15 år og gravid

[Gjest solbær]

En har ikke rett på overgangstønad før en er 18 år fordi foreldre er ansvarlig for å forsørge egne barn selv om de har fått barn selv.

Man får faktisk full overgangsstønad selv om man er under 18, til og med når man bor hjemme..

[AnonymBruker]

Ikke for å virke ekkel her, men ærlig talt, jeg ville ikke tatt noe mer ansvar for mitt barnebarn uansett om moren var 15 eller 25. Jeg hadde sagt klart ifra at dersom hu velger å beholde barnet skal jeg stille opp med barnepass og nyte barnebarnet mitt som en hvem som helst annen bestemor. Men jeg hadde ikke sittet våken for henne om nettene, tatt barnet til og fra barnehage etc. etc, utenom de vanlige unntakene.

Selvsagt ville jeg unnet barebarnet mitt alt det beste i oppveksten, men jeg ville også unnet mitt egent barn å lære at handlinger får konsekvenser, og dersom hun er voksen nok til å sette et barn til live, må hun være voksen nok til å takle det. Uansett hvor hardt det blir, og hvilke konsekvenser det får for henne selv, i form av mindre sosialt samvær, lavere karakterer osv osv.

[AnonymBruker]

Den eneste erfaringen jeg har på dette punktet er å være barnet til en 15-åring.

Min mor tok ansvaret for meg alene fra første stund. Bodde alene i ett hus som tilhørte hennes foreldre. Det var den hjelpen hun tok i mot de 3 første årene, selv om hun ble tilbudt å ta vgs mens jeg bodde hos besteforeldrene mine.

3 år med masse bygdesladder og all ondskapsfullhet du kan tenke på førte til at vi da flyttet til mine besteforeldre for noen år.

Selv om mamma flyttet inn i egen leilighet noen år senere føler jeg at jeg vokste opp mer eller mindre hos mine besteforeldre som yngstemann i søskenflokken.

Faren min som var noen få år eldre strevde med å finne seg til rette i farsrollen. Han var ut og inn av forhold hele tiden og det var veldig slitsomt. Da jeg var 12 avbrøt han all kontakt med meg og slik har det vært i 20 år nå.

Moren min hadde ett seriøst forhold som ble avsluttet da jeg var 9 og siden har det ikke vært noen.

Jeg har hatt en grei barndom, men det er mange ting jeg skulle ønske jeg kunne vært foruten.

Jeg er i dag i begynnelsen av 30-årene er gift og har barn selv. Barndommens beste minner er sammen med besteforeldrene mine. Og jeg er fortsatt dritt lei av å svare: Hun er ikke søsteren min hun er moren min!

Min mor sier også selv at hun ikke anbefaler noen å få barn så tidlig.

Jeg ville bedt min datter tenke seg godt om. Er hun klar til feks å ta seg av ett multihandikappet barn? Er hun ikke det bør hun velge abort.

[liv]

Man får faktisk full overgangsstønad selv om man er under 18, til og med når man bor hjemme..

Exen til søskenbarnet var 16 og fikk avslag fordi dun ikke var myndig og da har foreldrene det økonomiske ansvar.

[AnonymBruker]

Kusina mi fikk barn da hun gikk siste året på ungdomsskolen. Hun bodde hjemme hos min tante og onkel, og tante hjalp henne med babyen på dagtid sånn at hun fikk fullført ungdomskolen. Kusina mi fikk overgangsstønad og engangsstønad ved fødsel, men siden hun var under 18 så var det tante som disponerte de pengene. Mener og at tante var overformynder for datter og barnebarn. Nettene tok kusina mi selv, og hun var nesten aldri ute på noe om helgene, men tok fullt ansvar for sitt barn.

Det gikk bra både med henne og barnet, hun tok seg utdanning, fikk seg jobb og etter ei stund møtte hun en super mann hun giftet seg med og fikk flere barn med.

Hadde min datter fått barn så tidlig ville jeg gjort det samme som min tante gjorde, hjulpet henne så hun fikk fullført ungdomskolen, og latt de bodd hjemme Vgs-årene (ungen i barnehagen), og passet ungen så hun har fått lest til eksamen og prøver. Utdanning er så viktig investering i fremtiden, så jeg hadde ikke sett på det som et offer eller utnyttelse.

[Sensi]

Hei. Ei i klassen min ble gravid i 9. Klasse. Hun var vel 15 hun også. For dagens ordning blir det vel tilsvarende 10. Klasse. Vet ikke hvordan hennes foreldre løste det for vi var ikke nære venninner, men det gikk iallfall helt fint. Hun er ei ansvarsfull og flink dame i dag.

Nabojenta fikk barn når hun også var deromkribng. Ble visstnok gravid med vilje med nabogutten. Hennes mor nektet henne å flytte sammen med barnefaren fordi hun ville ha litt kontroll med den unge mor ognsom alenemor kunne hun også få mer støtte. Barnefaren var jo også veldig ung. Men de var altså naboer. Bodde to minutter gange fra hverandre så det var uproblematisk. Når de ble 18 fikk de flytte sammen. De er fremdeles i lag og har to eller tre barn nå. Bor i kjeller leiligheten til svigermor.

Jeg ville støttet datteren din inntil du ser at hun klarer dette på egenhånd. Altså hjelp til selvhjelp. Ville også snakket med foreldrene til gutten. Hva tenker de og kan de stille opp for gutten?

En Kollega av meg fikk første når hun var 17. Gått kjempebra det også. Hun tok videregående med støtte fra sin mor og senere høyskole utdannelse. Tror det var på deltid da.

Tipper det ordner seg. Lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke helt hvordan dere som mener at en 15 åring skal stå helt alene med dette ansvaret selv? Selvfølgelig er barnet først og fremst hennes ansvar, men jenta er 15 og er ikke ferdig med grunnskolen enda, da trenger hun faktisk litt hjelp til barnepass i ny og ned som lesing til eksamener for eksempel. Våkennetter er hennes ansvar først og fremst, men alikevel så hadde jeg hjulpet til der og hvis hun skulle ha en eksamen dagen etter eller noe. Jeg ville i hvertfall gjort ALT jeg kunne for at denne jenta skulle få fullført utdannelse slik at hun kunne fått den tryggheten en fast, greit betalt jobb gir og da kunne stå på egne ben.

Det er nesten som om noen av de som sier at hun må stå til ansvar helt selv ikke vil at at hun skal lykkes. At de liksom vil at hun skal innse hvor ¨dumt¨valget hennes er (siden det er det i deres øyne). Jeg tenker at det blir idiotisk å tenke på om det var bra/dumt valg, for det valget er tatt og det er ingentig å gjøre med det, man må bare gjøre det beste ut av det. Dessuten så lurer jeg på hva som gjør at enkelte her inne liksom skal være kvalifisert til å dømme om liv og død? Selv om hun ikke har noen utdannelse fra før av, så er det faktisk mulig å få selv om man har barn.

[Redbull]

Hvor ble det av TS??

[Ingenting]

Exen til søskenbarnet var 16 og fikk avslag fordi dun ikke var myndig og da har foreldrene det økonomiske ansvar.

Endret 3. januar 2012 av Ingenting