15 år og gravid

[AnonymBruker]

Anbefaler både deg og henne å se på "16 and pregnant" på MTV. Det er en dokumentarserie om unge jenter som velger å bli mødre.

[Belima]

Jeg synes du bør la henne ta alt ansvar selv. Ikke overta hennes morsrolle!

Skal hun bo hjemme, så bør hun ta alt fra nattevåk til klesvask selv. Så fort som mulig bør barnet inn i barnehage så datteren din kan begynne på skolen igjen.

Hun må ikke bli avhenging av det offentlige mer enn nødvendig. Å ha som et mål å få seg utdannelse og jobb er det viktigste for henne i tillegg til å ta ansvaret for barnet.

Hun skal opp om natten og det sosiale livet mister hun for en periode som alle gjør som får barn. Det er uansett alder.

Hun får heller håpe at noen besøker henne hjemme.

La henne forstå at du er til disposisjon når det er noe hun lurer på. Svar på spm, men la henne utføre alt selv. Det vet jeg at jeg hadde gjennomført.

Jeg hadde nok vært barnevakt en lørdag i mnd etter at ungen var ferdig med amming. Det er så viktig at en ikke syr puter under armene på de når de velger å beholde barnet så unge. Hun bør selv levere og hente barnet i barnehagen Hun må som barn selv tre inn i en voksenrolle å finne ut hvordan hun skal klare seg økonomisk og i tillegg ha skole å tenke på. Da datteren min var på samme alder som din datter er nå, så ga jeg henne beskjed om at hun kunne bo hjemme, men ta alt ansvar selv hvis hun ble gravid. Jeg hadde ikke oppgitt min jobb og mitt liv.

Desverre er det alt for mange mødre til jentunger som får barn som overtar morsrollen.

Ære være den jenta jeg kjenner som valgte å flytte for seg selv å ta fullt ansvar da hun var 15 nesten 16 år. Foreldrene hennes hjalp henne så hun fikk det innboet som var nødvendig. De har jo ikke peil på så mye når de er 15 år, for da har vi vanligvis ansvaret og gjør det som er nødvendig så dagene går rundt.

Hva du velger vet jeg ikke, men for din og hennes skyld, ikke overta hennes voksen/morsrolle. Det blir mye å ordne for henne fremover nå. Vær en støttespiller og en mamma for henne.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for avsporinger og spekulasjoner.

Yvonne (mod)

[Avalon]

Dere velger jo selv hvor mye dere vil hjelpe henne og med hva, og når.

Er bare en ting jeg vil si, hvis datteren deres skal gå på skole samtidig mener iallefall jeg at dere kan hjelpe til litt ekstra når det er tentamen og eksamenstider, hvis dere vil hun skal stå og få ok karakterer. .. synes de fleste som har skrevet her har glemt den biten.

Hvis hun skal få utdanning, må man hjelpe til. Hvis ikke synes jeg det blir litt "jenta skal få kjenne hvordan det er med våkenetter med kollikk, tenner som vil ut og alt annet, uansett hva som står på planen videre"

Det mener jeg er feil, og det vil jo også gå utover barnet, ikke bare jenta. Hun bør få muligheten til å få lesefred, en god nattssøvn før eksamen og store oppgaver som enten skal fremføres eller leveres inn.

[liv]

Synes det å forvente at hun skal ta eksamen i mai er urealistisk, midt i verste ammetåka.

[AnonymBruker]

Hadde det vært meg hadde jeg latt dattera bodd hjemme og jeg hadde gladelig stilt opp som dagmamma. Man har ansvar for barna sine til de er 18, tror ikke man har lov til å ikke være der for sin 15 årige datter selv om hun har fått et barn.

Da antar jeg at du enten ikke har jobb eller at du ville sagt opp jobben din for å være dagmamma for barnebarnet.

Hvordan du skal klare å forsørge deg på det er meg en gåte...

[AnonymBruker]

Dere velger jo selv hvor mye dere vil hjelpe henne og med hva, og når.

Er bare en ting jeg vil si, hvis datteren deres skal gå på skole samtidig mener iallefall jeg at dere kan hjelpe til litt ekstra når det er tentamen og eksamenstider, hvis dere vil hun skal stå og få ok karakterer. .. synes de fleste som har skrevet her har glemt den biten.

Hvis hun skal få utdanning, må man hjelpe til. Hvis ikke synes jeg det blir litt "jenta skal få kjenne hvordan det er med våkenetter med kollikk, tenner som vil ut og alt annet, uansett hva som står på planen videre"

Det mener jeg er feil, og det vil jo også gå utover barnet, ikke bare jenta. Hun bør få muligheten til å få lesefred, en god nattssøvn før eksamen og store oppgaver som enten skal fremføres eller leveres inn.

Vet du hva... jenta har faktisk tatt et voksent valg som uansett også vil få konsekvenser for hennes foreldre. Man kan ikke forvente at de skal legge om livene sine å stå til datterens disposisjon når hun føler at hun trenger det.

Jentas valg = jentas ansvar.

[AnonymBruker]

Og det skal den stakkars babyen straffes for? En 15 åring klarer ikke dette alene.

15 åringen har tydeligvis klart å ta et voksent valg, da må man også regne med at hun tat ansvaret som følger med valget hennes.

[Gjest Survival]

Ja dette var litt vanskelig lesing, merker jeg. Ja hvordan skal man egentlig forholde seg til et barn som får barn? Det er ikke lett. Først og fremst vil jeg bare si at jeg ikke har egen erfaring på emnet, men har ei venninne som fikk barn da hun var ett år eldre enn din datter og har sett hva det gjorde med ho og familien. Svarer dermed på bakgrunn av det.

For det første; den kommentaren om at datteren din har valgt barnet selv, derfor må hun ta hele ansvaret alene for babyen, det syns jeg er en idiotisk ting å si. Datteren din er 15 år og du sier det selv at hun er et barn. Og barn er fortsatt så unge at de tar beslutninger som kanskje ikke er det beste der og da. Og akkurat derfor har man foreldre som kan hjelpe til når beslutningen viser seg å være svært vanskelig eller kanskje feil. Du er mora hennes og du må være der for henne UANSETT hva som skjer. Hun trenger deg mer enn noen andre, det er jeg bombesikker på. Du sitter på kunnskapen hun trenger for å komme seg gjennom dette og for å bli en god mor selv. Gjennom dine handlinger og ditt ordvalg når du snakker med henne om dette, kan det avgjøre hvilket forhold din datter får til sin egen datter eller sønn etter hvert. Foreldre er tross alt primærpersonene i livet vårt.

Så, hvor mye av ansvar burde du ta? Det vet ikke jeg. Det jeg vet er at det er viktig at du finner en slags balansegang mellom å være hjelpsom og dum-snill. Prioritet nr 1 må være å få henne gjennom skolen sånn at hun kan bestå eksamen og begynne på videregående etter hvert. For at hun skal klare det må du være en støttende person, og du må hjelpe henne med å snakke med lærere og systemet generelt. I tillegg bør du hjelpe henne å bygge opp selvtilliten hennes, dersom den er lav. Husk at sannsynligvis så vil mange av vennene hun har nu skyve henne fra seg pga. barnet. Hun vil gå glipp av masse av de arrangementene og tingene man gjør som 15-åring, og det kan bli tungt om hun føler seg utelatt. Du må ikke gi henne anledning til å gå på hver eneste fest eller arrangement med venninnene. Dette barnet trenger sin mor akkurat som datteren din trengte deg. Samtidig må du ta hensyn til situasjonen - datteren din må få fortsette å være en ungdom selv om at hun er mor også. Her kommer balansegangen inn.

Det verste du kan gjøre i denne situasjonen er å dømme din datter på noen måte eller se ned på henne. Hun er ung, men hun er fortsatt 15 år og hun har alle midler til å bli ei kjempe god mor dersom dere har oppdratt henne godt. Hun mente sikkert ikke å bli gravid heller, men uhell kan skje. Enten man bruker beskyttelse eller ei. Nå for tiden har så og si alle ungdommer sex, og noen er uheldige og blir gravide for tidlig. Det er synd ja, men det er ikke verdens undergang når dere i familien kan støtte og hjelpe til. Dere bør egentlig se gleden i det, at dere skal bli besteforeldre. Det er selvfølgelig veldig dumt at et barn settes til verden med ei såpass usikker fremtid og uten en egnet far, men her kommer dere inn i bildet. Dere kan steppe inn og bidra på å oppdra barnet sånn at barnet blir et godt samfunnsmenneske senere.

[Avalon]

Vet du hva... jenta har faktisk tatt et voksent valg som uansett også vil få konsekvenser for hennes foreldre. Man kan ikke forvente at de skal legge om livene sine å stå til datterens disposisjon når hun føler at hun trenger det.

Jentas valg = jentas ansvar.

Hvis du som forelder ønsker at datteren din skal klare å få en utdanning samtidig som hun er mor og bor hos deg, og du skal stikke kjepper i hjulene for henne slik at hun ikke får sovet natten før en eksamen?

Jaja, deg om det, men det hadde ikke jeg hatt hjerte til om det var min datter.

[FruLuna]

Tja, hva som er riktig eller galt i denne situasjonen tror jeg du må finne ut av selv.

Jeg tror selv jeg hadde stilt opp så mye jeg klarte med alt det praktiske rundt barnet, og selvfølgelig latt henne bo hjemme så lenge hun ikke kan forsørge seg selv. Jeg hadde også vært villig til å være barnevakt på kveldene når hun skulle noe spesielt - ikke hver kveld selvfølgelig, men tilstrekkelig slik at hun kunne få være sammen med venner. Viktig at man ikke blir sosialt isolert selv om hun får et barn. Men min velvillighet ville nok vært avhengig av at hun var ansvarsfull selv.

Jeg stusser forresten litt over det du skriver om avtalen med ungdomsskolen. Så vidt jeg vet, kan man ikke "stryke" eller ikke bestå ungdomsskolen uansett, så hun er vel ikke nødvendigvis avhengig av å ta eksamener i mai? Skulle tro det var mulig å få til et annet opplegg, men jeg er som sagt usikker. Noen andre her inne som vet?

Endret 27. november 2011 av FruLuna

[absinthia]

Jeg kjente engang en jente som ble gravid som 15-åring. Hun bodde hjemme hos familien sin, men fikk oppnevnt en verge gjennom barnevernet (tror jeg) som skulle hjelpe familien med tilrettelegging når barnet kom, jeg forsto det sånn at dette gikk veldig bra, da det var en nøytral 3.part.

De hadde det sånn at hun fikk en kveld i uka som hun kunne bruke på venner og egne aktiviteter uten babyen, men hun tok alle våkennetter selv. Hun utsatte å gå på videregående et år, men begynte på videregående og tok høyskoleutdanning etterpå. Tror forresten også at hun fikk barnepass av foreldrene en og annen lørdag etterhvert, men husker ikke denne biten helt, da hun fikk barn samtidig som jeg fikk den første.

Tror at det er greit at en så ung jente får en form for "svangerskapspermisjon" og får muligheten til å være den som er mor til barnet, selv om hun får litt mer tilrettelegging. Hun må jo få litt tid til å vokse inn i rollen og om hun begynner på videregående året etter, bør ikke dette ha så mye å si for resten av livet, så lenge hun tar en utdanning.

Jeg vet om en sak (ikke denne) der den unge mors foreldre har vært så hjelpsomme at jenta nesten ga opp morsrollen selv, da de var litt vel aktive med å tilrettelegge, dulle, bestemme osv.

[Carrot]

Ser mange mener man ikke skal hjelpe i fht våkenetter osv, vel - jeg var knapt nitten når jeg fikk min første, som hadde ekstrem kollik - skrek 18 timer pr 24 i over tre mnd - mens faren jobbet omtrent døgnet rundt gikk jeg og bar, og bar og bar - hadde ikke svigermor trått til ville det aldri gått bra, aldri...

Jeg tror det beste man kan gjøre er å være tilstede, svare på de ting som dukker opp av spørsmål, bistå ved ønsker om hjelp samtidig som foreldrerollen ikke er over selv om jenta har blitt mor skal man nå oppdra en tenåringsmor, en utfordring man ikke helt kan forberede seg på tror jeg...

[:-) anna]

Hadde det vært min datter hadde jeg stilt opp for henne og barnebarnet mitt så mye jeg kunne. Det gjorde mine foreldre for meg da jeg fikk barn for første gang, selv om jeg var 27. Og det kommer jeg til å gjøre for mine barn. Uavhengig av alder.

Jeg hadde nok kanskje involvert noen fagfolk på forhånd for å få hjelp til å etablere gode rutiner og kjøreregler for perioden som kom. Og om nødvendig hadde jeg blitt en slags ekstramor for barnebarnet. Det hadde jeg i tilfelle sett på som en gave, ettersom det jo trolig vil medføre et veldig nært forhold til dette barnebarnet i årene som kom. Jeg hadde nok også tatt initiativ til å finne ut hva pappaen og besteforeldrene der ønsket å bidra med, og jobbet for at de skulle involveres også. Det er jo ikke en ønskelig situasjon, men alle er jo tjent med at man prøver å gjøre det beste ut av det.

Mitt ønske om at datteren min skulle få en utdannelse (slik at hun kunne få en så god som mulig start på livet på tross av at hun ble mor så tidlig) hadde klart oversteget behovet for å "straffe henne" for at hun ble mor gjennom en "nå skal du få smake på livets harde realiteter"-holdning.

[Casall]

Hadde det vært min datter hadde jeg stilt opp for henne og barnebarnet mitt så mye jeg kunne. Det gjorde mine foreldre for meg da jeg fikk barn for første gang, selv om jeg var 27. Og det kommer jeg til å gjøre for mine barn. Uavhengig av alder.

Jeg hadde nok kanskje involvert noen fagfolk på forhånd for å få hjelp til å etablere gode rutiner og kjøreregler for perioden som kom. Og om nødvendig hadde jeg blitt en slags ekstramor for barnebarnet. Det hadde jeg i tilfelle sett på som en gave, ettersom det jo trolig vil medføre et veldig nært forhold til dette barnebarnet i årene som kom. Jeg hadde nok også tatt initiativ til å finne ut hva pappaen og besteforeldrene der ønsket å bidra med, og jobbet for at de skulle involveres også. Det er jo ikke en ønskelig situasjon, men alle er jo tjent med at man prøver å gjøre det beste ut av det.

Mitt ønske om at datteren min skulle få en utdannelse (slik at hun kunne få en så god som mulig start på livet på tross av at hun ble mor så tidlig) hadde klart oversteget behovet for å "straffe henne" for at hun ble mor gjennom en "nå skal du få smake på livets harde realiteter"-holdning.

Amen.

[Gjesten]

Mitt ønske om at datteren min skulle få en utdannelse (slik at hun kunne få en så god som mulig start på livet på tross av at hun ble mor så tidlig) hadde klart oversteget behovet for å "straffe henne" for at hun ble mor gjennom en "nå skal du få smake på livets harde realiteter"-holdning.

Men det handler jo ikke om straff. Hun er 15 år og skal bli mamma, det er nødvendig at hun lærer seg å håndtere ting på egenhånd. Moren ville gjøre henne en kjempebjørnetjeneste ved å ta alt ansvaret.

[Avalon]

Men det handler jo ikke om straff. Hun er 15 år og skal bli mamma, det er nødvendig at hun lærer seg å håndtere ting på egenhånd. Moren ville gjøre henne en kjempebjørnetjeneste ved å ta alt ansvaret.

Det er stor forskjell mellom å ta alt ansvaret og hjelpe henne med å ikke få dårlige karakterer og få stryk...

[AnonymBruker]

Virker som om mange mødre gladlig hadde tatt over nattevåk og dagmammarollen.

Har dere ikke jobb selv siden dere kan være nattevåkere og barnevakter?

Jeg antar at hvis dere har jobb, så må dere både møte opp på den og være våken og opplagt.

[Gjesten]

Det er stor forskjell mellom å ta alt ansvaret og hjelpe henne med å ikke få dårlige karakterer og få stryk...

Det er jeg helt enig i. Skrev også i det første innlegget mitt at jeg syntes moren skulle hjelpe til med dette

[AnonymBruker]

For det første; den kommentaren om at datteren din har valgt barnet selv, derfor må hun ta hele ansvaret alene for babyen, det syns jeg er en idiotisk ting å si. Datteren din er 15 år og du sier det selv at hun er et barn. Og barn er fortsatt så unge at de tar beslutninger som kanskje ikke er det beste der og da. Og akkurat derfor har man foreldre som kan hjelpe til når beslutningen viser seg å være svært vanskelig eller kanskje feil.

Hvorfor er kommentarer om at datteren selv må ta ansvar idiotiske?

Det er å forholde seg til realiteten.

Jenta er 15 år, hun har hatt sex som har gitt følger. Hun har selv valgt å beholde barnet.

Synes ikke det er annet enn rett og rimelig at hun da også tar ansvaret for barnet hun har valgt å få.