo at en kattunge er det sikreste valget med tanke på hennes personlighet. Men så er det det at man aldri vet hva slags personlighet den vil vokse opp til å bli (kanskje blir det en rastløs krabat som vil bære på et sterkt ønske om å få komme ut den og..) Jeg er jo også i utgangspunktet imot å gjøre en frisk, ung katt til innekatt et helt liv når den hadde hatt andre muligheter. Jeg vurderer en hannkatt jeg har kjennskap til. Han er omlag 3 år gammel og etter sigende en vennlig og myk sjel. Hvor "bossete" han er, er jeg imidlertid litt usikker på. En ting er iallefall sikkert, den katten vil ikke ut mer. Han ble funnet på en søppelfylling, utmagret og halvt ihelfrosset med store frostskader. Han vil ha sofakrok, varme, mat og kos. Thats it! Han er imidlertid ikke leken av seg, og det vil kanskje bli litt tamt for Pusina mi. Hun er nemlig en kattunge i en voksen katts kropp. Jeg er på det rene med at det kan ta tid før det blir klaff med en annen katt her, og at det mest sannsynlig må flere forsøk til, men du, for en fryd det ville ha vært om det ble full klaff på første forsøk! Kattunger er et sjansespill. En voksen venn med ferdig formet personlighet er alltid mer forutsigbar (om man skal tørre bruke det ordet). Kjemien dem imellom derimot er det beklageligvis ganske vanskelig å være sikker på. Jeg holder med deg i å se etter en gutt. Umiddelbart tror jeg det kan være lurt siden Pusina er en frøken. Jeg antar du kjenner gutten fra søppelfyllingen godt nok til å være helt sikker på at han ikke er leken ? Min funksjonshemmede hjertevenn var nemlig heller ikke såesielt leken da han kom fra Dyrenes Hus. Han likte best å leke for seg selv han. Nå leker han med lille Frøken Fryd så ryene krøller seg bortover gulvet. Det er en (teoretisk) mulighet for at han trenger ennå mer trygghet enn han har nå, over ennå litt tid, før han finner gleden ved å leke litt igjen (?) Om ikke annet (og så blir jeg litt bløt) så har han vel fortjent å få sjansen ? Han høres ut som en drøm, og selv om jeg huser tre, så ville jeg tatt ham inn til meg, - til sofaer med myke, varme Bergerpledd, god mat etter hans egen favortittsmak, badegulv med varme, og masse kos - for hele resten av hans liv. Edit: Fjernet bildet. Endret 12. desember 2011 av Lille-pus 3
Gjest badeand1 Skrevet 10. desember 2011 #23 Skrevet 10. desember 2011 Innlegget ditt var helt nydelig, Lille-Pus. Helt helt nydelig. 1
Aurora M. Skrevet 11. desember 2011 Forfatter #24 Skrevet 11. desember 2011 Det var et bestemt og fast blikk, Lille-pus, men samtidig med så mye varme bak. Og, sånn ser det ut for meg, litt spørrende? Vakker som få var han rett og slett, og prikk lik gutten fra søppelfyllingen..
Gjest Lille-pus Skrevet 11. desember 2011 #25 Skrevet 11. desember 2011 Det var et bestemt og fast blikk, Lille-pus, men samtidig med så mye varme bak. Og, sånn ser det ut for meg, litt spørrende? Vakker som få var han rett og slett, og prikk lik gutten fra søppelfyllingen.. Bildet er tatt på ca 50 meters avstand (jeg trodde han ikke så meg der jeg stod bak hjørnet da jeg fikk øye på ham - Hur dum får man va' ? ) Mye spennende som skjer på en avsidesliggende hytte ved en abbor-elv og med mye dyre- og fugleliv. Det gjelder å følge med gitt ! Ja, han var så vakker at min mor undersøkte ganske grundig, og lurte på om han faktisk var en Black Bombay, men han var "bare" en usedvanlig vakker huskatt. Han ville vært 14 år nå, og øremerket med ID tatovering. Du får sjekke (for sikkerhets skyld) om han har et lite klo-kutt langt oppe på kanten av det ene øret. Og, er det den miste likhet i personligheten mellom ham og gutten fra søppelfyllingen så håper jeg så inderlig han faller i smak hos pusina di. Dersom det virker som en match verd å prøve, så gi ham sjansen til å vise hva han er god for som kompis og kamerat for Pusina. Og skulle det gå godt, og han ikke har et navn.... så vil jeg gjerne få lov til å foreslå ett du kan høre med ham om er hans 1
Aurora M. Skrevet 11. desember 2011 Forfatter #26 Skrevet 11. desember 2011 (endret) Bildet er tatt på ca 50 meters avstand (jeg trodde han ikke så meg der jeg stod bak hjørnet da jeg fikk øye på ham - Hur dum får man va' ? ) Haha! Nei, det er ikke mye som går dem hus forbi! Jeg har prøvd å følge med pusina mi fra vinduet noen ganger for å se hva hun driver med for noe rart ute der, men så snart jeg stikker hodet fram snur hun seg og titter opp fra bakken 5 etasjer under! -Tror du virkelig du kan drive å spionere på meg eller?! Du får sjekke (for sikkerhets skyld) om han har et lite klo-kutt langt oppe på kanten av det ene øret. Det skal jeg selvsagt gjøre, men denne karen er nok etter alt jeg kan bedømme litt yngre.. Og, er det den miste likhet i personligheten mellom ham og gutten fra søppelfyllingen så håper jeg så inderlig han faller i smak hos pusina di. Dersom det virker som en match verd å prøve, så gi ham sjansen til å vise hva han er god for som kompis og kamerat for Pusina. Og skulle det gå godt, og han ikke har et navn.... så vil jeg gjerne få lov til å foreslå ett du kan høre med ham om er hans Selvfølgelig skal du få lov til det! Jeg lurer litt på om (når) den dagen kommer, hvordan jeg skal introdusere dem for hverandre.. Hittil med fosterkattene har jeg bare pleid å "slengt de inn" og håpet på det beste. Men dette blir jo en helt annen situasjon, i.o.m at katten er frisk og rørlig, og at de forhåpentligvis skal leve lykkelig sammen resten av sine dager.. Endret 11. desember 2011 av Aurora M.
ninuska_ Skrevet 11. desember 2011 #27 Skrevet 11. desember 2011 Jeg krysser fingrene for at dette skal gå kjempebra! (Og legger igjen et lite spor da jeg vil følge med på tråden)
Auri Skrevet 11. desember 2011 #28 Skrevet 11. desember 2011 Vel, jeg kan kanskje hjelpe deg litt der. Mine to jenter har aldri møtt en annen katt en hverandre siden de kom hit. Nylig ble vi fosterhjem. Vi forberedte oss med å flytte tingene til våre katter inn på soverommet, som skulle få være helt "deres" sone. Lot fosterpusa (som var frisk og fin, bare ekstremt sulten) være i stua og på kjøkkenet. Lukket ingen dører, men sørget for at våre følte at de hadde sin trygge sone. I et par dager var det kjeeeeempeskummelt, bare fresing og uvennskap. Etter et par uker var helt greit og de var blitt venner Nå er det jo ikke permanent at fosterpusa skal være her (selv om det ser ut som det tar sin tid for henne å få nytt hjem... Veldig morsomt, for hun er også veldig like kompisen til lille-pus), men vi har ikke et eget rom å putte fosterpusen på (vi kan bare ha 1 av gangen). Nå har vi hatt henne i to måneder, og pusejentene er skikkelig gode venner alle tre
Gjest Lille-pus Skrevet 11. desember 2011 #29 Skrevet 11. desember 2011 (endret) Jeg lurer litt på om (når) den dagen kommer, hvordan jeg skal introdusere dem for hverandre.. Hittil med fosterkattene har jeg bare pleid å "slengt de inn" og håpet på det beste. Men dette blir jo en helt annen situasjon, i.o.m at katten er frisk og rørlig, og at de forhåpentligvis skal leve lykkelig sammen resten av sine dager.. Du skal ikke se bort fra at akkurat fosterkattene faktisk kan vise seg å være nøkkelen her. Det er jo to parter i dette bildet...... Pusina, - har hun pleid å reagere på å få deler av reviret/hjemmet sitt "invadert" av de stakkarene som har kommet ? - om det snaut har vært liv i dem så har de jo likevel vært katter, og med den spesielle kattens helt individuelle lukt. De som har vært redde ved ankomst har luktet kraftig av adrenalin. Gutten fra søppelfyllingen, jeg mistenker han er i "privat oppstalling" et sted (å som jeg misliker det ordet... "oppstalling"), i et godt fosterhjem. Har han andre katter rundt seg der ? Grunnen til at jeg spør er jo selvsagt at katter som er vant til å være "i flokkliknende strukturer" (mange sammen) stort sett har letterer for å godta en fremmed katt. På hjelpesentrene må de jo bare lære seg til å godta at noen kommer... og noen flytter. - alt dette viste du fra før Synes Pixie Plaid har smarte tips å komme med; at den som var der først (Pusina) innledningsvis får ha et rom hvor hun er sjef, og så kan han f.eks. starte i stuen, - eller på badet ? Jeg var vel litt for tøff da min nåværende sorte gentleman kom til huset. Han fikk transportkassen (med pledd som luktet Hjelpesenter og trygt) satt på badet i 2dre etasje. Dokasse, vann, mat og døren på gløtt. Så holdt jeg ham med selskap der inne..... tok ikke lang tid før vi fikk besøk av en svaksynt sjel. Det var ikke kjærlighet ved første blikk, men det var ikke full krig heller. Noe fresing (en sjelden gang skikkelig knurring), men det gikk seg til med litt tid. Innledningsvis tror jeg det var godt å ha kassen med trygg lukt, egen mat og egen do Edit: Hjelpesentrene er fulle av sorte katter. skandinavia er det området hvor hyppigheten av helt sorte katter er større enn i hele resten av vest Europa. Mulig vi kan legge skylden på den kullsorte middelalder... Men, hvorfor hyppigheten er så overveldende stor blandt de hjemløse og mishandlede skulle jeg likt å vist.... Endret 11. desember 2011 av Lille-pus
Aurora M. Skrevet 11. desember 2011 Forfatter #30 Skrevet 11. desember 2011 Det er litt forskjellig hvordan hun har reagert på fosterkattene. Kattungene har hun stort sett taklet greit, dersom de ikke har vært alt for "frampå". Hun holder seg på avstand, og har tidvis kunnet sitte trygt oppå bokreolen (eller kjøleskapet ) for å studere adferden. Noen har hun snust litt på, men jeg er usikker på om de har fått stempelet "godkjent" eller ikke.. Voksne katter har hun stort sett skydd som pesten. Eller d.v.s hun har noen få ganger uttrykt forsiktig nysgjerrighet, men så snart de har begynt å gjøre noe vesen ut av seg blir hun redd og kryper sammen, gjemmer seg, går ut el.lign. Hun lar seg overkjøre, og det merker de jo fort.. Hun er m.a.o et særs underdanig vesen. De eneste gangene hun viser tegn til agressjon er når de enda sitter i buret, da kan hun frese og reise bust (dersom de starter vel og merke). Men det er som jeg har skrevet før, jeg tror hun egentlig vil ha denne gode kontakten med en annen katt, det er bare det at hun har blitt alvorlig skremt. Hun fikk en ilddåp som utekatt da hun på første turen uten sele møtte nabokatten, en diger grå ukastrert hanne som gjøv løs på henne (etter at hun gikk forventningsfull bort for å hilse på) og skadet henne alvorlig. Det ble 4 uker med krage, bandasjer og penicillin.. Likevel tror jeg aldri hun helt (innerst inne) har glemt sin søster og de gledene de delte sammen. En av grunnene til at jeg så sterkt ønsker å gi henne en venn, er at hun er veldig aktiv og veldig leken (ganske utpreget faktisk til å være såpass voksen), og jeg er langt unna å kunne tilfredstille dette behovet hos henne. Jeg har sterke smerter nå, og duger særdeles dårlig i så måte.. Kos får hun mer enn nok av, men jeg merker at hun kjeder seg og blir deprimert av det, og det vil jeg ikke ha noe av! I dag oppleves det ekstra tøft. Jeg har en dårlig dag, og hun vil ut.. Hun er så snill og god og maser ikke mye (mjauer), men hun løper mot døra så fort jeg reiser meg opp, strekker seg oppetter den og dirrer forventningsfull i hele kroppen. Jeg føler meg som en dyremishandler.. (trenger peptalk om noen har ork..). Jeg er så utrolig usikker på om jeg gjør det rette! Av og til er det som om jeg "våkner" og tenker at "Herregud, hva er det jeg driver med? Dette er jo fullstendig galskap! Jeg som har lovet henne det beste puselivet.." Men så kryper hun opp i fanget mitt, legger seg strak over magen min og viser slik stor glede når jeg prøver å leke litt med henne, og viser slik en enorm tillit til meg, at jeg tenker at dette må gå. Og så tenker jeg på det dere har skrevet... Det som gjør meg litt optimistisk er det at hun faktisk er leken inne. Jeg har hatt utekatter som slett ikke er det. De vil bare ut, og viser ingen som helst glede over å bli lekt med. Men hun trenger mye av det, og med hennes personlighet tror jeg hun kommer til å trenge det i mange, mange år framover for ikke å bli deprimert, overvektig og utvikle adferdsproblemer. Ang. denne introduseringen, så tror jeg det må bli til å ha "nypusen" inne på badet den første tiden, utveksle lukter mellom dem (klappe begge to og ta et håndkle med hver av deres lukt på for å la dem venne seg til den), for så å gradvis la de titte på hverandre. Høres det greit ut? Når det gjelder fosterkattene, har jeg stort sett hatt de i en egen "avdeling" på stuen (litt vanskelig å forklare), mens hun har hatt gjesterom, soverom, gang og bad og deler av kjøkken og stue. Stort sett har de vært syke og ikke ute på "vandring", og det har hun nok fort forstått. Da har hun jo også vært mye ute. Så dette blir noe annet, og krever derfor en annen framgangsmåte. Tusen takk til dere igjen!
Auri Skrevet 11. desember 2011 #31 Skrevet 11. desember 2011 Jeg synes absolutt du gjør det riktige nå! Du prøver alt for at pus skal slippe å skilles fra deg, istedet for å bare satse på at utelivet er viktigst og gi henne fra deg. Du prøver å finne ut hva som er best for henne, og å finne ut av det kan av og til medføre ubehag. Akkurat som hvis pus har vært hos dyrlegen; å ta medising i sprøyte i munn er ekkelt og pus liker det ikke, men det er jo for pus sitt eget beste Jeg tror det viktigste når det gjelder å introdusere kattene for hverandre, er å la dem ta det i sitt tempo. Det blir helt sikkert fresing, ryggskyting og slossing i begynnelsen. Sånn blir det bare; rangsystem må etableres. Og ja, det kan ta noen uker før pusen din begynner å føle seg trygg og fornøyd sammen med den andre pusen. Det kan også godt hende at hun blir nederst på rangstigen, det trenger ikke bety noe negativt for pus det Mine to jenter har VELDIG etablert rangsystem; Teacup er sjefa. Men Fluffy lider ikke for det. En gang innimellom kommer Teacup og jager henne bort fra mat/vann (vi ser det kanskje en gang hver tredje uke), og ellers ser vi det best når de lekesloss. Alle flokkdyr har et rangsystem, det må de ha for å fungere Hvis hun kjeder seg, og du ikke orker så mye (vet hvordan det er!), hva med en liten runde matgjemsel? Gjem tørrfór eller godbiter rundtomkring så kan hun aktivisere seg med å leite etter de Synes omsorgen du har for pusen din er fantastisk 1
Gjest badeand1 Skrevet 11. desember 2011 #32 Skrevet 11. desember 2011 Jeg synes absolutt du gjør det riktige nå! Du prøver alt for at pus skal slippe å skilles fra deg, istedet for å bare satse på at utelivet er viktigst og gi henne fra deg. Du prøver å finne ut hva som er best for henne, og å finne ut av det kan av og til medføre ubehag. Akkurat som hvis pus har vært hos dyrlegen; å ta medising i sprøyte i munn er ekkelt og pus liker det ikke, men det er jo for pus sitt eget beste Jeg tror det viktigste når det gjelder å introdusere kattene for hverandre, er å la dem ta det i sitt tempo. Det blir helt sikkert fresing, ryggskyting og slossing i begynnelsen. Sånn blir det bare; rangsystem må etableres. Og ja, det kan ta noen uker før pusen din begynner å føle seg trygg og fornøyd sammen med den andre pusen. Det kan også godt hende at hun blir nederst på rangstigen, det trenger ikke bety noe negativt for pus det Mine to jenter har VELDIG etablert rangsystem; Teacup er sjefa. Men Fluffy lider ikke for det. En gang innimellom kommer Teacup og jager henne bort fra mat/vann (vi ser det kanskje en gang hver tredje uke), og ellers ser vi det best når de lekesloss. Alle flokkdyr har et rangsystem, det må de ha for å fungere Hvis hun kjeder seg, og du ikke orker så mye (vet hvordan det er!), hva med en liten runde matgjemsel? Gjem tørrfór eller godbiter rundtomkring så kan hun aktivisere seg med å leite etter de Synes omsorgen du har for pusen din er fantastisk Helt enig! Blir glad av at det finnes personer som deg der ute. ^^ 2
Aurora M. Skrevet 11. desember 2011 Forfatter #33 Skrevet 11. desember 2011 Tusen takk! Er det forresten noen av dere som har en link til en nettbutikk som har godt utvalg av leker, og som også har carinamus? Må iallefall fylle opp lekekassa her..
ninuska_ Skrevet 11. desember 2011 #34 Skrevet 11. desember 2011 (endret) Jeg liker veldig godt Nettdyret for de har et fint utvalg og det er veldig rask levering (og frakt inkl i prisene), men jeg tror ikke de har carinamus, men mener å ha sett det Dyresjappa. Du kan jo titte der! Ellers, hvis du har mangel på leker nå, så er aluminiumsfolie rullet til en liten ball en helt genial leke hos oss. Kattepus kan leke med det i timesvis alene - han går virkelig ikke lei av det. Og han kommer med den bort til meg når jeg ligger på sofaen for at jeg skal kaste den avgårde så han kan jakte på den.. om og om igjen. Ellers er han veldig glad i bobler, da slipper man jo å selv være i så stor aktivitet. Jeg er sikker på at det er mange måter du kan leke med henne uten at du selv må anstrenge deg så fryktelig masse Endret 11. desember 2011 av ninuska_
Auri Skrevet 11. desember 2011 #35 Skrevet 11. desember 2011 Aliminiumsfolie, tørkepapir, hyssing.... Mye morsomt å leke med hjemme! Mine ELSKER q-tips, noe av det morsomste i verden det. Ellers så har jeg noen dyrebutikker her: http://www.petworld.no/index.php?nr=90&idkategori=104 Her har de kattetrygge såpebobler, og ting som denne som er kjempesmart om du ikke orker mye ut av sofaen: http://www.petworld.no/index.php?nr=90&case=4&id=1562&idkategori=104&kat_name=&prod_name=Lekehanske%20til%20katt&startrow= Eller hva med en laserleke som leker av seg selv? http://www.hapoo.no/index.php?nr=90&case=4&id=1535&idkategori=70&startrow= http://www.hapoo.no/index.php?nr=90&idkategori=70&startrow= onlinezoo.no liker jeg også veldig godt. Og her har de carinamus : http://www.dyresjappa.no/carinamus/P_9119
Gjest Lille-pus Skrevet 11. desember 2011 #36 Skrevet 11. desember 2011 Det er litt forskjellig hvordan hun har reagert på fosterkattene. Kattungene har hun stort sett taklet greit, dersom de ikke har vært alt for "frampå". Hun holder seg på avstand, og har tidvis kunnet sitte trygt oppå bokreolen (eller kjøleskapet ) for å studere adferden. Noen har hun snust litt på, men jeg er usikker på om de har fått stempelet "godkjent" eller ikke.. Også jeg som trodde jeg var "litt eksklusiv" som har kjøleskap med katt oppå Voksne katter har hun stort sett skydd som pesten. Eller d.v.s hun har noen få ganger uttrykt forsiktig nysgjerrighet, men så snart de har begynt å gjøre noe vesen ut av seg blir hun redd og kryper sammen, gjemmer seg, går ut el.lign. Hun lar seg overkjøre, og det merker de jo fort.. Hun er m.a.o et særs underdanig vesen. De eneste gangene hun viser tegn til agressjon er når de enda sitter i buret, da kan hun frese og reise bust (dersom de starter vel og merke). Men det er som jeg har skrevet før, jeg tror hun egentlig vil ha denne gode kontakten med en annen katt, det er bare det at hun har blitt alvorlig skremt. Hun fikk en ilddåp som utekatt da hun på første turen uten sele møtte nabokatten, en diger grå ukastrert hanne som gjøv løs på henne (etter at hun gikk forventningsfull bort for å hilse på) og skadet henne alvorlig. Det ble 4 uker med krage, bandasjer og penicillin.. Au da ! Alikevel hører jeg at det bor en bra posjon "tæl" i henne, - fordi hun kunne konkludert med at det var så farlig å være ute at dit skulle hun iallefall ikke. Det er jo ikke helt vanlig at en potent hankatt banker opp små hunkatter.... Men hun var kanskje fremdeles å ung at det ikke ennå luktet "dame-katt" av henne ? Begge gutta her er jo aldeles "blakke" (tom pung), men de behandler min lille frøken på et helt annet vis enn de behandler hverandre. Med henne er de skikkelige gentlemen, og lar seg (nesten) banke av henne når hun kommer sprettende sidelengs på gulvet, buer ryggen, løfter den ene forpoten....og ser det utvalgte offer dyyyypt inn i øynene før hun kaster seg over ham Likevel tror jeg aldri hun helt (innerst inne) har glemt sin søster og de gledene de delte sammen. En av grunnene til at jeg så sterkt ønsker å gi henne en venn, er at hun er veldig aktiv og veldig leken (ganske utpreget faktisk til å være såpass voksen), og jeg er langt unna å kunne tilfredstille dette behovet hos henne. Jeg har sterke smerter nå, og duger særdeles dårlig i så måte.. Det er ikke min sak.... tilgi meg... men, er det noe som kommer og går ? Noe som er bra i perioder og så blir ille før det igjen går over og blir bedre ? Om det er det samme som gjorde deg så syk i den perioden gamlepus også var syk, så forstår jeg at når det er som verst så biter tvilen hardt mht. om det du gjør er det rette Man tenker rare tanker når smertene tar overhånd og hjernen ikke helt klarer å håndtere alle tankene som vokser frem Kos får hun mer enn nok av, men jeg merker at hun kjeder seg og blir deprimert av det, og det vil jeg ikke ha noe av! I dag oppleves det ekstra tøft. Jeg har en dårlig dag, og hun vil ut.. Hun er så snill og god og maser ikke mye (mjauer), men hun løper mot døra så fort jeg reiser meg opp, strekker seg oppetter den og dirrer forventningsfull i hele kroppen. Jeg føler meg som en dyremishandler.. (trenger peptalk om noen har ork..). Her, i min del av landet, regner det "kattunger" i dag. Og min sorte gentleman har vært på balkongdøren et par ganger. Han hater regnvær (han har vel kanskje vært utestengt i kulde og regnvær lenge da han var bitteliten gutt. Før han ble hentet (ja, han ble hentet) av min frivillige organisasjon. Han tripper forsiktig ut sammen med mor når det er sommer, ikke regner, ikke blåser for mye (for det er skummelt, absolutt ikke snør, og ikke er kaldt (les: under 10 grader) ). Nå som vinteren har kommet så har jeg lukket balkongdøren for sesongen. Da bare maser han... og henger seg i gardinbåndene inntil jeg gir han all oppmerksomhet Jeg er så utrolig usikker på om jeg gjør det rette! Av og til er det som om jeg "våkner" og tenker at "Herregud, hva er det jeg driver med? Dette er jo fullstendig galskap! Jeg som har lovet henne det beste puselivet.." Men så kryper hun opp i fanget mitt, legger seg strak over magen min og viser slik stor glede når jeg prøver å leke litt med henne, og viser slik en enorm tillit til meg, at jeg tenker at dette må gå. Og så tenker jeg på det dere har skrevet... Dersom du prøver nå, prøver med en kompis, så står fremdeles alternativet åpnet, - om det ikke skulle gå veien med en venn til henne. Alternativt ved å la henne flytte til det andre hjemmet, gir vel, slik jeg forstår det, et mye mindre utfallsrom dersom hun skulle lengte like mye, og bli like deprimert av lengsel, som hun gjorde første gangen. Aberet mått jo da være om den sykdommen som nå er ille blir værre og værre ettersom tiden går Det som gjør meg litt optimistisk er det at hun faktisk er leken inne. Jeg har hatt utekatter som slett ikke er det. De vil bare ut, og viser ingen som helst glede over å bli lekt med. Men hun trenger mye av det, og med hennes personlighet tror jeg hun kommer til å trenge det i mange, mange år framover for ikke å bli deprimert, overvektig og utvikle adferdsproblemer. Det er så jeg nesten tror dere burde hatt min lille, sjefete frøken. Men hun er nok litt mye sjef. Hun blir 5 år til våren, oppfører seg som en kattunge, er litt rund over maven og lykkelig Gutta springer for å redde "liv og helse" når hun er som mest intens Ang. denne introduseringen, så tror jeg det må bli til å ha "nypusen" inne på badet den første tiden, utveksle lukter mellom dem (klappe begge to og ta et håndkle med hver av deres lukt på for å la dem venne seg til den), for så å gradvis la de titte på hverandre. Høres det greit ut? Høres ut som en meget god, og veldig forsiktig tilnærming Når det gjelder fosterkattene, har jeg stort sett hatt de i en egen "avdeling" på stuen (litt vanskelig å forklare), mens hun har hatt gjesterom, soverom, gang og bad og deler av kjøkken og stue. Stort sett har de vært syke og ikke ute på "vandring", og det har hun nok fort forstått. Da har hun jo også vært mye ute. Så dette blir noe annet, og krever derfor en annen framgangsmåte. Enig Noen muligheter for at vi kunne organisert "forum-leveranse" ? Jeg vet at Dyresjappa har rimelig godt utvalg, ikke overskrekkende priser, og får gode kritikker også her på forumet. Dersom eget bosted skull være i rimelig nærhet av et sted de har butikk så burde vi klare organisere en "forumleveranse" av ønskede varer Jeg har et par brukere i tankene som jeg tror kan hjelpe i så henseende
Aurora M. Skrevet 11. desember 2011 Forfatter #37 Skrevet 11. desember 2011 (endret) Slettet Endret 12. desember 2011 av Aurora M.
Gjest badeand1 Skrevet 11. desember 2011 #38 Skrevet 11. desember 2011 (endret) . Endret 12. desember 2011 av Mortem
CathFoto Skrevet 11. desember 2011 #39 Skrevet 11. desember 2011 Jeg sier det igjen jeg, behold henne. Særlig etter ditt siste innlegg er jeg enda mer sikker på at dere gjør hverandre godt. Ikke gi henne fra deg i frykt for hva fremtiden kan bringe, det vet ingen likevel. Jeg er 100% overbevist om at båndet dere i mellom er mer verdt for pusen, enn utemuligheter. Og med en kompis, og muligens luftemuligheter med sele så har denne pusen et topp liv. Et liv mange tusen puser i Norge bare kan drømme om. 1
Gjest Lille-pus Skrevet 11. desember 2011 #40 Skrevet 11. desember 2011 Ingen god historie, Aurora M. Ingen god historie Men etter å ha hørt den så blir jeg om mulig ennå sikrere på at det er dere to, du og Pusina di. Og, vet du, jeg støtter til fulle tanken om at dere, - dersom det skulle bli slik at du blir reiseklar før henne, reiser sammen. Noen bånd er skapt til å vare, de er for sterke til å brytes uten at det skaper dobbel sorg for begge. Og.... hva er et liv uten gleder og gjensidig kjærlighet ? Da har vi det på det rene, og så parkerer vi den bekymringen i avdelingen for "gjennomtekt, besluttet og støttet" Carinamus og såpebobler.... og muligens en ravnsvart venn ? Det livet Pusina kan se frem til, selv om det blir mye mindre "reking gatelangs" er et liv som vi vet at mange katter vil dø mens de venter på, kalde, sultne og redde. Og hun kan spørre gutten fra søppelfyllingen om han ønsker seg ned i gården og ut på gatene ? Vi vet hva han vil svare. Og så, til slutt; Mortem, er du en engel og redigerer bort sitatet i innlegget ditt ? Basert på Aurora M.'s siste setning 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå