Er intelligensen viktig i et forhold?

[Tulling]

Husker vi fikk mulighet til å ta "mensatest" via skolen. Vet ikke om det var lærerens interesse, eller om dette er noe som er vanlig. jeg kvalifiserte i hvertfall slik at skolen tilbød å sende meg for å ta testen i Trondheim tror jeg det var. Jeg var da 14 år, jeg angrer litt på at jeg ikke gjorde det. Men det er ikke så farlig.

Har tatt diverse tester, og scorer "en del over gjenomsnittet". Men jeg har en samboer som scorer ca gjenomsnitlig.

I praktisk problemløsninger er det ofte jeg som fikser ting. Skjønner hvordan ting er skrudd sammen osv. Ting som for meg er helt logisk, som jeg ser løsningen på med en gang, må han få forklart. Men hva gjør vel det, han er ikke dum av den grunn ?

Jeg er en person som har sovet meg gjennom skolen, og kommet meg gjennom på naturlig talent uten å egentlig lære noe (for å sette det på spissen). Men samboeren min har lest og faktisk lært noe på skolen, og er egentlig bedre enn meg på å ta til seg kunnskap, siden han har blitt vant til dette.

jeg syns det er litt stas når jeg briljerer med noe smart. Har mine øyeblikk hvor jeg overasker venner og kolleger. Men jeg syns ikke det har så mye å si egentlig.

Når det gjelder sosial intelligens vet jeg at han er "smartere" enn meg. Jeg har lært mye fra han, for mine antenner er ikke altid de beste, og det er vel en ærlig sak ? Jeg tror vi beriker hverandre med det vi hadde med oss inn i forholdet.

Han vet jeg er smart, og setter pris på det. Han blir glad når jeg fikser ting for oss, og setter pris på det uten å føle seg truet.

Han er ett godt menneske, og vi har gode samtaler, deler samme humor. Med mye annet.

Vi tar hverandre for det vi er, vet hva den andres sterke og svake sider er. Og det fungerer veldig bra for oss

Jeg er glad for å være smart, og føler at det gjør at andre gjerne hører på meg når jeg kommer med innspill i forskjellige saker. Men det er selvfølgelig ikke altid jeg har rett! Jeg opplever å bli opfattet som smart av andre, og at jeg får en slags respekt for det.

Men her snakker vi jo om kjærlighet, og den trenger jo ikke være logisk. Bare man har respekt og forståelse for hverandre <3 Og forståelse handler om mye mer enn kun logisk tenking. F.eks empati! Jeg kunne f.eks aldri vært med en supersmart person som mangler empati.

[AnonymBruker]

I praktisk problemløsninger er det ofte jeg som fikser ting. Skjønner hvordan ting er skrudd sammen osv. Ting som for meg er helt logisk, som jeg ser løsningen på med en gang, må han få forklart. Men hva gjør vel det, han er ikke dum av den grunn ?

Nei, han er ikke dum. Men han er mindre smart enn deg og kan derfor ikke utfordre deg eller snakke på samme nivå som deg om diverse temaer.

Feks når noe er skrudd sammen så skjønner du det, og han skjønner det ikke. Da har ikke du muligheten til å prate med han om det, teste teorier, bruke han til å jobbe videre eller liknende. Mens hvis du hadde hatt noen andre med liknende teknisk insikt som deg selv der, så kunne dere ha hjulper hverandre videre. Funnet ut hva som er feil, hvordan det skal gjøres, eller kansje hvordan det kan gjøres bedre. For så og gå inn på relaterte temaer eller hva som helst og ha en samtale som fint varer i flere timer...

Pratbar

Og selv om det akademiske kan være vanskelig blir det tatt mer tak i enn de sosiale problemene disse barna møter.

- Veldig intelligente barn utfordrer populære reaksjoner, og det herjer en sterk jantelov rundt denne gruppen som gjør at man kan både mobbe og være politisk korrekt på samme tid, forteller Martin Ystenes.

Ofte når et begavet barn forsøker å kommunisere med en medelev oppstår det problemer. Om medeleven ikke forstår det begavede barnet merkes det relativt raskt av den intelligente. De ligger langt foran andre barn i tankesettet, og er veldig komplekse allerede i tidlig alder.

- Det blir rett og slett en kommunikasjonskræsj, sier Ystenes.

Han har kommet opp med et eget ord som definerer de høyt intelligente barna.

- Jeg kaller det for pratbar. Med det mener jeg om man er på bølgelengde under samtalen. Føler du at kommunikasjonen bringer noe videre og at det blir forstått er man pratbar. Jeg merker det veldig lett med mine elever, de som er merkbart interesserte og gir mye tilbake i samtaler er pratbare, sier Ystenes.

http://www.klikk.no/foreldre/helse/article716227.ece

[Gjest imli]

Og nettopp derfor skriver jeg, "en fordel at man er på samme intellektuelle nivå i et forhold.Det er riktig som du skriver at intelligens og intellektualitet ikke alltid korrelerer, og her spiller sosioøkonomisk bakgrunn selvsagt en stor rolle. Allikevel vil jeg tro at du vil finne en svak korrelasjon mellom iq og intellektualitet i det store og hele, rett og slett fordi veldig intelligente mennesker ofte er nysgjerrige og søker ut ny kunnskap.Hvor du finner denne ovenfra og ned holdningen i innlegget mitt kan jeg ikke forstå med min beste vilje. Ordet intelligens er ikke nevnt engang. En person som er mest opptatt av sladreblader og søppel-tv kan selvfølgelig ha høy iq, men blir ikke mer intellektuell av den grunn. Jeg stadfester bare at det er en fordel å være på ca. samme, jeg gjentar, INTELLEKTUELLE NIVÅ, i et forhold. Det har med verdier og interesser å gjøre. Dette er min personlige mening, og intet mer enn det. Andre kan synes det er helt greit med helt forskjellig intellktuelt utgangspunkt. Du trenger ikke gå i strupen på meg basert på gamle feider, når vi her i praksis er helt enige

Som eg skreiv i innlegget mitt, var eg jo delvis einig med deg. Poenget mitt var jo berre å understreke poenget med at intelektuellt nivå heng meir saman med sosiokulturell bakgrunn enn intelligens/iq, noko eg følte at du ikkje gjorde (sjølv om eg ikkje utelukka at du meinte det).

Veldig, ihvertfall for min del.Jeg kan ikke være sammen med ei som jeg ikke kan diskutere politikk og samfunnsspørsmål med. Og jeg blir direkte irritert over teite utsagn. Dette gjelder selv for ONS. Så der enkelte menn går etter jenter som er dumme som brød når de vil ha ONS, må jeg gå for jenter som er noenlunde oppegående. Eller så må jeg stappe kuken i kjeften på ei mindre intelligent dame kjappest mulig slik at jeg slipper å blir turned off av de idiotiske glosene som ramler ut av munnen hennes.

Du høyrast jo kjempesympatisk ut

Viss du så gjerne vil diskutere politkk/samfunn, fattar eg ikkje kvifor du driv og har tilfeldig sex med kvinner du ikkje respekterar ein gong.

Utifra plussene så tror jeg det var mange Paradise-seere og Se og Hør-lesere som følte seg truffet her ja...

Tja, det er vel ikkje så rart det? Det er vel ingen som likar å bli satt i bås som "mindre intelligent" fordi ein ser eit bestemt TV-program eller les eit blad. Poenget mitt var at interesser ikkje seier noko særleg om intelligens, men desto meir om sosiokulturell/økonomisk bakgrunn. Eg er i alle fall dritt lei av at det skal vera fritt fram for å trakassere folk med såkalla lav sosiokultruell status, og heldigvis verkar det som om fleire er samde med meg.

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg er så dum at jeg trenger en intelligent fyr for å balansere det ut. Så ja, intelligens er viktig i et forhold

[Gjest Bandit]

For meg er EQ langt viktigere enn IQ. Jeg tror også at like interesser er en stor fordel om man har behovet for å diskutere. Jeg har vært i forhold helt uten behovet for å diskutere, da jeg fikk dette tilfredsstilt på andre arenaer. Jeg har også møtt mange akademikere som scorer høyt på IQ-tester, og er autister innen sitt felt, men dumme som brød ellers. Det slitsomme er de som ikke innser sine begrensninger, og skal diskutere alt og henger alle sine argumenter på den knaggen at de har høyere utdanning. Uavhengig hvilket felt.

[Gjest SemperFi]

Dette er helt motstridende. Tradisjonell Intelligens måles som logisk-matematisk intelligens. Å være "intelligent som person" og ha høy iq (håndtere logiske oppgaver) blir da akkurat det samme. Du må nok formulere deg på en annen måte hvis det skal komme klart frem hva du mener!

Jeg får A-B i matte, men det trenger ikke å betyr at jeg er en intelligent person, matte er logiske oppgaver.

[AnonymBruker]

Jeg får A-B i matte, men det trenger ikke å betyr at jeg er en intelligent person, matte er logiske oppgaver.

Ja, men noen som har høyere intelligens og like kvalifikasjoner vil normalt sett forstå logikken raskere enn deg. Eventuelt jobbe bedre under tidspress.

Samtidig vil de ofte se problemene på en helt annen måte enn deg, evne til å tenke nytt og kreativt.

[PrimoFanten]

Det funker jo ikke for deg om du er den mer "begava" parten. Du har dypere nivåer å nå igjennom til.

IQ er jo veldig relevant iforhold til oppfattelse av betydning, refleksjon og hvordan kommunikasjonen foregår deretter. For at det skal *kjennes* litt dypere ned i hjerterota, så føles det bra å se at vedkommende har kapasitet til å skjønne hvilket utgangspunkt en lever livet utifra.

Det blir å kaste bort tiden til en selv og den andre hvis en bestemmer seg for å *prøve* uten å ta hensyn til hvor langt *ifra* man er iforhold til dette. Man ser jo raskt hvor *landet* ligger, skal ikke mye til. Aldri bra om SMSéne er på dialekt og en får *hæ?,* til svar på tilbake på alt en skriver liksom.

Eller den manglende refleksjonen rundt deres "egne" meninger og den etterfølgende håpløse "argumentasjonen" som da følger. Dette kommer jo veldig bra frem rundt tema som f.eks politikk.

Jeg hadde funnet det meget interesant å fått noe kontakt med en kvinnelig lege eller psykolog i privat regi. Sett hvordan det hadde utartet seg og fått et sammenlignings grunnlag.

Kvinner generelt sett fremstår og er vil jeg si i overkanten overfladiske og enkle i grunnen.

Påvirknings graden samfunnet har her forsterker jo og dette ytterligere. Dette være seg gjennomsnittet slik jeg oppfatter det da. Menn er jo enda verre desverre ....

[Gjest Valiumsjunkie]

Ja, men spørs hvordan han bruker den. Noen blir kvælt av sin egen intelligens. Er et krav at han er intelligent, men hvis han bruker den feil i retning "filosofiske" eller "psykologiske" spørsmål, da melder jeg meg ut. Jeg vil ikke ha en som ender opp som et vrak på grunn av ubesvarte spørsmål man uansett aldri får svar på. Ellers vil jeg kanskje heller ha en med en høy sosial intelligens, det går positivt utover meg. :gjeiper: Vil ha begge deler, høy intelligens og en bra psyke.

[I Grosny]

Kanskje de superintelligente kan gå ett skritt lenger i ei tankerekke før det butter. Men å påstå at en med IQ på 109 ikke vil kunne matche en med IQ på langt over 150 som samtalepartner er direkte bullshit. Men dupper IQ ned til ett plan der det blir en mangelvare, så vil det jo bli en begrensning.

Det er også fullt mulig å ha høy IQ, og være temmelig dum i enkelte sammenhenger.

De som ikke har for mye IQ kan ofte ha bedre løsninger, fordi de ikke overproblematiserer.

Uansett, når jeg gleder meg over brystene på min ultramonstersuperintelligente blondine, så vokser min IQ med flere centimeter.

En sammenligning mellom høy IQ og firehjulstrekk. En bil med firehjulstrekk kommer seg fram til enda verre steder, der det er enda verre å kjøre seg fast.

En med høy IQ har potensiale til å finne på enda mer komplekse dumheter. Men kan også begå utrolig enkle dumheter.

Allikevel synes jeg høy IQ er deilig. Det betyr at hun forstår min humor, vi kan le mye sammen, og vi kan ligge og skravle og filosofere til langt på natt. Og jeg trenger ikke anstrenge meg mye for å forklare noe. Hun tar det lett.

[Tulling]

Kanskje de superintelligente kan gå ett skritt lenger i ei tankerekke før det butter. Men å påstå at en med IQ på 109 ikke vil kunne matche en med IQ på langt over 150 som samtalepartner er direkte bullshit. Men dupper IQ ned til ett plan der det blir en mangelvare, så vil det jo bli en begrensning.

Det er også fullt mulig å ha høy IQ, og være temmelig dum i enkelte sammenhenger.

De som ikke har for mye IQ kan ofte ha bedre løsninger, fordi de ikke overproblematiserer.

+1. Variasjonen kan være ganske stor uten at det har noe å si. Enkelte personer klarer jeg ikke snakke med i lengden, men det er kun ett fåtall.

Enkelte babler her om at det er problemer å snakke med en normalt smart person på grunn av "nivå". Jeg tror det er på tide å komme ned av sin høye hest. + hvis når det en skjelden gang skjer at han mister tråden, så skjer det kansje. tja, 2 ganger i året ? Skal det ha noe å si for ett forhold ? Vi snakker om ting vi er interesserte i.

At man er smart betyr ikke at man nødvendigvis interesserer seg personlig for KUN ting hvor man merker forskjell på folk på grunn av IQ. Som nevnt i en annen tråd, jeg er en av de som har både sett paradise hotell og fristet. Man kan kalle det "lavmål", men det er hva det er. Jeg syns fortsatt det har en underholdningsverdi

Smak og interesser trenger ikke å være relatert til hvor intelligent man er. Man kan ha relativt lav iq og fortsatt mene at matte er kult. Og man kan ha iq på 120 og være totalt uinteressert og opfatte temaet som kjedelig.

I en vanlig hverdag trenger ikke intelligensen ha så mye å si. De mindre intelligente personene jeg ikke klarer å snakke med, vet jeg også normale også ikke klarer å snakke med av nøyaktig samme problemet. Jeg tror de fleste normalt smart + kan komme godt overens. Men at hvis den ene går under "ett visst nivå" kan man irritere seg over den personen. Men sosialt er det uansett kombinasjon mennom sosial intelligens som har noe å si. Har hatt venner som ikke skjønner så mye, men er trivelig å henge med fordi de er HYGGELIGE MENNESKER.

Hadde også en kompis målt til 142 iq, interesserte seg for matte og tok doktorgrad osv. Men han brydde seg ikke om det sosiale, og utviklet seg til å bli en einstøing med null interesse for andre mennesker. Vi forsøkte å dra han med ut, men han gadd ikke.

Intelligens i en sosial setting er kun en liten del av hva som gjør om man kan være sammen eller ikke.

Hvis noen har en holdning hvor de mener at alle som er mindre intelligent enn de er håpløst å være sammen med. Er det den personens tap.

At man har høy iq betyr kun at man i enkelte settinger sitter med ett bedre redskap for å løse ett problem.