Er intelligensen viktig i et forhold?

[Genesis]

Eg er einig i at ein bør vera interessert i mykje av dei same tinga. Men eg trur at om ein ynskjer å diskutere "de store spørsmålene eller hvem som røyk ut på paradise hotell" har minst like mykje å gjere med sosiokulturell bakgrunn/status enn intelligens. Det er ikkje slik at alle som les Se&Hør og ser Paradise Hotel er stokk dumme, og alle som likar å diskutere verdensproblemene er så innmari smarte. Ein viss tendens kan det nok vera, men å dømme andre menneskers intelligens ut i frå kva slags intellektuell stimuli dei (trur dei) treng i kvardagen, tydar på ei ovanfrå og ned-haldning. Når ein heile livet har fått forma preferansene sine på ein slik måte at ein likar aktivitetar som krev liten intellektuell trening, er det lett å halde fram i same spor. Det er ganske naivt å tru at påverkning frå familie, vener og samfunn generelt ikkje spelar nokon rolle her.

Og nettopp derfor skriver jeg, "en fordel at man er på samme intellektuelle nivå i et forhold.

Det er riktig som du skriver at intelligens og intellektualitet ikke alltid korrelerer, og her spiller sosioøkonomisk bakgrunn selvsagt en stor rolle. Allikevel vil jeg tro at du vil finne en svak korrelasjon mellom iq og intellektualitet i det store og hele, rett og slett fordi veldig intelligente mennesker ofte er nysgjerrige og søker ut ny kunnskap.

Hvor du finner denne ovenfra og ned holdningen i innlegget mitt kan jeg ikke forstå med min beste vilje. Ordet intelligens er ikke nevnt engang. En person som er mest opptatt av sladreblader og søppel-tv kan selvfølgelig ha høy iq, men blir ikke mer intellektuell av den grunn. Jeg stadfester bare at det er en fordel å være på ca. samme, jeg gjentar, INTELLEKTUELLE NIVÅ, i et forhold. Det har med verdier og interesser å gjøre. Dette er min personlige mening, og intet mer enn det. Andre kan synes det er helt greit med helt forskjellig intellktuelt utgangspunkt. Du trenger ikke gå i strupen på meg basert på gamle feider, når vi her i praksis er helt enige

[Gjest Katten.]

Så kunnskap = intelligens?

Hva er poenget med historien din? Enhver person som ser litt på discovery channel, national geographic, leser litt aviser og er generelt sett oppegående, kan svare på nesten alt av spørsmål de første ukene på videregående skole.

Jeg sitter snart med to bachelor-grader, og jeg har lest under en tjuendedel pensum.

Det å forstå hva lærere og forelesere er ute etter, er egentlig noe enhver person på rett side av Forest Gump klarer. Det å prate med mennesker, like seg i deres selskap og komme godt overens, er dessverre noe Forest Gump klarer betraktelig bedre enn såkalte intellektuelle.

[Gjest Vellykket_mann]

IQ måler kapasitet ikke resultat. Man kan være smart men allikevel dum.

IQ KAN medvirke til at du tar kloke veloverveide avgjørelser der informasjonsmengeden er stor, MEN det trenger absolutt ikke være slik heller.

Utenom tunge teoretisk yrker så kommer men laaangt med en middels IQ i arbeidslivet og en god dose EQ.

Hvis jeg fikk velge så ville jeg vært klok med en over gjennomsnitts EQ.

Det er vanskelig å være klok og på samme tid dum. Altså er sjansen stor at IQ`en ligger i det øvre sjiktet. Men til forskjell fra det å bare ha høy IQ, så er IQ`en blitt nyttegjort via klokskap.

Dessuten, det å hevde at man har for høy IQ kan tyde på EQ ligger i den andre enden av skalaen. En klok person ville sannsynligvis hatt en annen tilnærming enn å komme med et slikt utsagn.

Mensa aka (det runde kaffe) bord, er egentlig ikke noe annet enn åndsnobberi, selv om tanken var å "redde" verden eller "ta ansvar" over vår fremtid.

[Gjest Maria_Marihøne]

Å være på noenlunde likt intelligensnivå er kjempeviktig.

Jeg og mannen min er omtrent like dumme, og vi har det kjempebra sammen

[Gjest Gjest]

For min del er kunnskap, og et bredt spekter av interesser langt viktigere enn IQ. IQ kan gjøre det lettere å tilegne seg kunnskap, men det er på ingen som helst måte en indikasjon på hva en innehar av informasjon, refleksjon og interesse.

Ærlig talt, er det bare jeg som synes hele scenarioet er besynderlig?

[I Grosny]

For ett par år siden startet jeg på VG3 studiespesialiserende. Jeg kom en uke for sent til skolen på grunn av sommerjobben min. Satte meg ned i klasserommet og fulgte med i timen men hadde ikke fått utdelt bøker, alle de andre i klassen satt med bøkene sine fremfor seg og hadde hatt noen skoletimer allerede.

Læreren spør ett spørsmål, jeg rekker opp hånden og svarer.

Læreren spør ett spørsmål til, jeg venter litt, ingen andre svarer så da svarer jeg.

Sånn fortsetter det, jeg svarer andre holder kjeft. Og jeg svarer på så og si alle spørsmålene! Jeg har ikke bøkene, jeg har ikke lest dette men det er jo helt logisk hva svaret er!

Læreren stiller ett spørsmål, det går ett par minutter. Læreren har prøvd ett par personer men nei, ingen kan svaret. Jeg sitter der og vet svaret, men siden jeg har svart på så og si alt gang på gang på gang på gang på gang på gang. Så vil jeg egentlig ikke svare mer, jeg vil ikke være den eneste som svarer hele tiden. Og jeg blir nesten forbanna på hvor lite de andre forstår, hvor lite de kan om temaene!

Men nei, ingen kan svaret så nok en gang strekker jeg opp hånden min motvillig. Svarer og har rett.

Etter en uke, sluttet jeg på skolen.

Det er nesten på det nivået at om ånden i lampen gav med bare ett ønske. Så ville jeg ha ønsket at jeg var like dum som alle andre.

Jeg synes du skal gjøre det som trengs for å skaffe deg vitnemål og sånt, fordi my av Norsk arbeidsliv spør ikke etter intelligens, de spør etter papirer.

[AnonymBruker]

Til en viss grad, så ja, men jeg er veldig usikker på om man kan bruke IQ som et mål på hvordan et menneske fungerer intellektuelt på flere ulike områder. For meg er det viktigste at man har noenlunde samme syn på endel viktige ting, noen felles interesser og ikke minst at man greier å fungere godt i en relasjon, ved å bidra med sin del, ikke trenger å forandre partneren sin etc. Jeg går nok selv for å være intelligent over snittet, men jeg tror jeg fungerer under gjennomsnittet i forhold.

[Adonis]

Veldig, ihvertfall for min del.

Jeg kan ikke være sammen med ei som jeg ikke kan diskutere politikk og samfunnsspørsmål med. Og jeg blir direkte irritert over teite utsagn. Dette gjelder selv for ONS. Så der enkelte menn går etter jenter som er dumme som brød når de vil ha ONS, må jeg gå for jenter som er noenlunde oppegående. Eller så må jeg stappe kuken i kjeften på ei mindre intelligent dame kjappest mulig slik at jeg slipper å blir turned off av de idiotiske glosene som ramler ut av munnen hennes.

[Gjest D_flatmajor]

Jeg ser iallefall andre og viktigere sammenhenger mellom mennesker og deres egenskaper/interesser enn intelligens, selv om jeg svarte at intelligens-i begrepets vide forstand er viktig for meg.

Det forbauser meg stadig hvor svart-hvitt alt er her inne.

Selv har jeg mer tro på miljøfaktorer enn intelligens når det gjelder interesser og egenskaper. Og jeg ser iallefall ikke ned på noen på grunn av et estimat på intelligens (IQ) på grunn av mitt første innlegg i denne tråden.

[AnonymBruker]

Veldig, ihvertfall for min del.

Jeg kan ikke være sammen med ei som jeg ikke kan diskutere politikk og samfunnsspørsmål med. Og jeg blir direkte irritert over teite utsagn. Dette gjelder selv for ONS. Så der enkelte menn går etter jenter som er dumme som brød når de vil ha ONS, må jeg gå for jenter som er noenlunde oppegående. Eller så må jeg stappe kuken i kjeften på ei mindre intelligent dame kjappest mulig slik at jeg slipper å blir turned off av de idiotiske glosene som ramler ut av munnen hennes.

Men når det gjelder å diskutere politikk og samfunnsspørsmål, blir det vel mer et spørsmål om interesse enn om intelligens?

[Gjest Survival]

Hei!

"Er intelligensen viktig i et forhold?"

Jeg, personlig, har visse problemer med dette. Er medlem av både Mensa, og Triple Nine Society, noe som vil si at jeg ligger i topp 1 % av befolkningen. Har i tidligere forhold mislyktes, ettersom jeg ikke føler meg tilfredsstilt intellektuelt.

Jeg tenker som alltid, at det bør være en viss balansegang. Jeg mener at evnen til å legge bort denne tanken "oh, jeg er medlem av Mensa", noen ganger er like viktig som å vise intelligensen man har. Det er selvfølgelig en stor fordel at personen man skal dele hverdagen med er sånn ca interessert i det samme som en selv. At en kan snakke om de viktige tingene, diskutere de store spørsmålene og reflektere over hva som skjer i samfunnet rundt. Ja dette er viktig, men jeg mener at det er like viktig å vite når man bør holde kjeft å bare være der. Kommer du hjem etter en lang slitsom dag og bare ønsker å sitte foran TV, se på søppel-TV og spise junk, så vil du ikke ha en diskusjon om partikkelstråling og mikroorganismens plass i økosystemet.

Noen ganger er den sosiale intelligensen, såkalt EQ viktigst. Det er kjipt med høy IQ om du ikke kan bruke den til noe fornuftig. Kan du ikke kommunisere ordentlig med andre mennesker, har du i så fall også problemer med å være i et forhold med et annet menneske. Da hjelper det lite at du er medlem i Mensa. Mensa vil ikke kunne lære deg å holde på kjærlighet, eller tilfredsstille kvinnen/mannen i ditt liv. Så ja, en viss balansegang mellom å ha intelligens - vite når man skal holde kjeft om det - vite når det passer seg å bruke det - og samtidig kunne kommunisere med partneren på et menneskelig vis, det tror jeg er gulloppskrift på et godt forhold.

Hva var spørsmålet igjen? Er intelligens viktig i et forhold? Svaret mitt blir ja, men intelligens er ikke alt.

[Adonis]

Men når det gjelder å diskutere politikk og samfunnsspørsmål, blir det vel mer et spørsmål om interesse enn om intelligens?

Det finnes nok mennesker som er ekstremt engasjerte men overhodet ikke har peiling på hva de prater om. Jeg trenger både engasjement, men også at personen klarer å diskutere på et visst nivå.

[Gjest D_flatmajor]

Det finnes nok mennesker som er ekstremt engasjerte men overhodet ikke har peiling på hva de prater om. Jeg trenger både engasjement, men også at personen klarer å diskutere på et visst nivå.

Og dette henger ikke nødvendigvis sammen med intelligens.

[Gjest kath93]

Slå hodet i veggen noen ganger så du mister noen hjerneceller og havner på nivå med resten av Norge

[drosophilia]

Intelligens er så mangt. Sosial intelligens er det viktigste i mitt forhold. Vi "tar" hverandre, er rolige rundt drama, reflekterer sammen.

Vi har veldig lik personlighet, men han studerer samfunnsfag og jeg er dypt inne i molekylærbiologien. Vi snakker en del om hans akademiske interesser, og av og til snakker jeg litt om mine, men det er egentlig ikke viktig i det hele tatt.

Jeg leser bøker om proteininteraksjoner for å kose meg om kvelden, han leser fantasy, og så koser vi oss sammen.

Har ikke noe å si om du er med i MENSA, så lenge du er oppgående og matcher partneren sosialt. Du må jo være glad i personen også, selvsagt.

En tidligere kjæreste var kommende fysiker, og han var meget intelligent, noe som jeg syntes var veldig sexy. Vi leste mye samme bøker og snakket fag. Men etterhvert gikk det opp for meg at han faen ikke brydde seg om noe annet enn å være smartest! Det var en ekstrem turn-off, og vi var ikke sammen lenge.

[drosophilia]

Det er nesten på det nivået at om ånden i lampen gav med bare ett ønske. Så ville jeg ha ønsket at jeg var like dum som alle andre.

Du glemte jo det viktigste da, ta alt som privatist, få 6 i alt og gi skolen fingern. Har aldri vært så fornøyd med meg selv som når jeg gjorde det.

Og seriøst, VGS er INGET mål på akademisk oppegåendehet. VGS er bare det som kreves for å engang kvalifisere til opptak til høyere utdanning.

[Gjest Gjest]

Slå hodet i veggen noen ganger så du mister noen hjerneceller og havner på nivå med resten av Norge

da må hun gjøre det så hart at hun havne i komma så det var et dorlig råd. husk at høy iq måler ikke spsiele talent

[I Grosny]

Litt sånn særriøst intligensinlegg:

En ting som er viktig i mitt forhold er gjensidig respekt. Hvis en part føler at den andre er teit, så er det ett problem.

Så TS, finn deg en partner du respekterer. Og som du også liker å bruke tid med begge steder (både i og utenfor senga). Dette er forsåvidt krav som krever en passende IQ, men er disse kravene ivaretatt, så er det en bra start.

Endret 4. desember 2011 av I Grosny

[Jolene]

Jeg liker mennesker som er smartere en meg på noe, og at jeg er smartere en dem på andre ting. Sammen er vi da dynamitt!

SIgnerer denne

[I Grosny]

da må hun gjøre det så hart at hun havne i komma så det var et dorlig råd. husk at høy iq måler ikke spsiele talent

En annen sak er at IQ-tester blir helt feil for de som har lese og skrivevansker. De kan være lynende intelligente, og allikevel score lavt.

Endret 4. desember 2011 av I Grosny